Høringsnotat 12. november 2010

Utkast - Unntak fra konkurranseloven for avtaler om klinisk veterinærvakt

Bakgrunn

Det offentlige har påtatt seg et ansvar for at det foreligger et tilbud om veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Ordningen er pålagt i lov om dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven). Tilbudet består i at det finnes veterinærer tilgjenglig på vakt. Den enkelte veterinærtjeneste i vaktperioden er et kontraktsforhold mellom selger og kjøper på vanlig måte.

Ved ny § 3a i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyre-helsepersonell, som trådte i kraft fra 1. januar 2008, ble ansvaret for klinisk veterinærvakttjeneste overført fra staten til kommunene. Bestemmelsen innebærer at kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har videre ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

Fra samme tid falt bestemmelsen i dyrehelsepersonelloven § 26 om statens plikt til å forhandle med dyrehelsepersonellets yrkes-organisasjoner bort, slik at tjenestene nå må avtales med veterinærene på vanlig måte.

KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) fremforhandlet høsten 2007 en rammeavtale med Den norske veterinærforening (DNV) om veterinærvakttjenester. Avtalen omfatter priser, leveringsvilkår og andre forhold knyttet til organisering og gjennom-føring av vakttjenester. Den enkelte kommune kan vedta å anvende avtalen eller oppfylle sitt ansvar for veterinærvakt på annen måte.

Den tidligere § 26 i dyrehelsepersonelloven, som påla staten å forhandle med dyrehelsepersonellets organisasjoner, medførte at konkurranselovens forbudsbestemmelser mot konkurranseregulerende adferd og misbruk av markedsmakt ble ansett ikke å komme til anvendelse på avtalene. Når bestemmelsen i dyrehelsepersonelloven er falt bort, får konkurranseloven anvendelse for dyrehelsepersonell også når det gjelder vakttjenester. Konkurranseloven får ikke anvendelse på kommunenes adferd i forbindelse med avtaler om slike tjenester så lenge kommunene innskrenker sitt engasjement i markedet til det som er nødvendig for å oppfylle lovkravet om ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

I brev av 11. februar 2008 til daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) uttalte Konkurransetilsynet at det samarbeid som er nødvendig mellom veterinærene for å gjennomføre rammeavtalen mellom KS og DNV, vil medføre ulovlig konkurransebegrensende opptreden. Tilsynet antok at de geografiske markedene for veterinærtjenester er lokale. Veterinærdekningen er svak i deler av landet, og det må kunne legges til grunn at det foreligger omfattende variasjoner i grunnlaget for konkurranse, alt etter hvor i landet tjenestene tilbys.  Noen steder vil samarbeid mellom veterinærer være nødvendig for å opprette et vakttilbud, slik at samordning av tilbud veterinærene imellom vil kunne oppfylle lovens unntaksbestemmelser direkte. En sentralt fastsatt pris for tjenesten vil imidlertid ikke være nødvendig for å få til en slik vakttjeneste, slik at rammeavtalen av den grunn vil være i strid med forbudet i konkurranseloven § 10. Det kan videre reises spørsmål ved om den samlede opptreden gjennom veterinærforeningen innebærer utilbørlig utnyttelse av kollektivt dominerende stilling etter konkurranseloven § 11.

Ved kgl. res. 23. mai 2008 ble det gitt midlertidig unntak fra konkur-ranselovens §§ 10 og 11 for slike veterinære vakttjenester som kommunene er pliktig til å sikre etter lov om dyrehelsepersonell. Unntaket kom til anvendelse ut året 2008. Ved kgl. res 19. desember 2008 ble det gitt et tilsvarende unntak som gjelder til 31. desember 2010.

Departementets vurderinger

Intensjonen med reformen som innebar overføring av ansvaret for veterinærtjenestene til kommunene, var å få til en veterinærvakttjeneste som var tilpasset ulike lokale behov.

I Ot. prp. nr. 68 for 2006-2007 uttalte Landbruks- og matdepartementet at ”Kommunene må få størst mulig fleksibilitet for å kunne tilpasse ordningene til lokale forhold. Når det ikke lenger er en lovbestemmelsesom som gir anledning til å pålegge vaktplikt, bortfaller også de argumenter som talte for lovfesting av forhandlinger om organisering og godtgjøring for vaktdeltakelsen. I stedet for detaljerte regler om klinisk vakt, er en overordnet ansvarsbestemmelse å foretrekke. Kommunene står da fritt til å vurdere om de ønsker en avtaleregulering av elementer i vaktordningen eller om de ønsker å tilby veterinærene den godtgjørelsen for deltakelse som er aktuell etter de lokale forholdene.”

Samtidig er det samme sted gitt et positivt syn på en sentral avtale, bl.a. ut fra administrasjonskostnadene hvis hver enkelt kommune skulle forhandle.

Fornyings-, og administrasjons- og kirkedepartementet kan se at kommunene har omstillingsproblemer i forhold til aktivt å følge opp sitt ansvar etter lovendringen. Det kan på kort sikt virke mest hensiktsmessig å forlenge sentralt avtalte ordninger. Departementet kan videre se et behov for gjennomgang av flere rammebetingelser før det finnes en mer varig løsning for veterinærvaktordningenes forhold til konkurranseretten. Det gjelder bl.a. praktisk utforming av statens finansielle bidrag til kommunene i forbindelse med deres ansvar for å sørge for veterinærdekning. Videre bør det gjennomføres en nærmere kartlegging og vurdering av de utfordringer som må håndteres om veterinærene ikke lenger kan benytte pris- og markedsdelingssamarbeid i strid med konkurranseloven. Departementet er derfor kommet til at en vil gi et nytt kortvarig unntak for ett og et halvt år fram til 30. juni 2012.

Unntaket gjelder den norske konkurranseloven. EØS-konkurransereglene og øvrig regelverk vil fortsatt gjelde for tjenestene så langt de omfattes av virkeområdet for disse.

Den gjeldende unntaksforskriften omfatter de konkurransebegrensende avtaler og handlinger som er nødvendige for å gjennomføre avtaler med kommunene om klinisk veterinærvakt. Utkastet som nå sendes på høring innebærer en forlengelse av dette til 30. juni 2012. Reguleringer og handlinger som ikke er nødvendige, omfattes ikke. Begrepet nødvendige omfatter reguleringer av den karakter som fremgår av rammeavtalen mellom DNV og KS.

                                          ********
 
Utkast til

”Forskrift om mellombels unnatak frå konkurranselova for avtaler om klinisk veterinærvakt

 

Heimel: Fastsett ved kgl.res. xx. desember 2010 med heimel i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) § 3 andre leddet. Fremja av Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

§ 1. Føremål
       Føremålet med denne forskrifta er å avgrense bruken av forboda i konkurranselova slik at det kan lagast rammeavtaler og avtaler om organisering av og godtgjering for deltaking i klinisk veterinærvakt. Slike avtaler kan nyttast når kommunane og veterinærane skal forhandle om godtgjering og vilkår for deltaking i og organisering av slik vakt.

§ 2. Unnatak for samarbeid mellom veterinærar om avtaler med kommunar om etablering og drift av klinisk veterinærvakt
       Konkurranselova § 10 og § 11 vert ikkje nytta på avtaler, avgjerder, samordna praksis mellom veterinærar, eller einsidige handlingar gjort av veterinærar eller deira organisasjonar. Dette gjeld berre når handlingane er naudsynte for å kunne forhandle fram og gjennomføre avtaler mellom desse og kommunane for å oppfylle ansvaret kommunane har for å syte for ei veterinærvakt-ordning etter lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell med seinare endringar. Vilkår som svarar til dei som er tekne inn i avtala mellom KS og Den norske veterinærforening reknast som naudsynte etter andre punktum.

§ 3. Plikt til å påvise heimel
       På førespurnad frå konkurransestyresmaktene pliktar alle som vil nytte unnataket i § 2 å gjere greie for kva for avtale nemnd i § 2, som regulerer forholdet.

§ 4. Virketid
       Forskrifta trer i kraft 1. januar 2011 og gjeld til 30. juni 2012.”