høringsnotat 20.12.2002

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Forskrift om endringer i forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

UTKAST

1. Innledning

Finansdepartementet fastsetter i denne forskriften endringer i forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum (petroleumsskatteforskriften). Hjemmel for forskriften er lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) §§ 5 åttende ledd, 5 a fjerde ledd og 8 tredje ledd. Kompetansen til å fastsette forskrift etter disse bestemmelsene er nå gitt til Finansdepartementet.

Endringene er dels en oppfølgning av de endringer som ble foretatt i petroleumsskatteloven ved lov 15. juni 2001 nr. 39, jf. Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) og Innst. O. nr. 106 (2000-2001). Ved denne lovendringen ble det blant annet gitt en ny regel om fordeling av finansielle poster mellom sokkel og land for selskaper som driver både sokkel- og landvirksomhet, samt innført en begrensning i retten til å aktivere renter som kostpris på driftsmiddel. Videre ble det fastsatt regler om fremføring av underskudd og friinntekt med rente. For selskaper som ikke har fått utnyttet fremførbart underskudd ved opphør av virksomheten på sokkelen, er det gitt adgang til å overføre underskuddet ved realisasjon av virksomheten eller ved fusjon.

Også tidligere endringer i petroleumsskatteloven har medført behov for tilpasninger i forskriften, blant annet fordi enkelte bestemmelser ikke lenger er i overensstemmelse med loven eller har mistet sin betydning.

Det vises til vedlagte forskrift samt til merknadene nedenfor til de enkelte bestemmelsene når det gjelder en nærmere redegjørelse for endringene.

I Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) pkt. 4.4.3.2 uttalte departementet at en med hjemmel i petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd ville vurdere å gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av de nye bestemmelsene om overføring av ubenyttet underskudd ved realisasjon av virksomhet og fusjon. Departementet har ikke fastsatt slike regler nå. Blant annet av omtalen i pkt. 4.4.4 i samme proposisjon, går det frem at de nye reglene er forskjellige når det gjelder overføring av henholdsvis underskudd og ubenyttet friinntekt til fremføring. I motsetning til det som gjelder for fremførbart underskudd, kan ubenyttet eller overskytende friinntekt ikke overføres til kjøper ved realisasjon av virksomheten. Ved fusjon vil derimot også overskytende friinntekt i det overdragende selskapet, i likhet med underskudd til fremføring, kunne videreføres i det overtakende selskapet. Departementet er kommet til at ubenyttet friinntekt og underskudd bør behandles likt på dette punktet. En tar derfor sikte på å foreslå endring av petroleumsskatteloven § 5, slik at det gis adgang til å overføre også ubenyttet friinntekt ved realisasjon av virksomheten.

Realisasjon av utvinningsvirksomhet og fusjon av særskattepliktige selskaper vil normalt kreve samtykke etter petroleumsskatteloven § 10. Som ledd i oppfølgningen av Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) foretar departementet for tiden en gjennomgang av praktiseringen av petroleumsskatteloven § 10 med sikte på forenkling, jf. også brev av 18. januar 2002 fra Oljeindustriens Landsforening til Finansdepartementet. Departementet vil senere vurdere om det er behov for å gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av forannevnte bestemmelser eller om de skattemessige spørsmålene kan håndteres på en tilfredsstillende måte innenfor ordningen med petroleumsskatteloven § 10.

2. Merknader til de enkelte bestemmelsene:

Til § 2 annet ledd første punktum:

Etter petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd første punktum kan særskattepliktige selskaper i stedet for direkte utgiftsføring velge å aktivere renteutgifter (og valutatap) vedrørende lån som er opptatt for å finansiere sokkelanlegg (”byggelånsrenter”) som del av kostprisen på driftsmidlet. Renter som aktiveres som del av kostprisen, kommer til fradrag gjennom avskrivning av driftsmidlet, og gir grunnlag for beregning av friinntekt.

Ved lov 23. desember 1994 nr. 74 ble det gitt regler om at selskap som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, i forhold til inntektsfastsettelsen skal ha en egenkapitalandel som utgjør minst 20 prosent av summen av selskapets gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav h (minstekapitalregelen). Dersom selskapet har gjeld som overstiger 80 prosent av summen av gjeld og egenkapital i regnskapsmessig balanse i årsoppgjøret, gis det bare fradrag ved ligningen for en forholdsmessig andel av netto finansutgifter fordelt til sokkelen etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav d.

For et selskap som har høy gjeldsgrad, kan det i forhold til minstekapitalregelen være lønnsomt å aktivere gjeldsrenter fremfor å utgiftsføre dem, for på den måten å redusere gjeldsandelen, samt oppnå fullt skattemessig fradrag gjennom avskrivning og bli godskrevet friinntekt. For ikke å få forskjellig skattemessig resultat etter § 3 h avhengig av selskapets behandling av byggelånsrenter etter petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd første punktum, ble det i petroleumsskatteloven § 3 bokstav h fjerde avsnitt fastsatt at aktivering av byggelånsrenter bare er tillatt i den grad rentene kunne ha vært utgiftsført i medhold av minstekapitalregelen.

Departementet har endret ordlyden i petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd første punktum slik at det fremgår uttrykkelig også av forskriftsbestemmelsen at aktiveringsadgangen for byggelånsrenter er begrenset av petroleumsskatteloven § 3 bokstav h fjerde ledd.

Tilsvarende er petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd første punktum endret slik at det uttrykkelig sies at aktiveringsadgangen for byggelånsrenter også er begrenset av petroleumsskatteloven § 3 bokstav j. Denne bestemmelsen ble vedtatt ved lov 15. juni 2001 nr. 39, og fastslår at fordeling av finansposter mellom sokkel og land etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav d skal skje før aktivering av renter som del av driftmidlets kostpris. Det beløpet som etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav d skal henføres til sokkelen representerer et øvre ”tak” for aktiveringsadgangen. Begrensningen i § 3 bokstav j gjelder ved siden av begrensningen i § 3 bokstav h fjerde ledd.

Tilføyelsen i petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd første punktum innebærer ingen materiell endring, men gir bedre oversikt ved at begrensningene i aktiveringsadgangen som følger av loven, også er tatt inn i forskriften. Når det gjelder omfanget av aktiveringsadgangen for øvrig, vises det til omtale under punkt 4.5.1 Gjeldende rett i Ot.prp. nr. 86 (2000-2001).

Til Opphevelse av § 2 annet ledd annet og tredje punktum:

Petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd annet punktum har hatt regler om at et produksjonsanlegg med de installasjoner som er del av eller tilknyttet slikt anlegg, skulle utgjøre ett driftsmiddel, og anses for å være tatt i ordinær bruk på det tidspunkt ordinær petroleumsproduksjon var påbegynt. Videre skulle etter tredje punktum plattform eller teknisk innretning med funksjon som fellesanlegg regnes som ett driftsmiddel, og anses som tatt i ordinær bruk på det tidspunkt ett av de produksjonsanleggene som det betjente var tatt i ordinær bruk.

§ 2 annet ledd annet og tredje punktum var opprinnelig tatt inn i tidligere forskrift 11. mars 1976 nr. 1 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum, og skattlegging av formue knyttet til slik virksomhet, jf. nevnte forskrift §§ 4 annet ledd og 5 annet og tredje ledd. Bestemmelsene ble slått sammen og flyttet til § 2 annet ledd ved revisjonen av petroleumsskatteforskriften i 1993. Reglene skriver seg fra den gang avskrivning først kunne påbegynnes fra det tidspunktet driftsmidlene ble tatt i ordinær bruk. Det vises også til overgangsbestemmelser til petroleumsskatteloven i lov 20. mars 1992 nr. 26. Etter gjeldende regler kan driftsmidler avskrives allerede fra det tidspunktet utgiftene er pådratt. På denne bakgrunn mener departementet at det ikke lenger er behov for forskriftsbestemmelser om hva som skal anses som ett driftsmiddel og på hvilket tidspunkt det anses tatt i ordinær bruk. § 2 annet ledd annet og tredje punktum er derfor opphevet.

Til § 13 første ledd:

Den nye regelen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d om fordeling av finansielle poster mellom sokkel og land, innebærer at finansielle inntekter og utgifter skal fordeles mellom sokkel- og landdistriktet basert på skattemessig verdi av formuesobjekter henført til de respektive distriktene. Når det gjelder driftsmidler som brukes dels i sokkelvirksomhet og dels i annen virksomhet, må driftsmidlets skattemessige verdi i forhold til § 3 bokstav d fordeles mellom virksomhetene etter en fordelingsnøkkel som er egnet til å reflektere driftsmidlets bruksområde ved utløpet av inntektsåret, jf. Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) pkt. 4.2.5.2.

Departementet har vurdert om en bør fastsette en nærmere angitt fordelingsnøkkel i forskriften. En er kommet til at de beste grunner taler for å ikke fastsette en spesifikk fordelingsnøkkel. Hvilken fordelingsnøkkel som gir den mest korrekte fordelingen, vil kunne variere med det enkelte driftsmidlet og øvrige, konkrete omstendigheter. En sjablonmessig regel på dette punktet, kunne derfor gi urimelige resultater i enkelttilfeller. Derimot er en regel som angir siktemålet med fordelingen, uttrykkelig tatt inn i forskriften, dvs. at fordelingsnøkkelen må være egnet til å reflektere driftsmidlets bruksområde ved utløpet av inntektsåret. Det betyr at ulike fordelingsnøkler kan godtas, under forutsetning av at de oppfyller nevnte kriterium. Spørsmålet om en fordelingsnøkkel er egnet til å reflektere driftsmidlets bruksområde, hører under ligningsmyndighetene ved ligningsbehandlingen.

Bestemmelsen om fordelingsnøkkel etter petroleumsskatteloven § 3 d er tatt inn i forskriften § 13 første ledd. Den tidligere regelen i § 13 første ledd er opphevet, jf. nedenfor. Det vises til vedlagte forskrift § 13 første ledd.

Til Opphevelse av § 14:

Petroleumsskatteloven § 5 a har regler som innebærer at aksjeloven § 8-1 og allmennaksjeloven § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte, får anvendelse på filialer m.v. som driver særskattepliktig virksomhet på norsk sokkel. Videre kan filial som nevnt ikke overføre overskudd fra virksomheten i Norge før et norsk aksjeselskap tidligst kan utdele utbytte. Formålet med reglene er å få størst mulig skattemessig likebehandling av henholdsvis norsk aksjeselskap og filial m.v. (fast driftssted) av utenlandsk selskap som driver utvinningsvirksomhet på sokkelen. Kostnader til finansiering av sokkelvirksomheten (gjeldsrenter med mer), er etter de alminnelige reglene fradragberettiget både i alminnelig inntekt og særskattegrunnlaget, dvs. mot en skattesats på 78 prosent. Selskapene har derfor skattemessige incentiver til å ha høy gjeldsgrad i sokkelvirksomheten. Petroleumsskatteloven § 5 a medfører at det gjelder tilsvarende regler om skattemessige/selskapsrettslige bindinger på kapitalen for særskattepliktige filialer som for norske aksjeselskaper som driver utvinningsvirksomhet.

I petroleumsskatteforskriften § 14 ble det gitt en utfyllende regel til petroleumsskatteloven § 5 a. § 14 bestemte at når ”selskap hjemmehørende i utlandet driver virksomhet skattepliktig til Norge etter petroleumsskatteloven § 5, regnes selskapets aksjekapital som aksjekapital for denne virksomheten, så langt den fremkommer som egenkapital i regnskap for den norske skattepliktiges virksomhet, med unntak av den del av denne egenkapitalen som svarer til de beregnede avsetninger til reservefond, oppskrivningsfond og tilbakeføringsfond”. (Bestemmelsen var en videreføring av § 4 i tidligere forskrift av 29. april 1983 om avsetning til reservefond for filialer m.v. av selskaper hjemmehørende i utlandet som krevet utbyttefradrag i henhold til skatteavtale.).

Petroleumsskatteloven § 5 a ble endret ved lov 18. desember 1998. Før lovendringen viste bestemmelsen til reglene om avsetning til reservefond med mer i den tidligere aksjeloven. Som følge av at reglene om reservefond er opphevet, henviser § 5 a nå i stedet til tilsvarende regler i aksjeloven (og allmennaksjeloven) § 8-1.

Etter opphevelsen av reglene om reservefond, oppskrivningsfond og tilbakeføringsfond med de nye aksjelovene og regnskapsloven, er det uansett nødvendig med en revisjon av ordlyden i § 14. Departementet har også vurdert om det fortsatt er behov for denne bestemmelsen.

I petroleumsskatteloven § 3 h er det som nevnt nå gitt en regel om krav til minste egenkapital for skatteformål for selskaper som driver særskattepliktig virksomhet. For å få fullt skattemessig fradrag for gjeldsrenter med mer, må slike selskaper ha en egenkapitalandel som minst utgjør 20 prosent av summen av selskapets gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjøret. Hvis egenkapitalen er lavere enn 20 prosent, skal det skje en forholdsmessig avkorting av gjeldsrenter som kommer til fradrag ved ligningen. Petroleumsskatteloven § 3 h gjelder både for norske aksjeselskaper og filialer (faste driftssted) av utenlandske selskaper som driver utvinningsvirksomhet på norsk sokkel.

Etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 er utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet på norsk sokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, regnskapspliktig. Det innebærer at foretaket må sette opp årsregnskap etter lovens kapittel 3. Departementet legger til grunn at det ikke er behov for en særregel i petroleumsskatteforskriften § 14 om hva som skal anses som aksjekapital i den norske filialen, i tillegg til bestemmelsene i petroleumsskatteloven § 5 a og regnskapsloven. For øvrig antas hensynet til å oppnå skattemessig likebehandling av henholdsvis særskattepliktig aksjeselskap og filial når det gjelder kapitalstrukturen i virksomheten på norsk sokkel, tilstrekkelig ivaretatt gjennom petroleumsskatteloven § 3 h.

Det vises til vedlagte forskrift om opphevelse av petroleumsskatteloven § 14.

Til Kapittel VII. Om fastsettelse av rentesats i medhold av petroleumsskatteloven § 3 bokstav c annet ledd og tredje ledd og § 5 femte ledd og forskriften § 16:

De nye reglene i petroleumsskatteloven § 3 bokstav c annet avsnitt og § 5 sjette ledd annet punktum innebærer at underskudd og ubenyttet friinntekt skal fremføres med rente. For selskaper som ikke har fått utnyttet fremførbart underskudd ved opphør av virksomheten på sokkelen, er det gitt adgang til å overføre underskuddet ved realisasjon av virksomhet eller ved fusjon med annet selskap, jf. § 3 bokstav c tredje avsnitt. Adgangen til å overføre underskuddet ved realisasjon av virksomhet eller fusjon, inkluderer rentetillegget etter § 3 bokstav c annet avsnitt. Det vises til Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) punkt 4.3 og 4.4 for en nærmere redegjørelse for disse endringene.

Rentesatsen på underskudd og friinntekt til fremføring skal fastsettes av departementet i forskrift, jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav c annet avsnitt siste punktum. I Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) punkt 4.3.3.2 og 4.3.3 uttaler departementet at rentesatsen skal fastsettes i januar året etter inntektsåret. Renten som anvendes ved fremføring av overskytende friinntekt, skal fastsettes på samme måte og med samme rentesats som ved fremføring av underskudd. Renten skal tilsvare en normal lånekostnad etter skatt for investeringer med høy sikkerhet.

Det foreligger i dag regler om normrente ved fremføring av skatteposisjoner innenfor beskatningen av kraftverk. Departementet legger til grunn at rentesatsen som skal benyttes ved fremføring av underskudd og friinntekt etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5 skal fastsettes på tilsvarende måte som normrenten ved fremføring av overskytende naturressursskatt i kraftverksbeskatningen, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 §§ 18-8-1, 18-8-3 og 18-8-6. Den nærmere beregningen og kunngjøringen av rentesatsen for det enkelte inntektsår, foretas av departementet i januar i året etter inntektsåret.

Bestemmelsene om rentesatser er tatt inn i § 16 i kapittel VII i forskriften. Nåværende kapittel VII Forskriftskompetanse og § 16 blir nytt kapittel IX Forskriftskompetanse og ny § 18.

Det vises til forskriften kapittel VII Om fastsettelse av rentesats i medhold av petroleumsskatteloven §§ 3 bokstav c annet ledd og tredje ledd og § 5 femte ledd, og til forskriften § 16.

Til Nytt kapittel VIII. Om overgangsbestemmelse ved første gangs realisasjon av driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998 og ny § 17:

Ved lov 27. mars 1998 nr. 18 ble det vedtatt endringer i reglene om uttaks- og realisasjonsbeskatning for særskattepliktige selskaper. Formålet var å oppnå en større grad av skattemessig nøytralitet ved kjøp og salg av driftsmidler i utvinningsvirksomheten. Det ble blant annet innført regler om at gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, skal inntektsføres eller utgiftsføres med 16 2/3 prosent pr år, jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav f. Videre ble det innført regler om at skattyter ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 bokstav b, skal beregne friinntekt av gevinsten eller tapet, jf. petroleumsskatteloven § 5 femte ledd. For en nærmere redegjørelse for endringene, vises det til Ot.prp. nr. 36 (1997-98) kapittel 4.

I forbindelse med Stortingets behandling av departementets forslag i Ot.prp. nr. 36 (1996-97), jf. Innst.O. nr. 36 (1996-1997), ble følgende overgangsregel tilføyd:

”For driftsmiddel som er omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998 skal § 3 bokstav f annet ledd, § 3 bokstav f fjerde ledd og § 5 femte ledd ikke komme til anvendelse første gang driftsmidlet anses som realisert etter nevnte bestemmelser etter 1. januar 1998.”

I punkt 3.2 i Innst.O. nr. 36 (1996-97) uttales blant annet om overgangsregelen:

”Komiteen legger til grunn at en overgangsregel som gjelder driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998, vil skape noe merarbeid ved ligningen, blant annet ved at en må holde orden på hvilke driftsmidler som faller innenfor overgangsregelen. Videre må ligningsmyndighetene anvende to regelsett parallelt så lenge det kan være aktuelt å realisere driftsmiddel som nevnt. Dersom overgangsregelen undergis en tidsbegrensning, f.eks. at de gjeldende regler får anvendelse dersom innretningen realiseres innen et visst antall år, vil det på den annen side gi incentiver til å realisere raskt for å utnytte gjeldende regler. Komiteen mener på denne bakgrunn at det bør fastsettes en overgangsbestemmelse om at gjeldende regler kan få anvendelse første gang driftsmidlet realiseres eller tas ut etter 1. januar 1998. Komiteen mener at en slik overgangsbestemmelse bør utformes i overensstemmelse med Finansministerens merknader i brev 5. februar 1998 til saksordfører.”

Overgangsbestemmelsen selv gir ingen eksplisitt angivelse av hvilke regler som skal gjelde ved første gangs realisasjon av driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998. Etter departementets oppfatning følger det av Stortingets uttalelser og alminnelige tolkningsprinsipper, at driftsmidler som omfattes av overgangsbestemmelsen skal følge de uttaks- og realisasjonsregler som gjaldt før lovendringen. Det må gjelde selv om de tidligere reglene nå generelt er opphevet.

Departementet mener det kan være hensiktsmessig å ta inn i forskriften en bestemmelse som uttrykkelig sier at de tidligere reglene skal anvendes første gang driftsmidler som er omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998, realiseres. Det betyr at realisasjon av driftsmidler som nevnt følger reglene i petroleumsskatteloven § 3 f slik den lød før lovendring 27. mars 1998. Videre gjelder tidligere § 5 i petroleumsskatteforskriften slik den lød før opphevelse.

Det vises til nytt kapittel VIII Om overgangsregel ved første gangs realisasjon av driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998 og ny § 17 i forskriften.

Til Overgangsbestemmelse om gjeldsrenter og andre finansielle utgifter til fremføring pr. 31. desember 2001:

Etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav d, slik den lød før lovendring 15. juni 2001, skulle finansielle poster i et særskattepliktig selskap fordeles mellom sokkel og land etter nettoinntekten i henholdsvis sokkel- og landdistriktet. Bestemmelsen kunne føre til at det ikke var tilstrekkelig inntekt å føre renteutgifter mot det enkelte år. Petroleumsskatteforskriften § 13 første ledd bestemte at i så fall skulle gjeldsrenter og andre finansielle utgifter som ved ligningen ikke fullt ut var kommet til fradrag, fremføres som sådanne til fordeling ved etterfølgende års ligning.

Den nye regelen i petroleumsskatteloven § 3 d innebærer at et utvinningsselskaps samlede finansielle kostnader (gjeldsrenter etc.) fordeles mellom sokkelskattedistrikt og landskattedistrikt etter skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene i de to skattedistriktene. Begrunnelsen for regelen er at finansielle utgifter i større grad skal komme til fradrag i den virksomheten de etter den underliggende økonomiske realitet anses pådratt. Omleggingen innebærer at fordeling etter inntekt (bæreevne) ikke lenger er et hensyn bak fordelingsregelen. Departementet har dermed ikke sett grunn til å opprettholde bestemmelsen om at ufordelte gjeldsrenter mv. skal fremføres som sådanne. I stedet skal netto finansielle poster etter de nye reglene fordeles med endelig virkning til henholdsvis sokkel- og landdistriktet etter de nye regler, basert på formuesforholdene i det enkelte inntektsår. Det vises til Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) punkt 4.2.6. Den tidligere bestemmelsen i forskriften § 13 første ledd oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2002.

Det er behov for en overgangsregel for skattytere som har ufordelte gjeldsrenter m.v. til fordeling ved utløpet av inntektsåret 2001. I Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) er det lagt til grunn at disse gjeldsrentene skal fordeles med endelig virkning ved ligningen for 2002 i henhold til regelen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d. Det vises til vedlagte overgangsbestemmelse om endelig fordeling av gjeldsrenter og andre finansielle utgifter pr. 31.desember 2001.

Ufordelt finansnetto (gjeldsrenter m.v.) pr. 31. desember 2001 som henføres til sokkelen i medhold av denne overgangsbestemmelsen, anses ikke som underskudd oppstått fra og med inntektsåret 2002, og kvalifiserer dermed ikke til rente ved fremføring etter § 3 bokstav c annet avsnitt.

Ikrafttredelse:

Endringene i forskriften, herunder overgangsbestemmelsen om gjeldsrenter m.v. til fremføring pr. 31. desember 2001, trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.

Utkast

Forskrift

om endring i forskrift av 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum

Fastsatt av Finansdepartementet xx.yy.200x med hjemmel i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. §§ 5 åttende ledd, 5a fjerde ledd og 8 tredje ledd

I

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

Renteutgifter vedrørende lån som er opptatt for å finansiere driftsmidler som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, og som er påløpt før driftsmidlene er tatt i ordinær bruk, kan regnes med i kostprisen med de begrensninger som følger av petroleumsskatteloven § 3 bokstavene h fjerde ledd og j.

§ 2 annet ledd annet og tredje punktum oppheves

§ 13 første ledd skal lyde:

Når et driftsmiddel dels benyttes i sokkelvirksomhet og dels i annen virksomhet, må driftsmidlets skattemessige verdi i forhold til fordelingsregelen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d fordeles mellom sokkeldistriktet og landdistriktet etter en fordelingsnøkkel som er egnet til å reflektere driftsmidlets bruksområde ved utløpet av inntektsåret.

§ 14 oppheves

Kapittel VII skal lyde:

Kapittel VII. Om fastsettelse av rentesats i medhold av petroleumsskatteloven §§ 3 bokstav c annet og tredje ledd og 5 femte ledd

§ 16 skal lyde:

Den normerte risikofrie renten skal for det enkelte inntektsår være gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsårene. Departementet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.

Rentesatsen etter petroleumsskatteloven § 3 c annet og tredje ledd og § 5 sjette ledd annet punktum settes til renten i det foregående ledd tillagt 0,5 prosent, nedjustert med 28 prosent.

Renten skal avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.

Nytt kapittel VIII skal lyde:

Kapittel VIII. Om overgangsbestemmelse ved første gangs realisasjon av driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998

Ny § 17 skal lyde:

For driftsmiddel som er omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998 skal § 3 bokstav f annet ledd, § 3 bokstav f fjerde ledd og § 5 femte ledd ikke komme til anvendelse første gang driftsmidlet anses realisert etter nevnte bestemmelser etter 1. januar 1998.

Ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i foregående punktum gjelder reglene slik de lød før lovendring 27. mars 1998 nr. 18, herunder § 5 i forskrift 30. april 1993 nr. 316.

Nåværende kapittel VII blir nytt kapittel IX.

Nåværende § 16 blir ny § 18.

II

Overgangsbestemmelse

om gjeldsrenter og andre finansielle utgifter til fremføring pr. 31.desember 2001

Gjeldsrenter og andre finansielle utgifter som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d annet ledd slik den lød før lovendringen 15. juni 2001 nr. 39, og som ikke er fullt fordelt senest ved ligningen for inntektsåret 2001, skal fordeles med endelig virkning ved ligningen for inntektsåret 2002 etter reglene i petroleumsskatteloven § 3 bokstav d.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.