Høyring - forslag til lovendringar for å styrkje handhevinga av konkurranselova

For å styrkje programmet for lemping, og dermed styrkje handhevinga av konkurranselova, vert det lagt fram eit forslag om lovendringar som vil utvide nedslagsfeltet for lemping til å gjelde fullt ut i begge sanksjonsspor og avgrense retten til innsyn i dokument som vert utarbeidde i samanheng med ein søknad om lemping.

Status: Ferdigbehandlet

Høyringsfrist: 23.02.2009

Vår ref.: 200800871

Konkurranselova § 10 inneheld eit forbod mot konkurransereduserande samarbeid. Dette forbodet omfattar mellom anna kartellsamarbeid. Kartellsamarbeid i den mest alvorlege forma vert kjenneteikna ved skjult samarbeid mellom konkurrentar om prisar, tilbods- og marknadsdeling. Ulovleg kartellsamarbeid påfører samfunnet monalege kostnader.

Konkurranselova § 31 inneheld ei føresegn om sanksjonslempe for brot på § 10. Ordninga med lemping, som skal gi deltakarane i ulovleg samarbeid motiv til å bryte ut, går kort ut på at føretak som legg korta på bordet overfor konkurransestyresmaktene, har krav på nedsetjing eller heilt bortfall av sanksjon.

Ordninga med lemping er internasjonalt sett på som eit av dei viktigaste verkemidla for å avsløre kartell og skaffe tilstrekkelege prov for slik ulovleg åtferd. Dei aller fleste land med utvikla konkurranse¬rettslovgiving har innført program for lemping i løpet av dei siste15 åra. Både i USA, EU og i fleire EU medlemsland har ein hatt svært positive erfaringar med lemping. Programma har mange stader medført ein markant auke i mengda kartell som vert avslørte. Eksempelvis er nesten 75% av EU kommisjonen sine kartellsaker dei siste 3 åra (perioden 2005-2007) eit resultat av ordninga med lemping.

I Noreg har ikkje ordninga med lemping ført til meir enn to søknader om lemping så langt, i tillegg til ein søknad om lemping i EU som òg vart teken opp i Noreg. Det kan vere fleire årsaker til dette, og sannsynlegvis er biletet samansett. Mogelege forhold som kan ha redusert effektiviteten av programmet for lemping, er mellom anna at det er for stor uvisse om konsekvensar knytt til programmet. Potensielle søkjarar om lemping kan frykte at melding om brot til styresmaktene aukar sjansen for eller omfanget av andre sanksjonar som straff og/eller skadebot. Kartellovbrott inneber vilkårslaus offentleg påtale, jf. straffelova § 77. Det er ein veikskap ved det norske programmet for lemping at ein person som oppmodar om lemping og vert gitt dette for føretaket, samtidig risikerer personleg bot eller fengselsstraff.

For å styrkje programmet for lemping, og dermed styrkje handhevinga av konkurranselova, vert det lagt fram eit forslag om lovendringar som vil:

  • utvide nedslagsfeltet for lemping til å gjelde fullt ut i begge sanksjonsspor.
  • avgrense retten til innsyn i dokument som vert utarbeidde i samanheng med ein søknad om lemping, og opplysningar som berre kommer fram av slike dokument, slik at dei som søkjer lemping i minst mogleg grad blir meir eksponerte for sivile søksmål om skadebot enn dei som ikkje søkjer lemping.

Lemping av sanksjonar er aktuelt for avdekking av kartell der den som kjem med avsløringa, sjølv har delteke. Ofte vil også andre enn dei som har delteke direkte i kartellet, ha kunnskap eller mistanke om kartellverksemd. Dette kan dreie seg om tilsette eller tidlegare tilsette i føretak som er med i kartellverksemd, eller kundar, leverandørar og konkurrentar. Av erfaring har varsling frå slike personar vore svært viktig for at kartell blir oppdaga. Å varsle om eit mogeleg lovbrot i ei bedrift er ofte ei stor byrde for den som gjer det. Departementet ser det difor som viktig at varslarar kan gi Konkurransetilsynet tips i tillit til at dei vil få anonym behandling. Departementet foreslår difor å innføre ei føresegn som styrkjer anonymiteten for varslarar.

Høyringsnotat med ein nærmare omtale av dei føreslåtte endringane i konkurranselova finst på departementet si heimeside.

Papirkopi av høyringsdokumenta vert gitt ved spørsmål til departementet.

Departementet ber om høyringsinstansane si eventuelle utsegn og at dei så langt det er nødvendig legg forslaga fram for underliggjande organ. Høyringsfråsegner kan også sendast på e-post til postmottak@fad.dep.no

Fornyings- og administrasjonsdepartementet ber om høyringsinstansane sine merknader innan 23. februar 2009.

Med helsing

Steinar Undrum (e.f.)
avdelingsdirektør
Peder Østbye
seniorrådgiver


Vedlegg:
Høyringsnotat (PDF)


Adv.firma Arntzen de Besche
Advokatfirmaet BAHR
Advokatfirmaet Brækhus Dege & CoANS
Advokatfirmaet Bull & Co
Advokatfirmaet Grette DA
Advokatfirmaet HJORT DA
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Selmer DA
Advokatfirma Simonsen Føyen DA
Advokatfirma Steenstrup & Stordrange
Advokatfirmaet Haavind Vislie
Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech
Advokatfirmaet Wikborg Rein
Akademikerne
Aksjespareforeningen i Norge
ANFO – Annonsørforeningen
Bryggeri- og mineralvannfabrikkenes Forening
Brønnøysundregistrene
Dagligvare Leverandørenes Forening
Den norske Advokatforening
Den norske Bank
Den norske Dommerforening
Den norske Fagpresses Forening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet UiB
Det juridiske Fakultet UiO
Det juridiske Fakultet UiT
Domstoladministrasjonen
Entreprenørforeningen bygg og anlegg
Euroinfo – Innovasjon Norge
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Fono, Foreningen norske plateselskaper
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Gramo
Grønt Produsentens Samarbeidsråd C/o Norsk Gartnerforbund
Handelshøyskolen BI
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
Innovasjon Norge - Norges Eksportråd
Kjøttbransjens Landsforbund
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Konkurransetilsynet
Kopinor, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til ånsdverk
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen
Legemiddelparalellimportørforeningen
C/o Paranova AS
Maskinentreprenørenes Forbund
Mediebedriftenes Landsforening
NAVO Arbeidsgiverforening
Norges Apotekerforening
Norges Bank
Norges Bedriftsforbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Bondelag
Norges Byggmester Forbund
Norges Colonialgrossisters Forbund
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Elektroentreprenørforbund ELFO
Norges Fiskarlag
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund
Norges Gullsmed Forbund
Norges Handelshøyskole
Norges Pelsdyralslag
Norges Rederiforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Gartnerforbund
Norsk Hotell- og Restaurantforbund
Norsk industriforening for Generiske legemidler
Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor
Norsk Petroleumsinstiutt
Norsk Skogbruk
Norske Felleskjøp
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Norske Avisers Landsforening
Norske Fiskeoppdretteres Forening
Norske Rørleggerbedrifters Landsforening
NORWACO
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
Oslo Børs
Oslo Statsadvokatembeter
Rederienes Landsforening
Reiselivsbedriftenes Landsforening
Riksadvokatembetet
(RIF) Rådgivende Ingeniørers Forening
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet

Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Teknologibedriftenes Landsforening
Thommessen Krefting Greve Lund AS
Tono
Transportbrukerenes Fellesorganisasjon
Verdipapirsentralen (VPS)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økokrim
Statsministerens kontor  
Arbeids- og inkluderingsdep.  
Barne- og likestillingsdep.   
Finansdep.    
Fiskeri- og kystdep.   
Forsvarsdep.    
Helse- og omsorgsdep.  
Justis- og politidep.   
Kommunal- og regionaldep.  
Kultur- og kirkedep.  
Kunnskapsdep.     
Landbruks- og matdep.  
Miljøverndep.   
Nærings- og handelsdep.  
Olje- og energidep.   
Samferdselsdep.    
Utenriksdep.    
Datatilsynet
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen