utkast til forskrift om merverdiavgifts unntaket for omsetning av finansielle tjenester

Innledning

Ved innføring av generell merverdiavgift på omsetning av tjenester med virkning fra 1. juli 2001 er det gjort unntak fra avgiftsplikt for blant annet omsetning av finansielle tjenester. Unntaket fremgår av ny § 5 b første ledd nr. 4 i merverdiavgiftsloven.

Det er gitt en bred omtale av unntaket i kap. 7.2.5. og merknadene i til lovtekst s. 193 flg. i Ot. prp. nr. 2 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen 2001.

De fleste andre OECD-land det er naturlig å sammenligne med, har gjort unntak for finansielle tjenester. Mange av virksomhetene innen denne sektoren har delt virksomhet, dvs. både omsetning som er unntatt og omsetning som er avgiftspliktig. Unntaket skaper avgrensingsproblemer og anses prinsipielt som uheldig. Det pågår derfor et arbeid både i regi av EU og OECD for å se nærmere på merverdiavgift innen denne sektoren. Unntaket for omsetning av finansielle tjenester i den norske merverdiavgiftsloven må sees i sammenheng med dette arbeidet, og er derfor forutsatt å være midlertidig.

Merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 unntar omsetning av finansielle tjenester fra avgiftsplikt. Bestemmelsen nevner enkelte av tjenestene som er unntatt fra avgiftsplikt, men gir ingen uttømmende opplisting. Det vises også til bred omtale i lovforarbeidene.

Bestemmelsen omfatter et vidt spekter av tjenester innen bank- , finans- og forsikringssektoren.

Inn- og utlånstjenester, omsetning av selskapsandeler, valutatransaksjoner, betalingsformidling og forsikringstjenester omfattes. Unntaket omfatter også omsetning av verdipapirer ellers og tilsvarende virksomhet, samt forvaltning av verdipapirfond.

Også formidlingstjenester i tilknytning til forsikring, finansiering, omsetning av betalingsmidler og omsetning av finansielle instrumenter mv. vil inntil videre være omfattet av unntaket. Av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) fremgår imidlertid at departementet vil se nærmere på spørsmålet om å innføre avgift på formidlertjenester.

Finansdepartementet har i samarbeid med Skattedirektoratet utarbeidet linkurl_blankforslag til forskrift og nærmere retningslinjer for avgrensning av unntaket. Departementet er i tvil om det er hensiktsmessig å fastsette en forskrift på dette området nå. Alternativet er at det kun gis retningslinjer hvor departementet gir sitt syn på omfanget av unntaket. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette og vil avvente innspill i høringsrunden før det tas endelig stilling til om det skal fastsettes en forskrift på området.

Ved avgrensingen av unntaket er det sett hen til annen lovgivning, særlig 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag, 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet og 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel. Videre er det sett hen til EUs sjette avgiftsdirektiv artikkel 13 (B) (a) og (d) (1)-(6) og praktiseringen av fritaket for finansielle tjenester innen EU, med særlig vekt på svensk og dansk rett.

Merknader til de enkelte forskriftsbestemmelsene

Merknader til § 1 Virkeområde

Bestemmelsen angir at virkeområdet for forskriften er finansielle tjenester som er unntatt fra avgiftsplikt etter 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5 b første ledd nr 4.

Merknader til § 2 Generell avgrensing

§ 2 bokstav a - forsikringstjenester

Her behandles unntaket for forsikringstjenester. Formidling, herunder formidling av forsikringstjenester behandles under omtalen av forskriftsforslaget § 3.

Forsikring er en finansiell tjeneste som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt, jf. § 5 b første ledd nr. 4 bokstav a. Ytelse av forsikringstjenester er konsesjonspliktig, og nærmere regulert i blant annet i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet.

Det finnes ingen lovfestet definisjon av begrepene forsikring og forsikringsvirksomhet. Forsikring kan grovt sies å innebære overføring av risiko mot vederlag. Inntrer bestemte begivenheter, er forsikringsyter forpliktet til å foreta nærmere bestemte handlinger, som oftest betaling av penger til forsikringstaker eller andre (medforsikrede). I mangel av en lovfestet definisjon, avgrenses i stedet unntaket opp mot den konsesjonspliktige, lovfestede delen av virksomheten.

Livsforsikringskontrakter inneholder generelt fondsforvaltnings- eller spareelementer, såkalte unitlink, fondsavtaler eller pensjonsforsikring med sparedel. Sparedelen er ikke omfattet av unntaket for forsikring, men vil i de fleste tilfelle omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond etter merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 4 bokstav f, jf. forskriftsforslaget § 2 bokstav f. Grensedragningen vil således ikke ha betydning for avgiftsplikten.

Kredittforsikring, herunder kundekredittforsikring, anses heller ikke som forsikring, men blir som en form for garantistillelse å anse som en finansieringstjeneste etter bokstav b. Se forsikringsavtaleloven § 1-1 tredje ledd.

Unntaket for forsikringstjenester omfatter ikke tjenester som kun har risikoreduksjon som formål. Skade- og skaderisikoforebyggende tiltak, såkalte "risk management"- tjenester, faller således utenfor, selv når de er pålagt iht. offentlige eller private sikkerhetsforskrifter. Omsetning av varer og tjenester i forbindelse med eventuell gjenoppretting av skade er heller ikke omfattet av unntaket.

Unntaket for forsikringstjenester må avgrenses mot avgiftspliktige rådgivnings- og markedsføringstjenester. Aktuartjenester vil ikke være omfattet av unntaket. Omsetning av slike tjenester består blant annet i å beregne forsikringsmessige fond og utarbeide anbefalinger for premiefastsettelser.

Videre vil markedsføring som utføres av en underleverandør som ikke selv inngår eller formidler forsikringsavtaler, falle utenfor unntaket for forsikringsvirksomhet. Et eksempel på det siste er telemarketingselskap som har i oppdrag å skaffe en forsikringsagent møteavtaler med potensielle klienter.

§ 2 bokstav b - finansieringstjenester

Begrepet finansieringstjenester omfatter blant annet tjenester som ytes etter lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, men er ikke begrenset til dette.

Det er ytelse eller formidling av kreditt, samt sikkerhetsstillelse som sådan som er unntatt.

Unntaket omfatter både selve ytelsen av lån og långivers forvaltning av egne inn- og utlån. Et eksempel på innlån er bankers innskuddskonti. Renter, gebyrer og provisjoner som har sammenheng med inn- og utlånsvirksomheten skal derfor ikke avgiftsberegnes. Rådgivning som långiver sedvanlig yter i forbindelse med långivningen, uten at det ytes særskilt vederlag for dette, er også omfattet av unntaket, jf. forskriftsforslaget § 4.

Formidling av lån er også omfattet, bl.a. der en eiendomsmegler mot gebyr formidler lån i en kredittinstitusjon, jf. forskriftsforslaget § 3.

I tilknytning til låneavtaler inngås ofte avtaler om garanti- og sikkerhetsstillelse. Såkalt kredittforsikring, herunder kundekredittforsikring, er en form for garantistillelse som er omfattet av unntaket. Det samme gjelder gjeldsforsikring. Også forhandlinger om slike forpliktelser er omfattet. Det samme gjelder forvaltning som gjøres av det subjekt som har ytt kreditten. Slik forvaltning kan bestå i registrering av sikkerhetsretter, administrasjon av innbetalinger mv. Forvaltningstjenester som ytes av andre unntas ikke. Et eksempel på avgiftspliktig forvaltning er når en kommune yter et lån og overlater forvaltningen av lånet til en bank.

Utstedelse av kredittkort mot gebyr som en del av et kreditt- eller låneforhold er også omfattet av unntaket.

Forhandlinger om betingelser vedrørende innskudd av midler, som rentesats og betingelser for uttak, omfattes av unntaket i samme grad som for låneavtaler. Det samme gjelder tjenester ytt i forbindelse med disponeringen av kundens midler, slik som avtaler om faste betalingsoppdrag/overføringer.

Investeringsselskap

Investeringsselskaper adskiller seg fra verdipapirfond ved at de generelt ikke er omfattet av verdipapirhandelloven og at de har en mer aktiv eierrolle. Forvaltning av investeringsselskaper er som sådan ikke unntatt fra avgiftsplikten. Dette innebærer at de enkelte tjenester som ytes må vurderes selvstendig på vanlig måte. Investeringsselskaper yter ofte finansieringstjenester. Omsetning av disse tjenestene er unntatt etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav b. Tjenester utover å stille kapital til rådighet vil normalt være avgiftspliktige forvaltnings- og rådgivningstjenester, med mindre de sedvanlig ytes i forbindelse med finansieringstjenester, jf. forskriftsforslaget § 4. Omsetning av generelle bedriftsutviklingstjenester vil således være avgiftspliktig. Det gjelder også om vederlaget ytes i form av egenkapitalandeler, opsjoner eller annet byttemiddel, jf. merverdiavgiftsloven § 3 nr. 3.

For at en tjeneste skal bli avgiftspliktig må det imidlertid foreligge en omsetning. Til en viss grad vil derfor organiseringen av investeringsselskapene være styrende for omfanget av avgiftspliktige tjenester, fordi dette er avgjørende for om det skjer en omsetning eller ikke. Likeledes vil investeringsselskapene ofte yte rådgivning som ledd i deres rolle som aktiv eier i selskapene. I mange tilfeller vil dette være rådgivning som ikke anses som omsetning av en tjeneste, men utøvelse av eierrollen i form av styreverv etc.

Clearing/oppgjørsvirksomhet

Clearing betegner virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter. Clearing av verdipapirer innebærer at tredjepart ved et salg innestår for at verdipapirer kun blir levert fra kundens verdipapirkonto dersom penger blir innbetalt og at penger kun blir utbetalt dersom verdipapiret er overført til kundens verdipapirkonto.

Ved handel med derivater (se nærmere om dette under finansielle instrumenter) vil derivatkontrakten som oftest cleares i en oppgjørssentral. Dette innebærer at oppgjørssentralen trer inn som garantist for oppfyllelse av avtalen og overtar risikoen hvor motparten ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen. Oppgjørssentralen blir selger overfor kjøperen og kjøper overfor selgeren. For å sikre seg mot den risiko som tas, krever oppgjørssentralen at motpartene i handelen stiller sikkerhet (margin) som dekning for forpliktelsene overfor oppgjørssentralen. I markeder hvor det ikke finnes oppgjørssentral vil banker i de fleste kontrakter fylle samme funksjon ved å tre inn som part.

Clearing/oppgjørsvirksomhet som beskrevet vil være omfattet av unntaket for finansielle tjenester, jf. linkurl_blankforskriftsforslaget § 2 b.

Inkasso

Unntaket for finansieringstjenester må avgrenses mot inndriving av fordringer på vegne av tredjemann. Bank- og finansieringsforetaks utførelse av inkassooppdrag for kunders regning vil derfor være avgiftspliktig. Det samme gjelder salg av kredittopplysninger. Dette fremgår av linkurl_blankforskriftsforslaget § 2 b annet ledd.

Factoring

Factoring karakteriseres ved at factoringforetaket løpende overtar klientenes uforfalte fordringer. Verdien av fordringene danner grunnlag for forskuddsbetaling til klienten som dermed oppnår en likviditetsfordel.

Factoring kan innebære ordinært salg av fordringer. Det omfattes av unntaket.

I andre tilfeller vil factoring innebære et inkassooppdrag i kombinasjon med en kredittytelse. I slike tilfeller vil lånedelen av factoringavtalen være omfattet av unntaket for finansielle tjenester. Tjenester som i realiteten er inkasso omfattes derimot ikke av unntaket. Det samme gjelder for administrative tjenester som betalingsovervåking, innkassering, bokførings- og reskontrotjenester mv. i tilknytning til factoringen.

Finansiell leasing

Finansiell leasing er til dels avgiftspliktig også etter gjeldende rett. Leasing anses som en utleietjeneste og er avgiftspliktig når den er knyttet til varer.

Rådgivning

Tjenester av juridisk, økonomisk, administrativ eller teknisk karakter omfattes ikke av unntaket for finansieringstjenester, jf. forskriftsforslaget § 6. Eksempler på slike tjenester er forretningsførsel for gårdeiere og rådgiving om bokføring, kapitalstruktur, foretaksstrategi, fusjoner, oppkjøp av foretak, taksering av panteobjekter mv.

Avgiftspliktig forvaltning

Det vil kun være kredittgivers forvaltning av egen kreditt som vil være unntatt, jf. linkurl_blankforskriftsforslaget § 2 b nr. 1. Forvaltning som gjøres av annen virksomhet enn den som har ytt lånet vil ikke være omfattet av unntaket. Det gjelder selv om tjenestene ytes til annet finansieringsforetak. Slik forvaltning kan være knyttet til tinglysning, oppbevaring og nedskriving av gjeld på pantebrev, mottak og administrasjon i forbindelse med innbetalinger i tilknytning til en kundefordring.

§ 2 bokstav c - utførelse av betalingsoppdrag

Betalingsoppdrag avgrenses i forskriftsforslaget § 2 bokstav c i samsvar med i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag § 12 bokstav a. Med betalingsoppdrag menes således oppdrag om uttak eller overføring av pengesedler og mynter, innskudd og kreditt på konto, som disponeres ved betalingskort, giroblankett, sjekk eller annet særskilt hjelpemiddel.

Fremskaffelse av dokumentasjon for transaksjonene etter anmodning fra kunder, omfattes også av unntaket.

Aktørene i betalingsformidlingen kan deles i to hovedgrupper :

Den ene gruppen er institusjoner som tar hånd om betalingsmidler, slik som for eksempel Norges Bank, forretnings- og sparebanker, Posten/Postbanken og ulike kortselskaper som selv håndterer selve pengestrømmen. Også andre typer virksomheter utsteder kort, for eksempel oljeselskapene. Pengestrømmen håndteres imidlertid også her av banker. Når det gjelder forhåndsbetalte elektroniske kort som kantinekort og telefonkort, antas kostnadene ved slike kort å inngå som en omkostning i den underliggende vare- eller tjenesteomsetning. Formidlingstjenesten som utføres av forhandlerne av slike kort vil nå bli avgiftspliktig.

I den andre gruppen finner man avregningssentraler, datasentraler og tjenesteytere som tilbyr kommunikasjon og innsamling av transaksjoner mv.

Som hovedregel skal avgiftsmessig status for en ytelse vurderes for hver tjenesteyter isolert. Underleverandører kan således anses å levere avgiftspliktige tjenester til et finansforetak, selv om den er nødvendig ledd i leveransen av en senere unntatt finansiell tjeneste, jf. linkurl_blankforskriftsutkastet § 5.

Et selskap er for eksempel ansvarlig for drift og utvikling av et datasystem for betalingsformidling og clearing for en bank. Går ytelsen kun ut på å omsette teknisk eller elektronisk bistand til den som utfører en finansiell tjeneste, vil den ikke være omfattet av unntaket. I eksemplet innebærer det at en selvstendig tjeneste i forbindelse med oppkobling, drift og teknisk service av betalingsterminalen ikke vil være omfattet av unntaket. Det samme gjelder for selve telekommunikasjonstjenesten fra en teleoperatør. At en underleverandørs ytelse er nødvendig for å utføre betalingsoppdraget, er således ikke tilstrekkelig til at ytelsen omfattes av unntaket.

Utførelsen av et betalingsoppdrag kan imidlertid deles opp i en rekke ulike transaksjoner som utføres av forskjellige virksomheter, men hvor den enkelte tjeneste er av en slik karakter at den i seg selv er å anse som en finansiell tjeneste.

Problemstillingen kan illustreres med følgende eksempel:

En kontohaver benytter sitt betalingskort i en elektronisk terminal på et salgssted. Betalingsterminalen vil blant annet kontrollere kortholders adgang til å benytte systemet (PIN-kode) og registrere konteringsdata. Selve informasjonen om betalingstransaksjonen overføres på et elektronisk medium, for eksempel en telefonlinje. Systemoperatørselskapet for terminalen, for eksempel Bank Axept, er ansvarlig for at kundens konto blir debitert og salgsstedets konto kreditert. Transaksjonen vil deretter gå gjennom en form for oppgjørssentral, for eksempel BBS, som sørger for avregning og oppgjør. Forutsetningen for at dette systemet skal fungere er at både kontohaver og brukerstedet har avtaler med sine institusjoner, som igjen må være tilsluttet et felles betalingssystem.

Systemoperatørselskapet anses i slike tilfeller å utføre et betalingsoppdrag som er omfattet av unntaket. Den del av betalingsoppdraget som utgjør maskinell avregning og oppgjør av de transaksjoner som blir samlet inn (et elektronisk meldesystem for betalingstransaksjoner) anses også omfattet av unntaket. Det samme gjelder bankens oppkreving av gebyr fra kontohaver.

§ 2 bokstav d - gyldige betalingsmidler og meglingstjenester ved slik omsetning

Omsetning og formidling av gyldige betalingsmidler, herunder valuta og meglingstjenester ved slik omsetning, vil som i dag være unntatt fra avgiftsplikt, jf. merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 4 bokstav d. Omsetning av sedler og mynter som samlerobjekter er også unntatt fra avgiftsplikt, jf. merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 3.

Betalingsmidler må forstås i samsvar med lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag § 12, jf.forskriftsforslaget § 2 bokstav d. Som betalingsmidler anses således pengesedler og mynter, innskudd og kreditt på konto i en finansinstitusjon eller lignende institusjon, som kan disponeres ved bruk av betalingsinstrumenter som sjekk, giroblankett, betalingskort eller annet særskilt hjelpemiddel.

Unntaket omfatter selve mynt- og seddelsirkulasjonen. Sortering, telling og ektehetskontroller anses som del av leveransen når tjenestene ytes sammen med den unntatte tjenesten. Også salg av ruller med skillemynt vil være omfattet av unntaket.

Verditransport eller tilsvarende frakt av sedler eller mynt omfattes ikke av unntaket, jf. linkurl_blankforskriftsforslaget § 2 bokstav d annet ledd. Tredjepart som transporterer betalingsmidler utfører således en avgiftspliktig transporttjeneste.

§ 2 bokstav e - finansielle instrumenter og lignende

Begrepet "finansielle instrumenter" er definert i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd som lyder :

..."Med finansielle instrumenter menes :

1.omsettelige verdipapirer,

2.verdipapirfondsandeler,

3.pengemarkedsinstrumenter,

4.finansielle terminkontrakter, herunder tilsvarende finansielle instrumenter med kontant oppgjør,

5.fremtidige renteavtaler (FRA),

6.rente og valutabytteavtale samt bytteavtale knyttet til aksjer og aksjeindeks, eller

7.opsjoner på kjøp eller salg av ethvert instrument som nevnt i punkt 1 til 6, herunder indeksopsjoner, valuta- og renteopsjoner samt tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør.

I tredje ledd beskriver loven hva som menes med omsettelige verdipapirer.

Med omsettelige verdipapirer menes :

1.aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer,

2.obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på lånemarkedet,

3.alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør."

Unntaket i merverdiavgiftsloven tar utgangspunkt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd, men rekker noe videre, jf. forskriftsforslaget § 2 bokstav e.

Finansielle instrumenter og lignende er unntatt fra avgiftsplikt både ved førstehånds og senere omsetning. Unntaket omfatter både omsetning av egenkapitalandeler og fremmedkapitalinstrumenter. I tillegg omfattes instrumenter som avleder verdien fra disse, derivater. Nedenfor blir det nærmere gjort rede for ulike typer finansielle bærere av rett til egenkapital og fordringer. Videre kan finansielle instrumenter omsettes for levering med en gang ("spot"-omsetning) eller for levering på et senere tidspunkt (terminforretning).

I hovedsak skjer omsetningen ved hjelp av en finansinstitusjon. I enkeltstående tilfelle kan også andre, for eksempel advokater, forestå omsetningen. Formidlingstjenester behandles i tilknytning til omtalen av forskriftsforslaget § 3.

- Nærmere om finansielle instrumenter som nevnt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel:

Omsettelige verdipapirer

Omsetning av verdipapirer er i utgangspunktet unntatt fra avgiftsplikt. Verdipapirer som representerer eiendomsrett eller begrenset rett som innebærer bruksrett til fast eiendom er ikke finansielle instrumenter og faller utenfor unntaket for omsetning av finansielle tjenester. Dette er inntatt i linkurl_blankforskriftsforslaget § 2 bokstav e annet ledd. Omsetning av fast eiendom og rett til fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter gjeldende rett.

I følge verdipapirhandelloven § 1-2 tredje ledd menes med omsettelige verdipapirer, for det første aksjer og andre verdipapirer som kan likestilles med aksjer.

For det annet menes obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på lånemarkedet.

Endelig omfattes alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør. Dette omfatter såkalte "utsteder warrants" og konvertible obligasjoner med rett til ombytting i egenkapital.

Det er ikke krav om at instrumentet kan omsettes eller blir omsatt i organiserte markeder som for eksempel Oslo Børs.

Verdipapirfondsandeler

Som finansielt instrument anses også verdipapirfondsandeler. Slik omsetning er således unntatt fra avgiftsplikt.

Etter lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 1-2 forstås med verdipapirfond selvstendig formuesmasse som for det vesentligste består av verdipapirer, oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltakere.

Unntaket fra avgiftsplikt for forvaltning av verdipapirfond er behandlet nedenfor.

Pengemarkedsinstrumenter

Pengemarkedsinstrumenter er en gruppe låneavtaler og omfatter i første rekke sertifikater utstedt av stat, finansinstitusjoner og andre virksomheter. Sertifikater er en form for låneavtale med løpetid opptil ett år.

Omsetning av pengemarkedsinstrumenter er unntatt fra avgiftsplikt.

Finansielle terminkontrakter, herunder tilsvarende finansielle instrumenter med kontant oppgjør - derivater

Som finansielle instrumenter anses også instrumenter som avleder rettigheter fra et underliggende formuesgode. Disse kalles derivater og består enten av en opsjons- eller en terminavtale eller en kombinasjon av disse.

En terminavtale består av en gjensidig rett og plikt til å foreta en fremtidig transaksjon til en fastsatt pris. Kontrakten kan også innebære en form for sikkerhetsstillelse for riktig oppfyllelse på en såkalt marginkonto. Det kalles en futureavtale. Innebærer avtalen levering av det underliggende formuesgodet på det fastsatte fremtidige oppgjørstidspunktet, kalles avtalen en "forward".

Unntaket omfatter omsetning av finansielle terminavtaler, herunder tilsvarende finansielle instrumenter med kontant oppgjør. Bare avtaler som gjelder rene pengekrav eller selskapsandeler som sådan, omfattes av unntaket. Omsetning av varer og tjenester på kreditt eller mot forskuddsbetaling faller således utenfor.

Fremtidige renteavtaler (FRA)

FRA (avtale om renten på et fremtidig tidspunkt) er en form for futureavtale som bestemmer fremtidig rente på en bestemt hovedstol, for eksempel en fastrenteavtale. Slik omsetning unntatt fra avgiftsplikt.

Rente- og valutabytteavtale mv.

Også omsetning av "swaper" er unntatt fra avgiftsplikt. Med "swap" menes bl.a. avtaler mellom to parter om å bytte pengestrømmer over tid etter nærmere regler. Det kan for eksempel være en avtale om å skifte fra fast til flytende rente, , eller å skifte valutaposisjon fra en valuta til en annen.

Opsjoner på kjøp eller salg av etvhert instrument som nevnt ovenfor, herunder indeksopsjoner, valuta- og renteopsjoner samt tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør

En opsjon gir rett til kjøp eller salg av et underliggende formuesgode i en bestemt periode, eller på et gitt tidspunkt. Det underliggende formuesgode kan være norske eller utenlandske verdipapirer, valuta eller renter

Indeksopsjoner har verdi knyttet opp mot en indeks i stedet for et enkelt finansielt instrument. Opsjoner kan også bestå i rett til ombytting av fordringer til egenkapital. Det kalles "warrants", og kan utstedes på aksjer i egen virksomhet eller på aksjer utstedt av eier i annet selskap (covered warrants).

Omsetning av opsjoner på kjøp og salg av ethvert instrument som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd punkt 1 til 6 er unntatt fra avgiftsplikt. Dette omfatter blant annet indeksopsjoner, valuta- og renteopsjoner samt tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør.

- Nærmere om "lignende" objekter

Merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e unntar også tjenester som gjelder omsetning av lignende objekter, som ikke er finansielle instrumenter i henhold til verdipapirhandelloven. Tillegget tar også høyde for at det kan dukke opp tjenestetyper som etter sin art bør være omfattet av unntaket, men som ikke er finansielle instrumenter i egentlig forstand. Enkelte eksempler behandles nedenfor.

Varederivater

Varederivater har en vare som underliggende objekt. Standardiserte omsettelige derivater er praktiske blant annet for elektrisk kraft. Omsetning av varederivater faller ikke inn under verdipapirhandelloven, men en utvidelse er foreslått i NOU 1999:29.

Varederivater med rent finansielt oppgjør gir ikke en konkret rett til vare. Disse er å likestille med "lignende objekter" til finansielle instrumenter, og omsetningen vil være unntatt fra avgiftsplikt, jf. linkurl_blankforskriftsforslaget § 2 bokstav e nr. 2.

Varerepresentativer er dokumenter som representerer rett til en vare eller fast eiendom. Slik omsetning er avgiftspliktig. Dette er inntatt i forskriftsforslaget § 2 bokstav e annet ledd.

Selskapsandeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper

Unntaket omfatter blant annet omsetning av andeler i ansvarlige selskaper med fullt eller delt ansvar, samt kommandittselskap. Dette er inntatt i forskriftsforslaget § 2 bokstav e nr. 3

§ 2 bokstav f - forvaltning av verdipapirfond

Det er gjort unntak for omsetning som gjelder forvaltning av verdipapirfond, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd bokstav f.

Verdipapirfond er definert i § 1-2 i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, og er behandlet sammen med unntaket for finansielle instrumenter.

Verdipapirfondsforvaltning er etter verdipapirfondloven § 1-2 tredje ledd definert som forvaltning av verdipapirfond herunder salg og innløsning av andeler i fondet og kjøp og salg av verdipapirer for fondet. Dette er innarbeidet i forskriftsforslaget § 2 bokstav f.

Forvaltning av verdipapirfond skiller seg fra andre formidlingstjenester innen finanssektoren ved at fondsforvalter har generell fullmakt til å beslutte, og ikke bare bidra til å gjennomføre, transaksjoner som gjelder plassering av fondets kapital innenfor rammer satt i fullmakten og at kapitalen er eid av flere subjekter i fellesskap.

Hvorvidt fondsforvalter handler innenfor sin kompetanse er i prinsippet uten betydning for avgiftsplikten. Andre tjenester som ytes i forbindelse med forvaltningen av fondet, avgiftsbehandles på samme måte som fondsforvaltningen. Omsetning av depot- og kontoførertjenester er imidlertid avgiftspliktige.

Lov 14. juni 1985 nr. 62 fastsetter rammene for Verdipapirsentralens (VPS) virksomhet. Det foreligger ingen klar definisjon av Verdipapirsentralens oppgaver. Oppgavene vil i stor grad være knyttet til å gjennomføre transaksjoner etter at avtale om kjøp/salg er sluttet, eller etter at rettsstiftelsen er foretatt på annen måte. Den avgiftsmessige behandlingen av de tjenester som omsettes av VPS må vurderes selvstendig. Omsetning av rene depot- og kontoførertjenester fra VPS vil bli avgiftspliktige, men i den grad VPS yter andre tjenester vil disse kunne falle innunder unntaket.

 

Merknader til § 3 Formidling av finansielle tjenester

Omsetning av finansielle tjenester kan skje ved direkte kontakt mellom partene eller ved bistand av en formidler.

En formidlingstjeneste er unntatt fra avgiftsplikt når tjenesten som formidles er omfattet av avgiftsunntaket for finansielle tjenester. Etter merverdiavgiftsloven § 5b nr. 4 bokstav a, d og e fremår dette direkte. Tilsvarende vil imidlertid gjelde i forhold til alle unntatte finansielle tjenester.

Kjerneområdet for de unntatte formidlingstjenestene er tjenester av samme art som opplistingen i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd som lyder :

"Med investeringstjenester menes følgende tjenester når disse ytes på forretningsmessig basis :

1.mottak og formidling av ordre på vegne av investor i forbindelse med finansielle instrumenter, samt utførelse av slike ordre,

2. omsetning av finansielle instrumenter for egen regning,

3. aktiv forvaltning av investors portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt,

4.garantistillelse for fulltegning av emisjoner eller andre offentlige tilbud som nevnt i kapittel

5, eller plassering av slike emisjoner eller tilbud,

5.markedsføring av finansielle instrumenter."

Det bemerkes at generelle markedsføringstjenester ikke er omfattet av unntaket fra merverdiavgift.

Finansielle instrumenter mv. omsettes i det alt vesentlige ved hjelp av profesjonelle aktører som enten selv trer inn i avtaler om kjøp og salg, eller formidler kontakt mellom avtalepartene uten selv å ta del i omsetningsavtalen (egentlig megling).

Formidleren kan selv selv trer inn i avtaler med kontraktspartene ved å opptre i eget navn og for egen regning. Det kalles selvinntrede eller "dealing", og er en form for egenhandel. Formidlingstjeneste som innebærer selvinntrede er unntatt.

Ved kommisjon opptrer formidleren av den finansielle tjenesten i eget navn, men for fremmed regning, jf. kommisjonsloven 30. juni 1916 nr. 1 § 4. Slik formidling er unntatt fra avgiftsplikt. Deler av fondsmeglernes virksomhet kan ses som en særlig kommisjonsform. Også kommisjon er en form for egenhandel, da kommittenten (oppdragsgiver) formelt står utenfor avtalen, jf. kommisjonsloven § 56 første ledd. Mellom kommisjonær og kommittent består det et eget avtaleforhold. Formidling i eget navn er unntatt fra avgiftsplikt også når den skjer for fremmed regning.

Formidlere kan også opptre i fremmed navn. Megleren trer da ikke selv inn i avtalen, men medvirker til avtaleslutning for fremmed regning, og mottar vederlag fra en eller flere av partene for bistanden. Megleren kan ha fullmakt til å inngå avtale på vegne av parten. Formidleren kan opptre på vegne av en eller flere ytere eller mottagere av finansielle tjenester, og mottar normalt vederlag fra bare den ene parten. Formidling i fremmed navn er i utgangspunktet unntatt fra avgiftsplikt.

Også agenter opptrer i fremmed navn. Disse kan ha fullmakt til å oppta ordrer eller slutte salg. Agenten opptrer imidlertid alltid på vegne av prinsipalen og ivaretar dennes interesser, mens en del meglere opptrer på vegne av begge parter i transaksjonen. Forsikringsagent med fullmakt til å inngå forsikringsavtale på vegne av prinsipalen kalles tegningsagent. Agent som ikke har slik fullmakt kalles formidlingsagent.

Formidlingstjenesten ytes mellom formidler og forsikringsselskap og en egen avtale gjelder mellom forsikrer og forsikringstaker. Både omsetningen av forsikringstjenesten og formidlingstjenesten er unntatt fra avgiftsplikt.

Formidling uten forbindelse med en unntatt transaksjon kan omfattes av meglingsbegrepet, men er altså avgiftspliktig etter de alminnelige regler. Det gjelder for eksempel eiendomsmegling. Omsetter eiendomsmegleren en tilleggsytelse som er en finansiell tjeneste vil likevel selve tilleggsytelsen være unntatt. Eksempler på vanlige finansielle tilleggsytelser er låneformidling og garantistillelser.

Formidling må videre avgrenses mot rådgivning, markedsføring og annen avgiftspliktig medvirkning. Utenfor unntaket faller for eksempel tjenestene til såkalte "ratingbyråer" og andre som yter investeringsrådgivning på selvstendig grunnlag uten sammenheng med konkrete finansielle tjenester. Det kan også tenkes at en formidlingsagent anses for å yte avgiftspliktige markedsføringstjenester overfor forsikringsselskapet.

Merknader til § 4 Tilknyttede tjenester

Finansielle tjenester kan inneholde elementer av tilleggstjenester som isolert sett er avgiftspliktige. I slike tilfeller må det vurderes konkret om det foreligger to selvstendige tjenester eller om tilleggstjenesten er av en slik karakter at den må anses som del av den finansielle hovedytelsen og således unntatt fra avgiftsplikt. Tjenester som sedvanlig ytes som ledd i en finansiell tjeneste, vil avgiftsmessig bli behandlet på samme måte som den finansielle tjenesten. Det er imidlertid et vilkår at den tilknyttede tjenesten er direkte knyttet til den finansielle hovedtjenesten og at den utgjør en mindre del av hovedtjenesten. Dette er innarbeidet i linkurl_blankforskriftsutkastet § 4 andre ledd.

Om en tjeneste er unntatt må avgjøres konkret i forhold til det subjekt som yter tjenesten.

Sentrale eksempler på tjenester som i utgangspunktet ikke er omfattet av unntaket er tilknyttede tjenester som beskrevet i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 8-1 som lyder :

"Som tilknyttede tjenester regnes :

1.oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter,

2. rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur, industriell strategi og lignende spørsmål,

3. tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av selskaper,

4. tjenester tilknyttet fulltegningsgaranti,

5. investeringsrådgivning i forbindelse med finansielle instrumenter,

6. tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester,

7. boksutleie..."

Oppbevaring og forvaltning av verdipapirer som foretas av bankenes forvaltningsavdelinger vil derfor være avgiftspliktig. Slike tjenester omfatter blant annet oppbevaring av verdipapirer i depot og servicetjenester i forhold til kundene i forbindelse med emisjoner, forvalterregistrering, utbytteutbetalinger mv. Hovedmengden av norske finansielle instrumenter er imidlertid registrert i VPS og den avgiftspliktige tjenesten vil i slike tilfeller utføres av kontofører, som oftest en bank eller et fondsmeglerforetak.

Merknader til § 5 Tjenester levert av underleverandører

Også for tjenester levert av underleverandører må det i likhet med tilknyttede tjenester, jf. ovenfor pkt 2.4 vurderes konkret om det foreligger to selvstendige tjenester eller om underleverandørtjenesten er av en slik karakter at den må anses som del av den finansielle hovedytelsen og således unntatt fra avgiftsplikt

Om en tjeneste er unntatt må avgjøres konkret i forhold til tjenestens art. En underleverandør vil således kunne omsette avgiftspliktige tjenester selv om tjenesten inngår som nødvendig betingelse ved omsetning av en unntatt finansiell tjeneste i et senere omsetningsledd. Tjenester fra underleverandører kan imidlertid være av en slik karakter at den i seg selv er å anse som en unntatt finansiell tjeneste. Dette er gitt en nærmere omtale under pkt. 2.2.3 omtalen til forskriftsforslaget § 2 bokstav c – utførelse av betalingsoppdrag.

Merknader til § 6 Rådgivnings- og bistandstjenster

Unntaket for finansielle tjenester omfatter ikke rene administrative, tekniske, økonomiske eller juridiske rådgivnings- og bistandstjenester. Tjenester som består i forvaltning av formuesposter for andre, for eksempel oppgjør for aksjeutbytte, innløsning av obligasjoner og lignende faller således utenfor. Unntaket omfatter heller ikke forvaltning av andres utlån, inkassotjenester, boutredninger eller bistand i forbindelse med forskjellige transaksjoner og avtaler for øvrig.

Andre problemstillinger

I tilknytning til arbeidet med merverdiavgiftsreformen er det også reist spørsmål om enkelte andre problemstillinger knyttet til finansielle tjenester.

Dette gjelder blant annet den avgiftsmessige behandlingen av uttak. Departementet viser til at denne problemstillingen er generell. I forbindelse med innføring av generelle merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester er Skattedirektoratet bedt om å se på uttaksreglene generelt. Skattedirektoratet har frist til 1. mai på dette arbeidet.

Når det gjelder fremtidig avgiftslegging av finansielle tjenester vises det til at det pågår et arbeid i regi av EU og OECD for å se nærmere på merverdiavgift i denne sektoren, jf. Ot. prp. nr. 2 (2000-2001) Om merverdiavgiftsreformen 2001 avsnitt 7.2.5.5.

Departementet vil i tiden fremover også se nærmere på den avgiftsmessige behandlingen av finansielle tjenester som omsettes til bruk i utlandet.

Utkast til forskrift:

Forskrift om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester

Fastsatt av Finansdepartementet xx. mai 2001 med hjemmel i lov 19, juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift§ 5 bokstav b fjerde ledd.

§ 1 Virkeområde

Denne forskriften gjelder finansielle tjenester som er unntatt fra avgftsplikt etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5 b første ledd nr. 4.

§ 2 Generell avgrensing

Unntaket for omsetning av finansielle tjenester omfatter omsetning av blant annet:

1. Forsikringstjenester, når tjenesten er konsesjonspliktig etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet.

Som forsikringstjenester anses ikke tjenester av skade- og skaderisikoforebyggende art og tjenester knyttet til gjenopprettelse av skade.

1. Finansieringstjenester, når tjenesten går ut på

1. å yte eller formidle kreditt og kredittgivers forvaltning av egen kreditt eller
2. sikkerhetsstillelse og kredittgivers forvaltning av sikkerheten.

Som finansieringstjenester anses ikke inkasso, omsetning av kredittopplysninger og finansiell leasing.

1. Utførelse av betalingsoppdrag

Som betalingsoppdrag anses oppdrag som nevnt i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag § 12 bokstav a.

1. Gyldige betalingsmidler som nevnt i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag § 12 bokstav b. Sortering, telling og ekthetskontroll omfattes dersom slike tjenester ytes sammen med omsetning av gyldig betalingsmiddel.

Verditransport og tilsvarende frakt av sedler og mynt anses ikke som omsetning av gyldige betalingsmidler.

1. Finansielle instrumenter og lignende, herunder:

1. Instrumenter som nevnt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd
2. Varederivater
3. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap

Som omsetning av finansielle instrumenter anses ikke varerepresentativer. Det samme gjelder verdipapirer som representerer eiendomsrett, bruksrett eller annen begrenset rett til fast eiendom.

1. Forvaltning av verdipapirfond etter lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 1-2 tredje ledd.

§ 3 Formidling av tjenester

Unntatt fra avgiftsplikt er formidlingstjenester i forbindelse med omsetning av finansielle tjenester som nevnt i § 2, herunder formidlingstjenester i form av selvinntrede, kommisjon, formidling i fremmed navn og som formidlingsagent.

§ 4 Tilknyttede tjenester

Tilknyttede tjenester er unntatt fra avgiftsplikt dersom den tilknyttede tjenesten i seg selv anses som en finansiell tjeneste.

Tjenester som sedvanlig ytes som ledd i ytelsen av finansielle tjenester er unntatt i tilsvarende grad som hovedtjenesten, dersom tjenesten er direkte knyttet til hovedtjenesten og er mindre vesentlig enn denne.

§ 5 Tjenester levert av underleverandører

Tjenester fra underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester er unntatt fra avgiftsplikt dersom tjenesten fra underleverandøren i seg selv anses som en finansiell tjeneste.

§ 6 Rådgivnings- og bistandstjenester

Unntaket for finansielle tjenester omfatter ikke administrative, tekniske, økonomiske eller juridiske rådgivnings- og bistandstjenester, herunder deponering og forvaltning av finansielle instrumenter, forvaltning som kun gjelder plassering av verdipapirfonds kapital og rene depot- og kontoførertjenester.

§ 7 Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra 1. juli 2001.