I-0975 B Råd for funksjonshemmede

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Forord

Full deltaking og likestilling for funksjonshemmede er målsetting for politikken for funksjonshemmede, og en stor utfordring for hele samfunnet. I arbeidet med å gi like muligheter på alle samfunnsområder for funksjonshemmede, er innsatsen fra både politikere, fagfolk og saksbehandlere viktig.

Det er ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene. Råd for funksjonshemmede kan være et redskap for å få til denne dialogen og skaffe seg kunnskap om funksjonshemmedes levekår, hindringer og muligheter for deltaking.

Mennesker med funksjonshemming skal ha samme muligheter til barnehage, skole, fritidstilbud, kultur, utdanning og arbeid og kunne velge sin bolig og ferdes i nærmiljøet på samme måte som andre. For å få til dette er det nødvendig med en god og helhetlig planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorgrenser og ansvarsområder. Ansvar for likestilling for funksjonshemmede begrenser seg ikke til helse- og sosial- området, men angår alle områder av forvaltningen.

For at kommunen og fylkeskommunen skal ha nytte av rådet, må rutiner i saksbehandlingen legges opp slik at rådet får delta tidlig i utredning og planlegging. Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.

Den nytten oppdragsgiver vil få av rådets arbeid, avhenger mye av hvordan kommunen og fylkeskommunen bruker sitt råd og hvilke rammer rådet får å arbeide innenfor.

Vi håper dette heftet kan være en hjelp for råd for funksjonshemmede i arbeidet med å være et rådgivende organ for beslutningstakerne i kommuner og fylkeskommuner. Vegen fram mot et samfunn for alle består av mange små og store steg. Og det er slik at en må ta ett steg om gangen.

Anne-Margrethe Brandt

Tine Øverlier

Råd for funksjonshemmede

Råd for funksjonshemmede finnes både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå i Norge. Felles for rådene er målsettingen om at mennesker med funksjonshemming skal likestilles og kunne delta aktivt i samfunnslivet - som alle andre. De er rådgivende organer som gir råd til den politiske og den administrative ledelsen.

Det er ikke noe organ i kommuneloven som heter råd. Men de finnes likevel. Alle fylkeskommuner og kommuner har for eksempel eldreråd, jmf. lov om eldreråd. Råd for funksjonshemmede i fylkeskommuner og kommuner er ikke lovfestede. Men Stortinget har oppfordret fylkeskommuner og kommuner til å opprette råd:

"Som et virkemiddel for å øke innflytelse, og som verktøy i det kommunale arbeidet, mener komiteen det er ønskelig å opprette råd for funksjonshemmede i alle kommuner, evt. som interkommunale råd."

(Stortingets sosialkomite ved behandlingen av Innst.S. nr. 114 (1997-98)

Regjeringen har gjennom handlingsplanen for funksjonshemmede gått inn for dette:

"For at politikken skal kunne utformes slik at samfunnet legges til rette for funksjonshemmede, er det behov for kunnskap både hos politikere og beslutningstakere i kommunal, fylkeskommunal og statlig administrasjon. Politikere flest kan vanligvis ikke bygge på egen erfaring når det gjelder utforming av samfunnet som skal være for alle, uansett type funksjonshemming. Det er en økende erkjennelse av viktigheten av å innhente denne type kunnskap gjennom et formalisert samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner. Denne formen for organisatorisk brukermedvirkning, ivaretas blant annet. i Råd for funksjonshemmede på ulike forvaltningsnivåer, der politikere, administrasjon og funksjonshemmedes organisasjoner er representert. Men også direkte kontakt med den enkelte organisasjon av funksjonhemmede er viktig for å øke kjennskap til behov knyttet til ulike funksjonshemminger".

(St.meld. nr. 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre.)

De fleste fylkeskommuner og mange kommuner har råd for funksjonshemmede. Disse rådene er fylkeskommunale eller kommunale organer, oppnevnt av fylkesting eller kommunestyre. Rådenes funksjonstid følger den fylkeskommunale og kommunale valgperioden.

Dette heftet gir deg innsikt i arbeidet til de fylkeskommunale og kommunale rådene som i heftet blir kalt rådene som en samlebetegnelse.

Fundamentet for arbeidet i rådene

Arbeidet i rådene er en del av en felles innsats for økt deltaking og likestilling av funksjonshemmede i Norge.

Norsk politikk bygger på en forståelse av funksjonshemming som en relasjon mellom individets muligheter og miljøets og samfunnets krav. Følgende definisjon av funksjonshemming ligger til grunn for Regjeringens handlingsplan 1998-2001:

"Til grunn for denne meldinga ligg ei forståing av funksjonshemming som eit mishøve mellom individet sine føresetnader og krav fra miljøet og samfunnet si side til funksjon på område som er vesentlege for å etablere og halde ved lag eit sjølvstendig og sosialt tilvere."

(St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001)

Det er politisk enighet i Norge om hovedmålet full deltaking og likestilling for funksjonshemmede. Likevel er virkeligheten en annen. En av årsakene til det er mangel på kunnskap. Mange beslutningstakere mangler både bevissthet og innsikt i funksjonshemmedes hverdag, og om hvordan forholdene kan legges bedre til rette for deltaking.

Rådene spiller en viktig rolle i å gi beslutningstakere mer kunnskap om funksjonshemming og hva det innebærer. Arbeidet for deltaking og likestilling baserer seg på menneskerettigheter, lovgivning, samt politiske målsettinger nasjonalt og internasjonalt. FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming er et viktig dokument på området.

Menneskerettigheter

Sentralt i menneskerettighetene står retten til å delta i det økonomiske, sosiale og kulturelle fellesskapet i samfunnet. For at funksjonhemmede skal kunne delta i skole og utdanning, i arbeidslivet, i det politiske liv og kulturlivet, må alle deler av samfunnet tilrettelegges slik at deltaking blir mulig.

Norsk lovgivning

Norsk lov inneholder en rekke bestemmelser som har konsekvenser for levekår. Den legger selve grunnlaget for politikken overfor funksjonshemmede. Men selv om lovene legger grunnlaget for likestilling, er de ikke like tydelige når det gjelder hvilke rettigheter som finnes. Kommuner og fylkeskommuner må bruke skjønn, som innebærer å velge både form og omfang på tjenester og tiltak som står nevnt i lovene.

FNs standardregler

FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming ble vedtatt av FN i 1993. Reglene er et redskap for å arbeide systematisk mot full deltaking og likestilling. Standardreglene favner over et vidt spekter av samfunnsområder og gir rom for å ta fatt på en rekke oppgaver. Reglene kan brukes som en hjelp når det gjelder utforming av tiltak i en kommune eller fylkeskommune. Utdrag av FNs standardregler er vedlegg i dette heftet.

I og med at Norge og norske myndigheter har sluttet seg til standardreglene, har vi forpliktet oss til å arbeide for at reglene etterleves.

"Det er eit mål at FN sine standardreglar for like vilkår for funksjonshemma blir lagt til grunn for offentleg planlegging og for utforming av tiltak og tenester."

(St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001))

Råd for funksjonshemmede bør bruke standardreglene i arbeidet sitt. I de veiledende retningslinjene fra Sosial- og helsedepartementet står det i pkt. 2 - "Formål" :

"Kommunale og fylkeskommunale råd arbeider etter den politiske målsetjinga om full deltaking og likestilling for funksjonshemma i samfunnet. FNs standardreglar for like høve for menneske med funksjonshemming skal vere ein sentral reiskap i dette arbeidet."

Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede

Regjeringen har siden 1990 laget handlingsplaner for politikk for funksjonshemmede. Handlingsplanene består av overordnete politiske målsettinger og konkrete enkelttiltak som de berørte departementer har forpliktet seg til å gjennomføre.

Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede gir viktige signaler om politikken knyttet til funksjonshemmede.

St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001 inneholder følgende fire satsningsområder:

  • eit tilgjengeleg samfunn
  • planlegging og brukermedverknad
  • rettigheter for funksjonshemma
  • yrkesaktivitet for funksjonshemma

Brukermedvirkning

Rådene har som en av sine viktigste oppgaver å stimulere til økt brukermedvirkning i fylkeskommunen/kommunen. Rådene skal altså ikke være kommunens eneste brukermedvirkningsorgan. De skal se til at brukerne tas med i utformingen av politikken både under planlegging og gjennomføring.

"Brukarmedverknad vil seie at dei som blir påverka av eit vedtak, eller er brukar av tenester, får delta i prosessen før avgjerda blir teken."

(St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001)

Brukermedvirkning er noe mer enn en demokratisk rettighet. Brukermedvirkning skal bidra til å sikre kvaliteten på tjenestene og er en overføring av erfaringsbasert kunnskap til beslutningstakere og tjenesteytere. Det gjelder enten det er fra enkeltbrukere eller fra organisasjoner av funksjonshemmede.

Kommuner og fylkeskommuner har en viktig stilling i utformingen av velferdstilbudet. De kommunale tjenestene kan ytes på mange måter, og brukermedvirkning kan gi gode gevinster:

  • brukerne får den tjenesten de har bruk for
  • kvalitetssikring av tiltak og tjenester
  • økt samarbeid mellom de ulike nivåene i fylkeskommunen/kommunen
  • et mer aktivt lokaldemokrati
  • et levende lokalsamfunn

Brukermedvirkning foregår på ulike nivåer. Vi kan liste dem opp slik:

  1. Individnivå - dvs innflytelse på eget hjelpetilbud
  2. Tjenestenivå - dvs innflytelse på hvordan tiltak og tjenester utformes og organiseres
  3. Politisk nivå, dvs innflytelse på politiske prosesser

God dialog og samhandling i rådene kan styrke brukermedvirkning både på tjenestenivå og politisk nivå. Men et råd er ingen garanti for at kommunen har god brukermedvirkning. Resultatet vil avhenge av om kommunen bruker rådet på en konstruktiv måte.

Hva særpreger rådene?

Rådgivende organer

Særpreget ved råd for funksjonshemmede er nettopp det som navnet sier: De er rådgivende organer. De har en forholdsvis fri rolle overfor dem de skal gi råd til, men arbeider etter veiledende retningslinjer gitt av Sosial og helsedepartementet (vedlegg).

Råd for funksjonshemmede er ikke direkte sammenlignbare med andre råd og utvalg. Rådene har ikke et avgrenset arbeidsområde, de skal arbeide med politikk for funksjonshemmede på alle samfunnets områder.

Rådene er en arena for drøfting og ikke først og fremst et vedtaksorgan. Uttalelsene fra rådene binder ikke politikere eller organer videre i prosessen med en sak, men uttalelsen bør følge saken i den videre prosessen og fram til vedtak.

Rådsmedlemmene må ikke komme fram til enighet i alle saker. Derimot blir det viktig å synliggjøre, drøfte og belyse ulike sider ved sakene som er oppe i rådet.

Nyttig arbeidsverktøy for fylkeskommune/kommune

Politikerne har sin politiske kunnskap, fagfolkene og saksbehandlerne har sin fagkunnskap og brukerne har sin brukerkunnskap. Til sammen kan dette danne et godt grunnlag for å få til gode løsninger - hvis alle samarbeider!

Råd for funksjonshemmede gir en mulighet til å formidle brukerkunnskap videre på en konstruktiv måte. Rådene er i første rekke fylkeskommunenes og kommunenes redskap. De må ikke forveksles med interesseorganisasjonene, som har en annen rolle. Rådene er et arbeidsverktøy fylkeskommunen/kommunen trenger for å gjøre en god jobb for innbyggerne sine.

Sammensetning

Retningslinjene for rådene anbefaler en tredelt sammensetning med representanter fra hver av disse gruppene:

  • kommunestyret eller fylkestinget
  • dei funksjonshemma sine organisasjonar
  • kommunal- eller fylkeskommunal administrasjon

Retningslinjene anbefaler også at navnet velges slik at det kommer tydelig fram at det er fylkeskommunen eller kommunen sitt råd.

Å jobbe i rådene

Råd for funksjonshemmede får saker til uttalelse, de gir råd i saker de får seg forelagt og tar selv opp saker.

Det er viktig at nyopprettede råd tar seg tid til å drøfte og bli enige om hvilken rolle de har i forhold til fylkeskommunen/kommunen - og hvilke roller de har overfor hverandre innad i rådet. Mange har erfart at dette har vært nyttig, slik at det ikke blir konflikter knyttet til ulike rolleoppfatninger i arbeidet.

I de veiledende retningslinjene for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede, blir rådenes arbeidsoppgaver beskrevet (pkt.5). Noen av disse punktene vil vi utdype i denne delen av heftet. Det finnes imidlertid ingen oppskrift for hvordan et råd skal jobbe. Arbeidsform, arbeidsoppgaver og arbeidsmengde vil variere fra råd til råd. Arbeidet vil blant annet bli preget av hver enkelt som er med i rådet, av hvilke saker som er på dagsorden til enhver tid og av hvordan fylkeskommunen/kommunen bruker rådet.

Denne delen av heftet belyser problemstillinger og erfaringer som vi håper kan bidra til større forståelse for utfordringene et råd for funksjonshemmede står overfor. For å konkretisere dette, har vi trukket inn sitater fra en bruker, en politiker, en administrasjonsrepresentant og en rådssekretær. Vi trekker også fram eksempler på hva enkelte råd har arbeidet med.

Arbeidsoppgaver

Satt på spissen er rådenes viktigste oppgave å få andre til å jobbe! Eller sagt på en annen måte: Å sette saker som er særlig viktige for funksjonshemmede på det politiske kartet og være en pådriver for gode løsninger i praksis.

Målsettingen for arbeidet i rådet må klargjøres. Ut fra dette bestemmer rådet selv hva de konkret skal jobbe med. Noen råd har i en oppstartingsfase brukt tid på å finne og avgrense arbeidsoppgaver. De fleste erfarer at dette ikke er noe problem etter en tid:

"Det viktigste er å bruke sunt folkevett, og kun uttale seg i saker som har med rådets arbeidsområde å gjøre. Når det gjelder rådets arbeidsoppgaver, så er det ikke noe stort problem nå lenger å finne gode saker. Men i starten var det vanskelig å vite hvor man skulle begynne, hva man skulle gjøre og hvem man skulle forholde seg til". (Astrid Staalesen, leder i Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand kommune)

"Rådet må selv holde tunga rett i munnen og se hvilke saker det er naturlig å jobbe med. Problemet er at vi får tilsendt saker som ikke nødvendigvis er rådssaker." (Willy Greiner Paulsen, sekretær i rådet for funksjonshemmede i Sørum kommune)

"Rådet skal gi råd - og har rollen som påpasser, synliggjører og opplyser." (Alise Lied, administrasjonsrepresentant i fylkesrådet i Akershus)

Å sette dagsorden

Rådene er opprettet som fylkeskommunens eller kommunens råd. Det innebærer at fylkeskommune og kommune må ta ansvar for å be om å få råd, dvs. oversende saker til rådet. Saker som vil få betydning for innbyggere med funksjonshemming og som blir satt opp på dagsorden i ulike andre fora i kommunen (eks. hovedutvalgene), bør oversendes rådet. Det er en selvfølge at rådet uttaler seg om saker som påvirker funksjonshemmedes rettigheter og interesser. Rådet må komme inn i den forberedende fasen i en sak, slik at det blir tid til dialog og samspill med den politiske og administrative ledelsen før det blir gjort vedtak i saken.

Det er viktig at rådet selv setter dagsorden og ikke bare lar seg styre av saker de får tilsendt.

Brukerne i rådene er representanter foreslått fra funksjonshemmedes organisasjoner og oppnevnt av kommunen/fylkeskommunen på linje med de øvrige medlemmene i rådet. I tillegg til at organisasjonene tar saker direkte opp med kommunen/fylkeskommunen, gir rådet organisasjonene en mulighet til å få behandlet saker som de mener er viktige.

"Det er viktig at brukerorganisasjonene er oppegående! I rådet for funksjonshemmede kan brukerorganisasjonene ta opp saker og få svar direkte fra politikere og etatsfolk - eventuelt få rådet til å forfølge saken. Brukerorganisasjonene bruker egentlig rådene for lite. De må stille på møtene, forberede seg og komme med saker. Skal de kreve, må de også stille opp og ta ansvar." (Torill Brække, politiker i rådet for funksjonshemmede i Borre kommune).

Bruke standardreglene

Det kan være nyttig å ta for seg FNs standardregler og å drøfte på hvilke områder rådet ønsker å gjøre en innsats.

Det kan være fruktbart at rådet drøfter på hvilken måte det ønsker å fordele innsatsen på de ulike områdene som standardreglene omhandler, og hvordan rådet vil bruke standardreglene i arbeidet sitt.

I praksis vil det være vanskelig å knytte enhver sak som blir behandlet i et råd opp mot en av standardreglene. Ofte er en sak sammensatt og vil ha tilknytning til flere enn en av reglene.

Arbeid med tilgjengelighet - en gjenganger

En stor del av arbeidet i mange av rådene, har vært viet saker som har med tilgjengelighet å gjøre. Fysisk tilgjengelighet til uteområder, til offentlige bygg, til transportmidler, tilgjengelighet til kultur- og fritidstiltak og tilgjengelighet til informasjon, er saker som går igjen. Dette er ofte konkrete saker som gir synlige resultater lokalt.

"Samfunnet må være tilgjengelig på alle områder for mennesker med funksjonshemming hvis målet om like muligheter for funksjonshemmede skal oppnås. Tilgjengelighet må også gjelde funksjonshemmedes reelle muligheter til å få del i offentlig informasjon. Informasjonen må ha et forståelig språk og være tilrettelagt for alle. Utviklingen av informasjonsteknologi gir store muligheter for bedre kommunikasjon for mennesker med funksjonshemming. Men det forutsettes en politikk som tar høyde for god tilrettelegging."

(St.meld. nr. 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre)

Eksempel

Rådet for funksjonshemmede i Sørum nedsatte flere arbeidsgrupper for å behandle reguleringsplanen for Sørumsand. Rådsmedlemmenes innspill har hatt betydning for beslutninger i Statens veivesen, Jernbaneverket og kommunens planstab når det gjelder fysisk tilgjengelighet til uteområder på Sørumsand. Ellers har rådet påvirket flere saker når det gjelder tilrettelegging av kontorbygg og industribygg.

Eksempel

Kristiansand har etter påtrykk fra rådet etter hvert fått mange turstier tilgjengelige for rullestolbrukere og barnevogner. Det er satt opp benker så folk kan få hvile seg på turene. Bystranda - en badestrand midt i byen - er renset opp, og hele strandpromenaden er gjort tilgjengelig. Stort sett hele området ved fiskebrygga er også gjort tilgjengelig. Det er laget nedsenkede fortaushjørner med markeringskant ved viktige gatehjørner og ved gågata. Disse er tilpasset både rullestolbrukere og svaksynte.

"Vi er premissleverandører på arkitektnivå når det gjelder tilgjengelighet - før kom brukerne med innvendinger i ettertid." (Torill Brække).

Handlingsplaner

Mange råd for funksjonshemmede lager egne handlingsplaner for bedre å kunne prioritere innsatsen sin på ulike områder. Arbeidet med handlingsplanen kan foregå i rådsmøter og i arbeidsgrupper. En nyttig inspirasjon kan man få ved å innhente handlingsplaner fra andre råd. Det kan også arrangeres seminarer og åpne møter for å få fram synspunkter under arbeidet med en handlingsplan. Da kan flere idéer trekkes inn i arbeidet.

Eksempel:

Rådet for funksjonshemmede i Hellerud bydel i Oslo har laget en handlingsplan. Denne planen styrer virksomheten inn på fem områder:

  1. tilgjengelighet for alle utendørs, til marka og til offentlige bygg
  2. utvikle kultur- og fritidstiltak tilrettelagt for alle i bydelens tre soner
  3. utvikle sysselsetting/dagaktivitet tilrettelagt for alle i bydelens tre soner
  4. utvikle tilgjengeligheten til informasjon
  5. øke brukermedvirkningen og bidra til kvalitetssikring i utvikling av hjemmetjenesten i alle tre sonene

Innenfor hvert satsningsområde er det laget en tiltaksliste med prioriterte enkelttiltak.

Uttalelser/høringer

En del av jobben i rådene består i å uttale seg om saker som er oversendt fra andre etater/instanser. Det kan være at kommunen ønsker synspunkter på endring av forskrifter som berører funksjonshemmede (for eksempel parkeringsforskrifter). Det kan være at det ønskes innspill i forhold til planprosesser (for eksempel kommuneplanen), eller at en vil høre hva rådet mener om endring av et tjenestetilbud (for eksempel en avlastningsbolig).

Det er viktig at rådet får gi råd i en fase der det fortsatt er mulig å påvirke saken. Mange råd har erfart at de etter å ha fungert en stund, blir trukket både oftere og tidligere inn i prosesser enn før.

Eksempel

Fylkesrådet i Akershus har argumentert aktivt for satsing på TT-kjøring. Resultat: Retningslinjene er forbedret, og budsjettet for TT-kjøringa er tredoblet på relativt kort tid.

Eksempel

Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand var fornøyd med transportordningen i byen. Det kom forslag om å ta vekk ordningen. Rådet argumenterte for å beholde ordningen og arbeidet aktivt for å få det til. Dette bidro til at ordningen ble beholdt.

Samarbeid med andre instanser

Ifølge retningslinjene skal rådene ta initiativ til bedre samarbeid og samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i saker som er av betydning for funksjonshemmede.

Rådet skal også gi anledning til drøftinger mellom rådets medlemmer og representanter for offentlige instanser og institusjoner. Å være medlem i et råd for funksjonshemmede, kan innebære å representere rådet i ulike arbeidsgrupper, styrer eller i møtesammenheng. Rådsmedlemmer kan for eksempel bli bedt om å:

  • delta på et åpent møte om tema som er viktig for funksjonshemmede
  • møte i andre fylkeskommunale/kommunale utvalg som observatør eller innleder
  • delta sammen med andre representanter fra kommunen/fylkeskommunen på befaringer

Eksempel

I Kristiansand kommune har leder av rådet møterett i byutviklingsstyret (teknisk styre). Vedkommende deltar på alle møtene og har talerett. Byutviklingsstyret har vært i Spania og sett på tilgjengelighet i en by der, og leder for rådet for funksjonshemmede var med på denne turen. Etter turen arrangerte byutviklingsstyret i samarbeid med rådet for funksjonshemmede et seminar. Seminaret tok for seg hvordan kommunen skulle jobbe videre mot målet om "en tilgjengelig by for alle".

"Vi har bra samarbeid med andre instanser/etater. De husker at vi er der!" (Willy Greiner Paulsen)

"Samarbeidet med andre etater og instanser fungerer bra - fordi etatene er representert med egne folk i rådet. De er en del av rådet selv, og da tas det på alvor". (Torill Brække)

Kompetanseheving/informasjon

Rådene kan drive informasjonsarbeid overfor kommune og fylkeskommune, statlige etater, organisasjoner og allmennheten. Sammensetningen av rådene (brukere/politikere/etatsfolk) fører til at medlemmene i rådene lærer av hverandre og får god innsikt i forholdene for funksjonshemmede. Et aktivt råd kan bidra med informasjon og kunnskap til andre om forholdene for funksjonshemmede og om hvordan politikken kan utformes for å legge forholdene bedre til rette.

Det er en oppgave for rådene aktivt å bidra til større kompetanse om funksjonshemming og funksjonshemmedes behov - for eksempel ved å arrangere dagskonferanser.

Eksempel

I forbindelse med markering av FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, arrangerte fylkesrådet i Akershus i samarbeid med utvalg for utdanning og kultur, en dikt- og novellekonkurranse for elever i videregående opplæring, der temaet var funksjonshemming.

Eksempel

Fylkesrådet for funksjonshemmede i Nordland arrangerte levekårskonferansen "Brukermedvirkning i planlegging" på bakgrunn av en rapport som Nordlandsforskning hadde gitt ut om funksjonshemmedes levekår og livskvalitet i Nordland (1998). Rådet ønsket med dette å signalisere at brukerne må få innflytelse i planlegging av samfunnet for å sikre kvaliteten på det arbeidet som gjøres.

Ta opp saker/få satt i gang prosjekter

Mange råd tar for seg samfunnsområder der det er behov for å få i gang arbeid med å bedre forholdene for funksjonshemmede. Å ta initiativ til, argumentere for, få satt i gang og følge opp ulike prosjekter, er oppgaver som flere råd bruker mye tid på.

Eksempel

Fylkesrådet for funksjonshemmede i Nordland har god erfaring med å løse oppgaver gjennom prosjektarbeid. I 1997 kunne de avslutte en rekke prosjekter:

  • Reise og friluftsliv for funksjonshemmede i Nordland ( pilotprosjekt)
  • Funksjonshemmede og reiseliv
  • Tilrettelegging for funksjonshemmede innen reiselivssektoren (nasjonalt forprosjekt)
  • Brukermedvirkning innen medisinsk rehabilitering
  • Kartlegging av tilgjengelighet for funksjonshemmede på kollektive transportmidler (forprosjekt)

Eksempel

Fylkesrådet for funksjonshemmede i Vestfold satte fokus på utgifter til deltakelse på kultur- og fritidsarrangementer for mennesker med funksjonshemming. Funksjonshemmede som er avhengige av ledsager, får dobbel billettutgift fordi de må betale for ledsager i tillegg til seg selv. Rådet ønsket å endre på dette og startet arbeidet med å få innført en ordning med ledsagerbevis. Et ledsagerbevis er et kort utstedt av kommunen som bekrefter at kortholder er avhengig av ledsager. Mot at kortholder selv betaler ordinær billett, får han/hun med seg ledsager gratis inn på de stedene som aksepterer ordningen. Vestfold fylke ble det første i landet som fikk alle kommunene i fylket til å innføre denne ordningen. Fylkesrådet spilte en viktig rolle for å få dette til, og yter praktisk hjelp til kommunene i arbeidet med ordningen.

Samarbeid med andre råd for funksjonshemmede

Mange råd ser nytten av å utveksle erfaringer og å samarbeide med andre råd i konkrete saker. Det kan være at rådene i nabokommuner tar opp en sak sammen, for eksempel tilbudet i en interkommunal avlastningsbolig. Det kan være at fylkesrådet for funksjonshemmede sammen med et kommunalt råd tar initiativet til et prosjekt, seminar eller gir råd i en sak. Noen fylkeskommunale råd arrangerer samlinger og seminarer for alle de kommunale rådene i fylket for erfaringsutveksling og kompetanseheving. Flere fylkeskommunale råd har opprettet samarbeid regionalt.

Eksempel

Fylkesrådene for funksjonshemmede i Nordland, Troms og Finnmark arrangerer fellesmøter eller konferanser. I 1998 var tema for konferansen:

  • Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet
  • Brukernes forventninger til Valnesfjord Helsesportsenter som rehabiliteringsinstitusjon. (Det ble foretatt befaring til helsesportsentret.)

Eksempel

Rådssekretærene i Oslofjordregionen har egne samlinger der de kan utveksle erfaringer.

Saksgang/kjøreregler

I retningslinjene for rådene ligger noen "kjøreregler" for arbeidet.

Blant annet blir det slått fast at:

  • Rådet skal orienterast fast om aktuelle saker som er under arbeid i kommunen eller fylkeskommunen.
  • Etatane samarbeider med rådet om dei sakene dei skal ha eller har til behandling.

Rådet skal sjå til at brukarane si erfaring vert teke med i saks- og planprosessen.

  • Sakene skal leggjast fram for rådet på eit tidleg tidspunkt i saksgangen.
  • Referat frå rådsmøtet skal følgje saksdokumenta til dei kommunale og fylkeskommunale organa som avgjer saka.
  • "Det er vedtatt retningslinjer som følges, så saksgangen er klar. Jeg synes at dette fungerer bra. Jeg føler at samarbeidet mellom rådet og andre etater/instanser er godt." (Alise Lied)
  • "Saksgangen er grei. Men det er mange ganger slik at sakene kommer for seint. Det er ikke gode nok rutiner, ikke automatikk nok når det gjelder å sende over saker. Jeg ønsker meg klarere rutiner. Vi har bare møter 4 ganger i året. Det betyr at en del saker ikke blir tatt opp, for det er for lenge til neste møte. Det blir til at vi tar opp prinsippielle saker og saker som akkurat har dukket opp rett før møtet." (Torill Brække)

Ledelse og administrativ tilknytning

Retningslinjene inneholder også punkter om administrasjon av rådene. Viktig å merke seg er at rådene anbefales tilknyttet fylkeskommunens/kommunens sentraladministrasjon. En slik sentral plassering kan øke rådenes mulighet til å være orientert og ta opp saker fra alle saksområder. Det er dessuten en erfaring at det virker positivt på rådets anseelse å være tilknyttet sentraladministrasjonen. Det er avgjørende for framdriften i rådets arbeid at kommunen setter av nok ressurser til sekretariat for rådet.

·"Det at rådet er lagt direkte under rådmannen, styrker rådets funksjon."(Alise Lied)

Når det gjelder ledelse av råd for funksjonshemmede, så blir leder og nestleder oppnevnt av henholdvis kommunestyret eller fylkestinget. Det anbefales at en av politikerrepresentantene blir valgt til leder. Dette fordi rådet er fylkeskommunens eller kommunens råd. Det er fylkeskommunen/kommunen som har det overordnede ansvar for at saker kommer opp i rådet, og for at det er fremdrift i rådsarbeidet.

Forholdet mellom medlemmene i rådet

Om et råd skal fungere eller ikke, avhenger av mange faktorer:

  • Representantene må ha god forankring i de miljøene de representerer. De er der på vegne av et politisk organ, på vegne av den etaten de jobber i eller på vegne av funksjonshem- medes organisasjoner som de er medlem av.
  • Representantene må ha evne til å samarbeide og til "å ta og gi". De må kunne belyse saker for å finne felles løsninger og ha evne til å se helheten i en sak, samt å kunne gi råd om hvordan løsninger skal være.
  • Representantene må være opptatt av arbeidsområdet og villige til å gjøre en aktiv innsats. Med den sammensetningen et råd for funksjonshemmede har, er hver representant en viktig brikke i det samspillet det legges opp til for å få rådet til å fungere og være nyttig. Godt rådsarbeid forutsetter en aktiv rolle for alle i rådet.
  • Representantene må kjenne sin rolle og sitt kompetanseområde, og respektere de andre representantenes rolle og kompetanseområde. I et råd for funksjonshemmede er det ingen som er "viktigere" enn andre - det er sammenstillingen av kompetansen fra brukere, etatsfolk og politikere som gjør rådet til en viktig arena.

Retningslinjene sier bare noe om sammensetningen av rådet, og ikke noe om hvor mange som bør velges. Det er imidlertid viktig at rådet består av et passende antall medlemmer for å kunne arbeide effektivt. Rådet må ikke være så stort at det blir tungrodd. På den annen side bør ikke rådet være så lite at det blir sårbart og f.eks. ikke fungerer under lengre sykefravær. 9 -12 representanter kan synes som et gunstig antall representanter.

  • "På fylkesplan er det bestemt at politikerne i rådet for funksjonshemmede skal komme fra hvert sitt hovedutvalg. Rådet har derfor nå fått en helt annen tyngde enn før. Det er også viktig at politikerne i de kommunale rådene sitter i kommunestyret, for de skal være oppegående i saker som er aktuelle her og nå. Det samme gjelder representanter fra brukerorganisasjonene og etatene. De må fortsatt være aktive i den sammenhengen de er valgt fra." (Torill Brække)
  • "Å gnåle og slå i bordet fører ikke fram. Men vi skal ikke sitte med lua i hånda, det går an å si fra. Samarbeidet innad i rådet kan godt være preget av uenighet. Det er et sunt tegn. Men vi må ikke være så steile at vi ikke kommer til et resultat. Alle må jo ha lov til å ha meninger, bare vi ikke blir handlingslammet." (Astrid Staalesen)

Hvorfor engasjere seg i rådsarbeid?

Til syvende og sist står og faller arbeidet i rådene på representantenes innsats og engasjement.

Et råd som arbeider godt, kan være en inspirerende og nyttig møteplass forepresentantene.

Men ingen kan si dette bedre enn aktive rådsmedlemmer selv. Her er aktive rådsmedlemmers egne ord om hvorfor de mener rådsarbeidet er viktig :

Astrid Staalesen, brukerrepresentant og leder i rådet for funksjonshemmede i Kristiansand kommune: Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand har så absolutt innflytelse på politiske avgjørelser som er viktige for funksjonshemmede. Jeg har engasjert meg i rådet fordi det er en spennende utfordring å være med på å gjøre byen min tilgjengelig for alle på bred basis.

Torill Brække, politiker i rådet for funksjonshemmede i Borre kommune: Rådsarbeidet har hatt stor betydning for forholdene for funksjonshemmede i Borre. Brukerreprentantenes signaler blir tatt alvorlig, det fører til at brukerne blir tatt mer seriøst og at det satses mer på brukermedvirkning i kommunen.

Alise Lied, administrasjonsrepresentant fra utdanningsdirektøren i fylkesrådet for funksjonshemmede i Akershus: Min stilling hos utdanningsdirektøren innebærer at jeg arbeider med å tilrettelegge videregårende opplæring for elever og lærlinger med ulike tilretteleggingsbehov. Det er derfor naturlig at jeg på vegne av utdanningsdirektøren engasjerer meg i rådsarbeidet. Der får jeg også informasjon om andre felt enn utdanning og får utvidet mitt kjennskap til det arbeidet som gjøres i Akershus for mennesker med funksjonshemming. Det er viktig å se helheten og ikke bare de enkelte delene.

Willy Greiner Paulsen, sekretær i rådet for funksjonshemmede i Sørum kommune: Rådsarbeidet har stor betydning for forholdene for funksjonshemmede i kommunen vår. Rådene vi gir, registreres og tas hensyn til i det politiske og administrative miljøet. Folk er blitt mer bevisste på at vi finnes, - og regner snart med oss på lik linje med andre utvalg i kommunen. Alle slags saker sendes nå til rådet. Rådet virker oppdragende i kommunen. Vi er på dagsorden og er i folks hode når noe skal gjøres. Det fører til at funksjonshemmede i økende grad preger kommunepolitikken!

Vedlegg

FNs standardregler for like muligheter mennesker med funksjonshemming

Utdrag

Regel 1 - BEVISSTGJØRING

Statene bør iverksette tiltak for å skape bevisstgjøring i samfunnet om mennesker med funksjonshemming, deres rettigheter, behov, muligheter og hva de kan bidra med.

Regel 2 - MEDISINSK REHABILITERING

Statene bør sikre at mennesker med funksjonshemming får effektiv medisinsk behandling.

Regel 3 - REHABILITERING

Statene bør sikre at mennesker med funksjonshemming får tilbud om rehabilitering, slik at de kan oppnå og opprettholde en optimal grad av selvstendighet og funksjonsevne.

Regel 4 - STØTTEORDNINGER

Statene bør sørge for å utarbeide og tilby støtteordninger, herunder hjelpemidler for mennesker med funksjonshemming som gir dem større uavhengighet i dagliglivet og mulighet til utøve sine rettigheter.

Regel 5 - TILGJENGELIGHET

Statene bør erkjenne at tilgjengelighet er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet. For mennesker med funksjonshemming, uansett av hvilket slag, bør statene a) legger fram handlingsplaner som gjør det fysiske miljøet tilgjengelige og b) iverksette tiltak som gir adgang til informasjon og kommunikasjon.

Regel 6 - UTDANNING

Statene bør anerkjenne prinsippet om at barn, unge og voksne med funksjonshemming har lik rett til grunnskoleopplæring, videregående opplæring og høyere utdanning i integrerte miljøer. De bør sørge for at slik utdanning er en integrert del i det vanlige utdanningssystemet.

Regel 7 - ARBEID

Statene bør anerkjenne prinsippet om at mennesker med funksjonshemming må få mulighet til å utøve sine menneskerettigheter, særlig når det gjelder arbeid. Både

i distriktene og i byene må de få like muligheter til produktivt og inntektsbringende arbeid.

Regel 8 - ØKONOMISK OG SOSIAL TRYGGHET

Statene er ansvarlige for å sikre at mennesker med funksjonshemming har trygghet og tilstrekkelig inntekt.

Regel 9 - FAMILIELIV OG PERSONLIG INTEGRITET

Statene bør bidra til at mennesker med funksjonshemming kan delta fullt ut i familielivet. De bør støtte deres rett til personlig integritet og sikre at lovene ikke er diskriminerende når det gjelder seksualliv, ekteskap og stilling som foreldre.

Regel 10 - KULTUR

Statene skal sikre at mennesker med funksjonshemming inkluderes og kan delta i kulturelle aktiviteter på lik linje med alle andre.

Regel 11 - FRITIDS- OG IDRETTSAKTIVITETER

Statene skal iverksette tiltak for å sikre at mennesker med funksjonshemming får like muligheter til fritids- og idrettsaktiviteter.

Regel 12 - RELIGION

Statene skal oppmuntre tiltak som gir mennesker med funksjonshemming mulighet til å delta på like vilkår i det religiøse liv i det samfunn de tilhører.

Regel 13 - INFORMASJON OG FORSKNING

Statene påtar seg det endelige ansvaret for å samle inn data og formidle informasjon om levekår for mennesker med funksjonshemming og for å fremme bred forskning om alle forhold, herunder hindringer som har innvirkning på funksjonshemmedes liv.

Regel 14 - UTFORMING AV POLITIKK OG PLANLEGGING

Statene skal sikre at det blir tatt hensyn til mennesker med funksjonshemming ved utforming av alle politikk og nasjonal planlegging.

Regel 15 - LOVGIVNING

Statene har ansvart for å utarbeide rettslig hjemmel for tiltak som tar sikte på å gjennomføre målsettingen om full deltaking og likestilling for mennesker med funksjonshemming.

Regel 16 - ØKONOMISK POLITIKK

Statene har det økonomiske ansvaret for nasjonale programmer og tiltak for å skape like muligheter for mennesker med funksjonshemming.

Regel 17 - KOORDINERING AV ARBEIDET

Statene har ansvaret for å opprette og styrke nasjonale samordningsutvalg eller lignende organer, som skal være et nasjonalt kontaktorgan i saker som angår mennesker med funksjonshemming.

Regel 18 - FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER

Statene bør anerkjenne funksjonshemmedes organisasjoners rett til å representere mennesker med funksjonshemming på det nasjonale, regionale og lokale plan. Statene bør også anerkjenne funksjonshemmedes organisasjoners rådgivende rolle når det skal tas avgjørelser i saker som gjelder funksjonshemmede.

Regel 19 - OPPLÆRING AV PERSONELL

Statene har ansvaret for å sørge for tilstrekkelig opplæring av personelle som deltar på alle nivåer i planleggingen og gjennomføringen av tiltak og tjenester for mennesker med funksjonshemming.

Regel 20 - NASJONAL OPPFØLGING OG EVALUERING AV PROGRAMMER I GJENNOMFØRINGEN AV STANDARDREGLENE

Statene har ansvar for å sørge for en løpende oppfølging og evaluering av gjennomføringen av nasjonale planer og tiltak som gjelder like muligheter for mennesker med funksjonshemming.

Regel 21 - TEKNISK OG ØKONOMISK SAMARBEID

Statene, både de industrialiserte land og utviklingsland, har ansvaret for å samarbeide og treffe tiltak for å bedre levekårene for mennesker med funksjonshemming i utviklingsland.

Regel 22 - INTERNASJONALT SAMARBEID

Statene skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid om strategier for å skape like muligheter for mennesker med funksjonshemming.

Litteratur

Aslaksen, Finn, Bergh, Steinar, Rand Bringa, Olav og Heggem, Edel Kristin: "Universell utforming – Planlegging og design for alle" Statens råd for funksjonshemmede - 1997

Statens råd for funksjonshemmede, Oslo 1999: FNs Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming

Elster, Ellen og Hovind, Anne Beate: "Opptur! – Kom i gang med innbygger- og brukermedvirkning" Kommuneforlaget - 1997

Norges Handikapforbund, Oslo 1998: "FN i din kommune"

Rand Bringa, Olav: "Veiviser til universell utforming" 2. Utgave Kommuneforlaget - 1998

Rådet for funksjonshemmede, Oslo 1999: "Rettigheter for barn og unge med funksjonshemming"

St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998 – 2001

Sørheim, Aashild og Øverlier, Tine: "Troll i ord – Brukermedvirkning på alvor" Kommuneforlaget, Oslo 1995

Øverlier, Tine (red.): "Fot i Hose? – Erfaringer i brukermedvirkning" Kommuneforlaget, Oslo 1998

Eifred Markussen (red.) "Menneskeverd - funksjonshemmet i Norge" 2. utg. Ad Notam Gyldendal, Oslo 2000