Høringsnotat 20.11.2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Dato:

20.11.2000

1 Innledning

Norges forpliktelser etter EØS-avtalen som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/19/EF om innskuddsgarantiordninger er gjennomført ved lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner. For å klargjøre rettstilstanden på visse punkter, foreslår Finansdepartementet å gi visse bestemmelser i ny forskrift om sikringsordninger for kredittinstitusjoner. Samtlige forslag til bestemmelser vil være presiseringer av hva som har vært ansett som gjeldende rett. Forskriftene vil altså ikke innebære realitetsendringer i praksis.

2 Forslag til forskrifter

2.1 Pliktig medlemsskap i sikringsordning for andre kredittinstitusjoner enn banker

EØS-forpliktelsene som svarer til direktiv 94/19/EF artikkel 3 nr. 1 annen setning lyder:

"Med unntak av de tilfeller nevnt i andre ledd og i nr. 4 kan ingen kredittinstitusjon som har fått tillatelse i denne medlemsstaten i henhold til artikkel 3 i direktiv 77/780/EØF, motta innskudd dersom den ikke er medlem av en slik ordning."

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner ("banksikringsloven") § 2-1 lyder:

"(1) Sparebank med hovedsete her i riket skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Forretningsbank med hovedsete her i riket skal være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. En forretningsbank som en sparebank eier alle aksjene i skal likevel være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Postbanken skal være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Kongen kan bestemme hvilket sikringsfond andre kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem av, jf. § 1-1 annet ledd."

§ 1-1 annet ledd lyder:

"Kongen kan bestemme at andre kredittinstitusjoner enn banker med hovedsete her i riket, skal være helt eller delvis omfattet av loven og kan fastsette nærmere regler om dette".

"Kredittinstitusjon" er definert i banksikringslovens § 1-3 annet ledd, som "foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån for egen regning. Denne definisjonen er samsvarende med direktivets definisjon, jf. artikkel 1 nr. 4.

Departementet har funnet det hensiktsmessig å gi en forskrift som klart sier at kredittinstitusjon som ikke er bank, i den grad den mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og yter lån for egen regning, skal være medlem av en sikringsordning i tråd med direktivets krav. Departementet foreslår at slik forskrift gis med hjemmel i banksikringsloven § 1-1 annet ledd. Det vises til vedlagte forskriftsutkast.

2.2 Innskuddsgarantiordning for filial etablert av kredittinstitusjon med hovedsete utenfor EØS

EØS-forpliktelsene som svarer til direktiv 94/19/EØS artikkel 6 nr. 1 første setning lyder:

"Medlemsstatene skal forvisse seg om at filialer opprettet av kredittinstitusjoner med hovedkontor utenfor Fellesskapet, har en dekning [av en innskuddsordning, dep. anm.] som tilsvarer den som er fastsatt i dette direktiv."

Banksikringsloven § 2-2 annet ledd lyder:

"Kongen kan bestemme at filial av kredittinstitusjon med hovedsete i stat utenfor EØS-området skal være medlem av innskuddsgarantiordningen nevnt i § 2-10 og hvilket sikringsfond filialen skal være medlem i."

Banksikringsloven § 2-10 gir regler om hvem (dvs. hvilke kunder) som skal være dekket etter innskuddsgarantiordningen.

I Ot prp nr 63 (1995-96) er det uttalt i særmerknaden til denne bestemmelsen (s. 48):

" Annet ledd fastsetter at Kongen kan bestemme at filial av kredittinstitusjon med hovedsete i stat utenfor EØS-området skal være medlem av den norske innskuddsgarantiordningen og i tilfelle hvilket fond filialen skal være medlem av. Ved bruk av bestemmelsen må det foretas en konkret vurdering av den innskuddsgarantiordning som gjelder i filialens hjemland. Dersom garantiordningen ikke er tilfredsstillende ut fra hensynet til innskyterne kan Kongen pålegge filialen medlemskap. Dersom den ikke oppfyller minstekravene i henhold til EØS-reglene skal det fastsettes at en filial skal være medlem. Bestemmelsen er en oppfølging av EØS-reglene, jf. art. 6 i innskuddsgarantidirektivet."

Departementet har funnet det hensiktsmessig å gi en forskrift som i klartekst sier at filialer av kredittinstitusjoner med hovedkontor utenfor EØS skal være medlem av en sikringsordning som minst tilsvarer den sikringsordning som er foreskrevet i direktiv 94/19/EF. Departementet foreslår at det gis slik forskrift med hjemmel i forretningsbankloven § 8 tredje ledd, siste punktum. Forretningsbankloven § 8 annet og tredje ledd lyder:

"Kongen kan gi kredittinstitusjon med hovedsete i stat som ikke omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, tillatelse til gjennom filial å drive bankvirksomhet i Norge, herunder ta imot innskudd fra en ubegrenset krets av innskytere og bruke ordet "bank" eller lignende i sitt navn eller ved omtale av sin virksomhet i Norge. Tillatelse kan kun gis kredittinstitusjon som har tillatelse i sitt hjemland til å drive tilsvarende virksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der.

For filial av kredittinstitusjon med tillatelse etter annet ledd gjelder denne lovs bestemmelser med unntak av kapittel 2, 3, 5, 6 og §§ 20a og 21. §§ 10, 17 og 18 får likevel anvendelse. Kongen kan fastsette nærmere regler for slike filialers virksomhet i Norge."

Det vises til vedlagte forskriftsutkast.

2.3 Begrensning i adgang til å bruke opplysninger om innskuddsgarantiordninger i reklame

EØS-forpliktelsene som svarer til direktiv 94/19/EF artikkel 9 nr. 3 lyder:

"Medlemsstatene skal fastsette regler som begrenser bruk av de opplysninger som er omhandlet i nr. 1, til reklameformål, for å unngå at slik bruk skader banksystemets stabilitet eller innskyternes tillit. Særlig kan medlemsstatene innskrenke denne reklamen til en enkel henvisning til den ordning kredittinstitusjonen tilhører."

Artikkel 9 nr 1, lyder:

"Medlemsstatene skal påse at kredittinstitusjoner skaffer nåværende og potensielle innskytere de nødvendige opplysninger om den innskuddsgarantiordning som institusjonen og dens filialer innen Fellesskapet er tilsluttet, eller om enhver alternativ ordning som fastsatt i artikkel 3 nr. 1 andre ledd eller i artikkel 3 nr. 4. Innskyterne skal underrettes om bestemmelsene i innskuddsgarantiordningen eller i enhver gjeldende alternativ ordning, særlig om det beløp og omfang som garantiordningen dekker. Disse opplysninger skal framlegges på en lett forståelig måte. På anmodning skal det dessuten gis opplysninger om vilkårene for erstatning og om formalitetene ved utbetaling av erstatningen."

Kredittilsynet fører, som en del av sitt tilsyn med finansinstitusjonene, også tilsyn med markedsføringen. Hittil har det ikke vært registrert markedsføring i strid med den siterte direktivbestemmelse. Det foreligger imidlertid ikke norske regler som svarer til denne direktivbestemmelsen. Departementet vil derfor gi en bestemmelser som oppfyller EØS-forpliktelsene på dette punktet. På bakgrunn av Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) om lov om børsvirksomhet m.m. (børsloven) har Stortinget vedtatt endring av finansieringsvirksomhetsloven ved tilføyelse av en ny bestemmelse § 2-11a, som å lyder:

"§ 2-11a Begrensning av kredittinstitusjoners bruk av opplysninger om sikringsordninger i markedsføring.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler som begrenser kredittinstitusjoners adgang til å bruke opplysninger om sikringsordninger i sin markedsføring."

Departementet foreslår at det gis forskrift med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2-11a, som forbyr bruk av opplysninger om sikringsordningene til reklameformål, som kan påvirke banksystemets stabilitet eller kundenes tillit. Det vises til vedlagte forskriftsutkast.

3 Forskrift om sikringsordninger for kredittinstitusjoner

§ 1
Andre kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes sikringsfond når de mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og yter lån for egen regning. Finansdepartementet kan bestemme hvilket sikringsfond andre kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem av.

§ 2
Filialer av kredittinstitusjoner med hovedkontor utenfor EØS, skal ha en sikringsordning som minst oppfyller kravene til sikringsordninger for kredittinstitusjoner som fastsatt i Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/19/EF.

§ 3
Kredittinstitusjoner kan ikke bruke opplysninger om sikringsordninger til reklameformål på en måte som kan påvirke banksystemets stabilitet eller innskyternes tillit.

VEDLEGG