Høringsnotat om - Lov om overtakelse av formuesposisjoner ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Bakgrunn – om matforvaltningsreformen

Hovedelementer i reformen

Med grunnlag i St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen m.m. har Stortinget tatt stilling til hovedelementene og prinsippene i matforvaltningsreformen. Reformen inneholder følgende fire hovedelementer:

  • modernisering av lovgivningen og det øvrige regelverket
  • restrukturering av departementsansvar – faglig og administrativt
  • organisering av et nytt felles mattilsyn for all matproduksjon (Mattilsynet)
  • reorganisering av mattilsynets støttefunksjoner

Ved behandlingen av St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om hovedelementene i reformen, herunder mål, sentrale strategier og oppgaver for et nytt, felles mattilsyn. Det er lagt til grunn at det skal etableres et statlig tilsyn – Mattilsynet – som tar opp i seg de samlede forvaltningsoppgaver langs hele matproduksjonskjeden både i sjø og på land. Mattilsynet vil dermed bli tillagt oppgaver som i dag utføres av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Fiskeridirektoratet, Statens næringsmiddeltilsyn og de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene (KNT). Mattilsynet vil tre i funksjon fra 1.1.2004 og ha oppgaver innenfor følgende områder:

  • tilsyn med matproduksjon langs hele kjeden både i sjø og på land hvor hensynet til helsemessig trygghet, kvalitet og redelig frambud settes i fokus
  • tilsyn med import og eksport av planter, fôr, levende dyr og matvarer
  • tilsyn med plantehelse, dyrehelse, herunder tilsyn, kontroll og beredskap overfor sykdommer hos planter og dyr inklusive sjøpattedyr og andre akvatiske organismer
  • tilsyn med innsatsfaktorer i landbasert og vannbasert matproduksjon
  • drikkevannsforvaltning
  • tilsyn med kosmetiske produkter
  • dyrevern og dyrevelferd
  • internasjonalt arbeid, herunder aktiv deltakelse i internasjonale fora hvor det fastsettes regelverk og faglige rammer for matproduksjon og handel
  • sivilt beredskap
  • tilsyn med dyrehelsepersonell og annet personell som er gitt godkjenning til å anvende legemidler og/eller kjemikalier som kan påvirke vår mattrygghet
  • bistand til kommunene innenfor området miljørettet helsevern
  • aktiv kommunikasjon, herunder risikokommunikasjon og informasjon til allmennheten om tilsynets vurderinger og resultater

Det er lagt til grunn at vann som næringsmiddel skal behandles etter de samme prinsipper som gjelder for andre næringsmidler. Det følger av dette at tilsynet med vann til drikke og næringsmiddelproduksjon fra nedslagsfelt til tappepunkter skal omfattes av den nye matloven, at tilsyn og godkjenning blir statlig og at dette er funksjoner som skal utføres av Mattilsynet.

Miljørettet helsevern etter kommunehelsetjenesteloven skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Det er lagt til grunn at ressursene og personellet knyttet til oppgaver innen miljørettet helsevern skal bli igjen i kommunene når kommunenes ansvar for tilsyn med næringsmidler overføres til staten ved opprettelsen av Mattilsynet.

Når det gjelder den fremtidige organiseringen av laboratorietjenestene er følgende prinsipper så langt lagt til grunn:

  • laboratorietjenestene skal organiseres uavhengig av det nye tilsynet
  • statens innsats på feltet skal rettes mot å sikre at skisserte mål for tjenestene oppnås
  • statlig engasjement på eiersiden skal begrenses til de former for laboratorievirksomhet som av faglige eller økonomiske årsaker ikke kan ivaretas av andre aktører
  • staten skal bidra til å sikre like konkurransevilkår for privat og offentlig tjenesteyting i laboratoriemarkedet.

Det er lagt opp til at forhold vedrørende organiseringen av laboratorietjenestene skal legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003. Når det gjelder de tre matdepartementenes vurderinger og forslag på dette området vises til eget høringsnotat datert 20. februar 2003.

Stortinget behandlet også hovedprinsipper for gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret mellom staten og kommunene som følge av reformen. Disse prinsippene er nærmere beskrevet i punkt 1.1.2 nedenfor. For en nærmere omtale av reformen for øvrig vises det til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Økonomiske forhold vedrørende overføring av oppgaver fra kommunene til staten ved opprettelsen av Mattilsynet

Det er lagt til grunn at følgende oppgaver som i dag utføres av kommunene vil bli overført til staten ved Mattilsynet fra 1.1.2004:

  • næringsmiddeltilsyn som i dag er et kommunalt ansvar, herunder tilsyn med drikkevann
  • næringsmiddeltilsyn og kjøttkontroll som i dag er et statlig ansvar, men som utføres av KNT etter delegert fullmakt fra SNT.

Regjeringen la i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) fram hovedprinsippene for gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret mellom staten og kommunene i forbindelse med at oppgavefordelingen på området endes. Stortinget sluttet seg til disse prinsippene ved behandlingen av proposisjonen. Det økonomiske oppgjøret vil på denne bakgrunn ha tre hovedelementer:

  • overføring av personell som er satt til å løse de oppgaver som staten skal overta
  • overføring av eiendeler (bygg, inventar, utstyr mv.) som er anskaffet for å løse de oppgaver som staten skal overta
  • utgifter til drift

Det er lagt til grunn at en vil anvende reglene for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens § 73 for overføring av personell fra kommunesektoren i forbindelse med at oppgaver overføres til staten ved opprettelsen av Mattilsynet. Ved virksomhetsoverdragelse følger de tilsatte sine arbeidsoppgaver over i ny virksomhet. De tilsatte i kommunene/KNT som kjenner igjen vesentlige deler av sine oppgaver i Mattilsynet, har således rett til å følge med oppgavene over til staten ved Mattilsynet.

Når det gjelder eiendeler er det som et hovedprinsipp lagt til grunn at staten har rett og plikt til å overta eierskapet til de formuesrettslige posisjoner som benyttes for å løse de oppgavene som staten skal overta. Når det gjelder fast eiendom (tomter, bygninger og lokaler) er det imidlertid forutsatt at det bør gjøres konkrete vurderinger slik at fast eiendom i utgangspunktet bare tas over i de tilfeller hvor dette anses som hensiktsmessig for den enkelte kommune og staten. Det er lagt til grunn at kommunene ikke bør få erstattet en eventuell alternativ verdi av formues­gjenstander som disponeres for å løse de oppgaver som skal overføres til staten. Det legges derfor opp til at det foretas et økonomisk oppgjør som medfører at staten overtar de økonomiske forpliktelsene som er knyttet til de aktuelle formuesgjenstandene. Som i helseforetaksreformen er det forutsatt at en statlig overtakelse av eiendomsposisjoner fra kommunene/KNT i forbindelse med at tilsynsoppgaver overføres til staten blir hjemlet i lov. Det legges opp til at det på dette grunnlag gjennomføres drøftinger med berørte kommuner om hvilket personell og hvilke formuesgjenstander som skal overføres, jf. pkt. 7.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003).

Når det gjelder utgifter til drift vil spørsmålet om uttrekk av drifts­midler bli lagt fram i kommuneproposisjonen i vår og innarbeidet i statsbudsjettet for 2004.

Formålet med dette notatet - videre framdrift

Prinsippene for ny organisering av matforvaltningen, herunder hovedprinsippene for gjennomføringen av det tilhørende økonomiske oppgjøret mellom staten og kommunene, er som nevnt avklart gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003). Det er videre forutsatt at en statlig overtakelse av eiendomsposisjoner fra kommunene/KNT i forbindelse med reformen skal hjemles i lov.

Formålet med dette høringsnotatet er å legge fram et lovforslag som gir det nødvendige rettslige grunnlaget for at statliggjøringen kan gjennomføres i henhold til de prinsipper som Stortinget har lagt til grunn.

Med grunnlag i høringen vil Landbruksdepartementet fremme en proposisjon Stortinget våren 2003. Stortingets behandling av denne proposisjonen vil danne grunnlag for drøftinger og forhandlinger mellom den enkelte kommune og staten om hvilket personell og hvilke formuesgjenstander som konkret skal overføres. Landbruksdepartementet vil drøfte premisser og prosedyrer for disse forhandlingene med Kommunenes Sentralforbund med sikte på at det kan utarbeides et forhandlingsopplegg som både kommunene/KNT og staten finner det hensiktsmessig å benytte.

Formål

Formålet med loven er å sikre at det foreligger et nødvendig rettslig grunnlag for overføring av formuesposisjoner i forbindelse med at oppgaver overføres fra kommunene til staten som del av matforvaltningsreformen.

Virkeområde

Loven foreslås avgrenset til de spørsmål som knytter seg til overføring av formuesposisjoner og tvisteløsning.

Spørsmålet om formuesposisjoner er knyttet til statens rett og plikt til å overta formuesposisjoner som følge av at oppgaver overføres til staten, samt til spørsmålet om kommunene skal ha vederlag for de formuesposisjoner som faktisk overføres. Forslagene under punktet følger opp de prinsipper som Stortinget har lagt til grunn gjennom behandlingen av St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003). Disse prinsippene er nærmere beskrevet i punkt 7.2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003).

Når det gjelder overføring av personell har departementet lagt til grunn at en vil anvende reglene for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kap. XII A, jf. nærmere omtale under punkt 7.2.1 i St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003). Departementet har derfor ikke vurdert det som nødvendig å innta særskilte bestemmelser i loven som regulerer forhold knyttet til personalet da dette etter departementets vurdering følger av gjeldende rett.

Når det gjelder gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret og tvisteløsning ble det i St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) signalisert at Landbruksdepartementet ville vurdere om avgjørelsen bør fattes av et uavhengig organ i de tilfeller hvor staten og den enkelte kommune ikke kommer til enighet om hvilket personell og hvilke formuesposisjoner som staten bør ha rett og plikt til å overta. Det ble antydet at et slikt uavhengig organ kan være en partssammensatt nemnd.

Departementet har vurdert dette spørsmålet nærmere og foreløpig kommet til at en partssammensatt nemnd vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre at beslutninger om personalressurser og formuesposisjoner fattes på uavhengig grunnlag i de tilfeller hvor det oppstår interessekonflikter mellom kommunen og staten.

Forholdet mellom denne loven og den nye matloven

Det vil være den nye matloven som gir Mattilsynet det forvaltningsmessige grunnlaget for å utøve sin virksomhet. Den nye matloven er under utarbeidelse. Det vises i så måte til høringsnotat fra Helsedepartementet datert 15. februar 2003. Det er lagt opp til at den nye matloven skal kunne behandles av Stortinget høsten 2003 og tre i kraft fra 1. januar 2004, samtidig med at Mattilsynet overtar forvaltningsmyndighet fra de nåværende tilsynsvirksomhetene.

Arbeidet med det økonomiske oppgjøret må bl.a. av hensyn til personalet som skal overføres fra kommunene til staten ved Mattilsynet komme i gang før den nye matloven er behandlet i Stortinget. Samtidig er det lagt til grunn at staten bare har rett og plikt til å overta de formuesgjenstander som kan henføres til de oppgaver som skal overføres. Landbruksdepartementet har derfor vurdert om framdriften for de to prosessene skulle medføre et behov for særskilte bestemmelser i vedlagte lovforslag som definerer hvilke oppgaver som omfattes av statliggjøringen.

Departementet har i vurderingen av dette spørsmålet lagt betydelig vekt på at Stortinget har tatt stilling til Mattilsynets oppgaveportefølje, herigjennom hvilke oppgaver som skal overføres fra kommunene til staten. Etter departementets oppfatning bør det på bakgrunn av dette ikke herske tvil om hvilke oppgaver som er omfattet av statliggjøringen og som dermed danner utgangspunkt for å avklare hvilke formuesposisjoner som staten har rett og plikt til å overta. Det foreligger derfor etter departementets oppfatning et tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre det økonomiske oppgjøret mellom kommunene og staten i og med Stortingets behandling av St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003). Departementet har derfor ikke funnet det nødvendig å ta inn bestemmelser i dette lovforslaget som beskriver de kommende endringene i ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene på matområdet utover det som følger av lovforslagets §4, jf. også merknad til denne.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget innebærer at staten ikke skal betale vederlag til kommunene for de formuesposisjoner som overtas. Det vises her til pkt 7.2.2 i St.prp. nr 1 Tillegg. nr. 8 (2002-2003) hvor eierskapsovertakelsen er drøftet prinsipielt. I og med at staten ikke har rett og plikt til å overta fast eiendom som del av overtakelsen, er det departementets foreløpige vurdering at formuesposisjonene som omfattes av lovforslaget ikke ville representert verdier av vesentlig betydning for den enkelte kommunene i alternativ anvendelse eller ved salg.

Lovforslaget legger opp til at det gjennomføres drøftinger mellom den enkelte kommune og staten om hvilke konkrete formuesgjenstander som skal overtas av staten. Både den enkelte kommune og staten vil ha et merarbeid knyttet til dette. Det vil videre oppstå kostnader i tilknytning til tvistenemndas virksomhet.

Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

§ 1 Formål

Formålet med loven er å sikre nødvendige overgangsbestemmelser for overtakelse av formuesposisjoner i forbindelse med at ansvar innen matforvaltningen skal overføres fra kommunene til staten fra 1. januar 2004.

§ 2 Nærmere overgangsbestemmelser

Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

§ 3 Innsyn

Kommunene skal gi staten nødvendig innsyn i og tilgang til kommunens virksomhet innen matforvaltning i 2003.

§ 4 Formuesposisjoner

Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten ved Mattilsynet rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner, herunder rettigheter og plikter, som fortrinnsvis kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll, med unntak for tomter, bygninger og lokaler.

Staten har rett til å disponere de tomter, bygninger eller lokaler som fortrinnsvis kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.

Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen.

Merknad til § 4

Første ledd fastslår at den statlige overtakelsen skjer gjennom overdragelse av de enkelte formuesposisjonene som fortrinnsvis kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.

Med kommunens virksomhet forstås også interkommunal virksomhet, herunder virksomhet organisert i henhold til Lov 29. jan. 1999 om interkommunale selskaper nr. 6.

Med tilsyn med næringsmidler forstås KNTs virksomhet etter Lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v., Lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v., Lov 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a., Lov 23. mars 1973 nr. 18 om tilsyn med fôrvarer og Lov 17. mars 1978 nr. 6 om samordnet næringsmiddelkontroll. Med kjøttkontroll forstås KNTs virksomhet etter Lov 10. januar 1997 nr. 9 om lov om kjøttproduksjon.

De oppgaver i KNT som ikke omfattes av bestemmelsen, er virksomhet etter Lov 19. november nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (miljørettede helsevern) og virksomhet etter Lov 13. juni nr. 55 om serveringsvirksomhet (skjenkekontrollen), samt laboratorievirksomhet og eventuell annen virksomhet som KNT er tillagt av kommunen eller utfører på oppdrag fra andre.

Det bestemmelsen fastsetter skal kunne overdras staten ved Mattilsynet, er formuesposisjoner som fortrinnsvis kan knyttes til denne virksomheten, med unntak for tomter, bygninger og lokaler. Staten kan således f.eks. overta utstyr til administrasjon (som kontormøbler, kontor­utstyr, maskiner, IKT-utstyr, rekvisita o.l.), radioaktivitetsutstyr og transportmidler m.v. som fortrinnsvis benyttes for å løse oppgaver innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.

Første ledd fastsetter direkte at det ikke bare er realkapital eller formuesgjenstander som overdras. Også rettigheter og plikter etter ulike typer avtaler overdras. Det vil si at Mattilsynet trer inn i kommunens og/eller det interkommunale næringsmiddeltilsyns rettigheter og plikter i alle typer kontraktsforhold som fortrinnsvis kan knyttes til de oppgaver som staten overtar. Det fremgår også at staten ikke er forpliktet til å yte særskilt godtgjørelse for overtakelsen av disse formuesposisjonene.

Andre ledd fastsetter at staten skal ha rett til å kunne benytte de tomter, bygninger og lokaler som fortrinnsvis benyttes til tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll. Det forutsettes at slik bruksrett reguleres gjennom avtale.

Det økonomiske oppgjøret skjer ved at kommunens gjeld og andre forpliktelser knyttet til formuesgjenstandene som staten overtar, overdras til staten. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til avgrensningen for dette i forbindelse med kommuneproposisjonen og statsbudsjettet for 2004. Det vises for øvrig til §5 når det gjelder spørsmål vedrørende gjeldsovertakelse.

Det vil kunne vise seg at det i konkrete tilfeller er vanskelig å avgjøre om formuesgjenstander er knyttet til virksomhet som omfattes av statliggjøringen eller om de er knyttet til annen virksomhet. I mange tilfeller vil gjenstanden benyttes til flere formål. Følgende kriterier er derfor lagt til grunn for vurderingen av om dette er en formuesgjenstand som staten har rett og plikt til å overta, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003):

  • Om formuesgjenstanden har betydning for statens mulighet til å utøve tilsyn med næringsmidler i samsvar med det ansvar som pålegges i lovgivningen og med samme omfang og kvalitet som kommunen i dag utøver
  • Om formuesgjenstanden benyttes av kommunen i forbindelse med virksomhet som omfattes av statliggjøringen
  • Om kommunen har anskaffet formuesgjenstanden til et formål som ligger innenfor den virksomheten som skal statliggjøres
  • Om formuesgjenstanden vil ha betydning for kommunens mulighet til å utføre andre oppgaver

§ 5 Gjeldsovertakelse

Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i § 4, overføres gjeld eller andre forpliktelser, er det frigjørende for kommunen.

Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Merknad til § 5

Bestemmelsen regulerer forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere til de forpliktelsene som overføres fra kommunene til staten. Den fastsetter at fordringshavere og andre rettighetshavere må akseptere overdragelsen, og at den får betydning for deres rettigheter. De kan ikke påberope seg overdragelsen som bristende forutsetning for rettsforholdet og må finne seg i at staten trer inn i de samme rettigheter og plikter som kommunen og eller det interkommunale selskap hadde tidligere, og at de selv får samme rettigheter og forpliktelser overfor staten.

§ 6 Gebyr- og avgiftsfritak

Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven.

Merknad til § 6

Bestemmelsen fastsetter at omregistrering av hjemmelsforhold knyttet til eiendeler, rettigheter mv. til offentlige registre skjer avgiftsfritt. Dette får blant annet betydning for eventuell overføring av hjemmel til kommunens faste eiendommer. Det påløper ikke tinglysningsgebyr eller dokumentavgift.

§7 Tvisteløsning

Både staten og vedkommende kommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte kommune og/eller interkommunale selskap etter nr. 6 første og annet ledd, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i.

Både staten og vedkommende kommune kan videre kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke personalressurser staten skal overta, skal avgjøres av nemnda.

Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd.

Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.

Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes av partene. Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.

Spørsmål om rettigheter og plikter etter § 4 kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd er nyttet. Dersom spørsmål bringes inn for de alminnelige domstoler, gir det ikke oppsettende virkning for statens rettigheter og plikter etter § 4.

Merknad til § 7

Som det fremgår av § 4 foreslås det at det skal treffes vedtak om statens overtakelse av formuesposisjonene ved lovvedtak. For å kunne gjennomføre overdragelsen, må det imidlertid foretas en konkretisering av hvilke enkeltstående formuesposisjoner som loven overdrar. I forbindelse med denne konkretiseringen vil det kunne oppstå tolkningsspørsmål. Dersom staten og den enkelte kommune ikke kommer til enighet om hva staten har rett og plikt til å overta etter § 4, skal spørsmålet avgjøres av en tvistenemnd dersom en av partene krever det.

Landbruksdepartementet har lagt til grunn at en vil anvende reglene for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens Kap. XII A for overføring av personell fra kommunesektoren i forbindelse med at oppgaver overføres til staten ved Mattilsynet. Ved virksomhetsoverdragelse følger de tilsatte sine arbeidsoppgaver over i ny virksomhet. De tilsatte i kommunene/KNT som kjenner igjen vesentlige deler av sine oppgaver i Mattilsynet, har således rett til å følge med oppgavene over til staten ved Mattilsynet. Det vil likevel kunne oppstå tolkningsspørsmål, bl.a. om antall årsverk som skal overføres fra vedkommende kommune/KNT til staten. Det legges derfor i bestemmelsens andre ledd opp til at nemnda skal kunne avgjøre spørsmål om overføring av personell dersom en av partene krever det.

Det er ikke nødvendig å legge frem for nemnda mer enn de konkrete forhold det er uenighet om. Spørsmål som gjelder gjeldsovertakelsen, er unntatt fra nemndas kompetanse.

For å sikre nemndas vurderinger legitimitet, fastsetter tredje ledd at nemnda skal være partssammensatt.

Bestemmelsens fjerde ledd fastsetter at partene utreder nemndas utgifter. Dette vil etter departementets vurdering være en fornuftig ordning sett i relasjon til at det vil være et stort antall parter og at det økonomiske oppgjøret i de fleste tilfeller vil ha et begrenset omfang.

Bestemmelsens femte ledd gir departementet adgang til å fastsette nærmere regler om nemndas virksomhet. Blant annet om nemnda skal ha sekretariat mv.

Sjette ledd fastslår at partene må bringe spørsmål om rekkevidden av statens rett og plikt til å overta virksomheter frem for tvistenemnda, før saken eventuelt kan prøves for domstolene. Det fastslås videre at staten har rett til å disponere de formuesgjenstander som fortrinnsvis kan knyttes til de oppgaver som omfattes av statliggjøringen, jf. § 4, selv om eiendomsretten til formuesgjenstander og rett og plikt til å tre inn i visse kontraktsforhold ennå ikke er avklart.

§ 8 Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Forslag til lov om overtakelse av formuesposisjoner ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen

§ 1 Formål

Formålet med loven er å sikre nødvendige overgangsbestemmelser for overføring av formuesposisjoner i forbindelse med at ansvar innen matforvaltningen skal overføres fra kommunene til staten fra 1. januar 2004.

§ 2 Nærmere overgangsbestemmelser

Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

§ 3 Innsyn

Kommunene skal gi staten nødvendig innsyn i og tilgang til kommunens virksomhet innen matforvaltning i 2003.

§ 4 Formuesposisjoner

Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten ved Mattilsynet rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner, herunder rettigheter og plikter, som fortrinnsvis kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll, med unntak for tomter, bygninger og lokaler.

Staten har rett til å disponere de tomter, bygninger eller lokaler som fortrinnsvis kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.

Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen.

§ 5 Gjeldsovertakelse

Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i § 4, overføres gjeld eller andre forpliktelser, er det frigjørende for kommunen.

Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 6 Gebyr- og avgiftsfritak

Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven.

§7 Tvisteløsning

Både staten og vedkommende kommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte kommune og/eller interkommunale selskap etter nr. 6 første og annet ledd, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i.

Både staten og vedkommende kommune kan videre kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke personalressurser staten skal overta, skal avgjøres av nemnda.

Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd.

Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.

Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes av partene. Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.

Spørsmål om rettigheter og plikter etter § 4 kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd er nyttet. Dersom spørsmål bringes inn for de alminnelige domstoler, gir det ikke oppsettende virkning for statens rettigheter og plikter etter § 4.

§ 8 Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.