Regjeringen har som mål at elektronisk kommunikasjon, så langt det er mulig, likestilles med papirbasert kommunikasjon. På bakgrunn av dette har man igangsatt et prosjekt som har som mål å fjerne unødige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon.

Det er opprettet en styringsgruppe bestående av representanter fra Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Prosjektleder er lokalisert i Nærings- og handelsdepartementet og har ansvar for å gjennomføre prosjektet.

Som et første trinn i dette arbeidet har alle departementer – sammen med underliggende etater – gjennomgått sitt regelverk for å finne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Disse hindringene er blitt innrapportert til Nærings- og handelsdepartementet. En rapport basert på de innrapporterte hindringene ble lagt frem i juni 2000.(http://www.odin.dep.no/nhd/norsk/publ/rapporter/024011-220007/index-dok000-b-n-a.html)

Neste trinn i dette arbeidet er at departementene - sammen med underliggende etater - skal fjerne unødige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon.

eRegelprosjektets målsetning er at nødvendige endringer i lover og forskrifter mv. skal tre i kraft 1. januar 2002. Finansdepartementet legger opp til å fremme en proposisjon med de nødvendige lovendringer på finansmarkedsområdet høsten 2001.

Metode for vurdering om regelverket er til hinder for elektronisk kommunikasjon

Systematiseringen i den ovenfor nevnte prosjektrapporten ("Kartleggingsprosjektet") er skjedd i henhold til forskjellige begreper som benyttes i regelverket. Rapporten omhandler de mest sentrale begrepene, bl.a. skriftlighet og underskrift. For å avgjøre om begrepet utgjør et hinder for elektronisk kommunikasjon eller ikke har man benyttet seg av en metode om "funksjonell ekvivalens". Dette betyr at man har analysert de egenskapene/ funksjonene som vedkommende begrep kan sies å omfatte, og hvilke hensyn man ønsker å ivareta. Ikke alle bestemmelsene, som anvender samme begrep, benytter nødvendigvis alle begrepets funksjoner/egenskaper. Dette avdekkes i den konkrete analysen av angjeldende bestemmelse. Når begrepets funksjoner/egenskaper er analysert, har man vurdert om det er mulig å representere disse egenskapene i elektronisk form.

Avgrensning

Utvalg/prosjekter

eRegelprosjektet omfatter ikke hindringer innenfor områder der det allerede pågår arbeid med å revidere det aktuelle regelverket. Begrunnelsene for dette er flere. Bl.a. må man så langt det er mulig unngå dobbeltbehandling. Videre vil et utvalg med eksperter være bedre rustet enn noen annen til å se de hensynene som man ønsker å ivareta innenfor det aktuelle området. Departementene skal imidlertid sikre at mandatet for disse revisjonsarbeidene også ivaretar spørsmål om å fjerne rettslige hinder for elektronisk kommunikasjon. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.1.1 om regelverk som det avgrenses mot i denne omgang.

Gamle lover og forskrifter

Prosjektet omfatter i utgangspunktet ikke de lover og forskrifter som oppheves i løpet av 2001. Dersom disse skal erstattes av ny regulering som ikke har trådt i kraft må disse endres slik at de ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Internasjonale avtaler og traktater

Internasjonale avtaler, inklusive EØS-regelverk, er regelverk som ikke "forvaltes" av Norge. Ev. endringer eller tillegg i slikt regelverket kan normalt ikke gjøres av Norge alene. Dersom denne typen av regelverk legger til hinder for elektronisk kommunikasjon, vil det ikke være mulig å kun fra norsk side endre disse bestemmelsene. Imidlertid bør Norge så langt det er mulig tolke bestemmelsene på en slik måte at de ikke legger til hinder for elektronisk kommunikasjon. Norge bør også virke for at internasjonale avtaler og traktater åpner for elektronisk kommunikasjon og, så langt det er mulig, likestiller elektronisk kommunikasjon med papirbasert kommunikasjon i samme grad som innenfor det nasjonale regelverket.

En rekke forskrifter på finansmarkedsområdet gjennomfører EU-direktiver i norsk rett. Gjennomgangen av forskriftene viser at de i svært liten grad synes å representere noe hinder for elektronisk kommunikasjon. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3, særlig kapittel 3.2 om regelverk som åpner for elektronisk kommunikasjon.

Opplegget i høringsbrevet

Fremstillingen tar utgangspunkt i en oversikt over de lover og forskrifter som er kartlagt, se vedlegg 1. Fremstillingen er videre delt opp i på den ene side de bestemmelser som av ulike grunner ikke foreslås endret (kapittel 3) og på den annen side de bestemmelser som foreslås endret (kapittel 4). Fremstillingen av bestemmelser som ikke foreslås endret er delt opp i (1) pågående prosjekter, (2) regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikasjon og (3) regelverk som fortsatt bør representere et hinder for elektronisk kommunikasjon. Innen de enkelte kategorier er lovene systematisert på dato og ikke etter rettsområde. Forskriftene er sortert på dato sammen med hjemmelsloven.

Noen utgangspunkter

Sentrale begreper i høringsnotatet/prosjektrapporten

I den ovenfor nevnte prosjektrapporten brukes noen begreper i forhold til hvilke hensyn som man ønsker å ivareta ved å stille krav om hvordan kommunikasjonen skal skje. For å ikke måtte forklare dem hver gang de brukes vil noen av disse forklares her. Det er her lagt vekt på å få frem de ulike hensyn som tilsier ulike formkrav. For øvrige begreper vises til prosjektrapporten "Karleggingsprosjektet".

Elektronisk kommunikasjon: Dette er det overordnede begrepet for hele prosjektet. Elektronisk kommunikasjon skal forstås vidt og omfatter all elektronisk samhandling som for eksempel elektronisk avtaleslutning, elektronisk rapportering, elektronisk markedsføring, elektronisk betaling og elektronisk levering, samt elektronisk saksbehandling, inkludert underretning av vedtak. Kommunikasjonen kan være mellom næringsdrivende, mellom private, i forvaltningen eller mellom disse gruppene.

Symbolfunksjon: Gjennom lang tradisjon og særlige rettsregler som knytter virkninger til at et spesielt dokument er benyttet, har papirdokumentet fått en egenverdi ved at det fremstår som noe spesielt tillitvekkende. Et eksempel er sjekkblanketten. Et annet er departementenes fortrykte brevpapir og konvolutt, som angir representasjonsforholdet. Vanligvis blir mottakere av et dokument med slike "pontifikalier" ekstra aktpågivende. Dokumentet oppfattes som "viktig", med en oppfordring å sette seg inn i det. Denne funksjonen ivaretas selv om dokumentet som ligger i den brune konvolutten er et kopiert brev eller en datautskrift, som sendes til mange samtidig, og ikke er undertegnet men bare avsluttes med "Skattekontoret i Asker". Vi tar for gitt at dokumentet er ekte og vi forholder oss til dets innhold som riktig.

Varslingsfunksjon: Ved å stille krav om skriftlighet vil partene gjøres oppmerksom på konsekvensene av handlingen og de vil få tid til å tenke seg om. Denne funksjonen er ellers særlig relevant ved krav om underskrift. Ved å stille krav om underskrift ønsker man å bevisstgjøre parten/-ene om den rettslige disposisjonen og dens virkning. Normalt vil en part ikke undertegne et dokument før han er klar over hva det vil medføre. På denne måten ønsker man å beskytte partene mot at handling skjer i unødig hast og sikre at de tenker seg om før de skriver under dokumentet. Selve dokumentet kan opprettes lang tid i forveien - av den som skal signere det eller av annen som ønsker at det signeres - før det skal undertegnes.

Avslutningsfunksjon: Dette begrepet er særlig interessant i forbindelse med krav om underskrift. Signaturen skal gjøre det klart at det underskrevne dokumentet representerer en kompleks deklarasjon av en eller flere parters vilje, og at det ikke er et utkast som parten/ partene ikke mente å være bundet av. Dersom dokumentet er på flere sider, er det heller ikke uvanlig at ikke bare den siste siden undertegnes, men også at alle de øvrige sidene paraferes. På den måten ønsker man å sikre at en side i dokumentet ikke kan byttes ut, dvs. man ønsker å sikre dokumentets integritet (se nedenfor).

Tidsstempling: For å synliggjøre og i ettertid bekrefte når en klage kom inn kan dato stemples av mottaker. Et vilkår for at dette skal være mulig vil nettopp være at klagen er opprettet i skriftlig form. På dokumentet kan det også angis når det ble opprettet, arkivert mv. Ved elektronisk kommunikasjon kan en sikre notoritet om når et elektroniske dokument kom frem ved bruk av logger (tidsstempling). Loggfunksjonen kan ligge hos en eller flere av partene i kommunikasjonen og/eller hos tredjemann.

Autentisering: Med autentisering menes generelt å verifisere påstått identitet til avsender eller mottaker i et kommunikasjonssystem.
Dataintegritet: Med dataintegritet menes vanligvis at mottaker kan verifisere at innholdet i en melding/dokument ikke er blitt endret bevisst eller feilaktig, fra det tidspunkt meldingen ble avsendt til den ble mottatt.
Konfidensialitet: Konfidensialitet skal sikre at meningsinnholdet i dokumentet/meldingen som sendes over åpne nett (for eksempel Internett) ikke skal kunne leses elle forstås av uvedkommende.
Ikke-benekting: Ikke benekting innebærer at avsender i ettertid ikke skal kunne nekte for å ha utført handlinger de vitterlig har utført. Et annen aspekt av ikke-benekting er at mottaker kan ha behov for å dokumentere overfor tredje mann den kommunikasjon som har foregått, eksempelvis kunne fremlegge overfor tredjemann en fullmakt, garanti for betaling, vedlegge dokumenter til en søknad der vedleggene er utarbeidet av andre.
Om behov for sikring av elektronisk kommunikasjon og elektroniske signaturer

Elektronisk signatur betraktes ofte som ekvivalent til håndskreven underskrift. Dette er en lite hensiktsmessig tilnærming til spørsmålet. Hvilke funksjoner hver enkel teknologi, inklusive papiret, kan oppfylle, bør vurderes separat i hvert enkelt tilfelle. Elektroniske signaturer er samlebetegnelsen på ulike teknologier som kan benyttes til autentisering, integritetssikring, ikke-benekting og konfidensialitetssikring (jf. kapittel 2.1 ovenfor vedrørende disse begrepene). Ikke alle slike teknologier er anvendelige for alle disse formål.

For eksempel gir en håndskreven underskrift på et papir svært liten grad av autentisering dersom man ikke har en signaturprøve å sammenligne med. Videre gir den ingen integritetssikring, da dokumentets sider kan byttes ut uten at det vil bli merket (hvis man da ikke har parafert hver enkel side), eller tekst kan korrigeres uten at det blir oppdaget. Håndskreven underskrift sikrer til en viss grad ikke-benekting (gitt at det ikke bevises falskneri) men gir ellers ingen sikring av konfidensialitet. Håndskreven underskrift gir derimot bra støtte for avslutningsfunksjon og symbol- og varslingsfunksjon.

Krav om underskrift i ulike lovtekster og regelverk er som regel begrunnet med behovet for autentisering, dvs. behovet for å slå fast at dokumentet / informasjonen stammer fra den det / den utgir seg å stamme fra. Det er selvfølgelig også andre funksjoner en underskrift kan ivareta (jf. ovenfor nevnte prosjektrapporten, pkt 8.2 og særlig side 44). Det er i forbindelse med vurderinger av slike formkrav viktig å slå fast hovedhensikten med regelen. I mange tilfeller kan krav om underskrift erstattes av krav om tilstrekkelig autentisering av den som skal avgi informasjon / dokument til en offentlig virksomhet eller andre. Slår kravene om bevissikring, varslingsfunksjon med mer inn, er det trolig mest hensiktsmessig å opprettholde kravet om underskrift. Dette må likevel vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, fordi de elektroniske løsninger som kan benyttes til å ivareta slike formkrav kan være mangfoldige og slett ikke ligne på en underskrift som sådan. Krav til bevissikring kan f.eks. ivaretas av en loggfunksjon hos en tredjepart.

I elektronisk kommunikasjon over nett er det i hovedsak tre typer samhandling en har å gjøre med:
1. Utveksling av meldinger / dokumenter mellom personer (typisk støttet av e-post)
2. Utveksling av informasjon (gjerne i skjema-form) mellom en person og et datasystem (støttet av ulike web-teknologier)
3. Utveksling av strukturert informasjon (meldinger) mellom datasystemer (støttet av web-teknologier og EDI-teknologier).
I forbindelse med den type samhandling melder det seg ulike behov for sikring av de ovenfornevnte egenskaper (autentisitet med mer).

Elektroniske signaturer er en samlebetegnelse på flere teknologier som kan benyttes til autentisering og eventuelt til andre funksjoner. Digital signatur er en type teknologi, basert på kryptografiske metoder, som gir støtte for alle fire egenskaper (autentisering, integritetssikring, ikke-benekting og konfidensialitetssikring). Andre typer elektroniske signaturer, som f.eks. biometriske metoder, gir stort sett autentisering, men heller ikke noe mer.

Et fingeravtrykk kan brukes for å fortelle et datasystem at det er den rette personen som nå er koblet på. Dette fingeravtrykket kan dog ikke knyttes til noe dokument/informasjon. En biometrisk signatur (elektronisk bilde av håndskreven signatur) kan knyttes til et dokument for senere bruk og fyller således ikke-benektingsfunksjonen, gitt at det er avgitt en signaturprøve i forkant.

Digital signatur kan ikke direkte sammenlignes med håndskreven underskrift. Digital signatur gir meget sterk autentisering (under visse forutsetninger), den sikrer integritet av et dokument og den kan gi en god ikke-benektingsstøtte. I tillegg kan denne teknologien brukes, dog på en litt ulik måte, til å sikre konfidensialitet av dokumentet/informasjonen som overføres.

Digital signatur er ikke like god som en håndskreven signatur når det gjelder avslutnings- og varslingsfunksjon. Dette kan det bøtes på ved visse tilleggsløsninger i forbindelse med bruk av digital signatur. Bruk av f.eks. et biometrisk system for fingeravtrykk eller lignende hver gang en skal aktivere sin digitale signatur kan fylle slike funksjoner.

Bruk av PIN-koder er også en form for elektronisk signatur benyttet utelukkende for autentisering. Banksystemet må være 100% sikkert på at det er den rette personen som kan få utlevert pengene fra en gitt konto. Det oppbevarer dog ikke noen "PIN-kode signerte" elektroniske dokumenter for senere bevisføring. Sporet etter transaksjonen ligger i bankens kontosystem. I gamle dager var det en papirslipp signert av kunden som var grunnlaget for utlevering av penger i skranken. I dag er dette kravet til underskrift bortfalt og erstattet av krav til autentisering ved elektronisk transaksjon i minibanken.

Det samme vil gjelde for mange tilfeller av elektronisk kommunikasjon i og med offentlig forvaltning. I svært mange tilfelle vil en være i en situasjon der man skal "snakke" med et datasystem i den andre enden (jf. levering av selvangivelse på nett). Det er da viktig at systemet klarer å autentisere personen riktig. Dette kan skje ved bruk av PIN-koder, passord, digital signatur, eller annen teknologi for autentiserings-formål. I slike tilfeller trenger en ikke "kvalifisert elektronisk signatur", jf. kapittel 2.3 nedenfor. Slik signatur kan være nødvendig der det bak formkravene i regelverket ligger et behov for ikke-benekting i ettertid og behovet kan ikke sikres på annen måte (gjennom logg el.l.).

I kommunikasjon mellom to datasystemer er det viktig at systemene autentiserer seg overfor hverandre og at meldingene som utveksles er integritetssikret og ev. konfidensialitetssikret (det siste kan løses av andre teknologier enn digital signatur). Ikke-benektingsfunksjonen vil som regel ivaretas av at meldingene føres inn i en elektronisk logg med tidsstemplede innførsler hos en tiltrodd tredjepart. Slik meldingsutveksling vil ikke kreve kvalifiserte elektroniske signaturer.

I en elektronisk utveksling av meldinger/dokumenter mellom to personer, det være seg via e-post eller på annen måte som f.eks. bruk av sikker server, vil de angjeldende personers behov og vurdering av det som utveksles og sammenhengen det utveksles i, avgjøre hvorvidt man virkelig trenger kvalifisert elektronisk signatur eller annen signatur.

Lov om elektronisk signatur

Nærings- og handelsdepartementet har fremmet Ot. prp. nr. 82 (1999-2000) om lov om elektronisk signatur. Loven vil tre i kraft 1. juli 2001. Loven gir ingen generell rett til elektronisk kommunikasjon, men gjelder der lovgivningen for øvrig åpner for elektronisk kommunikasjon.

Justisdepartementet har i brev 15. januar 2001 foreslått flere endringer i forvaltningsloven for å åpne for elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å legge til rette for elektronisk kommunikasjon mellom publikum og forvaltningen. Justisdepartementet har videre i sitt høringsbrev flere endringsforslag som fordi de inneholder en henvisning til lov om elektronisk signatur, innebærer at det stilles nærmere krav til kommunikasjonsformen.

Finansdepartementet har, etter forslag fra Kredittilsynet, benyttet samme teknikk, slik at det også i dette høringsnotatet er flere endringsforslag som inneholder en henvisning til lov om elektronisk signatur. Finansdepartementet har lagt til grunn at det må kunne stilles visse krav til autentisering mv. i forbindelse med at det nå skal åpnes for at elektronisk kommunikasjon skal kunne erstatte tradisjonell papirbasert kommunikasjon. Dette for å hindre rettsusikkerhet rundt hvilken form den elektroniske kommunikasjonen må ha i de ulike tilfeller for å oppnå de samme rettsvirkninger som papirbasert kommunikasjon.

Nærings- og handelsdepartementet har i brev datert 1. mars 2001 avgitt merknader til de andre departementenes høringsbrev. I brevet uttales det at "Vi vil imidlertid fraråde bruk av formuleringen "sikret med elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 1" i lovforslagene da dette vil innebære en konkretisering av krav til en teknisk løsning. Dette kan føre til at bestemmelsen om kort tid må endres fordi den ikke lenger er teknologinøytral. Det bør derfor ikke henvises til lov om elektronisk signatur og formuleringen "sikret med elektronisk signatur", bør erstattes med nøytrale og teknologiuavhengige begreper. Formuleringen bør derfor endres i de endringsforslag der den er brukt."

Det bes etter dette særlig om høringsinstansenes syn på de forslagene som innebærer at det stilles krav til elektronisk signatur som definert i lov om elektronisk signatur § 3 nr. 1, 2 eller 3.

Elektronisk kommunikasjon i og med forvaltningen

Det understrekes at fjerning av rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon i forvaltningen ikke gir noe krav på å kommunisere elektronisk med forvaltningen. Slik kommunikasjon forutsetter at de nødvendige tekniske løsninger foreligger. For eksempel foreslår Finansdepartementet en rekke steder henvisninger til lov om elektronisk signatur. Forslagene inneholder normalt et krav til autentiseringsnivå. Det synes imidlertid noe uvisst når for eksempel Kredittilsynet får de ulike tekniske forutsetninger for slik kommunikasjon på plass.

Regelverk som ikke foreslås endret i denne omgang

Pågående arbeider

Finansdepartementet avgrenser mot regelverket nevnt i dette kapittel da det for tiden pågår et arbeid med å vurdere disse bestemmelsene. Muligheten for elektronisk kommunikasjon vil være en del av vurderingstemaet i det arbeid som allerede pågår.

Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)

Etter lovens §§ 2 femte ledd og 5 annet ledd er det gitt adgang til å "kreve bevisopptak ved domstolene". Dette forutsetter i dag skriftlige dokumenter, og eventuelle endringer må skje gjennom nødvendige justeringer i tvistemålslov og domstollslov. Det vises til det pågående arbeid i Justisdepartementet med elektronisk kommunikasjon i forhold til prosesslovgivningen.

Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker

Loven er under revisjon (NOU 1998:14 om Finansforetak) og er derfor ikke i denne omgang vurdert i forhold til regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Banklovkommisjonen har allerede fremmet forslag til nye bestemmelser om finansforetak som til dels vil komme i stedet for gjeldende sparebanklov, forretningsbanklov, finansieringsvirksomhetslov og forsikringsvirksomhetslov og som for tiden er til behandling i Finansdepartementet. Det er ventet en ytterligere utredning fra Banklovkommisjonen sommeren 2001 om virksomhetsregler for finansforetak.

Forskriftene til sparebankloven er likevel vurdert.

Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker

Loven er under revisjon (NOU 1998:14 om Finansforetak) og er derfor ikke i denne omgang vurdert i forhold til regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon, jf. omtale ovenfor under kapittel 3.1.2.

Forskriftene til loven er likevel vurdert.

Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet

Forskriftene til loven er likevel vurdert.

Forskrift 29. november 1990 nr. 941 om sikkerhetsfond i livsforsikring

Kredittilsynet har foreslått at forskriften er oppheves.

lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Forskriftene til loven er likevel vurdert.

Forskrift 7. februar 1994 nr. 118 om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger

Det er sannsynlig at Rådsdirektiv 91/308/EØF om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger vil bli endret i nokså nær fremtid. Eventuelle endringer i direktivet må implementeres i de norske hvitvaskingsreglene. Det anses mest hensiktsmessig å vurdere bestemmelser i forskriften som kan være til hinder for elektronisk kommunikasjon sammen med implementeringsarbeidet.

I lys av dette foreslår vi ikke endringer i forskriften om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger nå. Det bes om høringsinstansenes vurdering av om forskriften likevel bør vurderes nå i stedet for å vente til det forestående implementeringsarbeidet.

Lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven)

Loven blir opphevet i løpet av første halvår 2001.

Lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m.

Forskrift 17. januar 1994 nr. 30 Børsforskrift

Ny børsforskrift ventes i 2002. Endring av gjeldende børsforskrift er for tiden under utarbeidelse i Finansdepartementet, og ventes å tre i kraft i løpet av første halvår 2001.

Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

Kapittel 4 i loven vil etter alt å dømme måtte revideres som følge av forslaget til endringer i 13. selskapsdirektiv, COD/1995/0341 om "Take Over Bids", som ventes å vedtas innen kort tid. Det vil derfor ikke foretas en nærmere vurdering av dette kapittelet her.

Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt mv.

Det er i gjennomgangen avgrenset mot regnskapsloven av 1998 kapittel 2 om "Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger", som er under revisjon av et særskilt utvalg i samsvar med vedtak i Stortinget 12. desember 2000, Innst. O. Nr. 32 (2000-2001). Departementet arbeider for tiden med å nedsette et utvalg, som ventes å avlevere en rapport ved utgangen av 2001. Departementet regner med å kunne fremme et lovforslag overfor Stortinget i løpet av 2002.

Det fortsatt gjeldende regelverk om registrering av dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i regnskapsloven av 1977 med tilhørende forskrifter, antas i betydelig utstrekning å være basert på og forutsette utarbeidelse og oppbevaring av fysiske dokumenter. Det følger av dette betydelige hindre for elektronisk kommunikasjon. Regelverket er omfattende og regulerer kompliserte praktiske krav og rutiner for regnskapspliktiges dokumentasjon og registrering. I lys av dette anses det ikke hensiktsmessig å foreslå endringer i dette regelverket, som uansett vil bli avløst etter den pågående revisjon av kapittel 2 i regnskapsloven av 1998. Tilsvarende gjelder for forskrift 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger.

Etter regnskapsloven § 3-5 første ledd første punktum skal årsregnskapet og årsberetningen "underskrives" av samtlige styremedlemmer. Etter § 3-3 første ledd annet punktum gjelder dette tilsvarende for daglig leder. Bestemmelsen tolkes i dag slik at den stiller krav om fysisk og skriftlig underskrift. Bakgrunnen for dette er særlig hensynet til å sikre en sikker verifikasjon av underskriverne og markere grunnlaget for ansvar for et helt sentralt dokument for selskapet og regnskapsbrukerne. Det er også vesentlig at man sikrer dokumentets integritet og "ikke-benekting" for underskriverne. I tillegg har kravet om underskrift også en varslingsfunksjon ved at underskriverne gjøres oppmerksom på konsekvensene av deres underskrift. Endelig har kravet om underskrift en symbolfunksjon ved at det underskrevne årsregnskap og årsberetning tradisjonelt har fremstått som spesielt tillitvekkende for andre parter.

Med mange underskrivere er det usikkert om elektroniske løsninger er mulig eller hensiktsmessig. Det vises for øvrig til Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 63 og 64, og drøftelsen av aksjelovenes § 6-29 om skriftlig undertegnet styreprotokoll. Departementet legger her til grunn at " Styreprotokollen bør føres på fysisk papir på grunn av tidsbestandighet". Det er videre vist til drøftelsen i høringsnotatet punkt 8.1.2.5.7 der det antas at "Man kan få problemer med å lese et elektronisk dokument etter 10-15 år". Etter regnskapsloven § 2-7 er oppbevaringen av årsregnskap og årsberetning begrenset til 10 år, og en tilsvarende vurdering er nærliggende for dokumentene etter § 3-5.

Da hele kapittel 2 for tiden er under revisjon bør imidlertid spørsmålet om undertegning i § 3-5 få sin nærmere avklaring i forbindelse med dette arbeid. Det foreslås derfor etter dette ingen endringer av bestemmelsen.

Det fremgår av § 5-5 at revisor skal oppbevare "dokumentasjon og nummererte brev" etter dette kapittelet på en "ordnet og betryggende måte" i minst ti år. Det samme gjelder "korrespondanse i tilknytning til rådgivning". Dokumentasjon av revisors arbeid er et vesentlig element innen revisjonsutøvelsen . Det er i denne sammenheng et sterk behov for sikring av bevis. Det antas ikke å være grunn til å nekte elektronisk lagring hvis de elektroniske systemene vil oppfylle hensynene til dokumentasjon i like stor grad som papiroppbevaring. Det må i denne sammenheng sikres at dokumentasjonen ved den elektroniske oppbevaringen ikke mister noe av sin verdi i løpet av oppbevaringstiden som er minst ti år. Departementet kan i medhold av § 5-5 tredje punktum gi nærmere regler om oppbevaringsmåten. Det vises i denne forbindelse det til § 5-1 i forskrift om revisjon og revisorer av 25. juni 1999 nr. 712 hvor det fremgår at dokumentasjonen skal oppbevares i samsvar med regnskapsloven § 2-7 annet ledd.

Da regnskapsloven kapittel 2 er under revisjon bør spørsmålet om elektronisk oppbevaring etter § 5-5 få sin avklaring i forbindelse med dette arbeid.

Forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og rett til innsyn i årsregnskaps m.v.

Det fremgår av § 1-2 første ledd at dokumenter som etter regnskapsloven § 8-2 første ledd skal sendes til Regnskapsregisteret skal "sendes inn samlet og være tydelig lesbare". Etter § 1-2 annet ledd første punktum skal dokumentene "vedlegges et oversendelsesbrev" som angir den regnskapspliktiges organisasjonsnummer, firma/navn, forretningsadresse, regnskapsåret og dato for fastsettelse av årsregnskapet. Av § 1-4 fremgår det at registerfører kan fastsette nærmere krav til oversendelse til Regnskapsregisteret, herunder bestemmelser om "underskriving av oversendelsesbrev".

Hovedregelen i dag er at skriftlige dokumenter sendes inn pr. brev. Unntaksvis kan det nyttes telefakssending. De innkomne dokumenter "scannes" av Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret vil som et prøveprosjektet utprøve elektronisk innsending i et begrenset omfang. Erfaringene fra prøveprosjektet og de synspunkter som kommer frem under høringen bør tillegges vekt ved spørsmålet om det skal gis bestemmelser og åpnes for praktiske løsninger som ivaretar elektronisk innsending til Regnskapsregisteret. Det påpekes at bestemmelsen i regnskapsloven § 8-2 første ledd i seg selv er teknologinøytral, og at løsningene for øvrig må vurderes og fastsettes samlet for ulike områder i det regelverk som registerfører skal fastsette etter forskriftens § 1-4.

Det foreslås derfor ingen endringer nå.

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer

Forskriftens § 5-4 første ledd stiller krav om at dokumentasjon som nevnt i revisorloven kapittel 5 skal oppbevares ordnet slik at det er mulig å skille ut dokumentasjon knyttet til hvert enkelt oppdrag revisor har påtatt seg. Det fremgår av annet ledd at dokumentasjonen skal "oppbevares" i samsvar med regnskapsloven § 2-7 annet og tredje ledd.

Det bemerkes at regnskapsloven kapittel 2 er under revisjon og at spørsmålet om elektronisk oppbevaring vil få sin nødvendige avklaring i denne forbindelse.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Loven krever i § 2-6 at det bl.a. skal "fremgå av …, premiekvitteringer,… til ligningsmyndighetene" at de gjelder pensjonsordning etter loven her. Det forutsettes at spørsmål om elektronisk kommunikasjon av slike kvitteringer vurderes i forhold til ligningsloven.

Finansdepartementet vil komme tilbake til en vurdering av dette spørsmålet på et senere tidspunkt.

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Loven krever i § 2-8 at det bl.a. skal "fremgå av …, innkuddskvitteringer,… til ligningsmyndighetene" at de gjelder pensjonsordning etter loven her. Det forutsettes at spørsmål om elektronisk kommunikasjon av slike kvitteringer vurderes i forhold til ligningsloven.

Finansdepartementet vil komme tilbake til en vurdering av dette spørsmålet på et senere tidspunkt.

Regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikasjon

I dette kapittelet omtaler Finansdepartementet bestemmelser som antas ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon, men hvor det kan være grunn til tvil slik at en nærmere omtale anses hensiktsmessig. Departementet har ikke funnet grunn til å fremme forslag for å presisere at bestemmelsene ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det foreslås heller ingen henvisning til lov om elektronisk signatur.

Det bes særlig om høringsinstansenes vurdering av om det likevel kan ligge hindringer for elektronisk kommunikasjon i disse bestemmelsene som departementet har oversett eller om det kan være grunn til tvil. I denne sammenheng vil det særlig være viktig å påpeke de hensyn som ligger bak kravet som kan være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Det bes videre særlig om en vurdering av (1) om det kan være grunn til å presisere i enkelte bestemmelser at de ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon, og (2) om en vurdering av om det i enkelte bestemmelser kan være grunn til for eksempel å ta inn en henvisning til lov om elektronisk signatur.

Lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve (deponeringsloven)

Departementet antar at loven ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Etter § 4 skal kreditor for et deponert beløp "prova retten sin". Hittil har Norges Bank praktisert denne bestemmelsen ved å kreve bevis i form av skriftlig dokumentasjon på et stykke papir. Finansdepartementet antar at kravet i lovens § 4 om at kreditor for et deponert beløp skal "prova retten sin" er et teknologinøytralt begrep uavhengig av hvordan Norges Bank hittil har praktisert denne bestemmelsen. Hensynet bak kravet er autentisering (verifisering av avsenders identitet) og bevissikring. Hensynet til bevissikring kan tale for et krav om papir. Departementet legger likevel til grunn at ordlyden ikke er til hinder for at det som er deponert skal utleveres kravshaveren når han beviser sin rett uavhengig av om vedkommende gjør dette på et stykke papir eller på annen måte, for eksempel ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Departementet antar at for eksempel avansert elektronisk signatur i henhold til lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2 eller nr. 3 etter en konkret vurdering av beviskraften vil kunne tilfredsstille beviskravet i deponeringsloven dersom de tekniske forutsetninger for dette er til stede.

Det vises for øvrig til at Kommunal- og regionaldepartementet i sitt høringsbrev av 17. januar 2001 på side 4 uttaler at kravet til skriftlighet i boliglovene mv. ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Departementet antar etter dette at kravet om skriftlig samtykke fra den annen part ved utbetaling av et deponert beløp i husleieloven § 3-5 femte punktum også skal forstås som et teknologinøytralt krav.

Når det gjelder spørsmålet om deponering av elektroniske dokument, så kan departementet heller ikke se at loven er til hinder for dette. Det vises for øvrig til NHDs rapport om "Kartlegging av bestemmelser i lover, forskrifter og instrukser som kan hindre elektronisk kommunikasjon" av juni 2000 kapittel 8.6 om Deponi på side 75 flg.

Lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering (valutaloven)

Forskrift 27. juni 1990 nr. 595 om valutaregulering.

Når det gjelder forskriften om valutaregulering § 10-1 og § 10-2 så stilles det opp et krav om "meldeplikt" til Tollvesenet ved inn- eller utførsel av sedler og mynt. Det nærmere innholdet av denne meldeplikten vil bli vurdert i samråd med Norges Bank og Tollvesenet.

Forskrift 15. november 1999 nr. 1171 om endring i forskrift om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak

Vi antar at verken loven eller forskriftene er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)

Etter § 3 tredje ledd annet punktum skal institusjonen "varsles" forut for visse pålegg om opplysningsplikt. Det legges til grunn at forvaltningslovens ordinære regler om forhåndsvarsel vil gjelde her (§ 16). I Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 34 er det foreslått en regel i fvl. § 16 om at "Det skriftlige forhåndsvarslet kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette". En slik regel anses hensiktsmessig og det foreslås ingen endringen av § 3 i Kredittilsynsloven.

Etter § 3a pålegges revisorer for institusjoner under tilsyn "straks å rapportere til Kredittilsynet" ulike forhold som mulige lovovertredelser m.v. Det antas at bestemmelsen ikke hindrer elektronisk kommunikasjon, dog forutsettes at ved særskilt fortrolig og sensitiv informasjon må sikkerheten i den aktuelle elektroniske løsningen være forsvarlig. Det foreslås ikke endringer i lovteksten.

Lovens § 4 nr. 2 og nr. 3 gir Kredittilsynet adgang til å pålegge institusjoner å "sende inn" regnskapsutdrag, "gi oppgaver" over rentesatser m.v. samt "sende inn" opplysninger som kreves. Det antas at bestemmelsen ikke hindrer elektronisk kommunikasjon, se dog kommentaren til § 3a ovenfor.

Av § 6 fremgår at lovovertredelse m.v. kan "meldes til påtalemyndigheten eller til vedkommende offentlige myndighet", samt at ved mistanke om utbytteheleri m.v. skal "opplysninger om dette oversendes" ØKOKRIM. Selv om det ikke formelt er et forvaltningsrettslig enkeltvedtak, har Kredittilsynets politianmeldelser vært oversendt ved skriftlig og signert brev. Det er imidlertid ikke avgjørende grunner for at bestemmelsen må forstås slik at den hindrer elektronisk kommunikasjon. Fra Kredittilsynets side er det vesentlige hensyn at kommunikasjonsmåten er sikker i forhold til beskyttelse av opplysningene. Dette kan oppnås ved valg av teknisk løsning, tilpasset de aktuelle krav til fortrolighet, taushetspliktsregler m.v. Bestemmelsen antas i utgangspunktet å være teknologinøytral.

Bestemmelsen foreslås etter dette ikke endret.

Eventuelle andre hensyn hos mottager av meldingene bør avklares gjennom høringen og med særskilt oppfordring til påtalemyndigheten og ØKOKRIM om å gi kommentarer til dette.

Etter § 8 annet ledd skal Kredittilsynet hvert år gi "en melding om sin virksomhet" til Finansdepartementet. Bestemmelsen antas i seg selv ikke å hindre elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 16. desember 1992 nr. 1157 om bruk av informasjonsteknologi (IT)

Forskriftens § 2-2 første ledd stiller krav om at virksomheten "skal etablere skriftlig avtale med datasentral". Hovedspørsmålet i forhold til elektronisk kommunikasjon er her avtalekravene. Det vises i denne sammenheng til Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 13 første avsnitt, hvor det anføres at avtaleloven ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Om kravet til skriftlighet vises til de generelle uttalelser om dette. Det kan ikke anføres særlige hensyn som tilsier at IT- avtalene bør være nedtegnet skriftlig.

Forskrift 14. februar 1996 nr. 359 om revisorerklæring for visse typer foretaks behandling av klientmidler

I forskriftens § 2 er det krav om innsendelse av revisorerklæring i "utfylt og underskrevet stand". Det er et sentralt hensyn at avsender kan tilstrekkelig identifiseres og kontrolleres og sikre dokumentets integritet. Kravet til signert dokument bør derfor opprettholdes, men vil kunne tilfredsstilles ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Det bes om høringsinstansenes vurdering av behovet for å ta inn en henvisning til lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll

Etter forskriftens § 2-1 skal styret blant annet "fastsette prinsippene i internkontrollen" og "påse at foretakets internkontroll er dokumenter". Om kravet til styrets saksbehandling etter aksje- og allmennaksjeloven § 6-19 første ledd vises det til Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 63, hvor det legges til grunn at bestemmelsen ikke stenger for bruk av elektronisk kommunikasjon. Vedrørende forskriftens krav til kontroll av dokumentasjonen kan det heller ikke anføres særlige hensyn som tilsier en annen løsning.

Forskriftens § 2-2 setter krav om at "Daglig leder skal sørge for at kontrollen blir dokumentert". Etter forskriftens § 3-1 første punktum skal foretaket også oppbevare "en ajourholdt dokumentasjon over hvilke kontrolltiltak som er etablert". Forskriftens § 3-2 oppstiller videre en plikt til å ha "dokumentasjon på" at det er gjennomført en gjennomgang av vesentlig risikoer og de interne kontrolltiltak. Kravet til "dokumentasjon" er i utgangspunktet teknologinøytralt og er som sådan ingen hindring for elektronisk kommunikasjon. Det er videre klart at den "kontroll" som forskriften foreskriver lar seg dokumentere elektronisk. For øvrig tilsier ingen særlige hensyn at denne dokumentasjon bør være papirbasert. Det antas at bestemmelsen ikke hindrer elektronisk kommunikasjon.

Forskriftens § 5-1 første punktum setter krav om at "Den dokumentasjon som fremlegges for styret skal oppbevares i 3 år". Etter annet punktum skal "Øvrig dokumentasjon oppbevares slik at Kredittilsynet enkelt kan sette seg inn i dette ved stedlig kontroll". Hensynet til bevissikring, som her begrunner oppbevaringskravet, kan også oppfylles ved elektronisk oppbevaring, forutsatt at denne skjer på en betryggende måte.

Forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

Etter § 2-3 fjerde ledd heter det at dersom en institusjons motpart i gjenkjøpsavtaler eller i transaksjoner med lån av finansielle instrumenter, varer eller varederivater misligholder sine forpliktelser, skal dette umiddelbart "rapporteres" til Kredittilsynet.

Etter § 3-2 siste ledd heter det at Kredittilsynet skal straks "underrettes" når en institusjons handelsportefølje overskrider grensene i første ledd.

Etter § 4-6 annet punktum heter det at institusjonen skal "underrette" Kredittilsynet om hvilken metode som benyttes.

Etter § 5-5 heter det at Kredittilsynet skal "underrettes" dersom denne adgangen til å redusere beregningsgrunnlaget benyttes.

Etter § 10-2 første ledd annet punktum heter det at institusjonen skal "underrette" Kredittilsynet om hvilken metode som benyttes.

De gjengitte bestemmelser har ulike krav om å rapportere til eller underrette Kredittilsynet. Selv om det er visst behov for sikkerhet for entydig identifikasjon av avsender, antas etter en samlet vurdering at det ikke er tilstrekkelig behov for å stille krav om innsendelse av fysisk og signert dokument eller om bruk av elektronisk signatur. Bestemmelsene er i seg selv nøytralt utformet, og antas da ikke å være til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.

Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker

Forskrift 08. november1979 nr. 1 om kommunestyrets/fylkestingets valg av varamedlemmer til sparebankenes forstanderskap

Forskriften om kommunestyrets/fylkestingets valg av varamedlemmer til sparebankenes forstanderskap inneholder ikke regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Etter forskrift om valgkomiteer i sparebanker trer tilnærmet halvparten av medlemmene i de ulike valgkomiteene ut ved loddtrekning første gang det skjer utskifting. Vi legger til grunn at bestemmelsene ikke er til hinder for å foreta forsvarlig elektronisk loddtrekning.

To forskrifter foranlediger en nærmere omtale her. De er også gitt i medhold av forretningsbankloven, og omtales derfor nedenfor under kapittel 3.2.5.

Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker

Rundskriv 16. februar 1984 nr. 1984 om filialetablering og fusjoner

Bankinspeksjonens rundskriv er publisert som forskrift i 16. februar 1984 nr. 3908 i Norsk Lovtidend og inneholder visse bestemmelser om innenlandske filialetableringer og fusjoner. Rundskrivet gjelder sparebanker og forretningsbanker.

Etter rundskrivet skal alle filialetableringer meldes skriftlig til Bankinspeksjonen (Kredittilsynet) med kopi til Norges Bank. Vi legger til grunn at disse bestemmelsene ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det er også bestemmelser om kunngjøring av filialetablering og fusjon som skal rykkes inn i minst to aviser som er alminnelig lest i distriktet. Vi legger til grunn at avis er et teknologinøytralt medium og at kravet om å være alminnelig lest er teknologinøytralt, men at kunngjøring i en nettavis i dag neppe vil kunne oppfylle kravet om at avisen skal være alminnelig lest i distriktet.

Forskrift 16. desember 1988 nr. 1222 om minstekrav til likvider for forretnings– og sparebanker

Vi legger til grunn at forskriften ikke inneholder regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 24. mars 1992 nr. 191 om innbetaling av avgift til Forretningsbankenes Sikringsfond for nye banker.

Vi legger til grunn at forskriften ikke inneholder regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

Forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond

Forskriften § 4 siste punktum krever at prospektet skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Det viktigste hensynet bak bestemmelsen er å fremheve og bevisstgjøre styrets ansvar for at prospekter fyller kravene etter forskriften. Det legges til grunn at en kvalifisert elektronisk signatur alltid vil tilfredsstille underskriftskravet i forskriften. Det vises for øvrig til forslag til lov om elektronisk signatur §§ 5 og 6.

Det bes om høringsinstansenes vurdering av behovet for å ta inn en henvisning til lov om elektronisk signatur § 3 nr. 3.

Forskriften § 5 bestemmer at all markedsføring som inneholder tilbud om å kjøpe andeler i et verdipapirfond skal inneholde opplysninger om at det foreligger et prospekt, samt hvor prospektet er allment tilgjengelig. Loven oppstiller ikke spesifikke krav til skriftlighet her. Det legges derfor til grunn at bestemmelsen er teknologinøytral.

Det vises for øvrig til kommentarene under verdipapirfondloven §§ 7-1 og 7-2, jf. UCITS, se nedenfor under kapittel 4.2.

Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven)

Loven antas ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Etter § 19 kan sentralbanken yte likviditetslån, gjøre innskudd og gi annen kreditt. Dette forutsetter skriftlige avtaler og pantsettelseserklæringer, jf. bla. panteloven. Det vises til høringsbrev 15. januar 2001 fra Justisdepartementet side 85.

Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven)

Loven er under revisjon og er derfor ikke i denne omgang vurdert i forhold til regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Forskriftene til loven er likevel vurdert, og omtales nedenfor.

Forskriftene til forsikringsvirksomhetsloven krever i en rekke tilfelle at "melding" skal sendes Kredittilsynet, selskapets ledelse eller styre, eller at Kredittilsynet skal "meddeles" eller "underrettes" visse opplysninger. Med mindre annet fremgår i gjennomgangen nedenfor antas det at disse formuleringene ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 21. november 1989 nr. 1172 om kapitalkrav for utenlandske skadeforsikringsselskaper med filial i Norge.

Forskriften er en gjennomføring av bestemmelser i Rådsdirektiv 92/49/EØF.

Forskriften § 3 fastsetter at en del av kapitalen som følger av forskriftens kapitalkrav kan erstattes av garanti "dersom garantien: a) er utstedt av bank eller kredittforsikringsselskap". Det legges til grunn at ordlyden ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Kredittilsynet skal godkjenne slike garantier i hvert enkelt tilfelle. Det legges til grunn at Kredittilsynet i denne forbindelse også kan vurdere om en elektronisk utstedelse av garantien oppfyller de nødvendige krav til notoritet, ikke-benekting og sikker oppbevaringstid.

Forskrift 21. november 1989 nr. 1173 om kapitalkrav for utenlandske livsforsikringsselskaper med filial i Norge

Forskriften er en gjennomføring av bestemmelser i Rådsdirektiv 92/96/EØF.

Forskriften § 2 fastsetter at en del av kapitalen som følger av forskriftens kapitalkrav kan erstattes av garanti "dersom garantien: a) er utstedt av bank eller kredittforsikringsselskap". Det legges til grunn at ordlyden ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Kredittilsynet skal godkjenne slike garantier i hvert enkelt tilfelle. Det legges til grunn at Kredittilsynet i denne forbindelse også kan vurdere om en elektronisk utstedelse av garantien oppfyller de nødvendige krav til notoritet, ikke-benekting og sikker oppbevaringstid.

Forskrift 1. juni 1990 nr. 434 om aktuar

I forskriftens §§ 7 siste ledd og 14 siste ledd kreves det at aktuaren skal også "bekrefte ved sin underskrift alle meldinger" til Kredittilsynet i henhold til nærmere angitte bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.

Aktuarens bekreftelse på disse meldingene er av vesentlig betydning. En kan ikke se at dette kravet til signatur bør utelates. Det legges til grunn at elektronisk kommunikasjon av disse meldingene vil bli muliggjort gjennom den kommende lov om elektronisk signatur §§ 5 og 6, jf. særlig § 6 annet punktum, hvor det er fastsatt at "En elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, kan oppfylle et slikt krav".

Det anses ikke behov for noen ytterligere presisering av dette i forskriften.

Forskrift 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring

Ved overføring av individuelle pensjonsavtale eller foreningsforsikring skal avgivende selskap i henhold til forskriftens § 9-5 "vedlegge en bekreftelse" på hvilke type forsikring om overføres.

Det antas at bestemmelsen ikke er til hinder for at en slik bekreftelse kan oversendes elektronisk.

Forskrift av 19. mai 1995 nr. 0481 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske livsforsikringsselskaper

Forskriften gjennomfører bestemmelser i Rådsdirektiv 79/267/EØF – første livsforsikringsdirektiv og Rådsdirektiv 92/96/EØF – tredje livsforsikringsdirektiv.

Det legges til grunn at forskriftens ordlyd kan tolkes som teknologinøytral. Det foreslås derfor ingen endringer i forskriften. Av forskriftens § 9 fremgår det at "Kredittilsynet skal underrette tilsynsmyndighetene i andre stater hvor selskapet utøver virksomhet". Hvorvidt tilsynsmyndighetene i de andre statene i henhold til livsforsikringsdirektivene kan forlange at denne underrettingen skjer i papirbasert form er uavklart.

Dette er uansett ikke avgjørende i denne forbindelse da ordlyden i forskriftsbestemmelsen anses som teknologinøytral.

Forskrift av 19. mai 1995 nr. 0482 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske skadeforsikringsselskaper

Forskriften gjennomfører bestemmelser i Rådsdirektiv 73/239/EØF – første skadeforsikringsdirektiv og Rådsdirektiv 92/49/EØF – tredje skadeforsikringsdirektiv.

Det legges til grunn at forskriftens ordlyd kan tolkes som teknologinøytral. Det foreslås derfor ingen endringer i forskriften. Av forskriftens § 11 fremgår det at "Kredittilsynet skal underrette tilsynsmyndighetene i andre stater hvor selskapet utøver virksomhet". Hvorvidt tilsynsmyndighetene i de andre statene i henhold til skadesforsikringsdirektivene kan forlange at denne underrettingen skjer i papirbasert form er uavklart.

Dette er uansett ikke avgjørende i denne forbindelse da ordlyden i bestemmelsen anses som teknologinøytral.

Forskrift av 22. september 1995 nr. 0827 om forsikringstjenesteytelser og etablering av filial av forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde m.m.

Forskriften gjennomfører bestemmelser i skade- og livsforsikringsdirektivene (Rådsdirektiv 73/239/EØF, 79/267/EØF, 88/357/EØF, 90/619/EØF, 92/49/EØF og 92/96/EØF.)

Forskriften §§ 4 og 8 krever blant annet at tilsynsmyndighetene i hjemlandet skal utstede et "solvenssertifikat" som skal sendes Kredittilsynet. En kan ikke se at forskriftens ordlyd er til hinder for at Kredittilsynet kan motta et slik solvenssertifikat elektronisk.

De norske bestemmelsene som gjennomfører direktivbestemmelsene anses således som teknologinøytrale.

Forskrift av 11. oktober 1995 nr. 0854 om norske forsikringsselskapers forsikringstjenesteytelser og etablering av filial i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde

Forskriften gjennomfører bestemmelser i skade- og livsforsikringsdirektivene (Rådsdirektiv 73/239/EØF, 79/267/EØF, 88/357/EØF, 90/619/EØF, 92/49/EØF og 92/96/EØF.)

Forskriften §§ 3 og 4 krever at Kredittilsynet skal utstede "et solvenssertifikat" som skal sendes tilsynsmyndighetene i vertslandet. En kan ikke se at forskriftens ordlyd er til hinder for at Kredittilsynet kan sende et slik solvenssertifikat elektronisk til andre lands myndigheter.

De norske bestemmelsene som gjennomfører direktivbestemmelsene anses således som teknologinøytrale.

Hvorvidt tilsynsmyndighetene i vertslandet i henhold til forsikringsdirektivene kan forlange at denne underrettingen skjer i papirbasert form er uavklart. Dette er uansett ikke avgjørende i denne forbindelse da ordlyden i bestemmelsen anses som teknologinøytral.

Forskrift 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling

Forskriften gjennomfører bestemmelser i Rådsdirektiv 77/92/EØF.

Av forskriftens § 15 fremgår det at hederlig vandel for daglig leder skal anses dokumentert når det "fremlegges utdrag fra strafferegisteret eller tilsvarende dokument utstedt av vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten".

Tilsvarende krever bestemmelsen at det fremlegges bekreftelse eller egenerklæring bekreftet av retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller seneste oppholdsstat, eventuelt notarius publicus, om at vedkommende ikke er under konkursbehandling.

Bestemmelsene er en gjennomføring av direktivbestemmelser. Det kan neppe legges til grunn at direktivbestemmelser er til hinder for at norske myndigheter kan akseptere at dokumentasjon som nevnt oversendes i elektronisk form, dersom man har nødvendig sikkerhet for avsenders identitet og dokumentets innhold.

Heller ikke forskriftens ordlyd anses til hinder for dette, og den foreslås derfor ikke endret.

Det vises for øvrig også til at Justisdepartementet i brev av 15. januar 2001 om "Høring – ERegelprosjektet om til rettelegging for elektronisk kommunikasjon i lovverket" side 82 i forbindelse med inkassoloven har antatt at loven ikke er til hinder for at politiattest kan fremlegges elektronisk hvis det foreligger tekniske løsninger som sikrer dokumentets integritet.

Forskriften § 17, jf. § 7, krever at det skal "deponeres en erklæring" om sikkerhetstillelse hos Kredittilsynet. Det legges til grunn at kravet til deponering ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det vises til Justisdepartementets brev av 15. januar 2001 om "Høring – ERegelprosjektet om til rettelegging for elektronisk kommunikasjon i lovverket" side 83 der det i forbindelse med inkassoloven uttales: Kredittilsynet, som mottaker av dokumentet, trenger sikkerhet for at dokumentet er sendt av et selskap som oppfyller kravene i bestemmelsen samt at dokumentet ikke er blitt endret underveis og at avsender ikke kan benekte å ha sendt det. …Disse hensynene vil kunne ivaretas ved bruk av digital signatur eller ved kommunikasjon over lukket nett (der partene er kjent med hverandre) med påloggingsprosedyrer for forsikringsselskapet slik at det identifiserer seg overfor Kredittilsynet. Det begrepet som er benyttet i bestemmelsen – "deponeres en erklæring" – er teknologinøytralt slik at bestemmelsen ikke må endres for å gi adgang til elektronisk kommunikasjon.

Det antas at det samme må gjelde for deponering av sikkerhetsstillelse for forsikringsmeglere og at forskriften ikke trenger å endres.

Forskrift 22. mai 1996 nr. 506 om overdragelse av forsikringsportefølje tegnet etter reglene om etableringsrett eller utveksling av tjenesteytelser

Forskriften gjennomfører bestemmelser i forsikringsdirektivene (Rådsdirektiv 92/49/EØF og 92/96/EØF).

I henhold til forskriftens § 2-2, jf. § 3-3 skal "Kredittilsynet innhente samtykke fra tilsynsmyndigheten". Videre fastsettes det i § 3-2, jf. § 3-1, at Kredittilsynet skal "innhente bekreftelse fra tilsynsmyndigheten". Forskriftens ordlyd anses som ikke å være til hinder for at Kredittilsynet kan motta samtykke eller bekreftelse elektronisk.

Forskriften er således teknologinøytral og foreslås ikke endret.

Forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning

En rekke bestemmelser i forskriften gjennomfører bestemmelser i forsikringsdirektivene (Rådsdirektiv 92/49/EØF og 92/96/EØF).

I forskiftens § 4 kreves det at det skal "foreligge oversikt over eventuell delegasjon av fullmakter fra styret" og at "retningslinjer, delegasjon og organisering skal være dokumentert."

Det antas at bestemmelsen ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon så lenge ikke andre enn styret kan endre inneholdet av dokumentene.

Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Loven er under revisjon og er derfor ikke i denne omgang vurdert i forhold til regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Forskriftene til loven er likevel vurdert, og omtales nedenfor.

Forskrifter som både gjelder banker og andre finansinstitusjoner er omtalt i forbindelse med finansieringsvirksomhetsloven. Enkelte forskrifter som gjelder forsikringsselskaper er også gitt med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven. Disse er omtalt i forbindelse med forsikringsvirksomhetsloven.

Forskrift 14. september 1990 nr. 764 om sikkerhetsstillelse for låneformidlere.

Kunngjøring av frist til å melde krav mot sikkerheten

Etter § 9 første ledd skal Kredittilsynet utstede en kunngjøring til mulige kravhavere om å melde og beviseliggjøre sine krav. Oppfordringen skal gjøres kjent i Norsk lysingsblad og en i distriktet alminnelig lest avis. Vi legger til grunn at avis er et teknologinøytralt medium og at kravet om å være alminnelig lest er teknologinøytralt, men at kunngjøring i en nettavis i dag neppe vil kunne oppfylle kravet om at avisen skal være alminnelig lest i distriktet.

Forskrift 2. mai 1994 nr. 326 om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, m.m. og

Forskrift 7. juli 1994 nr. 717 om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, m.m.

Etter forskriftene er det ulike regler om at kredittinstitusjonen, tilsynsmyndighetene i hjemlandet eller Kredittilsynet skal avgi erklæring eller gi melding, varsel, bekreftelse eller opplysninger til hverandre. Det er også bestemmelser om at filialen skal offentliggjøre regnskapsopplysninger mv.

Vi legger til grunn at disse bestemmelsene ikke i seg selv er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 14. juni 1995 nr. 557 om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av penger

Etter § 5 skal utvalget gi Finansdepartementet en årlig rapport. Utvalget kan også avgi særskilt rapport eller melding i enkeltsaker. Vi legger til grunn at disse bestemmelsene ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 28. juni 1996 nr. 678 om norske kredittinstitusjoners virksomhet i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde

Forskriften inneholder ulike krav til den aktuelle kredittinstitusjon og Kredittilsynet om å gi bekreftelse, melding, meddelelse og erklæring til Kredittilsynet eller tilsynsmyndigheten i vertslandet. Vi legger til grunn at disse bestemmelsene ikke i seg selv er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 23. april 1997 nr. 376 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer

Det er fastsatt krav om rapportering til Kredittilsynet i § 12. Vi legger til grunn at bestemmelsen ikke i seg selv er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 11. juni 1997 nr. 593 om minstekrav til internregler for verdipapirforetak, finansinstitusjoner m.v. om egenhandel i finansielle instrumenter for visse ansatte.

Foretakene skal fastsette internregler om ansattes egenhandel og ha en oppdatert liste over de personer som omfattes av internreglene, jf. § 2. Det er fastsatt krav om rapportering til Kredittilsynet i § 6. Vi legger til grunn at bestemmelsen ikke i seg selv er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Krav til ansattes rapportering av egenhandel

Etter § 5 første og annet ledd skal internreglene stille krav om skriftlig rapportering av ansattes egenhandel minst en gang hver måned. Vi legger til grunn at skriftlighetskravet ikke er til hinder for at de ansatte rapporterer elektronisk. Vi anser at hensynene til autentisering, integritet og ikke-benekting ikke tilsier at det stilles særskilt krav i forskriften om bekreftelse ved elektronisk signatur når det som her gjelder intern rapportering. Ledelsen i foretaket vil ved behov normalt kunne bekrefte rapporteringen direkte hos den ansatte. Dersom de interne forholdene tilsier det, bør imidlertid internreglene fastsette krav om bekreftelse ved elektronisk signatur eller eventuelt papirbasert rapportering.

Se for øvrig kapittel 4.4 vedrørende forslag om endring av § 5 tredje ledd.

Forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

Forskriften har bestemmelser om fastsettelse av internregler, rapportering og underretning til Kredittilsynet og skriftlig dokumentasjon av interne risikostyringsmodeller. Vi legger til grunn at bestemmelsen ikke i seg selv er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling

I lovens §§ 3-3 første og tredje ledd, 3-6 og 3-7 er det krav om skriftlighet. Det vises til de generelle kommentarer til dette begrepet i prosjektrapporten av juni 200 side 26 flg.

Etter § 2-3 skal "eiendomsmeglerbrev" "utstedes" av Kredittilsynet. Utstedelse av det fysiske eiendomsmeglerbrevet ivaretar et symbolhensyn. Det føres i tillegg register over statsautoriserte eiendomsmeglere, noe som medfører at papirbevis på statsautorisasjon ikke er nødvendig. At loven bruker ordet "eiendomsmeglerbrev" er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon. Et brev kan være et elektronisk dokument så vel som et fysisk. "Utstedes" kan ved tolking sies å omfatte også elektronisk utferdigelse. Eventuell rettslig usikkerhet kan løses ved tolkingsuttalelse. Det bør muligens vurderes om eiendomsmeglerne skal ha anledning til å kreve eiendomsmeglerbrevet som papirdokument.

Det bes særlig om høringsinstansenes merknader.

I § 2-4 er det oppstilt krav om at foretak som driver eiendomsmeglingsvirksomhet plikter å "føre journal" over mottatte og utførte oppdrag. Slike journaler føres allerede i dag elektronisk. Uttrykket forhindrer ikke elektronisk kommunikasjon.

§ 3-2 fastslår at eiendomsmeglingsoppdrag skal inngås på "blankett" fastsatt av departementet. Denne blanketten finnes i dag i elektronisk form. Finansdepartementet krever at dersom slik elektronisk blankett er brukt, skal alle sider nummereres og signeres. Dette forutsetter i dag utskrift. Dersom det finnes betryggende elektroniske løsninger, er ordlyden ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon. Risikoen for eventuelle feil ved oppdragets inngåelse ligger hos eiendomsmeglingsforetaket. Det bør muligens vurderes om kunden skal kunne kreve å få utskrift av oppdragsblanketten.

Det bes særlig om høringsinstansenes merknader.

Etter § 3-8 skal megleren, dersom ikke kjøper og selger ønsker noe annet, opprette "skriftlig" kjøpekontrakt. Skriftlighetskravet i denne forbindelse sikrer notoritet og dataintegritet, og har i tillegg en symbolfunksjon. Ordlyden i loven er ikke til hinder for at dette gjøres elektronisk. Enhver av partene må imidlertid kunne kreve at kontrakten utferdiges på papir. Det må være en forutsetning for elektronisk kontraktsinngåelse at begge parter er enige om det.

Det bes særlig om høringsinstansenes merknader.

Forskrift 20. mars 1990 om eiendomsmegling

I §§ 2-4 annet ledd samt 3-5 annet ledd og fjerde ledd er det oppstilt skriftlighetskrav. Det vises til de generelle kommentarene om dette begrepet.

§ 2-2 krever at det skal "deponeres en erklæring" om sikkerhetstillelse hos Kredittilsynet. Sammenlign forskrift 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling § 17 omtalt ovenfor. Det legges til grunn at kravet til deponering ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det vises til Justisdepartementets brev av 15. januar 2001 om "Høring - ERegelprosjektet om til rettelegging for elektronisk kommunikasjon i lovverket" side 83 der det i forbindelse med inkassoloven uttales: " Kredittilsynet, som mottaker av dokumentet, trenger sikkerhet for at dokumentet er sendt av et selskap som oppfyller kravene i bestemmelsen samt at dokumentet ikke er blitt endret underveis og at avsender ikke kan benekte å ha sendt det. (…)Disse hensynene vil kunne ivaretas ved bruk av digital signatur eller ved kommunikasjon over lukket nett (der partene er kjent med hverandre) med påloggingsprosedyrer for forsikringsselskapet slik at det identifiserer seg overfor Kredittilsynet. Det begrepet som er benyttet i bestemmelsen - "deponeres en erklæring" - er teknologinøytralt slik at bestemmelsen ikke må endres for å gi adgang til elektronisk kommunikasjon."

I § 3-6 er det oppstilt et krav om at eiendomsmeglingsforetakene ved månedens slutt skal lage oppstillinger med klientkontoavstemminger. Oppstillingene skal arkiveres kronologisk i egen "mappe". Ordet "mappe er teknologinøytralt, og kan brukes både om elektronisk og fysisk lagring. Hensynet til dokumentasjon og mulighet for kontroll må ivaretas.

I § 3-9 er meglerforetaket ilagt plikt til å "sende" hver enkelt klient en oppgjørsoppstilling straks oppgjøret er gjennomført. Ordlyden er teknologinøytral og forhindrer ikke at oppgjørsoppstilling utferdiges og sendes elektronisk.

Etter § 4-4 skal kontrakter (…) som beror hos meglerforetaket (…) "oppbevares samlet" i nummerorden. Ordlyden er teknologinøytral og forhindrer ikke elektronisk oppbevaring.

Lov 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Forskrift 3. februar 1990 nr. 105 om gjennomføring og utfylling av lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Vi kan ikke se at verken lov eller forskrift er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven)

Forsikringsavtaleloven er vurdert av Justisdepartementet. Det vises til departementets brev av 15. januar 2001 om "Høring – ERegelprosjektet om til rettelegging for elektronisk kommunikasjon i lovverket". Forskriftene fastsatt i medhold av loven om opplysningsplikt for avtaler om livsforsikring og skadeforsikring faller imidlertid under Finansdepartementet og underliggende etaters forvaltningsområde. Disse forskriftene er derfor vurdert nedenfor.

Forskrift 5. mai 1995 nr. 582 om opplysningsplikt for avtaler om skadeforsikring

Forskriftene gjennomfører bestemmelser i Rådsdirektiv 92/49/EØF tredje skadeforsikringsdirektiv.

Forskriftens § 2 annet ledd fastsetter at "dersom dokumenter utleveres til forsikringstaker eller til den sikrede" skal de inneholde opplysninger som nevnt i bestemmelsenes første ledd.

Det antas at spørsmålet om dokumentene kan utleveres elektronisk vil bero på om og i hvilken utstrekning bestemmelsene som regulerer utstedelse av disse dokumentene åpner for bruk av elektronisk kommunikasjon. Denne bestemmelsen antas etter dette å være teknologinøytral.

Forskrift 5. mai 1995 nr. 581 om opplysningsplikt for avtaler om livsforsikring

Forskriftene gjennomfører bestemmelser i Rådsdirektiv 92/96/EØF (tredje livsforsikringsdirektiv).

I forskriftens § 7 kreves det at opplysninger som nevnt i en del bestemmelser i forskriften skal gis forsikringstakeren "skriftlig på en presis og utvetydig måte."

Det er uavklart om direktivet må tolkes slik at kravet om skriftlighet er til hinder for elektronisk oversendelse, men det er neppe grunnlag for å hevde dette så lenge elektronisk kommunikasjon skjer på en måte som ivaretar hensynene bak skriftlighet på tilsvarende måte og til forbrukerne. Forskriftens § 7 er i seg selv ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon, jf. de generelle merknader til krav om skriftlighet. Videre vises til Justisdepartementets høringsnotat 15.01.20011 side 76 med forslag til ny § 20-3 i forsikringsavtaleloven, hvor det i første punktum følger at "Krav om skriftlighet i eller i medhold av loven her er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom forsikringstakeren uttrykkelig har godtatt dette".

Det anses etter dette ikke grunn til å foreslå endringer i forskriften.

Lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond

Vi legger til grunn at loven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 3. oktober 1997 nr. 1078 om forvaltning av statens petroleumsfond

Vi legger til grunn at forskriften ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Derimot foreligger det en rekke retningslinjer og instrukser som forutsetter eller krever skriftlighet og som kan være til hinder for elektronisk kommunikasjon. Bakgrunnen for dette er krav revisjonsorganer har satt eller oppdragsgiver forventer fra forvalters side. Vi vil se nærmere på dette for å identifisere slike hindre og vurdere muligheten for å oppheve eventuelle slike hinder.

Lov 15. mars 1991 nr. 2 om statens banksikringsfond

Vi legger til grunn at loven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 29. november 1991 nr. 763 om virksomheten til Statens Banksikringsfond

Vi legger til grunn at forskriften ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 8. januar 1993 nr. 24 om statens bankinvesteringsfond

Før styret i Statens Bankinvesteringsfond treffer vedtak av særlig viktighet skal saken skriftlig forelegges departementet, jf. § 4 første ledd. Vi legger til grunn at bestemmelsen i seg selv ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det må forutsettes at fortrolig og sensitiv informasjon bare sendes elektronisk dersom den elektroniske løsningen er forsvarlig sikret mot at informasjonen kommer på avveie. Departementet vil kunne kreve informasjonen bekreftet i brev dersom det mener det er nødvendig, f.eks. for å kunne dokumentere at styret står inne for informasjonen. Vi anser ikke at dette gjør det nødvendig å endre loven.

Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Lovens § 3 stiller krav om at "regnskapsfører skal opprette skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiveren". Om kravet til "avtale" vises det igjen til Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 13 første avsnitt, der det legges til grunn at et krav om avtale ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon: "Vi kan ikke se at avtaleloven oppstiller rettslige hindringer for elektronisk avtaleinngåelse eller annen elektronisk kommunikasjon på avtalerettens område".

Forskrift 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere m.v.

Etter forskriftens § 4-3 plikter regnskapsfører "å oppbevare dokumentasjon for oppfyllelse av kravene i § 4-1 og 4- 2 i minst 10 år". Kravene det refereres til er forskriftens krav til henholdsvis yrkesutøvelse og faglig oppdatering. Det antas at kravet til "dokumentasjon" er teknologinøytralt og at bestemmelsen derfor ikke stiller krav om at dokumentasjonen er papirbasert.

Bestemmelsen oppstiller videre et krav om dokumentasjonen skal oppbevares "i minst 10 år". Oppbevaringskravet er begrunnet med behovet for bevissikring, men kan like fullt oppfylles ved elektronisk lagring forutsatt at systemene ivaretar dette hensyn i like stor grad som papiroppbevaring. § 4-3 anses etter dette ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret

Enhetsregisterloven antas ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

I § 8 stilles det krav om dokumentasjon av innsendte opplysninger. Det kreves skriftlig erklæring fra enhetens kontaktperson. Kravet synes først og fremst begrunnet i hensynet til bevissikring. Avhengig av Registerførers tekniske og organisatoriske forhold rundt forsendelse og lagring av disse antar departementet at kravet til bevissikring vil kunne ivaretas også ved elektronisk kommunikasjon. Det vises i denne sammenheng til det som er sagt om skriftlighetskrav og bevissikring i NHDs rapport om "Kartlegging av bestemmelser i lover, forskrifter og instrukser som kan hindre elektronisk kommunikasjon" av juni 2000 kapittel 8.1 nr. 6 side 31.

I § 8 kreves det også at enhetens stiftelsesdokument fremlegges. Kravet synes først og fremst begrunnet i hensynet til bevissikring. Departementet antar at "fremlegges" er teknologinøytralt. Kravet til et stiftelsesdokument reguleres ikke av enhetsregisterloven. I Justisdepartementets høringsbrev av 15. januar 2001 kapittel 8.1.2.1.1 om aksjeselskaps stiftelsesdokument på side 55 uttales det at: "Det er her tale om formene for selve opprettelsen av selskapet. Stiftelsesdokumentet skal etter gjeldende rett være et papirdokument, og departementet foreslår ikke endringer i dette. Det viktigste hensynet her er at stiftelsesdokumentet skal være oppbevaringsdyktig i meget lang tid. Elektroniske dokumenter tilfredsstiller ikke dette kravet." Det vises i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 82 (1999-2000) om lov om elektronisk signatur side 13.

Departementet antar etter dette at selve stiftelsesdokumentet til enheten må utarbeides i papirformat, og selve det originale papirdokumentet kan således ikke fremlegges elektronisk. Det bør etter departementets vurdering være opp til registerfører å vurdere om en finner det forsvarlig å kunne akseptere en elektronisk versjon av stiftelsesdokumentet dersom dette anses tilstrekkelig verifisert gjennom for eksempel en form for elektronisk signatur. Det foreslås derfor fra departementets side en bestemmelse i forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer med mer i enhetsregisteret som åpner for at registerfører kan gi nærmere regler vedrørende innsendelses- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon generelt. Se nærmere omtale i kapittel 4 om regelverk som foreslås endret.

Forskrift 9. februar 1995 nr. 115 om utskrifter, kopier mv. avgitt fra Enhetsregisteret

Vi kan ikke se at forskriften er til hinder for elektronisk kommunikasjon, jf. blant annet § 2 "Former for avgivelse", der det heter at "Opplysninger fra Enhetsregisteret kan avgis skriftlig, muntlig og via elektroniske medier".

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v av finansinstitusjoner

Loven inneholder ulike krav om melding til Kredittilsynet, Norges Bank og departementet, bekreftelse fra Kredittilsynet, kunngjøring og/eller tinglysing av bl.a. vedtak om offentlig administrasjon, avviklingsegnskap med forslag til utlodning og tilbakeføring til fri virksomhet. Vi legger til grunn at disse bestemmelsene i seg selv ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Vi legger videre til grunn at krav om kunngjøring i avis er teknologinøytralt, men at ingen nettavis pr. i dag oppfyller kravene til å være alminnelig lest.

Forskrift 6. mai 1997 nr. 429 om innbetaling av avgift til Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond.

Vi legger til grunn at forskriften ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

Etter lovens § 2-2 tredje ledd plikter foretak med børsnoterte finansielle instrumenter å "føre en liste over personer som mottar opplysninger som nevnt i § 2-1 første ledd og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket. Foretaket plikter å oppbevare listen i minst 10 år." Det er innholdet som skal være lesbart i minst 10 år. Det antas at oppbevaringsplikten ikke er til hinder for elektronisk oppbevaring. Kapittel 2 er en delvis implementering av Rådsdirektiv 89/592/EØF. Det legges til grunn at direktivet heller ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Bestemmelsene om meldeplikt i kapittel 3 er teknologinøytral. Bestemmelsene er en implementering av Rådsdirektiv 88/627. Det antas at direktivets artikkel 10 nr. 2 første ledd ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lovens § 5-8 bestemmer at "ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert skal prospektet sendes børsen for registrering før det offentliggjøres." Bestemmelsen endres i forbindelse med ikrafttredelse av ny børslov. Meldingen skal da sendes til Foretaksregisteret.

Det antas at lovens ordlyd ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Det er naturlig at også Foretaksregisteret uttaler seg i forhold til denne bestemmelsen.

Forskrift 14. oktober 1996 nr. 983 om sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak

Forskriften bestemmer i § 2 første ledd at sikkerheten stilles ved at det hos Kredittilsynet "deponeres" en nærmere fastsatt erklæring.

Det legges til grunn at kravet til deponering ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det vises til Justisdepartementets brev av 15. januar 2001 om "Høring - ERegelprosjektet om tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon i lovverket" side 83 der det i forbindelse med inkassoloven uttales: Kredittilsynet, som mottaker av dokumentet, trenger sikkerhet for at dokumentet er sendt av et selskap som oppfyller kravene i bestemmelsen samt at dokumentet ikke er blitt endret underveis og at avsender ikke kan benekte å ha sendt det. …Disse hensynene vil kunne ivaretas ved bruk av digital signatur eller ved kommunikasjon over lukket nett (der partene er kjent med hverandre) med påloggingsprosedyrer for forsikringsselskapet slik at det identifiserer seg overfor Kredittilsynet. Det begrepet som er benyttet i bestemmelsen – "deponeres en erklæring" - er teknologinøytralt slik at bestemmelsen ikke må endres for å gi adgang til elektronisk kommunikasjon.

Det antas at det samme må gjelde for deponering av sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak. Det vises for øvrig til forskrift 20. mars 1990 om eiendomsmegling § 2-2 der det kreves at det skal "deponeres en erklæring" om sikkerhetstillelse hos Kredittilsynet og forskrift 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling § 17 som omtalt ovenfor under kapittel 3.2.8 og 3.2.10.

Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt mv.

Etter § 7-15 tredje ledd annet punktum og § 7-36 tredje ledd skal det opplyses "hvor en kan få utlevert konsernregnskapene". Bestemmelsen anses ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det kan for øvrig vises til Forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og rett til innsyn i årsregnskap m.v. kapittel 3 som åpner for elektronisk overføring av årsregnskap m.v.

I medhold av § 8-1 første ledd første punktum er årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen offentlige. Annet punktum gir "Enhver rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene". Det antas at bestemmelsen i seg selv ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon, for eksempel ved at innsyn gis ved lesning på skjerm på stedet eller oversendelse av dokumentet elektronisk. Avgjørende vil være utformingen av forskriften etter bestemmelsens annet ledd, jf. henvisningen til forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 kapittel 3 ovenfor. Etter forskriftens § 3-1 åpnes det allerede i dag for elektronisk kommunikasjon da Regnskapsregisteret etter bestemmelsen kan "gi opplysninger som kjent i regnskapsloven § 8-1 i form av papirkopier eller elektronisk overføring" .

Etter § 8-2 skal regnskapspliktige sende "et eksemplar" av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret. Vi legger til grunn at bestemmelsen er teknologinøytral slik at den ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon, men viser til at det kan oppstå tvil blant de regnskapspliktige om bestemmelsen forutsetter innsending av et papirbasert dokument. Begrepet "et eksemplar" kan forstås som et papirbasert dokument. Slik tvil bør kunne klargjøres ved at Registerfører i medhold av forskrift om innsending av regnskapsopplysninger gir nærmere regler.

Merknad: Regnskapsregisteret ønsker selv en lovendring, selv om de er enig i at bestemmelsen er teknologinøytral. I tillegg ønsker de en presisering i selve lovteksten om at Registerfører kan gi nærmere regler selv om dette allerede følger av forskriften. Jeg kan ikke se at Regnskapsregisteret her har dokumenter et behov for lovendring. Kredittilsynet går heler ikke inn for lovendring. Det er heller ikke fra FINs side lagt opp til tilsvarende presiseringer/delegeringer andre steder i regnskapsloven. Jeg går etter dette i mot forslaget fra Regnskapsregisteret. Merk at NHD i sitt høringsbrev vedr. foretaksreg loven synes å legge Registerførers forslag til grunn uten nærmere drøftelse. I et møte 8. mars ble det uttrykt ønske om at også FIN skulle legge samme løsning til grunn samtidig med NHD i begynnelsen av april. Dette vil etter min vurdering komme i strid med kravet om en offentlig høring. NHD bør gjøres oppmerksom på at vi ikke deler registerførers syn og at forslaget uansett må på høring.

Forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og rett til innsyn i årsregnskaps m.v.

Departementet kan heller ikke se at forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og rett til innsyn i årsregnskap m.v. § 1-2 om innsending til Regnskapsregisteret er til hinder for elektronisk innsending av regnskap mv. Departementet antar at nærmere regler om elektronisk innsending kan fastsettes av Registerfører i medhold av forskriften § 1-4. Det vil for eksempel kunne gis nærmere regler om hvilken sikkerhet og hvilke kvalitetskrav som bør og må stilles til de elektroniske løsningene for å sikre nødvendig verifiserbarhet, integritet og notoritet for innsendelsens innhold og tidspunkt.

I medhold av § 2-2 annet ledd skal Regnskapsregisteret "innhente opplysninger" om styremedlemmer m.v. hos den regnskapspliktige fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette må kunne skje elektronisk. Bestemmelsen antas derfor ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Etter § 5-3 første ledd første punktum er det krav om at revisor skal kunne "dokumentere hvordan revisjonen er gjennomført samt resultatet av revisjonen på en måte som er tilstrekkelig til å kunne etterprøve revisors konklusjoner" . Det fremgår videre av § 5-3 første ledd annet punktum at forhold som tilsier at det kan foreligge misligheter eller feil, "skal kunne dokumenteres særskilt med angivelse av hva revisor har foretatt seg i den anledning."

Bestemmelsens ordlyd antas ikke å være til hinder for elektronisk behandling av dokumentasjonskravene. Det må imidlertid legges til grunn at revisors "klo" fremdeles forutsettes å avmerkes i klientens regnskaper som en ytterligere form for dokumentasjon av hva revisor faktisk har sett og vurdert når det gjelder klientens regnskaper.

§ 5-6 regulerer kravet til avgivelse av revisjonsberetning og revisjonsberetningens innhold. For revisjonspliktige som er selskap vil det fremgå av selskapslovgivningen hvem revisjonsberetningen skal avgis til. Revisjonsberetningen har imidlertid interesse også for andre. Det vises i denne forbindelse til at regnskapspliktige har innsendingsplikt til Regnskapsregisteret, jf. regnskapsloven § 8-2 første ledd, jf. § 1-2 med de begrensninger som fremgår av § 1-1 i forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og rett til innsyn i årsregnskapet. Revisjonsberetningen er blant de dokumenter som skal sendes til Regnskapsregisteret, jf. regnskapsloven § 8-2 første ledd. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret. Det vil nok være mest vanlig at tredjemenn i hovedsak vil hente kopi av revisjonsberetningen fra Regnskapsregisteret eller foretak som selger opplysninger som er hentet fra Regnskapsregisteret . Slik kopi kan gis papirbasert eller elektronisk.

Selv om revisjonsberetning tradisjonelt er avgitt papirbasert, bør det ikke være grunner til å nekte elektronisk avgivelse av revisjonsberetning. Det vises til at eksterne brukere av regnskapet og revisjonsberetningen vil hente dette elektronisk. Revisjonsberetning er omfattet av regnskapslovens bestemmelse om oppbevaring. Hensynene til autentisering, dataintegritet og ikke-benekting vil være sterke ved avgivelse av revisjonsberetning. Det vises for øvrig til at regnskapsloven kapittel 2 er under revisjon og spørsmålet om elektronisk oppbevaring bør avklares i denne forbindelse. Det vises også til at Regnskapsregisteret som pilotprosjekt vil utprøve elektronisk innsending.

Revisorloven § 5-6 slik den foreligger bør ikke være til hinder for elektronisk avgivelse.

Det fremgår av revisorloven § 6-2 at dersom den revisjonspliktige ikke oppfyller en plikt etter lov eller forskrift til å utlevere bestemte dokumenter til offentlige myndigheter, skal revisor etter forespørsel fra vedkommende myndighet "utlevere kopi" av dokumenter som revisor har i sin besittelse. Bestemmelsen kan ikke antas å hindre utlevering ved elektronisk kommunikasjon. Det vise for øvrig til justisdepartementets høringsnotat av 15. januar 2001 side 19-20 om forståelsen av begrepet "kopi".

I medhold av revisorloven § 7-1 tredje ledd annet punktum skal revisor uten ugrunnet opphold "gi melding" til Foretaksregisteret om at oppdraget er avsluttet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med foretaksregisterlovens bestemmelser om meldingene til registeret. Bestemmelsen antas ikke å være til hinder for elektronisk rapportering.

Det fremgår av revisorloven § 7-2 første ledd at før en revisor påtar seg å revidere årsregnskap for en revisjonspliktig skal revisoren "be om en uttalelse" fra den revisjonspliktiges forrige revisor om hvorvidt det foreligger forhold som tilsier at en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget. Den forrige revisoren skal uten ugrunnet opphold "opplyse skriftlig" om begrunnelsen for sin fratreden. Det er av betydning at bevis og dokumentasjon sikres for oppfyllelse av kravene til ny og tidligere revisor. Ny revisor må kunne be om en uttalelse både muntlig og skriftlig eller elektronisk. Kravet til skriftlighet for tidligere revisors begrunnelse for sin fratreden kan ikke være til hinder for elektronisk kommunikasjon av begrunnelsen.

Dersom en revisor påtar seg oppdraget i strid med den forrige revisors råd, "skal begrunnelse for dette dokumenteres", jf. revisorloven § 7-2 tredje ledd, jf. § 5-3 annet ledd. Hensynet bak bestemmelsen tilsier at vurderingen og dokumentasjonen av begrunnelsen for å påta seg oppdraget må finne sted ved overtagelsen av oppdraget. Det bør ikke være anledning til å utarbeide slik dokumentasjon senere hvis det skulle bli spørsmål etter slik dokumentasjon. Dette tilsier at dokumentasjonen må dateres og det bør ikke være muligheter for antedatering. Såfremt kravene til bevis sikres bør det ikke være grunn til å nekte at begrunnelsen dokumenteres elektronisk.

Forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer

Forskriftens § 1-2 annet setter krav om at praksis "dokumenteres" ved at revisor fremlegger en oversikt avgitt av arbeidsgiver over praksisens art. "Oversikten" skal også angi navnet på det foretak der revisor har deltatt i revisjon samt bransje. Dersom revisor har mer enn fem års praksis, kan oversikten erstattes av en "generell bekreftelse" fra statsautorisert eller registrert revisor på at vedkommende har hatt variert revisjonspraksis. Bestemmelsen er nøytral i krav til form som dokumentasjonen skal avgis i. I utgangspunktet er det nok tenkt på bruk av skriftlige kopier.

Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at dokumentasjonen gis elektronisk såfremt kravene til autentisering og dataintegritet ivaretas.

Etter forskriften § 2-1 første ledd skal revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig til enhver tid "kunne dokumentere" 105 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår. § 2-2 første ledd setter krav om at etterutdanning må kunne "dokumenteres" fra og med det fjerde året etter at revisor fikk sin godkjennelse. Etter § 2-2 annet ledd skal "bekreftelse" på gjennomført utdanning etter § 2-1 inneholde: 1) navn på den som arrangerer utdanningen, 2) beskrivelse av utdanningen og 3) utdanningens omfang. I utgangspunktet tar nok bestemmelsen sikte oppbevaring av skriftlig dokumentasjon i form av kursbevis.

Elektronisk dokumentasjon bør imidlertid aksepteres såfremt kravet til dokumentasjonens integritet og verifikasjon ivaretas.

Kapittel 3 har krav om sikkerhetsstillelse. I § 3-1 første ledd er det krav om at "sikkerhet" etter revisorloven § 3-7 første ledd nr 4. "skal stilles av norsk skadeforsikringsselskap eller...". I medhold av § 3-1 siste ledd skal revisor til enhver tid kunne "fremlegge dokumentasjon som viser at det er stillet tilstrekkelig sikkerhet". Dokumentasjon for oppfyllelse av sikkerhetskravet gjøres i dag ved skriftlig kopi av polise eller bekreftelse av institusjon som kan stille slik sikkerhet. Det er ikke krav om deponering av sikkerhet i Kredittilsynet.

Så fremt krav til autentisering, dataintegritet og ikke-benekting ivaretas, bør elektronisk dokumentasjon aksepteres.

Lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v.

Vi legger til grunn at loven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Forskrift 13. april 2000 nr. 324 om ikrafttredelse og overgangsregler til lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v.

Vi legger til grunn at forskriften ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m.

Børsloven § 5-6 annet ledd inneholder krav til utarbeidelse av prospekt og har følgende ordlyd: "Utsteder som søker opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer skal i samsvar med regler gitt i medhold av tredje ledd og § 5-1 tredje ledd utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnotering begynner." Nærmere bestemmelser om utarbeidelse og offentliggjøring vil følge av børsforskriften.

Det antas at lovens ordlyd ikke er til hinder for utarbeidelse av et elektronisk prospekt.

Rådsdirektiv 80/390/EØF kan være til hinder for at det utelukkende utarbeides elektroniske prospekter. Artikkel 20 i direktivet krever blant annet at prospektet skal offentliggjøres enten ved innrykk i dagsaviser eller i form av en brosjyre.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Loven krever at det fastsettes et regelverk for pensjonskassen som inneholder reglene og vilkårene, herunder penjonsplanen, for pensjonsordningen, jf. § 1-2 bokstav b. Lovens ordlyd innebærer ikke noe hinder for at regelverket bare kan foreligge elektronisk. For pensjonskassene utgjør vedtektene regelverket. Det vises derfor til det som er bemerket i forbindelse med forskrift av 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond § 5.

Det legges til grunn at kravet til klar, varig og tilgjengelig informasjon i forhold til medlemmene av pensjonsordningen og arbeidstakerne i foretaket sikres gjennom informasjonsplikten i § 2-7.

Foretakspensjonsloven § 13-3 tredje ledd krever at melding til Kredittilsynet om videreføring av tidligere pensjonsplan, skal vedlegges redegjørelse og "dokumentasjon som viser at vilkårene for videreføring er oppfylt."

Dokumentasjonskravet er begrunnet i hensynet til at Kredittilsynet skal ha mulighet til å overprøve foretakets vurdering. Det antas at bestemmelsen ikke er til hinder for at denne dokumentasjon kan oversendes elektronisk.

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Lovens § 2-5, jf. § 1-2 bokstav n krever at reglene og vilkårene, herunder innskuddsplanen, for pensjonsordningen skal "fastsettes i et regelverk". Lovens ordlyd innebærer ikke noe hinder for at regelverket bare kan foreligge elektronisk. For pensjonskassene utgjør vedtektene regelverket. Det vises derfor til det som er bemerket i forbindelse med Forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond § 5.

Det legges til grunn at kravet til klar, varig og tilgjengelig informasjon i forhold til medlemmene av pensjonsordningen og arbeidstakerne i foretaket sikres gjennom informasjonsplikten i § 2-7.

Regelverk som hindrer elektronisk kommunikasjon, og som ikke foreslås endret

Det bes særlig om høringsinstansenes vurdering av om enkelte bestemmelser nevnt i dette kapittel likevel bør endres slik at de åpner for elektronisk kommunikasjon.

Lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag

Forskrift 9. november 1956 nr. 5 om stiftelse og organisasjon av gjensidige sjøtrygdelag

I forskriftens § 1 fastsettes det nærmere regler for stiftelsesmøte for et sjøtrygdelag. Det kreves bl.a. "møteboka skal lesast opp når møtet skal slutta, og alle skipingsmennene som er der, skal skriva under". Styret skal videre "senda utskrift av møteboka til Trygderådet".

Justisdepartementet har i høringsbrev 15.01.2001 side 55 bl.a. uttalt følgende vedrørende aksjeloven § 2-9 – stiftelsesdokument:

"Det er her tale om formene for selve opprettelsen av selskapet. Stiftelsesdokumentet skal etter gjeldende rett være et papirdokument, og departementet foreslår ikke endringer i dette. Det viktigste hensynet her er at stiftelsesdokumentet skal være oppbevaringsdyktig i meget lang tid. Elektroniske dokumenter tilfredsstiller ikke dette kravet."

Det antas at det samme bør gjelde for stiftelsesdokumentene for sjøtrygdelag.

Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker

Lovener under revisjon og er derfor ikke i denne omgang vurdert i forhold til regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Forskriftene til sparebankloven og forretningsbankloven er likevel vurdert, og omtales samlet nedenfor.

Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker

Lovene er under revisjon og er derfor ikke i denne omgang vurdert i forhold til regler som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Forskriftene til lovene er likevel vurdert, og omtales nedenfor.

Forskrifter om valg til styrende organer i banker

Følgende forskrifter har regler om valg til styrende organer i banker:

Forskrift 23.desember 1977 nr. 9386 om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer.
Forskrift 23. mai 1978 nr. 8555 om innskyternes valg på valgmøter av medlemmer og varamedlemmer til forstanderskapet i sparebanker.
Forskrift 29. juni 1978 nr. 8554 om valgkomiteer i sparebanker.
Forskrift 03. juli 1978 nr. 8553 om innskyternes valg på valgdager av medlemmer og varamedlemmer til forstanderskapet i sparebanker.
Forskrift 08. november 1979 nr. 1 om kommunestyrets/fylkestingets valg av varamedlemmer til sparebankenes forstanderskap.
Forskrift 07. februar 2001 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper – kapittel 4.

Det er egne regler om valg av representanter for innskytere, grunnfondsbeviseiere og kommunen/fylkeskommunen til forstanderskapet i sparebanker. Det er videre regler for valg av ansattes representanter til forstanderskap og styre i sparebanker og til representantskap og styre i forretningsbanker i forskriften om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer.

Det er ikke helt like regler for alle valgene, men vi anser det likevel hensiktsmessig med en samlet omtale her. Valgene skal gjennomføres i møte eller ved skriftlig og hemmelig avstemning. Reglene er til hinder for at valg til forstanderskapet gjennomføres ved bruk av elektronisk stemmegivning. Skriftlig avstemning kan gjennomføres ved oppmøte i bankens lokaler, men det kan også besluttes at avstemning skal skje ved postforsendelse. I siste fall er det krav om dobbelt konvolutt for å sikre kontroll av stemmerett samtidig som avstemningen skal være hemmelig. Det er videre krav til utarbeidelse av stemmesedler, liste over foreslåtte kandidater, valgprotokoll, at valg ved stemmelikhet skal avgjøres ved loddtrekning og innkalling ved brev til grunnfondsbeviseiere som kan anses å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Elektronisk stemmegivning vil kunne være en velegnet måte å gjennomføre valg til forstanderskapet. Dette fordrer endringer i valgsystemet der en særlig må vurdere hvordan løsninger for å sikre kontroll av stemmerett samtidig som avstemningen skal være hemmelig.

Vi anser det ikke hensiktsmessig å vurdere dette i denne forbindelse, og foreslår derfor ikke endringer i reglene om valg til forstanderskapet nå.

Dersom det er et reelt behov blant sparebankene, ansatte i sparebankene eller grunnfondsbeviseierne for å gjennomføre elektroniske valg, vil det være naturlig at representanter for disse gruppene vurderer løsninger og eventuelt fremmer forslag om nødvendige regelendringer.

Det bemerkes at det i så fall bør vurderes en generell bestemmelse i henholdsvis sparebanklov og forretningsbanklov som sikrer teknologinøytralitet i hensiktsmessig grad. Disse lovene er som nevnt under generell revisjon. Endelig bør løsningene her som utgangspunkt søkes samordnet med det som innføres for valg av styrende organer etter de alminnelige selskapsrettslige regler, typisk i aksjelovene. For en nærmere drøftelse, se Justisdepartementets høringsbrev 15. januar 2001 side 59 til 62 om en vurdering av aksjelovene kapittel 5.

Forskrift 07. februar 2001 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper

Valg av representanter for grunnfondsbeviseierne

Reglene i forskriften kapittel 4 om valg av representanter for grunnfondsbeviseierne til forstanderskap i sparebanker er kommentert over. Disse reglene gjelder også valg av representanter for grunnfondsbeviseierne til representantskapet i kredittforeninger. Omtalen over dekker også slike valg.

Forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond

Vedtektene for nye pensjonskasser skal godkjennes av Kredittilsynet og det er meldeplikt for vedtektsendringer, jf. forskriftens § 5. Vedtektene i en pensjonskasse er både et stiftelsesdokument samt forsikringsvilkårene for pensjonsordningen, og dermed av stor betydning for medlemmene.

Det legges til grunn at vedtektene i en pensjonskasse må være oppbevaringsdyktig i lang tid og at elektroniske dokumenter ikke tilfredsstiller dette kravet. Det vises i denne forbindelse til Ot. prp. nr. 82 (1999-2000) om elektronisk signatur, der det fremgår at et elektronisk dokument har en begrenset levetid i forhold til et papirbasert dokument. For myndigheter og medlemmene vil det være viktig å kunne vite hvilke vedtektsbestemmelser som gjaldt for eksempel på det tidspunkt de ble ansatt i foretaket. Dette tidspunktet kan ligge 30-40 år tilbake. Det vises til forslag om tilsvarende løsning for stiftelsesdokumenter (inkludert vedtekter) for aksjeselskaper i Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 55 jf. side 61.

Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Forskrift 18. desember 1995 nr. 1106 om instruks for kontrollkomiteer i finansieringsforetak

Krav om møte

Etter § 3 første ledd er det krav om møter og at minst halvparten av medlemmene er til stede for at komiteen skal være vedtaksfør. Bestemmelsen hindrer for skriftlig saksbehandling, herunder gjennom elektronisk kommunikasjon. Vi anser det ikke hensiktsmessig i denne sammenheng å vurdere endring av møtekravet.

Etter § 6 skal kontrollkomiteen minst en gang i året og ellers når den finner det påkrevet sammenkalle til møter med styrets formann, valgt revisor og ev. intern revisor. Vi foreslår ikke endringer i dette møtekravet heller. Utveksling informasjon mellom disse ved elektronisk kommunikasjon kan imidlertid dempe behovet for hyppigere møter enn minstekravet.

Krav om møteprotokoll

Etter § 3 annet, jf. tredje ledd skal kontrollkomiteen føre møteprotokoll som undertegnes av møtedeltakerne. Det er et krav om protokollering av merknader til styret i § 7. Det er viktig å sikre integriteten til referater mv. fra kontrollkomiteens møter og at møtedeltakerne ikke skal kunne benekte innholdet. Disse funksjonene er det antakelig mulig å ivareta tilfredsstillende ved elektronisk lagring. Det sentrale hensyn ellers er behovet for tidsbestandighet. Lagring på elektronisk medium anses ikke å tilfredsstille et slikt krav per i dag. Videre bør det her som utgangspunkt velges løsninger som er sammenfallende med det som fastsettes for tilsvarende protokoller og lignende etter den alminnelige selskapslovgivning. Det vises for så vidt til Justisdepartementets høringsnotat 15.01.2001 side 63-64 (jf. side 61 og 55) med tilsvarende konklusjon vedrørende styreprotokoller.

Ut fra det foreslås ikke å endre kravet om å føre møteprotokoll som undertegnes av møtedeltakerne i kontrollkomiteen.

Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Etter § 7 annet ledd første punktum kan Kredittilsynet gi "skriftlig advarsel" i stedet for å tilbakekalle en autorisasjon som regnskapsfører. Det kan her anføres hensyn bak kravet om skriftlighet, utover de generelle hensyn til varsling og bevissikring. Det bemerkes at skriftlighetskravet har en særlig viktig varslingsfunksjon ved at regnskapsfører får et klart signal om at autorisasjonen kan tilbakekalles hvis ikke de kritikkverdige forhold endres.

Det ligger videre en viss symbolfunksjon i at regnskapsfører får advarselen skriftlig, noe som i praksis betyr at regnskapsfører får et brev fra Kredittilsynet om dette. En skriftlig advarsel innebærer en meget sterk kritikk av regnskapsførers forhold. Regnskapsfører vil derfor ha en sterk interesse i å få en klar oppfordring om å sette seg inn i det brev han har mottatt fra Kredittilsynet. Skriftlighetskravet sikrer således at regnskapsfører på best mulig måte bevisstgjøres det kritikkverdige forhold og de alvorlige konsekvenser en skriftlig advarsel har for hans autorisasjon. Det kan for øvrig vises til Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 82 der tilsvarende hensyn er drøftet i forbindelse med inkassolovens krav om skriftlig inkassovarsel.

Det anses derfor tvilsomt om loven på dette punkt åpner for elektronisk kommunikasjon. Med bakgrunn i de særlige hensyn som ligger til grunn for skriftlighetskravet vil det heller ikke foreslås noen endring av bestemmelsen.

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v av finansinstitusjoner

Krav om styreprotokoll

Etter § 2-15 fjerde ledd skal styrene i bankenes sikringsfond føre styreprotokoll. Det er et særskilt krav etter § 2-12 tredje ledd at vedtak om støttetiltak skal fremgå av fondets styreprotokoll. Det er viktig å sikre integriteten til referater mv. fra møtene i bankenes sikringsfond og at møtedeltakerne ikke skal kunne benekte innholdet. Disse funksjonene er det antakelig mulig å ivareta tilfredsstillende ved elektronisk lagring. Vi anser videre at det har betydning at referatene skal kunne leses i lang tid.

Lagring på elektronisk medium anses ikke å tilfredsstille et slikt krav per i dag. Ut fra det legger vi til grunn at lovens krav om styreprotokoll bare kan oppfylles med papirbasert protokoll. Vi anser at dette kravet bør beholdes.

Vi ber om høringsinstansenes syn på dette sammenlignet med vurderingen ovenfor om krav til journal over egenhandel, jf. omtalen til forskrift 11. juni 1997 nr. 593 om minstekrav til internregler for verdipapirforetak, finansinstitusjoner m.v. om egenhandel i finansielle instrumenter for visse ansatte § 5, gitt med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, og som ikke anses å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

Lovens § 5-11 annet ledd bestemmer at "prospektet skal offentliggjøres ved at det stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten på tilbyders forretningskontor og på samtlige steder der akseptblankett er lagt ut. Børsen kan fastsette at prospektet også skal stilles til disposisjon på andre måter. I tillegg skal prospektet eller en melding om hvor prospektet kan innhentes innrykkes i minst en riksdekkende avis." Ordlyden taler for at det må foreligger en papirversjon av prospektet. Bestemmelsen om prospekt er dessuten en implementering av Rådsdirektiv 89/298 EØF. Det legges til grunn at bestemmelsene om offentliggjøring av prospekter som utgis når verdipapiret søkes opptatt til offisiell notering er til hinder for elektronisk kommunikasjon, jf. artikkel 10. Det legges til grunn at begrensningen også gjelder offentliggjøring av prospekter som ikke søkes opptatt til offisiell notering, selv om medlemsstatene kan fastsette nærmere regler. Det vises til artikkel 15.

Regelverk som foreslås endret

Alle foreslåtte endringer er tatt inn i dette kapittelet. Endringsforslagene er enten begrunnet i behovet for å fjerne en hindring for elektronisk kommunikasjon, eller behovet for å fjerne enhver tvil om dette.

Det er særlig to hensyn som har resultert i endringsforslag. For det første har hensynet til publikums valgrett medført en del bestemmelser om at elektronisk kommunikasjon kun kan anvendes overfor forbruker/medkontrahent dersom det foreligger et uttrykkelig samtykke. I høringsbrev 15.januar 2001 side 13 til 14 har Justisdepartementet bla. Uttalt at "Hovedhensynet bak et slikt krav er at det på disse områdene vil være aktører som ikke nødvendigvis er fortrolige med elektronisk kommunikasjon. Meldinger fra motparten kan innebære vesentlige rettsvirkninger. Parten bør i disse tilfellene på fothånd få klar beskjed om at rettslig relevant informasjon kan komme på denne måten. Etter Justisdepartementets syn bør dette innebære at vedkommende særskilt skal vedta en individualisert klausul som innebærer aksept av elektronisk kommunikasjon av rettslig relevant informasjon."

For det andre har hensynet til sikker autentisering og muligheten for bevissikring resultert i at det stilles visse kvalitative krav til elektronisk signatur gjennom en henvisning til lov om elektronisk signatur. I Ot.prp. nr. 82 (1999-200) uttales bla. "Bruk av elektronisk signatur skaper tillit mellom ukjente parter som har behov for å vite at den de kommuniserer med er den vedkommende gir seg ut for å være. (…) En elektronisk signatur kan brukes som bekreftelse på hvem som sendte informasjonen, som sikkerhet for at elektronisk overført informasjon ikke har blitt endret underveis og som sikkerhet for at avsender ikke skal kunne benekte at han sendte den. Disse funksjonene kan benevnes som sikring av autentisitet, integritet og ikke-benekting. Den typen elektronisk signatur som i dag sikrer alle disse funksjonene kalles "digital signatur"." Se for øvrig nærmere omtale av loven foran under kapittel 2.3.

Departementet viser for øvrig til at markedet ikke hittil har tatt i bruk denne teknologien i særlig utstrekning. Departementet legger til grunn at lov om elektronisk signatur med eventuelle forskrifter revideres ved behov, slik at en ren henvisning bør være tilstrekkelig til å holde tritt med den teknologiske utviklingen.

Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)

Forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak.

Etter § 6a første ledd nr. 2 heter det at Kredittilsynet må ha mottatt "skriftlig og begrunnet juridisk uttalelse" om at den aktuelle type motregningsavtale medfører at institusjonenes fordringer og forpliktelser i slike tilfeller er begrenset til nettosummen som spesifisert i forskriften. Bestemmelsen krever skriftlig dokumentasjon. Hensikten er å sikre verifiserbarhet for uttalelsens innhold og avsender. Hensynet antas å kunne tilfredsstilles ved oversendelse av uttalelsen ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forslag til forskriftsendring:

§ 6a første ledd nr 2 nytt annet punktum skal lyde:

Uttalelsen kan sendes ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forskrift 15. november 1996 nr. 1130 om rapportering av kapitaldekning.

Forskriften gir nærmere materielle bestemmelser om visse institusjoners rapportering av kapitaldekning. Etter forskriftens § 2 skal rapporteringen skje ved utfylling og innsendelse av kapitaldekningsoppgaver som "følger som vedlegg til forskriften her", benevnt som rapport 800 og rapport 700. Etter skjemaet skal kapitaldekningsoppgaven signeres av ansvarlig person på vegne av foretaket. Det antas ikke å være nødvendig med skriftlig eller elektronisk signatur og det foreslås at rapport 700 og rapport 800 endres ved at rubrikken for signatur fjernes.

Forslag til skjemaendring:

Rapport 700 og rapport 800 endres ved at:

Rubrikken for signatur fjernes.

Forskrift 2. desember 1997 nr. 1282 om rapportering for forsikringsmeglerforetak

Etter forskriftens § 2 skal forsikringsmeglerforetak årlig fylle ut "oppgaven som følger som vedlegg til forskriften her". Vedlegget er benevnt Skjema for årsoppgave for forsikringsmeglerfortak. Det fremgår av skjemaet at oppgaven skal signeres av daglig leder samt at det skal avgis signert erklæring fra revisor som en bekrefting av at opplysningene om klientmidler er riktige. Det er et sentralt hensyn at avsender kan tilstrekkelig identifiseres og kontrolleres og at man sikrer dokumentets integritet. Kravet til signert dokument bør derfor opprettholdes, men vil kunne tilfredsstilles ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2. Dette foreslås klargjort ved en tilføyelse i rubrikken for signatur i nevnte skjema.

Forslag til skjemaendring:

I rubrikken for signatur skal det stå:

Avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2, vil kunne godkjennes.

Forskrift 07. februar 2001 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper

Innkalling til grunnfondsbeviseiermøte

Det er ikke generelle regler i forskriften om grunnfondsbeviseiermøter. Forskriften § 25 har en bestemmelse om innkalling til grunnfondsbeviseiermøte i forbindelse med innløsning av grunnfond ved fusjon. Vi anser at varslingsfunksjonen tilsier at grunnfondsbeviseiere bare kan innkalles elektronisk dersom vedkommende har gitt uttrykkelig samtykke, og foreslår en bestemmelse om dette.

Forslag til forskriftsendring:

§ 25 nytt tredje ledd skal lyde:

Innkalling til grunnfondsbeviseiermøte etter første ledd kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom grunnfondsbeviseieren uttrykkelig har godtatt dette.

Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

Loven er en delvis implementering av Rådsdirektiv 85/611/EØF, det såkalte UCITS- direktivet. Artikkel 27 flg. inneholder bestemmelser om offentliggjøring av prospekt og periodiske rapporter. Bestemmelsene synes å forutsette at det uansett må foreligge papirversjon av opplysningene. Direktivet synes for øvrig ikke å utelukke elektronisk kommunikasjon.

Det følger av verdipapirfondloven § 6-3 at dersom det etter vedtektene ikke utstedes andelsbrev, skal forvaltningsselskapet gi andelseierne "skriftlig" bekreftelse for at deres andelsrett i fondet er registrert. Bekreftelsen skal angi de opplysninger som er omhandlet i § 6-2 nr. 1, 3, 4 og 5. Begrunnelsen for regelen er at andelseierne har behov for et bevis for sin rett i fondet. Dersom andelseieres behov for bevis for sin rett i fondet blir tilstrekkelig ivaretatt vil skriftlighetskravet i § 6-3 ikke være til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. En forutsetning anses å måtte være at andelshaveren på forhånd har gitt sitt samtykke til dette, og det foreslås at dette presisert i loven.

Forslag til lovendring:

§ 6-3 nytt tredje punktum skal lyde:

Bekreftelsen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom andelseieren uttrykkelig har godtatt dette.

Etter § 7-1 skal forvaltningsselskapet utarbeide ulike periodiske rapporter om fondet. Det følger av tredje ledd at rapportene skal "sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet" m.v. . Det er også fastslått at informasjonen skal "tilbys andelstegnere før kontraktsinngåelse"

Forslag til lovendring:

§ 7-1 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Informasjonen kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mottageren uttrykkelig har godtatt dette.

Det fremgår videre av § 7-2 første ledd at forvaltningsselskapet skal "påse at det utarbeides prospekt for hvert verdipapirfond det forvalter. Prospektet skal være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-7." Etter fjerde ledd skal prospektet "tilbys andelstegner før kontraktsinngåelse".

Forslag til lovendring:

§ 7-2 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Prospektet kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mottageren uttrykkelig har godtatt dette.

Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven)

Forskrift 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring

I henhold til forskriftens § 3-4 første ledd skal de forsikrede eller deres representanter "forelegges detaljert informasjon om virkningene av overføringene." Det følger videre at bestemmelsenes femte ledd at saken må tas opp på ny med de forsikrede dersom "det senere godtgjøres at de forsikredes uttalelse er gitt på bakgrunn av mangelfull informasjon". Informasjonsplikten i § 3-4 er gitt tilsvarende anvendelse i §§ 4-1 og 5-1. Videre er det for gruppelivsforsikring fastsatt i § 8-2 at de forsikrede eller deres representanter "skal forelegges informasjon om overføringen."

Informasjon om virkningene av overføringen har en viktig varslingsfunksjon for de forsikrede og er bakgrunnen for de sikredes uttalelse. Dokumentasjon for hvilke informasjon som gis vil i ettertid ha en viktig bevisverdi og vil også være grunnlag for Kredittilsynets avgjørelse om informasjonen var mangelfull, jf. § 3-4 siste ledd.

Det antas at bestemmelsene har bygget på en forutsetning om at informasjonen skal gis skriftlig og i papirbasert form selv om dette ikke fremgår av bestemmelsen. En kan imidlertid ikke se at det er noe i veien for at denne informasjonen gis de sikrede i elektronisk form dersom de aksepterer dette. Det vises til Justisdepartementets forslag til ny § 20-3 i forsikringsavtaleloven i brev av 15. januar 2001 om " Høring – ERegelprosjektet om tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon i lovverket".

Forslag til forskriftsendring:

Kapittel 1 "Alminnelige bestemmelser" ny § 1-8 skal lyde:

Krav om at de forsikrede eller deres representanter skal forelegges informasjon i forskriften her er ikke til hinder for at bruk av elektronisk kommunikasjon dersom de forsikrede eller deres representanter uttrykkelig har godtatt dette.

I forskriftens § 9-4 annet ledd fastsettes det at avgivende selskap kan kreve at forsikrede "fremlegger legeerklæring på oppsigelsestidspunktet."

Bestemmelsen er begrunnet i at en slik legeerklæring vil kunne gjøre det lettere i etter tid å tidfeste når en skade eller sykdom inntrådte. En slik legeerklæring vil kunne inneholde svært sensitive og taushetsbelagte opplysninger om forsikrede. Det legges derfor til grunn at en slik legeerklæring bare kan fremlegges ved elektronisk kommunikasjon dersom oversendelsen kan skje uten at andre enn de berettigede mottakerne i avgivende forsikringsselskap har mulighet til å få tilgang til opplysningene. Dette kan ivaretas ved bruk av kvalifisert elektronisk signatur.

Forslag til forskriftsendring:

§ 9-4 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Fremleggelse kan skje ved bruk av kvalifisert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr.3.

Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.

Forskrift 18. november 1992 nr. 1242 om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikring (utfyllende)

Av forskriftens § 12 siste ledd følger det at selskapet kan levere egne "EDB-utskrifter av beregningene".

Det kan ikke være noe i veien for at slik levering kan skje elektronisk. Oversendelse til Kredittilsynet i elektronisk form har også vært praktisert de siste årene. Forskriftsteksten virker således noe foreldet i forhold til dagens praksis, og foreslås derfor endret.

Forslag til forskriftsendring:

§ 12 siste ledd skal lyde:

Selskapet kan levere beregningene omtalt i første og annet ledd elektronisk under forutsetning av at den elektroniske versjon tilfredsstiller de krav til rapportering som følger av vedlegg B.

Forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond

Etter § 5 annet ledd skal søknad om godkjennelse av vedtektene oversendes sammen med "en erklæring fra en advokat og pensjonskassens ansvarshavende aktuar". Sikker identifikasjon av erklæringens avsender og notoritet vedrørende innholdet er her sentralt. Dette vil kunne ivaretas ved bruk av avansert elektronisk signatur, noe som foreslås presisert i forskriften

Forslag til forskriftsendring:

§ 5 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Oversendelse kan skje ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring.

I henhold til forskriftens § 8 første ledd skal det vårt år "sendes kontoutskrift til forsikringstaker for hver enkelt forsikring."

Kontoutskriften har en sentral varslingsfunksjon i forhold til forsikringstaker. Kontoutskriften gir forsikringstaker en mulighet til å kontrollere hva som er skjedd med forsikringen/ forsikringskapitalen i løpet av året samt om forsikringsselskapet har fulgt opp forsikringsavtalen. En oversendelse i papirbasert form er ment å sikre at forsikringstaker blir klar over at vedkommende har mottatt kontoutskriften. Dersom kontoutskriften skal kunne sendes ut elektronisk bør forsikringstakeren uttrykkelig ha akseptert dette slik at vedkommende er klar over at oversendelsen skjer elektronisk.

Forslag til forskriftsendring:

§ 8 nytt annet ledd skal lyde:

Kontoutskriften kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom forsikringstaker eller forsikringstakerne uttrykkelig har godtatt dette.

Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Forskrift 14. september 1990 nr. 764 om sikkerhetsstillelse for låneformidlere

Sikkerhet i form av bankinnskudd

Etter forskriften § 5 første punktum skal sikkerhet i form av bankinnskudd stilles ved at innskuddsbeviset deponeres hos Kredittilsynet. Regelen skal formodentlig sikre at låneformidleren ikke kan disponere over kontoen. Rettsvern sikres ved at Kredittilsynet etter annet punktum skal sende melding til vedkommende bank i samsvar med panteloven § 4-5. Kravet om deponering av innskuddsbevis anses ut fra dette å være til hinder for å stille bankinnskudd uten fysisk innskuddsbevis som sikkerhet. Vi anser at det vil være ubetenkelig å legge til rette for at sikkerhet i bankinnskudd kan stilles ved å sperre kontoen i bankens systemer og foreslår en bestemmelse om dette.

Forslag til forskriftsendring:

§ 5 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Bankinnskudd kan også stilles som sikkerhet ved at beløpet settes inn på konto som bare kan disponeres av Kredittilsynet.

Oppsigelse av sikkerhet

Etter § 7 annet ledd må oppsigelse av sikkerheten rettes til Kredittilsynet i "rekommandert brev". Bestemmelsen skal først og fremst sikre autensitet, integritet og ikke-benekting av oppsigelsen. Vi anser at dette kan ivaretas ved elektronisk kommunikasjon gjennom krav om avansert elektronisk signatur og foreslår å ta inn en bestemmelse om dette.

Forslag til forskriftsendring:

§ 7 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Første punktum er ikke til hinder for at oppsigelsen sendes ved hjelp av elektronisk kommunikasjon, forutsatt at den er sikret med avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forskrift 18. desember 1995 nr. 1106 om instruks for kontrollkomiteer i finansieringsforetak

Skriftlig bekreftelse av informasjon

Etter § 5 kan kontrollkomiteens medlemmer kreve at styret, ansatte og revisor "bekrefter skriftlig" at all relevant informasjon er gitt i henhold til paragrafens bestemmelser om innsynsrett. Vi anser at slik bekreftelse bør kunne gis elektronisk dersom medlemmet av kontrollkomiteen godtar det og bekreftelsen gis i elektronisk melding sikret med elektronisk signatur. Vi foreslår en bestemmelse om dette.

Forslag til forskriftsendring:

§ 5 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Dersom medlemmet godtar det kan slik bekreftelse gis i elektronisk melding sikret med elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 1.

Skriftlige merknader til styret m.v.

Når komiteen gir "skriftlige merknader" til styret, skal det sendes kopi til representantskapets formann og valgt revisor, jf. § 7 åttende ledd. Bestemmelsen fastslår ikke noe krav om at merknader til styret skal gis skriftlig, bare en virkning (kopi til representantskapets formann og valgt revisor) dersom det blir gjort. For det første legger vi til grunn at kravet om kopi inntrer også når merknader til styret er gitt skriftlig ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Vi anser at hensikten med kravet om kopi tilsier at mottakeren skal bekrefte å ha mottatt kopi som er sendt elektronisk, og foreslår en bestemmelse om dette.

Forslag til forskriftsendring:

§ 7 åttende ledd nytt annet punktum skal lyde:

Elektronisk overført kopi anses sendt når adressaten har bekreftet å ha mottatt kopien.

Forskrift 11. juni 1997 nr. 593 om minstekrav til internregler for verdipapirforetak, finansinstitusjoner m.v. om egenhandel i finansielle instrumenter for visse ansatte

Etter § 5 tredje ledd skal foretaket føre og oppbevare journal over innkomne rapporter. Journalen vil være et viktig grunnlag for foretakets og myndighetenes kontroll med ansattes egenhandel i foretaket. Hensynene til dataintegritet og lagringssikkerhet kan derfor tilsi krav om papirbasert journal. På den annen side kan det være store fordeler ved elektronisk journal, særlig ved store datamengder (mange ansatte og mye egenhandel). Etter en konkret avveining vil vi derfor vurdere å åpne for elektronisk journal som ikke kan endres uten at det vises i journalen og der informasjonen skal være tilgjengelig også for ettertiden. Det siste kravet bør anses oppfylt ved oppbevaring på elektronisk medium som kan bevare lagrede data i lang tid.

Teknologien for elektronisk langtidslagring er under utvikling. Den teknologien som benyttes bør kunne garantere bevaring av data i 20 år og lenger når bedre teknologi blir tilgjengelig. Vi ber høringsinstansene merke seg at vi etter en annen avveining foreslår krav om papirbasert møteprotokoll for kontrollkomiteen i finansieringsforetak og for styrene i bankenes sikringsfond. Vi ber om høringsinstansenes syn på dette.

Vi foreslår en endring i forskriften i tråd med dette.

Forslag til forskriftsendring:

§ 5 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Journal som føres og lagres på elektronisk medium skal ikke kunne endres uten at det vises i journalen og skal sikre at informasjonen blir bevart i minst 20 år.

Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling

Forskrift 20. mars 1990 nr. 177 om eiendomsmegling

§ 3-7 oppstiller krav om at "kontoutskrifter" fra banken skal oppbevares i egne "permer". "Kontoutskrift" forutsetter opplysninger på papir. Slike opplysninger kan meglerforetakene motta elektronisk fra banken. "Permer" er heller ikke teknologinøytralt. Regelen skal ivareta hensynet til dokumentasjon og kontroll Dersom det finnes betryggende elektroniske løsning som varetar disse hensynene, er det imidlertid ikke betenkelig at oppbevaringen skjer elektronisk.

Forslag til forskriftsendring:

§ 3-7 skal lyde:

Kontoopplysninger fra banken over klientmidler skal oppbevares slik at de bakenforliggende hensyn blir ivaretatt på betryggende måte.

Forskrift 20. mai 1999 nr. 673 om rapporteringsplikt for eiendomsmeglingsvirksomhet

I skjemaet for eiendomsmeglingsforetaks halvårsrapportering til Kredittilsynet, jf. forskriftens § 1, er det krav om "daglig leders underskrift (evt. signaturberettigede)". Det er et sentralt hensyn at avsender kan tilstrekkelig identifiseres og kontrolleres og å sikre dokumentets integritet. Kravet til signert dokument bør derfor opprettholdes, men vil kunne tilfredsstilles ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forslag til forskriftsendring:

Skjema gitt i medhold av forskrift 20. mai 1999 nr 673 om rapporteringsplikt for eiendomsmeglingsvirksomhet § 1, gis følgende tillegg i rubrikken for signatur:

(Eventuelt ved avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 2)

Forskrift 16. desember 1999 nr. 1511 om rapporteringsplikt for advokaters eiendomsmegling

I skjemaet for advokaters rapportering av eiendomsmegling til Kredittilsynet, jf. forskriftens § 1, er det krav om "Advokatens underskrift ". Det er et sentralt hensyn at avsender kan tilstrekkelig identifiseres og kontrolleres og å sikre dokumentets integritet. Kravet til signert dokument bør derfor opprettholdes, men vil kunne tilfredsstilles ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forslag til forskriftsendring:

Skjema gitt i medhold av forskrift 16. desember 1999 nr 1511 om rapporteringsplikt for advokaters eiendomsmegling § 1, gis følgende tillegg i rubrikken for signatur:

(Eventuelt ved avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 2)

Forskrift 8. september 2000 nr. 932 om rapporteringsplikt for boligbyggelag som medvirker til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag

I skjemaet for boligbyggelags rapportering til Kredittilsynet, jf. forskriftens § 1, er det krav om "daglig leders underskrift (evt. signaturberettigede)" og "Revisors underskrift". Det er et sentralt hensyn at avsender kan tilstrekkelig identifiseres og kontrolleres og å sikre dokumentets integritet. Kravet til signert dokument bør derfor opprettholdes, men vil kunne tilfredsstilles ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forslag til forskriftsendring:

Skjema gitt i medhold av forskrift 8. september 2000 nr 932 om rapporteringsplikt for boligbyggelag som medvirker til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag § 1, gis følgende tillegg i rubrikken for signatur:

(Eventuelt ved avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 2)

Forskrift 8. september 2000 nr. 933 om rapporteringsplikt for boligbyggelag med foretaksbevilling

I skjemaet for rapportering til Kredittilsynet fra boligbyggelag med foretaksbevilling, jf. forskriftens § 1, er det krav om "daglig leders underskrift". Det er et sentralt hensyn at avsender kan tilstrekkelig identifiseres og kontrolleres og å sikre dokumentets integritet. Kravet til signert dokument bør derfor opprettholdes, men vil kunne tilfredsstilles ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forslag til forskriftsendring:

Skjema gitt i medhold av forskrift 8. september 2000 nr 933 om rapporteringsplikt for boligbyggelag med foretaksbevilling § 1, gis følgende tillegg i rubrikken for signatur:

(Eventuelt ved avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 2)

Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Det kan derfor være noe tvilsomt om loven på dette punkt åpner for elektronisk kommunikasjon. Det synes uansett rimelig å velge samme løsning som for forhåndsvarsel iht forvaltningsloven § 16, jf. Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 34.

Forslag til lovendring:

§ 7 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Skriftlig advarsel kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottageren uttrykkelig har godtatt dette.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

Lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret

Forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer med mer i Enhetsregisteret

Forskriften oppstiller en rekke formkrav til meldingene fra enhetene til registeret i kapittel 5 om "Krav til melding". Hensynet bak dokumentasjonskravet er at Registerfører skal kunne vurdere riktigheten (autentisering og dataintegritet) av det som meldes. Etter departementets vurdering bør det være opp til Registerfører å vurdere på hvilken måte dette best kan skje. For å unngå mulig tvil og for å sikre klarhet og forutberegnelighet foreslår derfor departementet en endring i forskriften kapittel 5.

Forslag til forskriftsendring:

§ 16 siste ledd skal lyde:

Registerfører kan gi nærmere regler vedrørende innsendelses- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon.

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v av finansinstitusjoner

Informasjon til kunder om innskuddsgarantiordning.

Etter § 2-3 skal bank eller annen kredittinstitusjon som mottar innskudd her i riket "skriftlig informere" kundene om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder for virksomheten og om hvilken garanti for innskudd ordningen gir. Etter finansavtaleloven § 8 første ledd er krav i eller i medhold av finansavtaleloven om at opplysninger eller meldinger skal gis skriftlig, ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom kunden ønsker dette. Vi anser at det vil være naturlig å ta inn en tilsvarende regel i banksikringsloven § 2-3, og fremmer forslag om dette.

Forslag til lovendring:

§ 2-3 nytt tredje punktum skal lyde:

Informasjonen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom kunden ønsker dette.

Opphør av skadeforsikring ved offentlig administrasjon av forsikringsselskap

Etter § 4-12 første ledd skal administrasjonsstyret så tidlig som mulig og i den utstrekning det er mulig gi forsikringstakerne, de sikrede og andre med økonomiske interesser knyttet til forsikringsdekningen, "skriftlig underretning" om når forsikringen opphører. Slik underretning har en viktig varslingsfunksjon som kan ha stor økonomisk betydning for de berørte. Dette tilsier etter vår vurdering at underretning ved elektronisk kommunikasjon fordrer at adressaten bekrefter å ha mottatt underretningen, eventuelt at vedkommende uttrykkelig har godtatt oversendelse ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hvis ikke må det sendes brev. Vi anser at det ikke her bør legges vesentlig vekt på at elektronisk masseutsendelse med krav om bekreftelse kan være praktisk vanskelig å organisere. Vi vil samtidig ikke utelukke at det kan finnes praktiske løsninger som ivaretar et slikt krav. Vi foreslår en lovbestemmelse i samsvar med dette.

Forslag til lovendring:

§ 4-12 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Underretning kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom vedkommende uttrykkelig har godtatt dette. Underretning som ellers overføres ved elektronisk kommunikasjon anses gitt når vedkommende har bekreftet å ha mottatt den.

Overdragelse av livsforsikringsbestand ved offentlig administrasjon av forsikringsselskap.

Etter § 4-13 annet ledd skal administrasjonsstyret "sende kunngjøring" av redegjørelse over vurderte tilbud og forslag til avtale om overdragelse av forsikringsbestanden til alle forsikringstakere og forsikrede med kjent oppholdssted. Innsigelse fra et tilstrekkelig antall forsikringstakere og forsikrede kan hindre avtalen om overdragelse. Lykkes det ikke å overdra forsikringsbestanden, skal Kongen etter tredje ledd fastsette en endelig nedsettelse av forsikringsbeløpene i henhold til det foretatte oppgjør, og sammenkalle en generalforsamling av forsikringstakere til stiftelse av et gjensidig selskap. Til denne generalforsamlingen gis to måneders varsel. Innkallingen kunngjøres og sendes ut som nevnt i annet ledd.

Vi vurderer utsendelse av slike kunngjøringer på samme måte som underretning etter § 4-12 (se ovenfor), og foreslår en lovbestemmelse i samsvar med dette.

Forslag til lovendring:

§ 4-13 annet ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Kunngjøringen kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom forsikringstakeren eller den forsikrede uttrykkelig har godtatt dette. Kunngjøring som ellers overføres ved elektronisk kommunikasjon anses sendt når forsikringstakeren eller den forsikrede har bekreftet å ha mottatt den.

Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt mv.

§ 3-7 tredje ledd første punktum gir aksje- eller andelseiere med minst 10 prosent eierandel en rett til å kreve at det utarbeides konsernregnskap når morselskap er hjemmehørende i en EØS-stat. Etter annet punktum er det videre et vilkår at "krav må framsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt". Bestemmelsen omhandler et viktig krav for aksje- og andelseierne. Det sentrale ved bestemmelsen er at den både pålegger eierne plikter og setter en frist for utøvelsen av disse. De vesentlige hensyn bak bestemmelsen er å sikre verifikasjon av avsender og mottaker, og integriteten for kravet (innholdet).

En rimelig tolkning av kravet i dag er at det skal være fysisk skriftlig og undertegnet. Elektronisk løsning kan tenkes ved bruk av avansert (eller kvalifisert) elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 2. og 3. En forutsetning må imidlertid være at mottager har akseptert slik kommunikasjon.

Forslag til lovendring:

§ 3-7 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Kravet kan sendes ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 2 , forutsatt at mottager på forhånd uttrykkelig har akseptert dette.

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Revisorloven kapittel 5 regulerer revisors oppgaver ved revisjon av årsregnskap m.v. I medhold av § 5-2 fjerde ledd skal revisor "skriftlig påpeke" nærmere spesifiserte forhold overfor den revisjonspliktiges ledelse. I medhold av § 5-4 er det krav om at "brev med påpekninger som nevnt i § 5-2 fjerde ledd skal nummereres fortløpende" . § 5-4, jf. § 5-2 fjerde ledd må i dag forstås som krav om fysiske og underskrevne brev. Det er vesentlig for revisor å sikre bevis for at vedkommende har oppfylt sin plikt etter bestemmelsene. Hensynene til autentisering, dataintegritet og ikke-benekting er også tilstede. Det antas ikke å være sterke grunner som taler mot at slike brev kan sendes elektronisk ved bruk av kvalifisert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 3.

Forslag lovendring:

§ 5-4 nytt annet punktum skal lyde:

Brev kan sendes elektronisk ved bruk av kvalifisert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 3.

Dersom en revisor sier fra seg et oppdrag og i denne sammenheng fraråder en annen revisor å påta seg oppdraget i henhold til § 7-2, skal dette kunne "dokumenteres og begrunnes", jf. § 5-3 annet ledd første punktum. Likeledes skal en ny revisors begrunnelse for å påta seg et oppdrag i strid med den tidligere revisors råd "dokumenteres", jf. § 5-3 annet ledd annet punktum . Bestemmelsene må i utgangspunktet antas å sette krav til skriftlig dokumentasjon. Hovedhensynene er å sikre notoritet og sikker oppbevaring (en viss tidsbestandighet). Det kan imidlertid ikke være noe til hinder for elektronisk kommunikasjon og lagring som fyller disse hensyn. Den revisor som påtar seg oppdrag i strid med tidligere revisors råd må også kunne nedfelle sin begrunnelse for dette i et elektronisk notat.

Forslag til lovendring:

§ 5-3 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

Dokumentasjon som nevnt kan skje elektronisk når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir.

I medhold av revisorloven § 7-1 tredje ledd første punktum skal revisor før vedkommende sier fra seg oppdraget som revisor gi den revisjonspliktige "rimelig forhåndsvarsel" . Et slikt forhåndsvarsel bør kunne gis elektronisk hvis motparten aksepterer det.

Forslag til lovendring:

§ 7-1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Forhåndsvarsel kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mottageren uttrykkelig har godtatt dette.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

Det fremgår av revisorloven § 10-2 vedrørende revisorregisteret at ved søknad om godkjenning og endringer i registrerte opplysninger skal revisor og revisjonsselskap "gi opplysninger" som nevnt i § 10-1 til Kredittilsynet etter nærmere regler fastsatt av departementet. Opplysninger om et revisjonsselskap skal gis av selskapets "daglige leder eller en signaturberettiget" . Det er av betydning at måten opplysningene blir gitt på sikrer at det er mulig å kontrollere at de er gitt av selskapets daglige leder eller en signaturberettiget. Dette krav bør likevel kunne sikres ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr 2.

Forslag til lovendring:

§ 10-2 nytt tredje punktum skal lyde:

Opplysninger som nevnt kan oversendes elektronisk ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer

Forskriftens § 3-2 regulerer hvilken sikkerhetsstiller som er ansvarlig for revisors erstatningskrav overfor skadelidte. § 3-2 annet ledd har videre en bestemmelse om når et erstatningskrav anses fremsatt. Erstatningskrav anses etter annet ledd fremsatt på det tidligste av følgende tidspunkter: 1) det tidspunkt revisor eller dennes sikkerhetsstiller første gang "mottok skriftlig melding" om tapet med krav om erstatning, eller 2) det tidspunkt revisor eller dennes sikkerhetsstiller første gang "mottok skriftlig melding" fra sikrede eller skadelidte vedrørende omstendigheter som kan ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist mot sikrede.

Det er av stor betydning at det med størst mulig nøyaktighet kan dokumenteres når revisor eller sikkerhetsstiller mottok skriftlig melding som nevnt i § 3-2 annet ledd. I dag må det antas at bare skriftlighet i form av brev – fortrinnsvis rekommandert - vil kunne gi tilstrekkelig sikkerhet. Bestemmelsen bør imidlertid ikke hindre elektronisk kommunikasjon så fremt det kan verifiseres når revisor eller sikkerhetsstiller mottok meldingen ("ikke-benekting"). Det vil også være nødvendig med sikring av avsenders identitet (autentisering) i form av avansert elektronisk signatur.

Forslag til forskriftsendring:

§ 3-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Erstatningskrav kan fremsettes elektronisk ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd.

Etter § 3-4 tredje ledd kan sikkerhetsstilleren overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre "Kredittilsynet er varslet" om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted. I medhold av § 3-4 fjerde ledd er oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte ikke virksomt i forhold til skadelidte før tre måneder etter at Kredittilsynet har "mottatt melding" om bortfallet. I begge tilfeller er det av viktighet å sikre dokumentasjon for oppfyllelse av kravet til varsel og mottak av melding. I dag skjer dette skriftlig ved brev og Kredittilsynet utkvitterer skriftlig slike meldinger. Det bør imidlertid ikke være noe til hinder for at dette kan skje elektronisk, dersom avsenders identitet sikres i form av avansert elektronisk signatur.

Forslag til forskriftsendring:

§ 3-4 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Varsel som nevnt kan sendes elektroniske ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Lovens § 2-5 annet ledd krever at livsforsikringsselskapet skal påse at foretaket avgir "skriftlig erklæring om at foretaket ikke har opprettet eller er tilsluttet annen pensjonsordning."

Det legges til grunn at en erklæring som nevnt må være underskrevet, men at kravet om notoritet i denne forbindelse kan sikres ved bruk av elektronisk signatur. Noe særskilt høyt sikkerhetsnivå antas ikke nødvendig. Dette foreslås presisert i lovteksten.

Forslag til lovendring:

§ 2-5 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Oversendelse kan skje ved bruk av avansert elektronisk signatur, jf. lov om elektronisk signatur § 3 nr. 2.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

Lovens § 2-8 krever at arbeidstakerne skal gis "en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen" samt "skriftlig opplysning om endringer av betydning". Denne informasjonen har en viktig varslingsfunksjon. Utfra at en endring av regelverket i pensjonsordningen kan få stor betydning for det enkelte medlem langt fram i tid, er en av den oppfatning at elektronisk kommunikasjon må være avtalt mellom foretaket og den enkelte arbeidstaker eller det enkelte medlem dersom informasjonen kan baseres på en slik kommunikasjon alene.

Forslag lovendring:

§ 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:

Kravet om skriftlighet i eller i medhold av loven her er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom den enkelte arbeidstaker uttrykkelig har godtatt dette.

Lovens § 4-7 krever at pensjonsinnretningen skal sørge for at det "utstedes fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve". Fripolisen har en viktig varslingsfunksjon i forhold til den enkelte arbeidstaker som fratrer.

Justisdepartementet har i brev av 15.01.2001 om "Høring – ERegelprosjektet om til rettelegging for elektronisk kommunikasjon i lovverket" lagt til grunn at forsikringsbevis etter forsikringsavtaleloven antakelig kan oppfylles ved elektronisk utstedelse. De har pekt på at dokumentet skal ha en klar, varig og tilgjengelig form. Skriftlighetskravet i forsikringsavtaleloven antar departementet kan tilfredsstilles gjennom et forsikringstakeren uttrykkelig må godta elektronisk utstedelse.

Det legges til grunn at fripolise bør kunne utstedes på samme måte som et forsikringsbevis.

Forslag til lovendring:

§ 4-7 nytt annet ledd skal lyde:

Fripolise kan utstedes elektronisk dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette.

Alternativt kan det tas inn en henvisning til den nye § 20-3 som Justisdepartementet har forslått tatt inn i forsikringsavtaleloven. Det bes om høringsinstansenes syn på dette.

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Lovens § 2-7 krever at arbeidstakerne skal gis "en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen" samt "skriftlig opplysning om endringer av betydning". Denne informasjonen har en viktig varslingsfunksjon. Utfra at en endring av regelverket i pensjonsordningen kan få stor betydning for det enkelte medlem langt fram i tid, er en av den oppfatning at elektronisk kommunikasjon må være avtalt mellom foretaket og den enkelte arbeidstaker eller det enkelte medlem dersom informasjonen kan baseres på en slik kommunikasjon alene.

Forslag til lovendring:

§ 2-7 nytt tredje ledd skal lyde:

Kravet om skriftlighet i eller i medhold av loven her er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom den enkelte arbeidstaker uttrykkelig har godtatt dette.

Loven krever i § 6-2 at institusjonen skal sørge for at det "utstedes bevis for opptjent pensjonskapital". Pensjonskapitalbeviset har en viktig varslingsfunksjon i forhold til den enkelte arbeidstaker som fratrer.

Justisdepartementet har i brev av 15.01.2001 om "Høring – ERegelprosjektet om til rettelegging for elektronisk kommunikasjon i lovverket" lagt til grunn at forsikringsbevis etter forsikringsavtaleloven antakelig kan oppfylles ved elektronisk utstedelse. De har pekt på at dokumentet skal ha en klar, varig og tilgjengelig form. Skriftlighetskravet i forsikringsavtaleloven antar departementet kan tilfredsstilles gjennom at forsikringstakeren uttrykkelig må godta elektronisk utstedelse.

Det legges til grunn at pensjonskapitalbevis bør kunne utstedes på samme måte som et forsikringsbevis.

Forslag til lovendring:

§ 6-2 nytt annet ledd skal lyde:

Pensjonskapitalbeviset kan utstedes elektronisk dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette.

Alternativt kan det tas inn en henvisning til den nye § 20-3 som Justisdepartementet har forslått tatt inn i forsikringsavtaleloven. Det bes om høringsinstansenes syn på dette.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringsforslagene som foreslås tar utelukkende sikte på å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Endringene i seg selv innebærer ikke en forpliktelse/pålegg om å investere i tekniske løsninger slik at elektronisk kommunikasjon faktisk kan gjennomføres. Således vil ikke endringsforslagene ha noen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser.

I fortsettelsen av at de rettslige hindringene for elektronisk kommunikasjon er fjernet må det påregnes betydelige kostnader til investeringer for den praktiske tilretteleggingen for elektronisk kommunikasjon. På en annen side er det grunn til å anta at det finnes potensiale for elektronisk kommunikasjon til å forenkle den nåværende dokumenthåndtering og gjøre det mer effektiv for og kostnadsbesparende, så vel for næringslivet som for den offentlige forvaltning.

eRegelprosjektet

Mål og strategi

Metode for vurdering om regelverket er til hinder for elektronisk kommunikasjon

Avgrensning

Utvalg/prosjekter

Gamle lover og forskrifter

Internasjonale avtaler og traktater

Opplegget i høringsbrevet

Noen utgangspunkter

Sentrale begreper i høringsnotatet/prosjektrapporten

Om behov for sikring av elektronisk kommunikasjon og elektroniske signaturer

Lov om elektronisk signatur

Elektronisk kommunikasjon i og med forvaltningen

Regelverk som ikke foreslås endret i denne omgang

Pågående arbeider

Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)

Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker

Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker

Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet

lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven)

Lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m.

Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt mv.

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikasjon

Lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve (deponeringsloven)

Lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering (valutaloven)

Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)

Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker

Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker

Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven)

Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven)

Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling

Lov 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven)

Lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond

Lov 15. mars 1991 nr. 2 om statens banksikringsfond

Lov 8. januar 1993 nr. 24 om statens bankinvesteringsfond

Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v av finansinstitusjoner

Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt mv.

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v.

Lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Regelverk som hindrer elektronisk kommunikasjon, og som ikke foreslås endret

Lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag

Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker

Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker

Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v av finansinstitusjoner

Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

Regelverk som foreslås endret

Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)

Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven)

Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling

Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v av finansinstitusjoner

Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt mv.

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Økonomiske og administrative konsekvenser