Høyring — framlegg til ny § 14a i Lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 13.05.2005

Til høyringsinstansane

Deres ref

Vår ref

Dato

05/1036-2 AKW

01.04.2005

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høyring framlegg til ny § 14a i Lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank.

Framlegget går ut på å gje Statens Innkrevingssentral kompetanse til å opptre som særnamsmann ved innkreving av misleghaldne husbanklån. Ordlyden i paragrafen er identisk med tilsvarande føresegn i bl.a. lov om utdanningsstøtte.

I høyringsnotatet vert det gjort greie for innhaldet i framlegget og bakgrunnen for dette. Deretter følgjer ei omtale av økonomiske og administrative konsekvensar av framlegget. Til sist er ordlyden i den foreslåtte paragrafen inntatt.

Ei liste over høyringsinstansane ligg ved (vedlegg 2). I tillegg følgjer vedlagt ei utskrift av husbanklova slik den lyder i dag (vedlegg 3).

Vi ber om at eventuelle merknader til framlegget vert sendt til Kommunal- og regionaldepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen, postboks 8112 Dep., 0032 OSLO innan 13. mai 2005. Hvis mogleg, ber vi og om at merknadene vert sendt pr. e-post til ann-kristin.wassvik@krd.dep.no.

Med helsing

Inger Lindgren e.f.
ekspedisjonssjef

Ann-Kristin Wassvik
seniorrådgjevar

Vedlegg 1

Kommunal- og regionaldepartementet
Bolig- og bygningsavdelinga

HØYRINGSNOTAT

FRAMLEGG TIL NY § 14 A I LOV AV 1. MARS 1946 NR. 3 OM DEN NORSKE STATS HUSBANK (HUSBANKLOVA)

  1. Innleiing og samandrag

Kommunal- og regionaldepartementet gjer med dette framlegg om at Statens Innkrevingssentral får kompetanse som særnamsmann til bruk ved innkrevjing av dei misleghaldne låna til Husbanken.

Det vert i pkt. 4 nedanfor føreslege å ta heimelen inn i husbanklova som ny § 14a. Ordlyden i den føreslegne paragrafen omfattar innkreving av eitt eller fleire einskilde avdrag ved til dømes trekk i lønn eller andre inntekter. Vidare omfattar paragrafen inndriving av usikra restkrav etter at boligen er tvangsselt.

Når det gjeld restkrav, meiner departementet at Statens Innkrevingssentral, med sitt apparat, vil kunne få til ei langt meir effektiv inndriving enn det Husbanken er i stand til innanfor rammene dei har i dag. Dette er handsama nærare under pkt. 3 nedanfor.

Når det gjeld inndriving der låntakaren unnlet å betale eit eller fleire avdrag, vil Husbanken i dag ofte handtere dette ved at bustaden vert selt på tvangssal når det misleghaldne beløpet har fått eit visst omfang. Statens Innkrevingssentral vil her kunne kome inn og gjennom trekk i løn og andre inntekter medverke til at låntakarar med svak budsjettdisiplin likevel kan behalde sin bustad. Dette vil vere god bustadpolitikk.

Innkrevjing gjennom Statens Innkrevingssentral vil og vere billegare for låntakaren, jf. pkt. 3.

  1. Bakgrunn

Alle Husbanken sine utlån er sikra med pant i fast eigedom. Etter gjeldande rett er det

Husbanken sjølv som står for tvangsinndriving av mislehaldne lån. Dette skjer ved at Husbanken let den faste eigedomen gå på tvangssal. Etter eit tvangssal vert det i einskilde høve att eit usikra restkrav. I mange saker er det ikkje mogleg å få til ei avtale med låntakaren om nedbetaling av slike restkrav. Inndriving kan da berre skje ved kravsmål om utlegg til den stadlege namsmannen. Husbanken sender med jamne mellomrom kravsmål om utlegg. Når den stadlege namsmannen på det aktuelle tidspunktet ikkje finn noko å ta utlegg i vert saka returnert til Husbanken.

Pr. i dag har Husbanken ca. 1800 slike restkrav i si portefølje til ein samla verdi av om lag 260 mill. kroner. I gjennomsnitt vert dette ca. kr 145.000 pr. krav. Kvart år går om lag 150 bustader på tvangssal etter krav frå Husbanken, og i om lag 80 av desse oppstår det restkrav.

Dagens ordning er ressurskrevjande for Husbanken. Innkrevjing via namsmennene er i tillegg dyrt for låntakaren, som må betale 2,1 rettsgebyr (R) for kvart kravsmål og ytterlegare 2,6 R dersom det vert tatt utlegg, til saman kr. 3971,-. I tillegg fører det som nemnt sjeldan fram. Statens Innkrevingssentral driv med innkrevjing på vegne av statlege oppdragsgjevarar og har eit effektivt apparat for dette. I motsetning til dei ordinære namsmennene har dei til kvar tid oversikt over formues- og inntektssituasjonen til debitor gjennom overvaking og samkjøring av offentlege register. Denne oversikten, kombinert med kompetansen som særnamsmann, gjer at Statens Innkrevingssentral raskt og effektivt kan få hand om tilgjengelege verdiar. Det er derfor sannsynleg at innkrevjing gjennom Statens Innkrevingssentral vil føre til at ein langt større del av det totale misleghaldne beløpet kan verte innkrevd.

På denne bakgrunnen har Husbanken overfor departementet tatt til orde for at arbeidet med inndriving av restkrav der det ikkje er oppnådd avtale om frivillig nedbetaling skal overlatast til Statens Innkrevingssentral, og at Statens Innkrevingssentral får heimel til å opptre som særnamsmann i desse sakene. Dei har samstundes gjort framlegg om at Statens Innkrevingssentral og skal kunne opptre som særnamsmann i saker der det er misleghald, men det enno ikkje er sett fram krav om tvangssal. Lånet kan da verte innkrevd utan at bustaden vert tvangsseld.

Departementet er enig med Husbanken i at Statens Innkrevingssentral bør få kompetanse til å opptre som særnamsmann ved innkreving av misleghaldne husbanklån, både når det gjeld restkrav og ved anna betalingsmisleghald. Ein viser til det som er sagt ovanfor om at Statens Innkrevingsentral har moderne og effektive innkrevingsrutiner. Det er og lagt vekt på misleghaldne lån lettare vil kunne inndrivast utan at bustaden vert tvangsseld. Vidare viser ein til omtalen av økonomiske og administrative konsekvensar nedanfor.

Når det gjeld den nærare utfominga av paragrafen, er denne i som nevnt ovanfor identisk med tilsvarande føresegn i andre lover, mellom anna lov om utdanningsstøtte. Ordlyden er utforma av lovavdelinga i Justis- og politidepartementet. Etter framlegget kan Statens Innkrevingssentral nytte færre innfordringstiltak enn dei ordinære namsmennene, ved at Statens Innkrevingssentral av praktiske omsyn berre kan ta utlegg som kan skje ved kontorforretning. Heilt unntaksvis vil det derfor kunne vere aktuelt for Statens Innkrevingssentral å fremme kravsmål om utlegg for den stadlege namsmannen.

Etter tvangsfullbyrdelseslova § 5-16 kan avgjerdene og handlemåten til namsmannen under tvangsfullbyrdinga påklagast til tingretten. Klagen skal setjast fram for namsmannen skriftleg eller muntleg. Ei muntleg klage skal nedtegnast av namsmannen. Reglane om klage til tingretten gjeld og for Statens Innkrevingssentral. når dei opptrer som særnamsmann. Verneting for Statens Innkrevingssentral er Rana tingrett.

  1. Økonomiske og administrative konsekvensar av framlegget

Antalet restkrav etter tvangssal av panteobjektet er som nemnt ovanfor ca. 1800. Det oppstår om lag 80 nye restkrav årleg.

For å få ei endeleg avklaring av gjeldshøva i restkravsmassen, reknar Husbanken med å trenge tre årsverk pr. år i dei næraste fem åra, til sammen 15 årsverk à kr. 500.000,-. I tillegg må det reknast med at Husbanken må dekke i alle fall 50% av dei samla gebyrkostnadene til namsmannen, dvs. kr. 3.500.000,- dersom det vert teke eit utlegg i kvar sak. Til saman vert dette ein kostnad på 11.500.000,-. Husbanken reknar då med å kunne innfordre ca. kr. 30.000.000,-, noko som gjev ein gevinst på kr. 18.500.000,-.

Statens Innkrevingssentral har opplyst at dei vil ta kr. 600,- pr. restkrav. I tillegg må det reknast med ett årsverk i Husbanken i fem år, dvs. fem årsverk. Dette gjev ein samla kostnad på kr. 3.580.000. Statens Innkrevingssentral har, basert på erfaring og et testforsøk, berekna at dei i løpet av fem år vil greie å innfordre ca. 65.000.000. Dette gjev ein gevinst på kr. 61.420.000,-.

Tala er sjølvsagt svært omtrentlege. Det er likevel klårt at det ligg til rette for store innsparingar og gevinstar ved å overlate innkrevingsverksemda til Statens Innkrevingssentral.

Innkreving gjennom Statens Innkrevingssentral er som nemnt også billegare for låntakaren. Innkreving gjennom ein ordinær namsmann kostar i dag låntakaren kr. 3.971,- (kr. 1.774,- dersom namsmannen ikkje finn noko å ta utlegg i). Innkreving gjennom Statens Innkrevingssentral er gebyrfri, jf. rettsgebyrlova § 14 femte ledd. Som nemnt over vil Husbanken måtte betale kr. 600,- pr. krav for innfordringa, og dette beløpet vil bli lagt til låntakarens gjeld. Innsparinga for låntakaren vil likevel vere betydeleg.

Statens Innkrevingssentral vil kunne få oppgjer ved fakturering av Husbanken, ved rammebevilgning over statsbudsjettet eller gjennom ei belastningsfullmakt. På kva måte oppgjeret skal skje vil bli tatt stilling til på eit seinare tidspunkt.

  1. Utkast til ny paragraf i husbanklova

Ny § 14a i husbanklova skal lyde:

”Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve misligholdt lån, kan den inndrive kravet ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravet ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.”

Vedlegg 2

Liste over høyringsinstansar

Finansdepartementet
Justisdepartementet
Moderniseringsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Domstolsadministrasjonen
Senter for statlig økonomistyring
Riksrevisjonen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerrådet
Statens Innkrevingssentral
Husbanken


Vedlegg 3

LOV AV 1. MARS 1946 NR. 3 OM DEN NORSKE STATS HUSBANK

Kapitel I. Formål og organisasjon.

§ 1. Den Norske Stats Husbank har til formål:

a) å gi lån eller garanti for lån mot sikkerhet i bebygde eiendommer,

b) å formidle støtte fra staten og kommunene til boligbygging og andre boligformål,

c) å bevilge eller garantere byggelån i henhold til § 13.

Når særlige grunner tilsier det, kan banken etter nærmere regler gitt av departementet, gi lån eller garanti for lån uten sikkerhet i bebygd eiendom. Banken kan kreve annen sikkerhet for lånet. Departementet fastsetter ved forskrift i hvilken grad §§ 10 til 15 skal gjøres gjeldende for slike lån og garantier.

Husbanken kan i særlige tilfeller også tillegges andre oppgaver enn det som er nevnt over. Departementet kan gi nærmere retningslinjer eller forskrifter for virksomheten.

Endret ved lover 17 des 1965 nr. 2, 10 des 1971 nr. 102, 15 des 1972 nr. 79, 25 feb 1977 nr. 8, 20 juni 1986 nr. 38, 26 juni 1992 nr. 88, 15 des 2000 nr. 100 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 2. Banken har et grunnfond på tyve millioner kroner, som skytes inn av staten.

Endret ved lov 20 juni 1986 nr. 38.

§ 3. Banken skal ha et risikofond på ti millioner kroner, som skytes inn av staten. Risikofondet kan økes ved ytterligere innskudd etter bestemmelse av Stortinget. Fondet kan ikke kreves tilbakebetalt før banken er oppløst og dens gjeld dekket.

Risikofondet nyttes til å dekke tap på utlån og garantier.

Overskudd på driften og fondets renter tilføres fondets kapital.

Endret ved lover 19 des 1952 nr. 3, 13 juni 1980 nr. 38, 10 jan 1997 nr. 2 (i kraft 1 jan 1997).

§ 4. Husbanken skal ha et hovedkontor. Med samtykke av departementet kan banken opprette regionkontorer og filialer på steder hvor det anses formålstjenlig.

Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 38, 15 des 2000 nr. 100 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260), 7 mai 2004 nr. 23.

§ 5. Banken ledes av et hovedstyre på fem medlemmer.

Kongen oppnevner medlemmene, herunder leder og nestleder, alle med personlige varamedlemmer. Oppnevningen skjer for fire år om gangen.

Banken skal ha en administrerende direktør som tilsettes av Kongen med en oppsigelsesfrist på seks måneder. Administrerende direktør deltar i hovedstyrets møter, men uten stemmerett.

Endret ved lover 9 juli 1948 nr. 9, 19 des 1952 nr. 3, 7 juni 1974 nr. 23, 16 juni 1978 nr. 62, 20 juni 1986 nr. 38, 15 des 2000 nr. 100 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 6. Hvert regionkontor skal ha et regionstyre på tre medlemmer. Departementet oppnevner medlemmene, herunder leder, alle med personlige varamedlemmer. Oppnevningen skjer for fire år om gangen.

Regionstyret kan treffe vedtak om lån og tilskudd, innen rammen av fullmakter, retningslinjer og instrukser som blir gitt av hovedstyret. Hovedstyret kan også gi regionstyret fullmakt til å treffe vedtak i andre saker.

Hvert regionkontor skal ha en regiondirektør som tilsettes av hovedstyret med en oppsigelsesfrist på seks måneder. Regiondirektøren deltar i regionstyrets møter, men uten stemmerett.

Endret ved lover 19 des 1952 nr. 3, 7 juni 1974 nr. 23, 16 juni 1978 nr. 62, 15 des 2000 nr. 100 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 7. Banken forpliktes ved underskrift av 2 styremedlemmer.

Den administrerende direktør har bankens prokura. Hovedstyret kan gi prokura til andre.

§ 8. Departementet treffer bestemmelse om revisjon av bankens regnskaper og fører ellers på statens vegne tilsyn med dens virksomhet.

Hovedstyret har ansvar for regnskapsførselen. Kalenderåret er regnskapsår, og årets regnskap skal være ferdig innen utgangen av mars.

Hovedstyret sender minst hvert kvartal til departementet et utdrag av bankens regnskaper og hvert år en rapport om dens virksomhet. Riksrevisjonen reviderer Husbankens regnskap og forvaltning.

Endret ved lover 10 juni 1977 nr. 61, 11 juli 1986 nr. 51, 20 juni 1986 nr. 38, 15 mai 1987 nr. 20, 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 9, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260), 7 mai 2004 nr. 21 (i kraft 1 jan 2005).

Kapitel II. Bankens innlån og utlån.

Overskriften endret ved lov 15 des 2000 nr. 100 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 9. Banken kan ta imot innlån fra statskassen.

Tilføyd ved lov 21 des 1979 nr. 62, endret ved lover 4 des 1992 nr. 123 (tidligere § 10 a), 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 10, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 10. Kongen kan sette rammer for bankens utlånsøking og innvilgninger av lån. Det kan settes særlige rammer for spesielle utlånsformål og deler av landet.

Tilføyd ved lov 21 des 1979 nr. 62, endret ved lov 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 13, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 11. Lån av bankens midler bevilges av Hovedstyret.

Hvor regionkontor er opprettet, bevilger regionstyret lån som gjelder for eiendommer i regionen innenfor rammer som fastsettes av hovedstyret.

Endret ved lover 21 des 1979 nr. 62 (endret paragraftallet fra § 13), 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 13a, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 12. Banken kan, når lånet gis eller senere, kreve at vedkommende kommune gir lettelser i eiendomsskatten for den belånte eiendom.

Endret ved lover 9 juli 1948 nr. 9, 17 des 1965 nr. 2, 15 des 1972 nr. 79, 20 juni 1986 nr. 38, 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 15, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 13. Bankens lån eller lån garantert av banken skal ha 1. prioritets pant i den bebygde eiendom.

Når forholdene tilsier det, kan banken likevel gi lån eller garantere for lån med prioritet etter andre lån eller heftelser.

Når særlige grunner taler for det, kan banken også gi byggelån som ikke må være høyere enn summen av de lån banken har gitt tilsagn om eller har garantert for, eventuelt med tillegg av lån fra andre på foranstående prioritet.

For garanti som nevnt i første ledd får bestemmelsene i §§ 10 til 12 tilsvarende anvendelse.

Nærmere regler om låne- og garantiordningen fastsettes i forskrifter etter § 21.

Endret ved lover 9 juli 1948 nr. 9, 6 juli 1957 nr. 9, 17 des 1965 nr. 2, 15 des 1972 nr. 79, 25 feb 1977 nr. 8, 20 juni 1986 nr. 38, 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 16, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 14. Bankens lån utbetales til pari kurs. De faste lånene forrentes og avdras etter regler som fastsettes av Stortinget.

Banken kan for kortere eller lengre tid gi utsetting med betaling av renter og avdrag. Banken kan i særlige tilfelle delta i gjeldsforhandlinger. Tap på lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning fordringen anses uerholdelig. Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer eller forskrifter.

Misligholdes låneavtalen eller holdes ikke den pantsatte eiendom forsvarlig vedlike, kan banken kreve ekstraordinære avdrag eller kreve lånene helt innbetalt.

Endret ved lover 17 des 1965 nr. 2, 24 feb 1989 nr. 4, 26 juni 1992 nr. 88, 15 jan 1993 nr. 24, 5 aug 1994 nr. 54, 26 jan 1996 nr. 5, 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 17, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 15. De pantobligasjoner som utstedes for lånene skal avfattes etter formular som hovedstyret fastsetter.

Endret ved lover 17 des 1965 nr. 2, 20 juni 1986 nr. 38, 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 18, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

Kapitel III. Bostøtte.

Overskriften endret ved lover 6 juli 1957 nr. 9, 17 des 1965 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 55, 15 des 2000 nr. 100 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260, endret kapittelnummeret fra IV).

§ 16. Etter retningslinjer som fastsettes av Stortinget, skal det gis bostøtte til personer som bor i bestemte grupper av boliger og som boutgiftene virker særlig tyngende for.

Utgiftene til bostøtte dekkes av staten og eventuelt av kommunene etter retningslinjer som fastsettes av Stortinget.

Støtteordningen administreres av Husbanken og kommunen, dersom ikke departementet bestemmer noe annet. Departementet kan gi bestemmelser om at huseiere skal medvirke ved søknadsbehandling, kontroll og utbetaling.

Endret ved lover 19 des 1952 nr. 3, 6 juli 1957 nr. 9, 17 des 1965 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 55, 15 des 1972 nr. 79, 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 23, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 17. Uforfalt fordring på bostøtte kan bare overdras til kommunal myndighet. Slik overdragelse kan bare skje i den utstrekning det ytes tilskott til dekning av boutgifter til stønadsberettigede for samme tidsrom. Det samme gjelder overdragelse av bostøtte til dekning av lån eller avdrag og renter på lån til dekning av boutgifter. Når særlige grunner tilsier det, kan departementet samtykke i at en kommune trer inn i retten til bostøtte i den utstrekning den gir ytelser nevnt ovenfor, uten at det innhentes erklæring om overdragelse fra den stønadsberettigede.

Tilføyd ved lov 25 feb 1977 nr. 8, endret ved lov 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 23a, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 18. Hvor allmenne interesser tilsier det, kan departementet ved forskrift eller ved samtykke i det enkelte tilfelle bestemme at opplysningene i bostøtteregistret kan brukes av annen offentlig myndighet. For øvrig gjelder forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.

Opphevet ved lov 17 des 1965 nr. 2, tilføyd igjen ved lov 15 des 1972 nr. 79, endret ved lover 25 feb 1977 nr. 8 (endret paragraftallet fra § 23a), 16 mai 1986 nr. 21, 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 23b, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

Kapitel IV. Forskjellige bestemmelser.

Overskriften endret ved lov 15 des 2000 nr. 100 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260, endret kapittelnummeret fra VI).

§ 19. Fordring på tilbakebetaling av tilskudd kan ettergis i den utstrekning fordringen anses uerholdelig.

Tilføyd ved lov 15 des 2000 nr. 100 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 20. Forvaltningslovens regler om klage og omgjøring kommer ikke til anvendelse på Husbankens vedtak om lån eller tilskudd. For slike vedtak kan departementet fastsette forskrifter om særskilte klageordninger.

Kommunale vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd er gjenstand for klage i henhold til forvaltningslovens regler. Klageinstans skal være som nevnt i forvaltningsloven § 28 annet ledd første punktum.

Opphevet ved lov 6 juni 1980 nr. 22, tilføyd ved lov 29 juni 1990 nr. 49, endret ved lov 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 25, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 21. Departementet fastsetter nærmere forskrifter om bankens virksomhet. Forskriftene kan omfatte bestemmelser om kommunenes behandling av husbanksaker.

Kongen kan gjøre loven eller deler av den gjeldende for Svalbard med de endringer som finnes nødvendige av hensyn til de stedlige forhold. Det kan fastsettes særregler om hvem lån eller garanti for lån kan gis til.

Endret ved lover 17 des 1965 nr. 2, 31 okt 1975 nr. 53, 20 juni 1986 nr. 38, 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 26, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).

§ 22. Denne lov trer i kraft straks.

Endret ved lov 15 des 2000 nr. 100 (endret paragraftallet fra § 27, i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1260).