Høringsnotat - Regelfesting av lønnstrekkordningene for skattefri hjemme-PC

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1. Innledning og bakgrunn for høringsutkastet

I henhold til Finansdepartementets forskrift til skatteloven, forskrift 19. november 1999 nr. 1158, § 5-15-4 er fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver ikke å regne som skattepliktig inntekt når utlånet er begrunnet i tjenestelig bruk.

Da ordningen med skattefri bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver ble innført ved forskriftsendringen i 1997, var ordningen ment for tilfeller der arbeidsgiver finansierer innkjøp av PC-utstyr og låner utstyret ut til hjemmebruk for ansatte. I slike avtaler kan det også ligge en privat fordel, og det var derfor nødvendig å gi et særskilt fritak for å unngå at den ansatte blir skattlagt for denne fordelen. Den ansatte har ved en slik ordning selv ingen direkte økonomisk belastning. I ettertid har det imidlertid oppstått en praksis hvor det blir inngått avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at arbeidstakeren i realiteten selv finansierer datautstyret gjennom redusert bruttolønn, eller ved at arbeidsgiver foretar trekk i bruttolønn. I praksis har begge ordningene blitt ansett for å redusere skattegrunnlaget, og har dermed medført at skattyter får lavere total skatt. Praksisen med skattefritak for fordel når PC-utstyr finansieres ved trekk i lønn, har så langt ikke hatt grunnlag i lov- eller forskriftsverk.

I St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) for budsjetterminen 2002 uttalte departementet at man ville videreføre ordningen med skattefritak for trekk i lønn til finansiering av ansattes hjemme-PC gjennom arbeidsgiver. I proposisjonens pkt. 2.2.5. siste avsnitt heter det:

"Regjeringen tar sikte på å etablere en formell regelfesting av den skattefrie trekkordningen for hjemme-PC, enten ved forskriftsendring eller ved lovendring. Regjeringen tar sikte på at utkast til nye regler sendes på høring ..."

I dette høringsutkastet fremlegger Finansdepartementet forslag til forskriftsbestemmelse som stadfester den praksis for skattefri hjemme-PC som i dag er godtatt av myndighetene.

Forslaget er ikke ment å innebære noen realitetsendringer i forhold til gjeldende praksis på området, men er kun ment å innebære en formell regelfesting av denne. Samtidig ser departementet behov for å presisere enkelte av vilkårene for at fritaksreglene skal komme til anvendelse. Departementet foreslår at de nye bestemmelsene om skattefrie ordninger for hjemme-PC trer i kraft fra og med inntektsåret 2003.

2.Generelt om gjeldende regler om skattefritak for privat bruk av arbeidsgivers datautstyr

Det skatterettslige utgangspunkt er at alle inntekter som stammer fra arbeidsforhold eller har tilknytning til arbeidsforhold er skattepliktig som arbeidsinntekt etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-10. Prinsipielt sett er det ingen forskjell på om et arbeidsvederlag ytes i form av kontanter eller i form av ulike naturalytelser.

Det er imidlertid gjort noen unntak fra dette utgangspunktet i skatteloven § 5-15. Denne bestemmelsen regner opp en del ytelser som ikke skal regnes som skattepliktig inntekt. I bestemmelsens annet ledd er Finansdepartementet gitt kompetanse til å bestemme at enkelte mindre naturalytelser og mindre fordeler kan være skattefrie. Slike bestemmelser er gitt i Forskrift 19.11.1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14.

I henhold til § 5-15-4 i forskriften regnes ikke fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver som skattepliktig inntekt når utlånet er begrunnet i tjenstlig bruk. Bestemmelsen inneholder nærmere regler om hva som regnes som tjenstlig bruk og hva skattefritaket skal omfatte. Bestemmelsen lyder:

"(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utlånet er begrunnet i tjenestlig bruk.

(2) Som tjenestlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling.

(3) Skattefritaket skal omfatte utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon, for eksempel programvare, Internett-abonnement, installering av ekstra telefonlinje o.l. Arbeidsgivers dekning av utgifter til telefonabonnement omfattes ikke av denne paragraf."

Reglene om skattefrihet for fordelen ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver kom inn i regelverket ved forskrift av 27. juni 1997 nr. 647 med virkning fra og med inntektsåret 1997. Begrunnelsen for bestemmelsen var dels ligningstekniske hensyn, dels et ønske om å bygge opp den generelle IT-kompetanse som yrkeslivet vil ha økende behov for i fremtiden. Således anses det etter bestemmelsen som tjenstlig bruk at den ansatte øver seg hjemme i bruk av datautstyret (med sikte på å bli en bedre databruker på arbeidsplassen), selv om utstyret som er plassert hjemme ikke brukes i selve produksjonen av materiale i brukerens arbeid. Dette er en meget liberal forståelse av "tjenstlig bruk", og leder til at ikke bare denne øvingen blir skattefri, men også til at ren privat bruk blir skattefri. En anså det likevel ved innføringen av skattefritaket som viktigere å innføre en omfattende og enkel fritaksregel, enn å skattlegge de rent private fordeler som slike utlånsordninger normalt vil føre med seg.

Regelen i skattelovforskriften § 5-15-4 hjemler skattefritak for en bestemt type naturalytelse fra arbeidsgiver, nemlig fordelen ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver. Bestemmelsen regulerer imidlertid ikke konsekvensen av trekk i skattyters lønn til finansiering av det utlånte datautstyret fra arbeidsgiver.

3.Utviklingen av praksis for skattefri bruk av arbeidsgivers datautstyr

3.1 Innledning

Normalt har arbeidsgiver ekstrakostnader knyttet til den naturalytelse som tilbys arbeidstakeren, og som det er aktuelt å unnta fra skattlegging hos mottaker. I tilfeller der arbeidsgiver beregner seg markedsleie for naturalytelsen, for eksempel markedspris ved leie av datautstyr, oppstår ikke noe spørsmål om skattlegging av arbeidstaker, da vedkommende ikke mottar noen vederlagsfri privatfordel.

Skattefritaket for privat bruk av arbeidsgivers datautstyr har stimulert partene til ordninger der de ansatte selv finansierer kostnadene (enten ved lønnsreduksjon eller ved lønnstrekk). Arbeidsgiveren er da bare en mellommann for finansiering av datautstyret, og står som formell erverver av det datautstyret som utplasseres hjemme hos den ansatte. Skattefritaket brukes dermed som basis for en tilretteleggerordning der de ansatte reelt sett betaler de arbeidsgiverkostnadene som en leie skulle ha dekket.

Så langt skattefritaket rekker, er det flere incentiver til slike ordninger. Arbeidsgiveren unngår ekstra kostnader, og sparer arbeidsgiveravgift av en del av det tidligere lønnsnivået i bedriften. Den ansatte får egenfinansiert hjemme-PC uten skatt på den arbeidsinntekt som medgår til finansieringen. PC-leverandørene får et marked hvor de kan lokke med disse fordelene.

Det er særlig to metoder som benyttes som ledd i finansieringen av hjemme-PC ordningen i dag, reduksjon av bruttolønn og en lønnstrekkordning. I avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker må det antas at begge ordningene er omtalt som "bruttolønnsordning", og at avtalen er inngått i den tro at begge typer ordninger reduserer skattegrunnlaget (bruttolønnen).

3.2 Bruttolønnsreduksjon

Partene kan evt. anses å ha inngått en avtale om formell lønnsreduksjon, mot at arbeidsgiveren bruker den lønnsbesparelsen reduksjonen innebærer til å finansiere utlån av datautstyr. Lønnsreduksjon eller avståelse fra lønnsforhøyelse kan også kobles til at arbeidsgiveren forplikter seg til å svare andre typer naturalytelser. Typiske eksempler vil være firmabil eller opsjoner. Slike naturalytelser skal i prinsippet beskattes som ordinær lønn. Enkelte naturalytelser som erstatter en del av bruttolønnen blir imidlertid beskattet lempeligere enn ordinær lønn, og enkelte naturalytelser som eksempelvis privat bruk av arbeidsgiverens datautstyr er unntatt fra beskatning såfremt visse vilkår er oppfylt.

En lønnsreduksjon må skattemyndighetene akseptere som en tilsvarende reduksjon av skattegrunnlaget, når forholdet er reelt. For at en avtale om lønnsreduksjon skal anses som reell, er det et vilkår at partene (arbeidstaker og arbeidsgiver) fullt ut og for alle formål legger til grunn det reduserte grunnlaget. Den reduserte lønnen må etter dette danne grunnlaget for forskuddstrekk, lønnsinnberetning, arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjonsordninger mv. Dersom arbeidsgiveren i noen henseender legger til grunn den bruttolønn arbeidstakeren hadde krav på før inngåelsen av avtalen, for eksempel i forbindelse med pensjonsordninger eller beregning av arbeidsgiveravgift, kan avtalen ikke uten videre klassifiseres som en bruttolønnsreduksjon (med de normale skattemessige virkninger av en slik reduksjon).

For en gjennomføring av lønnsreduksjon må de formelle spilleregler for endring av lønnsavtale i den aktuelle del av arbeidslivet følges. I privat virksomhet, hvor lønnsfastsettelsen er basert på en stor grad av lokal avtalerett, vil det være relativt uproblematisk å avtale reduksjon av lønnen. Når det gjelder offentlig ansatte, er disse i stor grad omfattet av sentrale tariffavtaler som vanskeliggjør lokale endringsavtaler om lønns- og arbeidsvilkår. I praksis har mange offentlige arbeidsgivere likevel gitt sine ansatte tilbud om datautstyr etter "bruttolønnsordningen". Det må antas at det i de fleste av disse tilfellene ikke er inngått avtaler som reduserer bruttolønnen. Avtalene er dermed å anse som avtale om trekk i nettolønn, jf. pkt. 3.3 nedenfor.

3.3 Lønnstrekk

Prinsipielt vil det bare være en avtale om reduksjon av bruttolønnen som kan innebære at skattegrunnlaget reduseres. Lønnstrekk uten reduksjon av bruttolønnen står i en annen stilling. Et trekk vil derfor i utgangspunktet redusere nettoen, men ikke bruttoen. Et slikt trekk i nettolønn vil generelt ikke redusere skattegrunnlaget. Avgjørende for om skattegrunnlaget anses redusert, skulle dermed bli den grensen som trekkes mellom reduksjon av bruttolønn og trekk i nettolønn. Ved denne grensedragningen må en se hen til de forhold som karakteriserer den enkelte ordning.

Lønnstrekk er reelt sett vederlag for lånet av arbeidsgivers datautstyr, eller vederlag for annen motytelse fra arbeidsgiver. Teknisk sett skjer det en motregning, der arbeidstakerens krav på lønn avregnes i arbeidsgiverens krav på vederlag for utlånt datautstyr. Dette hjemmelånet blir da ingen "fri" naturalytelse med privatfordel som det behøves skattefritak for. Det dreier seg i slike tilfeller om en privat anskaffelse for arbeidstakeren (gjennom dennes arbeidsgiver). Gitt at arbeidstaker ikke oppnår private fordeler som i verdi overstiger det vederlag vedkommende betaler arbeidsgiver, vil det ikke foreligge noen skattepliktig fordel for arbeidstakeren av å disponere datautstyret.

Skattespørsmålet ved en trekkordning dreier seg i stedet om kontantlønnens størrelse. Fordi denne i prinsippet ikke anses redusert gjennom trekket, skulle det heller ikke bli noen skattereduksjon på grunn av trekket.

I praksis har aktørene i arbeidslivet imidlertid basert seg på at også lønnstrekk på dette området medfører skattereduksjon. En konsekvent håndhevelse av det foranstående, motsatte syn vil gripe sterkt inn i dette, både i privat og offentlig sektor. Finansdepartementet har på bakgrunn av en slik vurdering videreført den praksis som eksisterer i arbeidslivet på dette området. Som varslet i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det behov for en formalisering av denne gjennom en endring av Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven. Det er dette som nå sendes på høring. Samtidig er det behov for noen presiseringer i det generelle regelverk for hjemme-PC ordningen.

4.Departementets forslag

4.1 Formell regelfesting av skattefri lønnstrekkordning for hjemme-PC

Departementet har funnet det mest hensiktsmessig at den formelle regelfestingen av den skattefrie lønnstrekkordningen for hjemme-PC finner sted i den allerede eksisterende bestemmelsen på området, jf. Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-15-4. Man kunne strengt tatt laget en egen paragraf for ordningen, da den systematisk skiller seg klart ut fra situasjonen med utlån uten vederlag fra arbeidstaker. Egentlig regulerer ikke en slik bestemmelse hvordan en skattefri naturalytelse skal håndteres skattemessig. Det er skattegrunnlaget knyttet til den kontante lønn som defineres i de tilfeller hjemme-PC finansieres ved lønnstrekk. Departementet har likevel valgt å innarbeide ordningen i den gjeldende bestemmelse. Departementets oppfatning er at dette vil være den beste forskriftstekniske løsningen, da man får samlet reglene for hjemme-PC som naturalytelse i en og samme bestemmelse.

Ved regelfestingen av skattefritak for lønnstrekk til finansiering av hjemme-PC, har departementet funnet det nødvendig å endre noe på ordlyden i den gjeldende bestemmelse i § 5-15-4 i forskriften. Den opprinnelige ordlyden i første ledd regulerte utlån fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Ved at man nå tillater skattefritak i de tilfellene hvor det er arbeidstaker selv som reelt finansierer datautstyret, passer ikke denne ordlyden lenger like godt. Finansdepartementet foreslår derfor at man endrer ordlyden til å gjelde utplassering. Ordlyden vil ved denne endringen omfatte både utlånstilfellene, og situasjonen med lønnstrekk og lønnsreduksjon til finansiering av datautstyret. I den nye ordlyden ligger fortsatt et krav om at arbeidsgiveren medvirker ved å stå for anskaffelse (kjøp eller leasing) av utstyret, før dette utplasseres hos arbeidstakeren.

4.2 Tjenstlig bruk

Det er et vilkår etter den någjeldende bestemmelsen om skattefritak for privat bruk av arbeidsgivers datautstyr (§ 5-15-4 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven) at utlån av arbeidsgivers datautstyr er "begrunnet itjenstlig bruk".

Ved utformingen av den nye bestemmelsen er det viktig å begrense skattefritaket til de tilfeller hvor det opprinnelig var tenkt, nemlig når utplasseringen av PC-utstyret er begrunnet i tjenstlig bruk. Dette vil også kunne begrense hvilke typer av datautstyr som omfattes av skattefritaket i det enkelte tilfelle. Tilleggsutstyr har ikke nødvendigvis samme tjenstlige begrunnelse som grunnutstyret. De gunstige skattereglene skal ikke finansiere rent private innkjøp.

Videre er det Finansdepartementets oppfatning at forskriftsbestemmelsen bør gjøres så dynamisk at den klarer å favne den hurtige teknologiske utviklingen på dette området. Bestemmelsen i forskriften bør derfor ikke gjøres for konkret når det gjelder å avgrense mot hvilket utstyr som skal kunne omfattes, og det er mulig at en avgrensing bør formuleres positivt, ikke negativt.

At skattefritaket fortsatt bare skal gjelde i den grad det er tale om "tjenstlig bruk", innebærer at fritaket bare gjelder i arbeidslivet. Dette gjenspeiler seg også i den gjeldende forskriftsbestemmelse, som gjelder utlån av datautstyr fra "arbeidsgiver". Regelen ble innført i 1997 bl.a. med det formålet å bygge opp IT-kompetansen i arbeidslivet. Det har aldri vært meningen at man gjennom skattefritaket skulle finansiere rene private innkjøp for skattyterne. Departementet vil derfor fortsatt avgrense bestemmelsen til kun å gjelde i arbeidslivet.

Arbeidsgiverbegrepet må likevel tas i vid forstand, og er ikke begrenset til ordinære ansettelsesforhold. Også i lønnede tillitsverv vil denne skattefritaksordningen gjelde. Således er kommunen å anse som arbeidsgiver for kommunestyrerepresentantene, og aksjeselskapet er å anse som arbeidsgiver for selskapets styremedlemmer. Både ved tillitsverv og ved biarbeidsforhold ellers er det imidlertid en forutsetning for å anvende skattefritaket at arbeidets omfang er stort nok til å kunne begrunne behov for tjenstlig bruk hjemme av arbeidsgivers datautstyr.

En annen konsekvens av at det stilles krav til "tjenstlig bruk", er at arbeidsgiveren må være involvert i avtalene som inngås i forbindelse med ordningen. Dette innebærer at arbeidsgiver må være den som inngår f.eks. leasingavtalen av hjemme-PC’en med leverandøren, og at f.eks. et internettabonnement må stå oppført på arbeidsgiveren. Dette vil være med på å sikre at vilkåret om at det må foreligge et "tjenstlig behov" for utstyret er oppfylt. Er arbeidsgiveren ikke interessert i å inngå noen slik avtale med en leverandør for sine ansatte, er dette et uttrykk for at vilkåret om "tjenstlig bruk" ikke er oppfylt.

4.3 "Datautstyr"

Det er privat bruk av arbeidsgivers "datautstyr" som er fritatt fra beskatning etter den någjeldende forskrift, og det er dette som departementet søker å videreføre gjennom forskriftsendringen. Begrepet "datautstyr" vil i utgangspunktet kunne omfatte alt elektronisk utstyr som benyttes i forbindelse med databehandling. Av den grunn vil f. eks. digitalt kamera i utgangspunktet kunne være datautstyr som er omfattet av forskriften. Men vilkåret om tjenstlig bruk gjelder for hver enkelt del av utstyret, og dette vilkåret vil derfor kunne begrense hvilke typer datautstyr som kan brukes privat uten beskatning. Det må derfor foreligge tjenstlig behov for utstyr/tjenester som skanner, digitalt kamera, internettoppkobling mv. for at bruken av slikt utstyr skal være omfattet av skattefritaket. Det må antas at de færreste arbeidstakere har tjenstlig behov for videokamera og digitalt kamera.

Dersom utstyret som stasjoneres hjemme hos den ansatte har andre bruksområder i tillegg til bruk i forbindelse med databehandling, for eksempel en mobiltelefon som også kan brukes til ordinære telefontjenester, er det i prinsippet bare bruken i forbindelse med databehandlingen som er fritatt for beskatning etter særreglene for datautstyr. Det er bare i tilfeller der utstyret brukes på denne måten at det kan karakteriseres som "datautstyr". Når for eksempel en mobiltelefon brukes privat i andre sammenhenger, er derfor den private bruken av selve apparatet i prinsippet skattepliktig, men kan henføres under skattereglene for tjenestetelefon (som i seg selv kan innskrenke skatteplikten).

Også om arbeidsgiver installerer programvare hos ansatte som allerede har hjemme-PC, er programvaren å anse som "datautstyr" etter forskriften. Både "hardware" og "software" omfattes av begrepet.

Etter det gjeldende regelverk omfatter skattefritaket også utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon, herunder internettabonnement og installering av ekstra telefonlinje o.l. Etter departementets oppfatning omfattes derfor allerede i dag bredbåndoppkobling, ADSL o.l. av skattefritaket for utlån av arbeidsgivers hjemme-PC. Det er imidlertid viktig å presisere at skattefritaket for denne delen av utstyret bare gjelder i den grad det gjelder overføring av data for bruk til hjemme-PC. Dersom linjer og abonnement i tillegg til ren dataoverføring kan benyttes til andre formål, så som telefoni eller tv-overføring, vil ikke kostnadene til disse delene kunne overføres til den gunstige skatteordningen for hjemme-PC. Hvor et abonnement for oppkobling forutsetter en annen type abonnement som også kan benyttes til overføring av annet en ren data, f. eks. ISDN, vil ikke abonnementet og installeringen av den siste linjen omfattes av skattefritaket. Et slikt abonnement må i stedet eventuelt henføres under reglene om tjenestetelefon.

4.4 Øvrige vilkår for skattefritak

Etter den någjeldende forskriftsbestemmelsen omfatter skattefritaket også øvelsesbruk. For slik bruk er det et vilkår at datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. Dette vilkåret er meget vidt, og åpner for at svært mange arbeidstakere oppfyller vilkåret. Departementet tar i utgangspunktet sikte på å videreføre dette. Har man ikke "tjenstlig behov" for datautstyr i den stilling man innehar, må det m.a.o. foreligge en avtale eller andre konkrete forhold som viser at man i nær fremtid kommer til å skifte stilling innen samme foretak eller konsern for at man skal kunne komme inn under skattefritaket.

4.5 Kontroll med ordningen

I St.prp. nr 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) anførte departementet at da det er satt vilkår for skattefritaket for hjemme-PC, må ligningsmyndighetene også ha anledning til å kontrollere om vilkårene faktisk er oppfylt. Særlig vil dette gjelde for tilleggsutstyr, som det i mange tilfeller ikke vil foreligge et tjenstlig behov for. Det er likevel ikke slik at hver skattyter vil måtte fremlegge dokumentasjon ved ligningen for at det foreligger et tjenstlig behov. Det vil i første rekke være i forbindelse med bokettersyn hos arbeidsgiverne at arbeidsgiver også må være forberedt på å kunne dokumentere at arbeidstakerne har et tjenstlig behov for datautstyret som er finansiert ved skattefritt lønnstrekk. I den grad tjenstlig behov ikke kan dokumenteres for hele eller deler av datautstyret, skal skattlegging gjennomføres. Det kan dermed bli tale om hel eller delvis skatteplikt for datautstyret eller for den bruttolønn som tilsvarer lønnstrekket. Ved at ligningsmyndighetene kan kontrollere at vilkårene for skattefritak er oppfylt, vil også arbeidsgivere få et incitament til kun å inngå avtaler om hjemme-PC for de arbeidstakere man virkelig mener har et behov for datautstyret ut i fra "tjenstlig bruk".

4.6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Vedlagte forslag til forskriftsendringer er bare ment å være en presisering av gjeldende rett og innebærer således ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

4.7 Departementets forslag til forskriftstekst

Forskrift

om endring i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

Fastsatt av Finansdepartementet … … 2002 med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 5-15 annet ledd.

I forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:

I

§ 5-15-4 skal lyde:

  1. Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk.
  2. Som tjenstlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling.
  3. Skattefritaket skal omfatte utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon, for eksempel programvare, Internett-abonnement, installering av ekstra telefonlinje o.l., så langt dette er nødvendig ut fra tjenstlige behov. Arbeidsgivers dekning av utgifter til telefonabonnement omfattes ikke av denne paragraf.
  4. Fordelen ved privat bruk av datautstyr etter denne bestemmelse er skattefri også når arbeidstaker helt eller delvis finansierer datautstyret ved trekk i lønn. Slikt trekk reduserer arbeidstakerens brutto skattegrunnlag og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.