HØRINGSNOTAT 2

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Etter Kredittilsynets vurdering har publikum behov for klare og utvetydige beskrivelser av hvordan forvaltningsgodtgjørelse i det enkelte verdipapirfond beregnes. Det er derfor nødvendig å nedfelle i forskrift hvilke vilkår som settes i tilknytting til forvaltningsselskapers adgang til å belaste andelseierne ulik forvaltningsgodtgjørelse. Kredittilsynet legger med dette fram forslag til forskrift hjemlet i lov om verdipapirfond 12. juni 1981 nr 52 (vpfl.) § 6-1. Bestemmelsens første ledd lyder etter endringer ved lov 15.06.2001 nr 48 som følger : ” Hver andel i et verdipapirfond gir lik rett i fondet.Vedtektene kan likevel avgrense stemmeretten (jfr. §2-6 annet ledd). Det kan fastsettes i fondets vedtekter at forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse som ikke fordeles likt på hver andel. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelse som nevnt i tredje punktum.”

Bestemmelsen er foreløpig ikke trådt i kraft, jfr forskrift fastsatt av Finansdepartementet 31. juli 2001 nr 62 § 1. Bestemmelsen er nærmere omtalt i forarbeidene til loven, jfr Ot.prp. nr 98 (2000-2001) om endringer i lov 12. juni 1981 nr 52 om verdipapirfond mv., pkt 3.6 side 20 flg, og Innst. O. nr 132 (2000-2001).

Forvaltningsselskapet kan belaste fondet med en daglig forvaltningsgodtgjørelse basert på fondets daglige beregnede formue. Forvaltningsgodtgjørelsen forvaltningsselskapet belaster fondet skal oppgis i prosent i fondets vedtekter. Standardvedtektene § 11 (nye vedtekter § 12) inneholder regler om beregning av forvaltningsgodtgjørelse, og krever at godtgjørelse skal uttrykkes i prosent pa. Vedtektene fastsettes etter vpfl § 3-4 første ledd av forvaltningsselskapet og stadfestes av Kredittilsynet. Alle kostnader knyttet til forvaltningen av fondet, bortsett fra transaksjonsdrevne kostnader og kostnader forbundet med salg og innløsning av andeler skal være inkludert i forvaltningsgodtgjørelsen. Med transaksjonsdrevne kostnader menes kurtasjekostnader, bankgebyrer og depotkostnader som påløper ved utføring av transaksjoner for fondet. Tilsynsmyndigheten krever i forbindelse med vedtektsgodkjenninger at den maksimale prosentvise forvaltningsgodtgjørelsen som kan belastes, skal framgå klart og forståelig.

Den nye bestemmelsen regulerer forvaltningsgodtgjørelsen, ikke kostnader i forbindelse med salg og innløsning av andeler eller transaksjonsdrevne kostnader. Forslag til forskrift som her legges fram gjelder følgelig bare forvaltningsgodtgjørelsen.

Før lovendringen hadde forvaltningsselskapene i henhold til forvaltningspraksis ikke anledning til å differensiere forvaltningsgodtgjørelse blant andelseierne innenfor det enkelte fond. Alle andelene i ett fond blir i dag derfor belastet den samme prosentvise forvaltningsgodtgjørelse. Kravet om likeartet godtgjørelse ble sett som et utslag av at andelseierne skulle likebehandles og kom til uttrykk i vpfl. ved at hver andel skal gi lik rett i fondet. Forskjellsbehandling av andelseiere så langt gjaldt forvaltningsgodtgjørelse krevde følgelig lovendring. Lovendringen i verdipapirfondloven, som er sitert ovenfor, gir forvaltningsselskapet bare adgang til å belaste andelseiere ulik godtgjørelse dersom det er fastsatt i fondets vedtekter. Derfor må det framgå av fondets vedtekter de ulike prosentsatser andelene i et fond kan belastes i forvaltningsgodtgjørelse.

Hovedregelen er følgelig fortsatt at hver andel belastes lik prosent i godtgjørelse. I henhold til vpfl § 6-1 tredje punktum kan imidlertid forvaltningsselskapene gjøre unntak fra hovedregelen i vedtektene. Det må derfor legges til grunn at et viktig formål med å forskriftsregulere anledningen til å ta ulik godtgjørelse av andeler i samme fond, er å bidra til ensartethet i de ulike vedtektene, slik at disse framstår som forståelige og forutsigbare for andelseiere. Videre bør forvaltningsgodtgjørelsen i de ulike fond være sammenliknbare. Departementet uttaler i Ot.prp. nr 98 (2000 – 2001) blant annet at ” kostnadsmessig riktig prising gjennom differensiert forvaltningsgodtgjørelse kan bidra til styrket priskonkurranse mellom forvaltningsselskapene”. Kredittilsynet mener at det er hensiktsmessig å regulere dette i forskrift.

Hensikten med differensiert forvaltningsgodtgjørelse er at forvaltningen skal bli mer effektiv. Med effektiv mener Kredittilsynet at det oppnås en mer kostnadsmessig riktig prising. Mer kostnadsmessig riktig prising oppnås ved at det blir lavere kostnader ved forvaltningen og ved at de andelseierne som forvaltningsselskapet har høyest kostnader med betaler relativt høyere godtgjørelse. En del forvaltningsselskap har antakelig forholdt seg til forbudet mot differensiert forvatningsgodtgjørelse ved å opprette flere likeartede fond med ulik minste tegningsbeløp for å kunne belaste ulike andelseiere ulik forvaltningsgodtgjørelse. I så fall har dette for det første bidratt til unødige kostnader med å håndtere et stort antall fond, og for det andre medført mulige interessekonflikter mellom likeartede fond i samme forvaltningsselskap. Lovendringen kan føre til at kostnadene med forvaltningen totalt sett går ned dersom antall likeartede fond under hvert forvaltningsselskap reduseres. Lovendringen kan også føre til at det blir en mer riktig kostnadsmessig fordeling mellom andelseiere i det enkelte fond. Følgelig kan det antas at den kostnadsmessige fordeling som i dag foretas mellom ulike fond kan foretas innenfor det enkelte fond.

Kredittilsynet mener at kostnadene ved forvaltningen totalt sett kan bli lavere dersom forvaltningsselskapet kan differensiere forvaltningsgodtgjørelsen i det samme fondet; framfor at det oppretter flere fond med forskjellig inngangsverdi for å få anledning til å belaste andelseiere ulik forvaltningsgodtgjørelse.

Departementet uttaler i Ot.prp. 98 at det ” er enig med Kredittilsynet i at differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen bør skje etter objektivt kontrollerbare kriterier. Kriteriene bør være knyttet direkte opp mot det aktuelle verdipapirfondet”. Det foreslås at det skal framgå av vedtektene på en klar måte hvilke vilkår som gir grunnlag for de forskjellige godtgjørelsene. Kredittilsynet har vurdert hva som kan anses som egnet objektivt kriterium, og kommet fram til at tegningsbeløp er mest egnet som et objektivt kriterium. Med tegningsbeløp menes det beløp andelseieren tegner seg for i fondet.

Verdien av andelene på tegningstidspunktet gir et klart skille mellom andelseierne i det samme fondet. Dersom en andelseier tegner andeler på ulike tidspunkt, er det verdien av andelene på de respektive tegningstidspunkter som skal legges til grunn for å bestemme hvilken forvaltningsgodtgjørelse andelen skal belastes.

Andelenes verdi vil endre seg over tid. Fordelingen i forhold til forvaltningsgodtgjørelse vil kunne bli forskjellig ettersom andelenes verdi på tegningstidspunktet framfor andelenes verdi etter kursendring benyttes. Kredittilsynet ser at det kan være behov for etterjustering av grunnlaget for differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen. Det åpnes i forskriften opp for at etterjustering kan foretas dersom forvaltningsselskapene på en tilstrekkelig klar måte kan beskrive dette i vedtektene.

Kredittilsynet foreslår i utkastet til forskrift at bare ulike kostnader med andelseiere i forbindelse med det enkelte fond kan gi grunnlag for differensiert forvaltningsgodtgjørelse. Kredittilsynet legger til grunn at kostnadene med forvaltningen er høyere for små enn for store andelseiere, ut fra den betraktning at det følger stordriftsfordeler med store kunder. Ut fra et kostnadsaspekt bør store andelseiere kunne belastes en lavere forvaltningsgodtgjørelse enn små andelseiere. Departementet uttaler i Ot. prp. 98 at ” Det skal være saklig grunnlag for differensieringen.” Kredittilsynet legger derfor til grunn at forskjellen i prosentsats mellom de ulike grupper andelseiere ikke kan være vilkårlig. Kriterier som er basert på kundens beholdning av andeler i øvrig fond forvaltet av forvaltningsselskapet eller andelseiernes mulige kundeforhold i samme konsern som forvaltningsselskapet, kan ikke godtas.

Til § 2
Det følger av vpfl. § 3-3 første ledd nr 9 at det skal framgå av et fonds vedtekter: ”om forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse fra andelseierne, og i så fall hvordan denne godtgjørelsen skal beregnes og fordeles mellom andelseierne,”. Vilkårene for at andelseiere i det samme fondet kan belastes ulik godtgjørelse skal følgelig framgå av vedtektene.

Tegningsbeløpet til den enkelte andelseier er det objektive kriterium differensieringen av godtgjørelsen kan skje på grunnlag av. Det skal framgå av et fonds vedtekter, i prosent, hvilken godtgjørelse ulike tegningsbeløp gir. I vedtektene kan det eksempelvis skrives på følgende måte:

Samlet tegningsverdi for inntil a kroner medfører at andelene belastes X prosent tegningsverdi mellom a og b kroner gir en godtgjørelse på Y prosent av beløpet mellom a og b, tegningsverdi fra b kroner og mer gir en godtgjørelse på Z prosent av beløpet over b.

Dersom en andelseier tegner seg for under a kroner først og da belastes X prosent, men på et senere tidspunkt tegner seg for et beløp som gjør at summen av tegningsverdien blir mellom a og b kroner skal andelseieren belastes Y prosent av beløpet mellom a og b. Det er altså summen av de ulike tegningsbeløp på de ulike tegningstidspunkt som skal benyttes.

Imidlertid kan etterfølgende endringer i kursen på andelene tilsi at en andelseiere bør kunne flyttes opp eller ned i godtgjørelsesgruppe. Dersom forvaltningsselskapet gir en forutsigbar og saklig regulering av dette i vedtektene, så kan følgelig hovedregelen om at bare tegningsbeløpet er beregningsgrunnlag modifiseres. For eksempel kan det være rimelig ved senere tegning og hvor verdien av opprinnelig tegningsbeløp har sunket eller steget vesentlig.

Kriterier som er basert på kundens beholdning av andeler i øvrig fond forvaltet av forvaltningsselskapet eller andelseiernes mulige kundeforhold i samme konsern som forvaltningsselskapet, kan ikke godtas.

Forskrift om differensiert forvaltningsgodtgjørelse fastsatt den …….. av Finansdepartementet med hjemmel i lov 12. juni 1981 nr 52 om verdipapirfond § 6-1 første ledd.

§ 1Virkeområdet
Forskriften gjelder for forvaltningsselskap for verdipapirfond.

§ 2Krav til fondets vedtekter
Bare ulike kostnader ved forvaltningen av ulike grupper av andelseiere i det enkelte fond kan gi grunnlag for differensiert forvaltningsgodtgjørelse. Differensiert belastning av forvaltningsgodtgjørelse av andeler i samme fond skal framgå av fondets vedtekter. Differensiering skal skje etter tegningsbeløpets størrelse. Etterjustering på grunn av endringer i kursen på andelene kan foretas dersom dette på forhånd er regulert i vedtektene. Det skal på en klar og forståelig måte framgå av fondets vedtekter hvilken forvaltningsgodtgjørelse i prosent ulike tegningsbeløp gir.

Dersom det tas differensiert forvaltningsgodtgjørelse skal det framgå klart og forståelig av fondets prospekter og delårsrapporter.

§ 3Tilleggsvilkår
Kredittilsynet kan stille nærmere vilkår til det enkelte fond for å få godkjent differensiert forvaltningsgodtgjørelse.

§ 4 Ikrafttredelse

VEDLEGG