Høringsnotat 31.07.2000

Høringsnotat om innhenting av kontrollopplysninger fra tredjepersoner ved skatteoppkrevernes utføring av arbeidsgiverkontroll

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Dato:

31.7.2000

1. Innledning

Arbeidsgivere skal blant annet beregne, innberette og gi oppgjør for skattetrekk (forskuddstrekk og påleggstrekk) og arbeidsgiveravgift. Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgiverne i kommunen gir oppgaver og opplysninger i samsvar med skattebetalingsloven og folketrygdloven med tilhørende forskrifter. Det samme gjelder plikten til å levere lønns- og trekkoppgaver i henhold til ligningsloven § 6-2. Kontrollen kan gjennomføres på skatteoppkreverens kontor eller hos arbeidsgiverne. Av hensyn til statens interesser i fellesinnkrevingen kan kontroll hos arbeidsgiverne også foretas av skattefogden, kommunerevisjonen og Riksrevisjonen.

Etter skattebetalingsloven og folketrygdloven kan opplysninger til bruk i arbeidsgiverkontrollen innhentes fra arbeidsgiverne. Finansdepartementet foreslår at det i tillegg etableres regler for innhenting av kontrollopplysninger om navngitt arbeidsgiver eller andre navngitte personer også fra tredjepersoner uten hinder av taushetsplikt. Det foreslås videre etablert regler om klage og tvangsmulkt. Endringene foreslås tatt inn i skattebetalingsloven som ny §§ 47a, 47b og 47c.

2. Gjeldende rett

Etter skattebetalingsloven § 47 nr. 1 skal skatteoppkreveren føre kontroll med at arbeidsgivere og andre innen kommunen som etter skattebetalingsloven har plikt til å foreta trekk, sender meldinger og gjennomfører forskuddstrekk og pålagt trekk i samsvar med gjeldende forskrifter og de pålegg som er gitt. Skatteoppkreveren eller den som har fullmakt fra ham kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter som har betydning for kontrollen. Også skattefogden og den som har fullmakt fra skattefogden eller fra kommunerevisjonen eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.

Etter § 6 i forskrift av 2. desember 1997 nr. 1385 om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden kan skatteoppkreveren eller ligningssjefen og den som har fullmakt fra en av disse, til enhver tid kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag, lønningslister, noteringer, kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen av arbeidsgiveravgiften. Også skattefogden eller fylkesskattessjefen og den som har fullmakt fra skattefogden, fylkesskattesjefen eller fra kommunerevisjonen, kan foreta bokettersyn og andre kontrollundersøkelser og kreve fremlagt materiale og dokumenter som nevnt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for kontrollen av arbeidsgiveravgiften.

Skattebetalingsloven § 47 og forskriften av 2. desember 1997 nr. 1385 gir ikke hjemmel for å innhente kontrollopplysninger fra tredjepersoner. For

ligningsmyndighetene er det gitt adgang til å innhente kontrollopplysninger fra ulike tredjepersoner i medhold av ligningsloven kap. 6. Denne adgangen er et viktig ledd i ligningsmyndighetenes kontrollarbeid, og er av avgjørende betydning for effektive kontroller og korrekte ligningsansettelser. På tilsvarende vis er avgiftsmyndighetene gitt adgang til å innhente kontrolloppgaver i merverdiavgiftsloven kap. XII. Skatteoppkreverne har imidlertid ikke samme mulighet til å innhente kontrollopplysninger i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen. Behovet for slike opplysninger er imidlertid stort, og ligningsmyndighetene blir ofte anmodet om bistand til å innhente slike opplysninger, jf. ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a hvoretter taushetsbelagte opplysninger kan gis til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll og avgift mv.

3. Bakgrunnen for forslag om endringer

Arbeidsgiverkontrollen er viktig som ledd i det offentliges arbeid med skatt og folketrygdavgift. Gjennom ordningen med forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift kanaliseres det meste av lønnsbeskatningen gjennom arbeidsgiverne. Lønn er provenymessig langt det største av alle skattegrunnlag, og kontrollen med dette grunnlaget må holdes på et høyt og aktivt nivå. Den stedlige arbeidsgiverkontrollen har fått lavere omfang og kvalitet enn forutsatt. Innføring av en hjemmel for å innhente kontrollopplysninger fra tredjepersoner er ett tiltak som vil kunne sikre en mer effektiv utnyttelse av eksisterende kontrollressurser.

Opplysningene som det foreslås å pålegge tredjeperson å gi, har arbeidsgiveren plikt til å gi selv. Det er altså ikke tale om at kontrollmyndighetene skal få adgang til nye typer opplysninger. Adgangen til opplysninger fra tredjepersoner er viktig i tilfeller der arbeidsgiveren selv ikke kan eller vil gi pliktige opplysninger. I slike tilfeller vil opplysninger fra tredjeperson kunne avkrefte eller bekrefte mistanke om manglende etterlevelse av regelverket. Tilgang til opplysninger fra tredjepersoner vil også bedre muligheten for å påvise feil/mangler i arbeidsgivernes beregning, innberetning og oppgjør for skattetrekk og arbeidsgiveravgift.

Innhenting av nye opplysninger via ligningsmyndighetene anses lite hensiktsmessig da dette medfører at kontrollarbeidet forsinkes i tillegg til at ordningen medfører merarbeid for ligningsmyndighetene. Behovet for kontrollopplysninger som ledd i arbeidgiverkontrollen er stort, og det bør under gitte forutsetninger være forsvarlig å etablere kontrollhjemler for skatteoppkreveren mv. på tilsvarende vis som det som i dag gjelder for lignings- og avgiftsmyndighetene. Det er snakk om betydelige beløp som er gjenstand for innkreving og potensialet for økonomisk motiverte unndragelser er minst like stort på dette området. I kontrollsammenheng vil innhenting av opplysninger fra tredjepersoner kunne bidra til å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser, samt andre former for økonomisk kriminalitet. Ordningen med innbetaling og innberetning av skatter og avgifter er i stor grad et tillitsbasert system, og det er viktig å kontrollere at dette systemet fungerer tilfredsstillende i praksis.

Ved etablering av bestemmelser som pålegger tredjepersoner opplysningsplikt om taushetsbelagte opplysninger er det imidlertid viktig å vektlegge de personvern- og rettsikkerhetshensyn som ligger bak bestemmelsene om taushetsplikt. Som ledd i dette bør en påse at hjemlene ikke blir videre enn det som er nødvendig for å utføre en tilfredsstillende arbeidsgiverkontroll. For i størst mulig grad å ivareta de personvern- og rettsikkerhetshensyn som gjør seg gjeldende foreslås adgangen til å innhente opplysninger fra tredjeperson begrenset til kun å omfatte opplysninger som faktisk skal nyttes i selve arbeidsgiverkontrollen, og derved tjene til kontroll av at skattetrekk og arbeidsgiveravgift er behandlet korrekt.

4 Forslag til endring

4.1 Innhenting av kontrollopplysninger fra tredjepersoner

4.1.1 Innledning

Innhenting av kontrollopplysninger fra tredjepersoner vil sikre en mer effektiv utnyttelse av skatteoppkrevernes eksisterende kontrollressurser ved gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen. En fare ved innhenting av kontrollopplysninger fra tredjepersoner kan være at kontrollørene går utenfor området for arbeidsgiverkontrollen. Det er derfor i lovforslaget uttrykkelig lagt inn at opplysninger fra tredjeperson kun kan innhentes i tilfelle der skatteoppkreveren mv. finner det nødvendig ved utførelsen av kontrollen etter skattebetalingsloven § 47. Videre er hjemmelen for å innhente kontrollopplysninger fra tredjeperson begrenset til å gjelde navngitte arbeidsgivere eller andre navngitte personer. I lovforslaget fremgår dette av forslag til ny § 47a nr. 1, nr. 2 og nr. 3 som omhandler innhenting av opplysninger fra henholdsvis finansinstitusjoner mv., ansatte mv. og næringsdrivende.

Opplysningsplikten forutsetter at pålegg om å gi opplysninger er gitt av skatteoppkreveren, skattefogden, kommunerevisjonen eller Riksrevisjonen. Dette fremgår av lovforslaget § 47a nr. 1, nr. 2, og nr. 3, jf. nr. 4.

De forutsetninger som her er lagt til grunn og som fremgår av lovforslaget er ikke ytterligere kommentert under punkt 4.1.2, 4.1.3 og 4.1.4 nedenfor.

4.1.2 Finansinstitusjoner mv.

Finansinstitusjoners, herunder bankers rolle som kapitalforvaltere, långivere og betalingsformidlere gjør dem til svært viktige opplysningskilder ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen.

Det vises til omtalen av begrepet "finansinstitusjoner" og "lignende institusjoner" i forarbeidene til finansavtaleloven (Ot.prp. nr. 41 (1998-99) side 16). I forslaget er begrepsbruken i finansavtaleloven benyttet isteden for terminologien i merverdiavgiftsloven § 48 første ledd og ligningsloven § 6-4 nr. 2. Dette gjør lovverket mer robust for fremtidige endringer i finansnæringen. Det antas imidlertid at den foreslåtte hjemmelen i hovedsak vil bli benyttet til innhenting av opplysninger fra arbeidsgivers bank.

Det foreslås tatt inn en bestemmelse om at banker plikter å gi opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkonto eller eventuell bankgaranti etter skattebetalingsloven § 11 nr. 4. Forslaget er begrenset til opplysningsplikt for banker da det følger av skattebetalingsloven at skattetrekk skal være innsatt på bankkonto.

Når det gjelder opplysninger om innskudds- og gjeldskonto som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer omfatter forslaget opplysningsplikt alle former for finansinstitusjoner og lignende institusjoner.

Opplysningsplikten foreslås også å gjelde underbilag til slike konto. I utkastet til lovtekst er det videre presisert at opplysningsplikten ikke er begrenset til å gjelde forholdet mellom arbeidsgiveren som blir kontrollert og finansinstitusjonen mv. Finansinstitusjoner mv. plikter også å gi opplysninger om transaksjoner, herunder tidspunkt for transaksjoner, beløp og hvem som er parter i transaksjonene.

Opplysninger fra finansinstitusjoner mv. om navngitte arbeidsgivere vil kunne bidra til å avdekke lønnsutbetalinger utenom lønnsregnskapet, som for eksempel utbetalinger over kassekredittkonto eller tilfeller hvor arbeidsgiver oppgir ansattes eller andres (som utfører arbeid, oppdrag mv. for arbeidsgiver) bankkonti på faktura som holdes utenfor arbeidsgiverens regnskap.

Ved bokettersyn i konkursbo vil innhenting av bankutskrifter kunne gi en oversikt over disposisjoner forut for konkursåpningstidspunktet. Slike bankutskrifter vil kunne avdekke mulige lønnsutbetalinger til ansatte eller uttak til ansatte i ledelsen som må karakteriseres som godtgjørelser for arbeid.

Opplysninger fra finansinstitusjoner mv. om navngitt arbeidsgiver vil også kunne være nyttig i forbindelse med anmeldelse til påtalemyndigheten for brudd på skattebetalingsloven og/eller brudd på straffelovens underslagsbestemmelser. Når det under et ettersyn konstateres manglende oppgjør for forskuddstrekk må kontrollobjektets likviditet på lønningstidspunktet undersøkes. Opplysninger fra finansinstitusjoner om navngitt arbeidsgiver vil da kunne avklare om trekk av bruttolønnen faktisk er gjennomført og om midler som skulle settes på skattetrekkontoen eventuelt er anvendt til noe annet enn betaling av skyldig forskuddstrekk.

4.1.3 Ansatte mv.

Det foreslås tatt inn en bestemmelse om at enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren.

Opplysninger fra arbeidsgivers ansatte eller tidligere ansatte om deres arbeidsavtale (avtale om lønn mv.) vil kunne bidra til å avklare om arbeidsgiver har oppfylt sine plikter etter skattebetalingsloven til å foreta forskuddstrekk mv. Innhenting av opplysninger fra tidligere ansatte vil særlig være aktuelt ved bokettersyn i konkursbo for å kontrollere hva de har fått utbetalt og på den måten sjekke om det er gjennomført riktig forskuddstrekk og om selskapet, dets konkursbo, er skyldig arbeidsgiveravgift.

Under arbeidsgiverkontrollen kan det oppstå spørsmål om en utbetaling skal anses som betaling for utført oppdrag i næringsvirksomhet eller som en lønnsutbetaling. Hvorvidt utbetalingen skjer som ledd i næringsvirksomhet eller som lønnsutbetaling får betydning for om det skal gjennomføres forskuddstrekk og beregnes arbeidsgiveravgift av utbetalingen. Arbeidsgiver skal ved lønnsutbetaling ukrevet levere lønns- og trekkoppgave over det som er utbetalt/ytet mottaker. Som ledd i arbeidet med å avklare om en utbetaling skal anses som lønn eller betaling til næringsdrivende, vil opplysninger fra den angivelige oppdragstakeren kunne bidra til å oppklare spørsmålet om klassifiseringen av utbetalingen.

4.1.4 Andre næringsdrivende

Det foreslås inntatt en bestemmelse om at næringsdrivende plikter å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren når opplysningene knytter seg til begge parters virksomhet.

Bestemmelsen tilsvarer ligningsloven § 6-3 nr. 1 første punktum og merverdiavgiftsloven § 47 første ledd første punktum.

Opplysninger fra andre næringsdrivende kan avdekke økonomisk kriminalitet. Det viser seg ofte at svart arbeid finansieres ved ikke-ført omsetning, eller fiktive utgifter som reduserer fortjenesten. Innhenting av fakturaer eller leveringssedler fra leverandører kan gi en indikasjon på omsetning, som videre vil kunne indikere finansiering av svart arbeid.

Lønn til styre, ledelse, aksjonær og ansatte mv. kan ligge skjult i andre poster i regnskapet, som for eksempel typiske naturalytelser som fri bil, bolig eller telefon, ektefellers deltagelse på forretningsreiser mv. Det vil være nødvendig å kontrollere andre poster i regnskapet for å kontrollere slike unndragelser, men også opplysninger fra tredjepersoner vil kunne bidra til å oppdage feil/mangler ved arbeidsgiveres regnskap.

4.2 Forholdet til taushetspliktbestemmelsene

Opplysningsplikten for tredjepersoner foreslås gjort gjeldende uten hinder av taushetsplikt, jf. utkast til lovtekst i ny § 47a nr. 5 første punktum. Dette innebærer at lovbestemt krav på opplysninger som ledd i arbeidsgiverkontrollen vil gå foran lovbestemt taushetsplikt. Lovbestemmelser om taushetsplikt som kommer i konflikt med opplysningsplikten etter § 47a må etter dette tolkes innskrenkende. Dette vil for eksempel gjelde bankenes taushetsplikt etter sparebankloven § 21 og forretningsbankloven § 18. Videre følger det av alminnelige rettskildeprinsipper at opplysningsplikt gitt i lov vil gå foran taushetspliktbestemmelser gitt i forskrift, instruks mv.

Myndighetene som krever opplysninger av betydning for arbeidsgiverkontrollen vil på sin side ha taushetsplikt for mottatte kontrollopplysninger fra tredjepersoner. Etter skattebetalingsloven § 47 nr. 2 første punktum vil den som foretar bokettersyn som nevnt under § 47 nr. 1 ha plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det han under utføringen av ettersynet får kjennskap til. Det samme vil gjelde opplysninger innhentet i medhold av ny § 47a, jf. utkast til ny § 47a nr. 5 annet punktum. Organer og personale som arbeider med sider ved arbeidsgiverkontrollen og dens oppfølgning vil ikke være uvedkommende. Etter dette vil skatteoppkrever, kommunerevisor, ligningssjef, skattefogd og fylkesskattesjef være berettiget til å få eller kreve gjenpart av en ettersynsrapport med vedlegg og behandlingsblad dersom de i sitt arbeid har interesse av å gjøre seg kjent med rapporten.

4.3 Klage over pålegg om å gi opplysninger

De som pålegges å gi opplysninger etter forslag til ny § 47a kan, etter forslag til ny § 47b, klage over pålegget dersom de mener at de ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Slik klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager. Klagen skal fremsettes for det organ som har gitt pålegget. Den som har gitt pålegget må ta stilling til om pålegget skal omgjøres. Hvis ikke skal klagen snarest mulig legges frem for nærmeste overordnede organ for avgjørelse.

Skattefogden vil være overordnet klageorgan overfor skatteoppkreveren, mens Skattedirektoratet igjen vil være overordnet skattefogden. I de aller fleste tilfellene vil det være skatteoppkreveren som gir pålegg. Det antas således å oppstå forholdsvis få saker med klageadgang til Skattedirektoratet. Fra regelen om at klagen skal legges frem for nærmeste overordnede organ for avgjørelse er det gjort unntak for klage over pålegg gitt av kommunerevisjonen. Skattedirektoratet foreslås her innført som overordnet klageorgan overfor kommunerevisjonen.

En begrensning i klageadgangen følger av at det dreier seg om klage til overordnet forvaltningsorgan. Det er derfor ikke adgang til å påklage pålegg gitt av et organ som ikke har noe overordnet forvaltningsorgan. Riksrevisjonen har ikke noe overordnet forvaltningsorgan over seg. Pålegg fra Riksrevisjonen vil av den grunn være unntatt fra klageadgang.

Bestemmelsen i ligningsloven § 3-6 nr. 4 og bestemmelsene om fristberegning i ligningsloven § 3-7 foreslås gitt tilsvarende anvendelse ved klage over pålegg om å gi opplysninger etter § 47a, jf. utkast til ny § 47b nr. 4.

4.4 Tvangsmulkt

Det foreslås innført en bestemmelse om tvangsmulkt i tilfelle hvor plikten til å gi opplysninger eller adgang til kontrollundersøkelse mv. etter § 47a ikke etterleves, jf. utkast til ny § 47c. En lignende adgang til å ilegge tvangsmulkt for lignings- og avgiftsmyndighetene er gitt i ligningsloven § 10-6 og merverdiavgiftsloven § 52.

Myndigheten foreslås lagt til Skattedirektoratet og skattefogden. Pålegg om tvangsmulkt kan påklages til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker fra pålegget. Fristen begynner å løpe når den opplysningspliktige har fått pålegget om tvangsmulkt.

I utgangspunktet kan tvangsmulkten settes så høyt som Skattedirektoratet eller skattefogden finner hensiktsmessig. Tvangsmulktens størrelse bør imidlertid være tilpasset den som blir ilagt mulkten.

5. Ikrafttredelse

Endringene foreslås å tre i kraft med en gang Stortinget har vedtatt de lovendringer som her blir aktuelle.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet antar at en hjemmel til å innhente opplysninger som ledd i arbeidsgiverkontrollen direkte fra tredjepersoner vil være ressursbesparende for skatteoppkreverne, skattefogdene og ligningsmyndighetene samlet sett.

En adgang til å innhente opplysninger fra tredjeperson vil sikre en mer effektiv utnyttelse av eksisterende kontrollressurser. Videre vil en slik adgang medføre at skatte- og avgiftsunndragelser i større grad enn tidligere vil kunne avdekkes. En kvalitativ forbedring av arbeidsgiverkontrollen forventes også å gi økt skatteinngang. Det er store beløp som kommer inn på lønnsområdet, og selv mindre endringer vil kunne gi utslag. For inntektsåret 1999 ble det under den kommunale fellesinnkrevingen innberettet og innbetalt nær 183,2 milliarder kroner i forskuddstrekk og innbetalt nær 62,9 milliarder kroner i arbeidsgiveravgift.

Når det er tale om nye opplysninger som ikke tidligere er avkrevet av andre organer i skatteforvaltningen, som f. eks. ligningskontoret, vil det være en forenkling at skatteoppkrevekontoret kan kreve opplysningene direkte fra tredjepersoner. Dersom de aktuelle opplysningene allerede er innhentet av andre organer i skatteforvaltningen, forutsettes gjenbruk av opplysninger gjennom hensiktsmessige samarbeidsrutiner mellom skatteoppkreverkontorene og den øvrige (statlige) skatteforvaltningen. Med gjenbruk menes her at opplysninger samlet inn ved pålegg fra ett organ i skatteforvaltningen, overleveres et annet organ som har bruk for dem i sitt arbeid. Dette vil avhjelpe det "gjentakelsesproblem" som ellers i prinsippet kan oppstå når flere forvaltningsorganer utstyres med hjemler til å pålegge opplysningsplikt på beslektede økonomiske områder.

Utkast

til lov om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven)

I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 47a skal lyde:

  1. Såfremt skatteoppkreveren finner det nødvendig ved utførelsen av kontrollen etter § 47, plikter banker etter krav fra skatteoppkreveren, å gi opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkonto, samt eventuell bankgaranti etter § 11 nr. 4. På samme vilkår plikter finansinstitusjoner og lignende institusjoner å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonto som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer i vedkommende institusjon. Ved innhenting av informasjon etter første og andre punktum plikter de også å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder hvem som er parter i transaksjonene.
  2. Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som i nr. 1 første punktum å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren.
  3. Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i nr. 1 første punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren når opplysningene knytter seg til begge parters virksomhet.
  4. Også skattefogden, kommunerevisjonen eller Riksrevisjonen kan kreve opplysninger etter nr. 1, nr. 2 og nr. 3 i denne bestemmelsen. Det samme gjelder den som har fått fullmakt til å foreta bokettersyn etter § 47.
  5. Opplysningsplikten etter denne bestemmelsen gjelder uten hinder av taushetsplikt. § 47 nr. 2 første punktum gjelder tilsvarende for opplysninger innhentet i medhold av denne paragraf.

Ny § 47b skal lyde:

  1. Den som får pålegg om å gi opplysninger etter § 47a, kan klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Dette gjelder likevel ikke ved pålegg gitt av Riksrevisjonen.
  2. Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager.
  3. Den som har gitt pålegget skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede organ til avgjørelse. For pålegg gitt av kommunerevisjonen treffer Skattedirektoratet denne avgjørelse.
  4. Ligningsloven §§ 3-6 nr. 4 og 3-7 gjelder tilsvarende.

Ny § 47c skal lyde:

  1. Skattedirektoratet og skattefogden kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger etter § 47a å oppfylle sin plikt under en daglig løpende tvangsmulkt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
  2. Pålegg til selskap rettes til styret og sendes hvert styremedlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet.
  3. Pålegg kan påklages til overordnet forvaltningsorgan innen tre uker.
  4. Mulkten tilfaller statskassen.