Høringsnotat 09.07.2001

Forskrift om beregning av effektiv rente på underkursobligasjoner

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Forskrift om beregning av effektiv rente på underkursobligasjoner

1 Innledning

I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslo Finansdepartementet at obligasjoner (mengdegjeldsbrev) skal beskattes etter en renteberegningsmodell, der skattegrunnlaget er den effektive renten på obligasjonen. Stortinget sluttet seg til forslaget om å innføre en renteberegningsmodell, jf. endring i skatteloven § 14-23. Bestemmelsen skulle tre i kraft f.o.m. inntektsåret 2001, men ikrafttredelsestidspunktet er senere endret til den tid Kongen bestemmer, jf. avsnitt 2 og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001). Utsettelsen var begrunnet med at departementet hadde brukt lengre tid enn ventet på å utforme tilhørende forskrifter. Samtidig har Verdipapirsentralen (VPS), som har fått ansvar for å etablere systemet for utarbeiding av effektiv rente på obligasjoner, signalisert behov for en innkjøringsperiode i forhold til brukerne etter at det nye regelverket er endelig fastsatt. Når lovendringen i skatteloven § 14-23 med forskrift trer i kraft, kan det delvise forbudet mot å utstede underkursobligasjoner oppheves.

Før lovendringen kan tre i kraft må det formelt fastsettes regler for beregning av renteelementet av under-/overkurs knyttet til obligasjoner. Forskriften er i tråd med Stortingets vedtak. For å sikre skattemessig likebehandling mellom opsjoner og strukturerte obligasjoner (obligasjoner med tilknyttede opsjonselement) må det utformes regler for å splitte opp inngangsverdien på obligasjoner i en obligasjonsdel og en opsjonsdel. I motsetning til obligasjoner med fast rente der hele kontantstrømmen er kjent, kan ikke den effektive renten beregnes direkte på obligasjoner med tilhørende opsjonselementer.

I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) signaliserte departementet at en ville vurdere to løsninger for å splitte inngangsverdien på obligasjoner med tilknyttede opsjonselementer – en løsning med egenrapportering av verdien på hhv. obligasjonen og opsjonen(e) og en løsning med beregning av inngangsverdien på obligasjonsdelen. I den sistnevnte løsningen beregner en hvilken inngangsverdi den rene obligasjonen må ha for at den skal gi en avkastning tilsvarende en nærmere definert markedsrente.

Departementet har vurdert ulike modeller for daglig fastsetting av markedsrenter i de ulike løpetidssegmentene, herunder etablering av teoretisk korrekte renter. I dette arbeidet har departementet bl.a. hatt et møte med Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen, Verdipapirfondenes forening og Fondsmeglerforbundet for å få organisasjonenes synspunkter på hvilke renter som burde legges til grunn.

Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at inngangsverdien på obligasjoner med tilhørende opsjonselementer bør skilles ut ved å beregne hvilken inngangsverdi obligasjonen må ha for at den skal gi en avkastning som tilsvarer den relevante markedsrenten. Departementet foreslår at markedsrenten beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet av de indikative swaprentene som stilles av de fem største aktørene kl. 12.00 på alle handledager. Det vises til avsnitt 3 for en nærmere omtale av disse problemstillingene.

Den foreslåtte løsningen stiller krav til et økt rapporteringskrav i VPS, jf. nærmere omtale i avsnitt 4. I avsnitt 5 presenteres departementets forslag til endring i forskrift 22. mai 1986 nr. 1157 om registrering i Verdipapirsentralen, og i avsnitt 6 presenteres departementets forslag til forskrift for periodisering av eventuell over/-underkurs på obligasjoner som avviker fra pari.

2 Nærmere om den vedtatte renteberegningsmodellen

Renteberegningsmodellen bygger på det gjeldende realisasjonsprinsippet for kursgevinst/-tap på obligasjoner, men der det innføres en regel hvor avkastningen som følger av kursgevinst/-tap (underkurs/overkurs) ved utstedelse og/eller omsetning blir fordelt over obligasjonens løpetid. Samlet skattepliktig avkastning etter denne modellen er den effektive renten på obligasjonen, dvs. kupongrenten med tillegg eller fradrag for beregnet avkastning som følger av kjent kursgevinst eller –tap. Skatten (fradragene) knyttet til den beregnede renten av under/-overkurs på obligasjonen kommer m.a.o. i tillegg til skatt (fradrag) på ev. kupongrente. Avkastningen som skyldes at kursen avviker fra pari blir dermed periodisert på tilsvarende måte som avkastningen på et bankinnskudd der også rentene spares.

Stortinget har vedtatt at alle obligasjoner (mengdegjeldsbrev) skal beskattes etter renteberegningsmodellen, dvs. at også strukturerte obligasjoner og obligasjoner med utstedelsesretter mv. skal periodiseres etter renteberegningsmodellen, jf. Innst. O. nr. 12 (1999-2000). Et fellestrekk ved strukturerte obligasjoner er at de inneholder ett eller flere opsjonselementer og at den usikre avkastningen på opsjonselementene er en erstatning for sikker avkastning i form av kupongrente eller kjent kursstigning. Departementet har tidligere antydet at verdien på eventuelle opsjonselementer skal skilles ut fra obligasjonen, slik at en unngår at kjøpere får fremskyndet fradragene for opsjonspremien i forhold til rene opsjoner.

Stortinget ga departementet fullmakt til å komme tilbake med utfyllende forskrift for å beregne effektiv rente på obligasjoner med tilknyttede opsjonselementer, jf. side 32 Innst. O. nr. 12 (1999-2000):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om beskatning av obligasjoner i form av en renteberegningsmodell, jf. forslag til § 14-23(1) i skatteloven av 1999.

Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag om at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om hvordan rente skal beregnes samt regler for fastsettelse av separate inngangsverdier for elementene i sammensatte mengdegjeldsbrev og eventuelt unnta enkelte obligasjoner fra renteberegningsmodellen, jf. forslag til § 14-23(2)."

Spørsmålene knyttet til metode for å splitte verdien på obligasjoner med tilknyttede opsjonselementer er nærmere vurdert i avsnitt 3.

3 Obligasjoner med tilknyttede opsjonselementer mv.

Av Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) framgår det at det fortsatt er enkelte spørsmål knyttet til obligasjoner med flytende renter og obligasjoner med tilhørende opsjonselementer som må løses. I motsetning til obligasjoner med fast rente, der hele kontantstrømmen er kjent slik at effektiv rente kan beregnes direkte, er det nødvendig å fastsette en nærmere definert rente på obligasjoner med ukjent rente.

Når det gjelder obligasjoner med regulerbar rente har departementet kommet til at det vil være tilstrekkelig å legge til grunn den renten som gjelder fra kjøpstidspunktet og frem til første tidspunkt for renteregulering, selv om denne renten kan avvike noe fra den relevante markedsrenten som gjelder over obligasjonens samlede løpetid. Eventuell over/-underkurs på omsetningstidspunktet vil bli fordelt etter renteberegningsmodellen. Etter departementets vurdering vil denne forenklingen ha liten betydning for beregningen av effektiv rente på obligasjonen: I praksis vil det være kupongrenten som blir regulert på disse obligasjonene, og denne vil uansett bli rapportert til ligningsmyndighetene og kommer til beskatning etter hvert som den utbetales.

For obligasjoner med tilknyttede opsjonselementer er det nødvendig å splitte opp inngangsverdien på obligasjoner i en obligasjonsdel og en opsjonsdel, siden avkastningen på opsjoner skattlegges først på realisasjonstidspunktet. Begrunnelsen her er at den usikre avkastningen på opsjonselementene er en erstatning for sikker avkastning i form av kupongrente eller avtalt kursstigning. I proposisjonen varslet departementet at en i samråd med VPS ville vurdere en løsning der VPS skiller ut verdien på eventuelle opsjonselementer på bakgrunn av en beregning av inngangsverdien på selve obligasjonen. Ved å legge til grunn en markedsrente med tilsvarende løpetid som obligasjonen, kan en beregne hvor stor underkurs obligasjonen isolert sett måtte hatt for å gi denne renten. Opsjonspremien vil da tilsvare differansen mellom den beregnede underkursen og den oppgitte kjøpskursen.

Etter denne metoden vil beskatningen av renten på den rene obligasjonen være uavhengig av om det er knyttet ett eller flere opsjonselementer til obligasjonen, ettersom verdiene på opsjonspremien(e) er residualt bestemt. I de tilfellene det er knyttet flere opsjonselementer til en obligasjon kan det imidlertid reises spørsmål om verdien på de enkelte opsjonspremiene i de tilfellene opsjonene selges på ulike tidspunkt. Hvis innehaveren av obligasjonen f.eks. benytter seg av én av flere aksjeopsjoner el. på en konvertibel obligasjon, må det tas stilling til hvor stor del av den samlede inngangsverdien på opsjonselementene som er knyttet til den spesifikke tegningsretten som ble realisert.

I forhold til realisasjonsbeskatningen av opsjonselementene knyttet til strukturerte obligasjoner burde en m.a.o. ideelt sett fordelt den samlede opsjonsverdien på de enkelte opsjonselementene som er knyttet til obligasjonen. Departementet antar imidlertid at dette vil være administrativt krevende og antar at en for enkelthets skyld kan dele den samlede opsjonspremien på antallet opsjonselementer som er knyttet til obligasjonen.

I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) antydet departementet at det ville være tilstrekkelig å legge til grunn en relativt enkel metode for fastsettelse av renter, ettersom disse kun skal benyttes til å periodisere en under/-overkurs over obligasjonens løpetid. Departementet antok at en kunne legge til grunn en nærmere definert interbankrente (swaprente) for å skille ut opsjonselementet (beregne inngangsverdien på selve obligasjonen) på obligasjoner med tilhørende opsjonselementer.

Departementet har fått informasjon om at enkelte markedsaktører skal ha ønsket å få etablert et system for daglig notering av teoretisk korrekte renter, og har derfor vurdert flere metoder for fastsettelse av renter på obligasjoner med tilknyttede opsjonselementer. Departementet har bl.a. avholdt et møte med Finansnæringenes Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen, Verdipapirfondenes forening og Fondsmeglerforbundet 26. april 2001 for å høre markedsaktørenes synspunkter på valg av presisjonsnivå mv. Det framkom på møtet at det ikke var spesiell interesse for å etablere et system med daglig notering av teoretisk korrekte renter. Med unntak av Finansanalytikernes forening, var det enstemmighet om at det ikke er ønskelig å etablere et system med daglig fiksing av markedsrenter i de ulike løpetidssegmentene.

Finansanalytikernes forening viste i denne forbindelse til at de tidligere hadde forsøkt å få etablert et slikt system uten å lykkes. Markedsaktørene ga videre uttrykk for at en burde legge til grunn risikofri rente (statsobligasjonsrente) og ikke interbankrenter (swaprenter). Dette ble begrunnet med at markedet for interbankrenter var tynt, særlig for de lange rentene. Det ble i denne sammenheng vist til at det ikke var tilrådelig å benytte markedsrenter fra en bestemt aktør fordi disse rentene var indikative og ikke forpliktende renter. Et annet argument for statsobligasjonsrenter var at disse ikke inkluderte påslag for kredittrisiko og likviditetsrisiko.

I valget av markedsrente har departementet lagt avgjørende vekt på å finne den renten som i størst mulig grad gir uttrykk for alternative lånekostnader for utstederen av underkursobligasjonen. Den teoretisk beste løsningen i valg av markedsrenter ville ha vært en effektiv rente basert på en portefølje av foretaksobligasjoner (corporate bonds). Det norske markedet for foretaksobligasjoner er imidlertid for lite (både mht. omsetning og antall obligasjoner), og således ikke hensiktsmessig å bruke. I praksis er det beste alternativet til renter på foretaksobligasjoner etter departementets vurdering swaprentene.

Swapmarkedet er etter departementets vurdering tilstrekkelig likvid til at rentene gir et fornuftig uttrykk for effektive renter i dette markedet. Swaprentene som stilles kontinuerlig via informasjonsleverandørene er indikative, og er dermed beheftet med noe usikkerhet i forhold til markedsrentene som det handles på. Etter departementets syn reduseres imidlertid denne usikkerheten til et akseptabelt nivå ved at det foreslås at en benytter et gjennomsnitt av rentene fra et utvalg av banker som stiller swaprenter.

Swaprenter er normalt lavere enn effektive renter på foretaksobligasjoner pga. lavere risiko. Av den grunn ser departementet det som fornuftig å benytte høyresiderenter (høyeste av kjøps- og salgskurs) i beregningene av effektive renter på underkursobligasjoner.

Indikative swaprenter stilles kontinuerlig på handledager. Etter departementets oppfatning er det fornuftig å benytte et gjennomsnitt av rentene som stilles av de største bankene kl. 12.00 som grunnlag for beregningene, fordi en på dette tidspunktet fastsetter (fiksing) interbankrenter med kortere løpetid.

I de fleste tilfeller vil løpetiden på rentene som noteres i markedet avvike fra den gjenstående løpetiden på obligasjonen en skal beregne effektive renter på, og en må derfor etablere en interpoleringsrutine. Etter departementets syn er det tilstrekkelig å basere seg på en lineær interpoleringsrutine, der renten beregnes som et veid gjennomsnitt mellom de to swaprentene som har hhv. kortere og lengre gjenstående løpetid enn obligasjonens løpetid. I de tilfellene en har behov for renter med lengre løpetid enn ti år, foreslår vi å bruke en lineær ekstrapoleringsrutine.

Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at det er mest hensiktsmessig å legge opp til en løsning der swaprentene benyttes direkte i beregningene. Departementet foreslår på denne bakgrunn at en legger til grunn gjennomsnittet av de indikative swaprentene på et gitt tidspunkt. Disse er tilgjengelige via en eller flere av leverandørene av finansiell informasjon (Reuters eller Telerate mv.).

De gjennomsnittlige swaprentene som skal benyttes i beregningene må gjøres tilgjengelige for obligasjonsutstedere og -innehavere. Departementet foreslår at en av informasjonsleverandørene av finansielle data gis en kontrakt på å ta ut og beregne et gjennomsnitt av indikative swaprenter fra ett til ti år kl. 12.00 daglig. Departementet antar at en kan basere seg på gjennomsnittet av de indikative rentene som daglig stilles av DnB, Nordea, Sparebanken Nord, SE-banken og Uni Bank med løpetid fra ett til ti år. Løsningen innebærer at VPS må abonnere på slike tjenester hos en leverandør av finansielle data, f.eks. Reuters eller Telerate. De beregnede rentene sendes til VPS for publisering på deres internett-sider, og publiseres ev. også av informasjonsleverandøren. Kostnadene ved å gjøre rentene tilgjengelige forutsettes dekket av VPS.

For underkursobligasjoner utstedt i valuta foreslår departementet å benytte tilsvarende beregningsrutiner for effektive renter, basert på swaprentene i det markedet obligasjonen er utstedt i. I disse tilfellene legger departementet til grunn at effektive renter på nødvendige tidspunkt beregnes av obligasjonsinnehaver.

4 Utvidet registreringsplikt i Verdipapirsentralen

4.1 Innledning

Departementet anser det nødvendig å endre forskrift av 22. mai 1986 nr. 1157 Om registrering i Verdipapirsentralen, slik at VPS skal kunne beregne effektiv rente iht. utkast til forskrift for beregning av effektiv rente på obligasjoner. Utkastet til forskrift for beregning av effektiv rente på obligasjoner gjelder mengdegjeldsbrev. Med mengdegjeldsbrev menes norske og utenlandske obligasjoner som er gjenstand for omsetning i organiserte markeder, dvs. ihendehaverobligasjoner, konvertible obligasjoner og andre omsetningsgjeldsbrev, hvorav det utstedes eller registreres mange i sammenheng og med lik tekst. Mengdegjeldsbrev omfatter også obligasjoner med kortere løpetid enn 12 måneder (sertifikater).

For skattemyndighetene og for den enkelte skattepliktige vil det være en fordel om nødvendige opplysninger for beregning av effektiv rente kan innhentes, slik at selve beregningene kan foretas av VPS. Etter gjeldende rett skilles det mellom finansielle instrumenter som kan registreres og instrumenter som skal registreres i VPS. Reglene om plikt til registrering følger av lov 14. juni 1985 nr 62 Om Verdipapirsentral (vpsl.) § 1-2, mens reglene om rett til registrering følger av § 1-3. Det er gitt utfyllende regler til begge bestemmelsene i forskrifter.

4.2 Plikt og rett til registrering i VPS

Registreringsplikten for obligasjoner er regulert i vpsl. § 1-2, hvoretter " norske ihendehaverobligasjoner uansett løpetid, dog ikke spareobligasjoner utstedt av staten og premieobligasjoner" skal registreres.

Etter annet ledd kan Kongen bestemme at norske ihendehaverobligasjoner med 12 måneder eller kortere løpetid unntas fra registreringsplikten. Kongen kan også unnta andre typer ihendehaverobligasjoner fra registreringsplikten. Kongen kan videre bestemme at andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt skal registreres i Verdipapirsentralen.

Ihendehaverobligasjoner defineres i forarbeidene til vpsl. som mengdegjeldsbrev utstedt til ihendehaver, jf. Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 27. Det kan være knyttet spesielle rettigheter til obligasjonene, slik at konvertible obligasjoner og obligasjoner med kjøpsrett omfattes. For obligasjoner er det gitt utfyllende regler om registreringsplikt i forskrift 6. juli 1987 nr. 592 om overgangsregler for pliktig registrering i Verdipapirsentralen.

For øvrig er registreringsplikten illustrert i tabell 1 som er hentet fra NOU 2000: 10 Lov om registrering av finansielle instrumenter.

Tabell 1. Registreringsreglene for obligasjoner

Utsteder

Norsk

Utsteder

Utenlandsk

Emisjonssted Norge

Kroner

Reg. plikt¹

Kroner

Reg. plikt²

Valuta

Reg. plikt¹

Valuta

Ikke regulert 3>

Emisjonssted Utlandet

Kroner

Reg. plikt 4>

Kroner

Ikke regulert 3>

Valuta

Unntatt 5>

Valuta

Ikke regulert 3>

¹ Hovedregel.>
2 Jf. Finansdepartementets brev til Norges Bank 29. november 1995.>
3 Obligasjonen kan likevel være registrert i utlandet.>
4 Ikke reg. plikt dersom lånet er forbeholdt utlendinger, jf. forskrift 6. juli 1987 nr. 592.>
5 Jf. forskrift 6. juli 1987 nr. 592.>

For mengdegjeldsbrev som ikke er registrert i VPS, vil sentralen ikke kunne skaffe nødvendige opplysninger eller foreta beregninger av effektiv rente på underkursobligasjoner.

Norske ihendehaverobligasjoner som ikke omfattes av registreringsplikten i § 1-2 kan registreres i Verdipapirsentralen, jf. vpsl §1-3 registreres. Utenlandske obligasjoner kan registreres i VPS av utsteder på frivillig grunnlag, jf. forskrift 12. desember 1990 nr. 977 om adgang til å registrere utenlandske fondsaktiver i Verdipapirsentralen. Skattyterne vil dermed kunne få hjelp til å regne ut effektiv rente på obligasjonen. I de tilfellene slik registrering av ulike grunner ikke foretas, må skattyter selv regne ut den effektive renten på obligasjonen. Etter departementets vurdering må en uansett kunne anta at de skattytere som investerer i utenlandske obligasjoner i all hovedsak er profesjonelle investorer. Disse vil enten selv eller gjennom mellommenn ha systemer for beregning av effektiv avkastning på investeringene sine, og bør dermed være i stand til å beregne skattepliktig inntekt og oppgi de nødvendige opplysningene til ligningsmyndighetene.

Finansdepartementet arbeider for tiden med revisjon av regelverket for registrering av finansielle instrumenter. Bakgrunnen for revisjonen er Verdipapirsentrallovutvalgets innstilling i NOU 2000: 10 Lov om registrering av finansielle instrumenter.

4.3 Nærmere om endring i forskrift 22. mai 1986 nr. 1157 om registrering i Verdipapirsentralen

VPS tillegges å utarbeide de oppgaver og rapporter som vil være nødvendig for å innføre beskatning etter renteberegningsmodellen. Dette nødvendiggjør en utvidet registrering av transaksjoner på investors konto og utstederkonto for obligasjoner. Registreringen skal inkludere kurser ved utstedelse, forfall og omsetning, samt påløpt ikke utbetalt rente ved omsetning.

Departementet foreslår på bakgrunn av ovennevnte endringer i forskrift 22. mai 1986 nr. 1157 om registrering i Verdipapirsentralen, slik at:

  • § 3 også omfatter registrering av kurs ved omsetning (kjøp og salg), samt påløpt (ikke utbetalt) rente ved omsetning
  • § 10 også omfatter registrering av kurs ved utstedelse og forfall.

5 Utkast til Forskrift om endring av forskrift 22. mai 1986 nr. 1157 om registrering i Verdipapirsentralen.

Fastsatt av Finansdepartementet xx.xx.2001 med hjemmel i lov om Verdipapirsentral av 14. juni 1985 nr. 62 § 4-1 fjerde ledd og § 4-6 fjerde ledd.

I

I forskrift 22. mai 1986 nr. 1157 om registrering i Verdipapirsentralen gjøres følgende endringer:

§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:

Ved registrering av handelstransaksjoner og overføringer av norske ihendehaverobligasjoner skal det i tillegg registreres:

a) Kurs

b) Påløpt (ikke utbetalt) rente ved omsetning.

§ 10 første ledd ny bokstav k og l skal lyde:

k) Kurs ved utstedelse

l) Kurs ved innfrielse.

II

Denne forskrift trer i kraft xx.

6 Utkast til forskrift om beregning av effektiv rente på mengdegjeldsbrev

§ 14 - 23 Renteelement ved mengdegjeldsbrev

§ 14-23-1 Anvendelsesområde

  1. Bestemmelsene i denne forskrift § 14-23 gjelder beregning av årlig påløpt rentebeløp som skyldes at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en høyere eller lavere verdi enn kursen på ervervstidspunktet, og regulering av inngangsverdien på mengdegjeldsbrevet som følge av dette.
  2. Bestemmelsen i denne forskrift § 14-23 gjelder også fastsettelsen av inngangsverdi på opsjonselement i sammensatt obligasjon.

§ 14-23-2 Tidfesting

Rentebeløp som ligger i at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervstidspunktet, inntekts- eller kostnadsføres i det året rentebeløpet er påløpt.

§ 14-23-3 Beregning av årlig påløpt skattepliktig rentebeløp

  1. Rentebeløp som ligger i at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en annen kurs enn kursen på ervervstidspunktet, beregnes til differansen mellom mengdegjeldsbrevets utgående og inngående verdi det enkelte år.
  1. Inngående verdi er lik mengdegjeldsbrevets kostpris, eventuelt den beregnede verdi av det rene gjeldsbrevet i sammensatte mengdegjeldsbrev, jf § 14-23-7, når gjeldsbrevet er ervervet i inntektsåret. For gjeldsbrev ervervet tidligere er inngående verdi lik forrige års utgående verdi.
  1. Utgående verdi på mengdegjeldsbrev er lik inngående verdi multiplisert med beregnet rentesats, fastsatt etter § 14-23-4.

§ 14-23-4 Beregning av årlig rentesats

  1. Rentesatsen til bruk ved fastsettelse av årlig skattepliktig rentebeløp beregnes på grunnlag av forholdet mellom kjøpskurs, kjent kontantstrøm, løpetid, antall terminer og innløsningskurs.

(2) Ved beregning av rentesatsen i (1) anvendes følgende formel:

,

hvor

I 0 = kjøpskurs (inngangsverdien ved erverv)

KS i = kontantstrøm på termindato, i, dvs. sum kupongrente og avdrag

r = effektiv årlig rente pr. én, dvs. at r=0,1 ved en rente på 10 pst.

n = antall terminer

t i = antall dager fra oppgjør for kjøp til termindato i

PR = påløpt (ikke utbetalt) kupongrente fra termin til ervervstidspunktet

(3) Ved flytende kupongrente med en eventuell fast margin beregnes kontantstrøm, KS i, i § 14-23-4 nr. 2 slik:

= r + eventuell fast margin + eventuelle avdrag,

der r settes lik gjennomsnittet av de indikative rentene som stilles av DnB, Nordea, Sparebanken Nord, SE-banken og Uni Bank, basert på noteringene i Reuters kl. 12:00 (på omsetningsdatoen) av lånerenter i swapmarkedet med tilsvarende løpetid som den aktuelle obligasjonen har på ervervstidspunktet.

  1. Rentesatsen skal beregnes med minst fire (4) desimaler basert på vanlig avrundingsregler.

§ 14-23-5 Mengdegjeldsbrev i utenlandsk valuta

  1. For mengdegjeldsbrev pålydende utenlandsk valuta settes valutakursen til valutakursen på ervervstidspunktet.

§ 14-23-6 Regulering av mengdegjeldsbrevs inngangsverdi

  1. Mengdegjeldsbrevets inngangsverdi opp- eller nedreguleres med påløpt skattepliktig beløp fastsatt etter § 14-23-3.

§ 14-23-7 Sammensatte mengdegjeldsbrev

  1. For sammensatte mengdegjeldsbrev skal inngangsverdien av opsjonselementet og inngangsverdien på det rene gjeldsbrevet fastsettes etter denne paragrafen
  2. Inngangsverdien på opsjonselementet framkommer ved å beregne verdien av det rene gjeldsbrevet og deretter trekke dette fra den samlede verdien av obligasjonen.
  3. Verdien av det rene gjeldsbrevet beregnes etter § 14-23-4 nr. 2, der renten, r, settes lik r i § 14-23-4 nr. 3.
  4. Verdien av det rene gjeldsbrevet legges til grunn som inngående verdi ved beregning av påløpt rente etter 14-23-3