Høringsnotat

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Avgift på HFK/PFK - forslag til endring av forskrift om særavgifter

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  1. Innledning

Regjeringen fremmet i høst forslag for Stortinget om at det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, skal betales avgift til statskassen av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK). Det vises til omtalen av dette forslaget i St. prp. nr. 1 skatte-, avgifts og tollvedtak (2002-2003) kap. 3.14. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 2. desember 2002 med den endring at det legges opp til at det innføres en refusjonsordning. Det ble av den grunn vedtatt at gjenvunnet HFK og PFK for videresalg skal avgiftsbelegges.

Den nye avgiften skal iverksettes fra 1. januar 2003, og Finansdepartementet vil derfor nå vedta nødvendige endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter. Dette vil bli gjort ved at det tas inn et nytt kap. 3-18 om HFK/PFK i denne forskriften. I tillegg blir det innført registreringsplikt for virksomheter som gjenvinner HFK og/eller PFK for videresalg, jf ny § 5-1 bokstav e. For øvrig vil andre aktuelle bestemmelser i forskriften komme til anvendelse. Nedenfor vil noen hovedpunkter gjennomgås, men det henvises til www.toll.no for en fullstendig utgave av særavgiftsforskriften.

  1. Saklig virkeområde

Hva avgiftsplikten omfatter vil bli tatt inn i forskriften § 3-18-1 hvor de produkttyper som fremgår av Stortingets avgiftsvedtak gjentas, jf første ledd bokstav a) og b). I tillegg fremgår det at avgiften omfatter blandinger, enten innbyrdes eller sammen med andre produkter.

For å unngå konkurransevridning mellom innenlandsk produksjon av produkter som inneholder HFK/PFK – og som nå vil måtte benytte avgiftsbelagt HFK/PFK i produksjonen – og import av produkter som inneholder HFK/PFK, vil avgiftsplikten også omfatte den HFK/PFK som inngår som bestanddel i importerte produkter, jf. 3-18-1 tredje ledd.

Det er nå forutsatt at det skal iverksettes en refusjonsordning for innlevert HFK/PFK, og som skal administreres av Miljøverndepartementet (v/ SFT). Det er av den grunn nødvendig å avgiftsbelegge gjenvunnet gass som på nytt settes i sirkulasjon, jf § 3-18-1 fjerde ledd. Bakgrunnen for dette er at gjenvunnet HFK/PFK for videresalg ikke skal favoriseres i forhold til importert HFK/PFK. HFK/PFK som gjenvinnes til eget bruk – og som dermed heller ikke kommer inn under refusjonsordningen – avgiftsbelegges ikke, jf femte ledd. Selve utformingen /gjennomføringen av en refusjons­ordning vil bli foretatt atskilt fra denne korte ”høringen”.

  1. Når avgiftsplikten oppstår

Når avgiftsplikten oppstår følger av de alminnelige reglene i særavgiftsforskriften kap. 2, jf. særlig § 2-1. For registrerte virksomheter oppstår avgiftsplikten ved uttak fra virksomhetens godkjente lager, alternativt ved innførsel når varene ikke legges inn på godkjent lager.

Innenlandske produsenter av HFK/PFK er registreringspliktig etter forskriften § 5-1 bokstav a. Dette er virksomheter som produserer for videresalg. Etter forslaget vil det være registreringsplikt også for virksomheter som gjenvinner HFK/PFK for videresalg (ny § 5-1 bokstav e).

Importører av HFK/PFK i bulk – dvs når HFK/PFK ikke inngår som bestanddel i andre varer – vil normalt ha registreringsadgang etter forskriften § 5-2 bokstav a, da disse normalt er merverdiavgiftspliktig etter lov 19. juni 1966 nr. 66 om merverdiavgift § 28.

Importører av varer som inneholder HFK/PFK har etter forslaget verken registreringsplikt eller registreringsadgang. Dette skyldes at disse ikke kan anses som importør av avgiftspliktig vare etter forskriften § 5-2 bokstav a. Varen som innføres etter denne bestemmelsen er den som HFK/PFK inngår som bestanddel i, og denne varen vil ikke i seg selv være avgiftsbelagt med avgifter som ilegges i henhold til lov om særavgifter. Dette innebærer at avgiftsplikten i disse tilfeller oppstår ved innførsel, jf forskriften § 2-1 annet ledd.

  1. Avgiftsgrunnlag og – beregning

Avgiftsgrunnlag og avgiftsberegning vil fremgå av forskriften § 3-18-2. Det følger av første ledd at dette beregnes av produkttypens nettovekt, dvs uten emballasje etc. Dette utgangs­punktet vil gjelde ved innenlandsk produksjon, innførsel i bulk og hvor HFK/PFK inngår som bestanddel av importerte varer. Det vil være av den enkelte avgiftspliktige som må legge frem dokumentasjon for dette.

Det fremgår av annet ledd at det i blandinger er nettovekten av den enkelte produkttype som skal legges til grunn. Dersom f.eks. en tenkt blanding på 300 kg består av 100 kg HFK-32, 100 kg HFK-143 og 100 kg av en produkttype som ikke omfattes av avgiftsvedtaket, skal det betales kr 17 100 i avgift (100 * kr 117 + 100 * kr 54 + 100 * kr 0).

I bestemmelsens tredje til sjette ledd er det tatt høyde for tilfeller der avgiftsgrunnlaget helt eller delvis ikke lar seg dokumentere. Det er her tatt inn bestemmelser hvor det ikke kan dokumenteres produkttype, blandingsforhold eller mengde.

Dersom produkttypen ikke kan dokumenteres er utgangspunktet at avgiftsvedtakets høyeste sats (kr 2106; HFK-23) skal benyttes. I tråd med Stortingets avgiftsvedtak er det likevel tatt inn en bestemmelse om at det kan ses bort i fra satsen(e) på de(n) produkttype(r) det kan utelukkes å være, jf tredje ledd. Dersom f.eks. en importør av en vare ikke kan dokumentere hvilken produkttype som inngår i varen men kan dokumentere at PFK og HFK-23 ikke kan benyttes i angjeldende vare, benyttes kr 1 134 (HFK-236fa) som sats.

Dersom blandingsforholdet i en blanding hvor HFK/PFK inngår ikke kan dokumenteres, benyttes satsen for den produkttypen i blandingen med høyest sats for hele blandingen, jf. fjerde ledd. Dersom f.eks. blandingsforholdet i blandingen på 300 kg i eksemplet over ikke kan dokumenteres, skal således satsen for HFK-32 benyttes for hele blandingen (300 * kr 117 = kr 35 100). Bestemmelsen må imidlertid forstås med en ”tilsvarende” begrensning som ved ukjent produkttype. Dersom det f.eks. kan dokumenteres at i hvert fall 100 kg består at en produkttype som ikke omfattes av avgiftsvedtaket, vil avgiften som skal betales bli kr 23 400 (200 * 117 + 100 * kr 0). Dersom det f.eks. i tillegg kan dokumenteres at i hvert fall 50 kg i blandingen er HFK-143 skal det betales kr 20 250 (150 * kr 117 + 50 * kr 54 + 100 * kr 0). Selv om de sistnevnte eksempler således kan avvike fra det faktiske blandingsforhold, anses også disse som dokumenterte blandingsforhold etter fjerde ledd. Departementet anser det ikke nødvendig å presisere en slik adgang til ”delvis” dokumentasjon i bestemmelsen.

Dersom mengde HFK/PFK ikke kan dokumenters, er det for enkelte varer hvor HFK/PFK inngår som bestanddel fastsatt egne grunnlag, jf. femte ledd. Det presiseres at disse grunnlagene kun skal benyttes dersom mengden HFK/PFK ikke kan dokumenteres. Det er kun mengden HFK/PFK som fastsettes på denne måten, slik at produkttype (sats) og eventuelt blandingsforhold må fastsettes som gjennomgått over. F.eks. skal det ved innførsel av klima­anlegg til personbil benyttes en mengde på 1 kg dersom ikke annet kan dokumenteres, jf. femte ledd bokstav i). Hvilken produkttype som er benyttet må fortsatt dokumenteres, hvis ikke fastsettes avgiftssatsen etter tredje ledd.

Det er i sjette ledd tatt inn en sikkerhetsventil for de tilfeller det innføres varer som inneholder HFK/PFK, men hvor det verken fremlegges dokumentasjon for mengde og varen heller ikke er på listen i femte ledd. Det vil i disse tilfellene være nødvendig for tolldistriktet å skjønnsmessig fastsette mengden av HFK/PFK, hvor det bl.a. ses hen til om varen kan sammenlignes med varer på listen i femte ledd. Listen i femte ledd må fortløpende vurderes.