I-53/2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Rundskriv om fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven § 2-4

Rundskriv om fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven § 2-4

Rundskriv I-53/2000

Rundskriv om fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven § 2-4

Til:

Landets sykehus
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesleger
Landets kommuneleger
Statens Helsetilsyn
Landets pasientombud

Dato: 15.desember 2000

Rundskriv om fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven § 2-4

1 Pasientrettighetsloven § 2-4

Pasientrettighetsloven § 2-4 gir pasienter rett til fritt sykehusvalg på landsbasis. Retten til fritt sykehusvalg er en av flere rettigheter i pasientrettighetsloven kapittel 2 som skal sikre tilgangen til spesialisthelsetjenester. Formålet er videre å sikre økt medbestemmelse for pasienten. Det er et mål å forene likhetsverdiene med økt valgfrihet og samtidig ivareta hensynet til geografisk fordeling og fylkeskommunenes behov for å planlegge tjenestetilbudet. Fylkesgrensene fjernes som barriere for en hensiktsmessig og god ressursutnyttelse. Ledig kapasitet ved sykehus i et fylke vil kunne utnyttes av pasienter fra andre fylker.

2 Hvilke sykehus omfattes av retten til fritt sykehusvalg

Rett til fritt sykehusvalg omfatter offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentra i og utenfor pasienten sitt bostedsfylke. Med offentlige institusjoner menes institusjoner som inngår i regional helseplan, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-3, og får driftsutgiftene dekket av det offentlige. Sykehus som eies og drives av fylkeskommunene og staten omfattes. Private sykehus omfattes i utgangspunktet ikke av retten til fritt sykehusvalg, med unntak av sykehus som står på regional helseplan og får dekket driftsutgifter etter spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 annet ledd første punktum. De viktigste av dem er Lovisenberg diakonale sykehus, Menighetssøsterhjemmets sykehus, Diakonhjemmets sykehus, Diakonissehjemmets sykehus, Haugesund sanitetsforenings revmatisme sykehus, LSR Lillehammer sanitetsforenings revmatismesykehus, Orkdal sanitetsforenings sjukehus.

Selv om dette ikke følger av § 2-4, er loven ikke til hinder for at andre private sykehus omfattes av fritt sykehusvalg. Dette forutsetter imidlertid at dette vedtas i forbindelse med behandling av regional helseplan og at de aktuelle sykehusene ønsker en slik ordning.

Utenlandske institusjoner er ikke omfattet av retten til fritt sykehusvalg.

Poliklinikker er omfattet av retten til fritt sykehusvalg dersom de organisatorisk er en del av sykehuset. Dette gjelder selv om poliklinikken fysisk ligger utenfor sykehusets område. Det avgjørende er om den organisatorisk er en del av et offentlig sykehus. Disse poliklinikkene kjennetegnes ved at spesialistene som arbeider der har et ansettelsesforhold til sykehuset.

Retten til fritt sykehusvalg omfatter både psykiatri og somatikk, men gjelder ikke innenfor barne- og ungdomspsykiatrien.

3 Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå

Retten til fritt sykehusvalg gir ikke pasienten rett til å velge behandlingsnivå. Pasienten kan ikke velge mer spesialisert behandling enn pasienten er henvist for. Det avgjørende her er hvilket behandlingsnivå behandlingen ytes på. Behandling som gis på lokalsykehusnivå kan for eksempel velges på alle sykehus som har lokalsykehusfunksjon i det aktuelle fagområdet. Dersom tilstanden tilsier utredning og behandling på lokalsykehusnivå, kan pasienten ikke velge dette på regionsykehusnivå.

4 Når kan man benytte retten til fritt sykehusvalg

Retten til fritt sykehusvalg gjelder i forbindelse med planlagt undersøkelse og/eller behandling innenfor psykiatri og somatikk. I øyeblikkelig hjelp situasjoner har man ikke rett til å velge sykehus selv. Retten til fritt sykehusvalg oppstår allerede når primærlegen skal henvise pasienten til spesialisthelsetjenesten for vurdering. Pasienten kan velge både hvor vurdering og behandling skal skje. Når retten til fornyet vurdering etter pasientrettighetsloven benyttes, kan pasienten også velge hvilket sykehus som skal foreta den.

Pasienten kan benytte seg av retten til fritt sykehusvalg ved de forskjellige trinnene i helsehjelpen. Vurdering av pasientens helsetilstand kan skje på et sykehus og behandlingen ved et annet. I en del tilfeller kan det være aktuelt at deler av behandlingen utføres ved et sykehus og andre deler ved et annet, for eksempel operasjon i et sykehus og rehabilitering i et annet.

5 Sykehusets prioriteringer

I prioriteringen mellom pasienter er utgangspunktet at alle pasienter vurderes etter et medisinskfaglig forsvarlig skjønn. Prinsippene for prioritering av pasienter, som er beskrevet av Lønning II-utvalget i NOU 1997: 18, vil være førende for skjønnet. Grunnleggende helsetjenester skal prioriteres foran utfyllende tjenester. Lavt prioriterte tjenester skal bare ytes etter at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (jf. pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd) har fått den helsehjelpen de har krav på.

Utgangspunktet og hovedregelen er at pasienter skal prioriteres likt, uavhengig av bosted. Fra dette utgangspunktet er det ett unntak. Sykehuset har anledning til å avvise pasienter som benytter seg av retten til fritt sykehusvalg når det må prioritere de rettighetspasientene det har ansvar for å vurdere og behandle etter regional helseplan. Dette ansvaret omfatter i tillegg til pasienter fra eget fylke, pasienter fra andre fylker når det følger av den regionale helseplanen at sykehuset har ansvar for å yte helsehjelp til disse pasientene. Dette begrenser seg ikke til sykehus med regionsfunksjoner. Det kan også gjelde helsehjelp som ytes på et lavere funksjonsnivå. For å kunne avvise en pasient som ønsker å benytte retten til fritt sykehusvalg, er det et krav at sykehuset ved å motta pasienten ikke vil klare å oppfylle retten til vurdering (jf. pasientrettighetsloven § 2-2) eller retten til nødvendig helsehjelp (jf. § 2-1 annet ledd) overfor de pasientene institusjonen har ansvar for etter den regionale helseplanen.

Anledningen til å avvise pasienter gjelder bare inntil pasienten er registrert på venteliste. Ved å registrere en pasient på venteliste forplikter institusjonen seg til å yte helsehjelp til vedkommende innenfor de tidsrammer kravet til forsvarlighet setter. Dette innebærer at sykehuset før registrering på venteliste må vurdere om institusjonen har tilstrekkelig kapasitet til å vurdere eller behandle den aktuelle pasienten og samtidig oppfylle sine oppgaver etter den regionale helseplanen. Pasientene prioriteres på to nivåer, først ved vurdering av om pasienten skal tilbys helsehjelp og settes på ventelisten. På dette nivået er det anledning til å nedprioritere en pasient som benytter seg av retten til fritt sykehusvalg når manglende kapasitet gjør det nødvendig, jf. avsnittet over. På neste nivå prioriteres det mellom de pasienter institusjonen har tilbudt helsehjelp og registrert på ventelisten. Her kan bare forsvarlige medisinskfaglige vurderinger tillegges vekt.

Når institusjonen påtar seg å vurdere en pasient etter pasientrettighetsloven § 2-2, som den ikke har ansvar for å yte helsehjelp til etter den regionale helseplanen og registrerer pasienten på ventelisten, innebærer ikke dette en plikt til siden å yte den pasienten behandlingen. Det betyr at sykehuset på grunn av kapasitetsproblemer kan avvise en pasient som tidligere er vurdert av institusjonen. Har pasienten blitt vurdert som "rettighetspasient" i henhold til § 2-1 annet ledd har hjemfylket plikt til å oppfylle rettigheten.

6 Ventelisteregistrering

Institusjonenes plikt til å føre ventelister følger av Forskrift om ventelisteregistrering § 3. Det er fortsatt viktig at sykehusene fører ventelister. Det tekniske innholdet i ventelisteregistreringen vil ikke endre seg. Det vil si at dagens ventsys-record beholdes nesten uendret. Den eneste forskjellen blir at tittelen på feltet behandlingsgaranti erstattes med rett til helsehjelp. Det er svært viktig for oppfølging av retten til helsehjelp at sykehusene registrerer om en pasient har rett til helsehjelp

Ventelisteregistreringen har også en sentral funksjon i den enkelte institusjons planlegging av sitt tjenestetilbud. Som beskrevet over i punkt 5, er registrering på ventelisten ensbetydende med at sykehuset tar på seg en forpliktelse til å vurdere eller behandle pasienten i henhold til henvisningen. Pasienten kan bare stå på venteliste ett sted av gangen, og henvisende lege skal bare sende henvisningen til en institusjon av gangen. Institusjonen må avgjøre om den har kapasitet til å vurdere eller behandle pasienten før en pasient som benytter seg av retten til fritt sykehusvalg, registreres på ventelisten. Avgjørelsen må treffes straks etter at institusjonen har mottatt henvisningen. Når institusjonen avviser en henvisning skal henvisningen returneres til henvisende lege umiddelbart. Pasienten må også raskt få vite at han ikke vil få et tilbud om helsehjelp fra den institusjonen han har valgt, slik at alternative behandlingssteder kan kontaktes.

7 Informasjonsgrunnlaget

7.1 Generelt

Retten til fritt sykehusvalg skal som nevnt over tjene flere formål. Etter departementets vurdering er det imidlertid et hovedformål med det frie sykehusvalget at pasienter skal kunne velge sykehus med ledig kapasitet, slik at ikke bosted begrenser pasientenes muligheter til å komme raskt til behandling ved offentlige sykehus i Norge.

Departementet har prioritert å skaffe frem informasjon om hvilke sykehus som har kortest ventetider for vanlige inngrep for ventelistepasienter i Norge. Dette vil bli gjort gjennom et eget prosjekt i Norsk pasientregister, som vil legge ut ventetidsinformasjon for et begrenset antall inngrep. Det skal også legges opp en rutine der sykehusene også kan kommentere sine ventetider. Denne informasjon vil altså bli gjort tilgjengelig på internett. Leger uten tilgang til internett vil kunne få tilsendt en papirversjon som oppdateres tre ganger per år. Det vil også være mulig å ringe grønt nummer (800 41 004) for å få tilgang til ventetidsinformasjon og annen informasjon om ordningen. Dette er omtalt nærmere nedenfor.

Pasienter har også et legitimt ønske om å velge sykehus ut fra kvalitet i behandling og kvalitet på ikke-medisinske tjenester. Sosial- og helsedepartementet arbeider sammen med flere forskningsinstitusjoner og Kommunenes Sentralforbund om å utvikle indikatorer for kvalitet i sykehusene. Når disse indikatorene er ferdig utviklet vil de bli offentliggjort som forskning og offentlig statistikk om sykehussektoren. Departementet mener imidlertid at kvalitetsindikatorer må igjennom en tidkrevende prosess med debatt, prøving og feiling før disse er gode nok til at de kan anbefales brukt som informasjonsgrunnlag for pasienters valg av sykehus. Samtidig må det understrekes at departementet ønsker at pasientene så snart som mulig skal kunne benytte kvalitetsindikatorer som utgangspunkt for sine sykehusvalg.

7.2 Ansvar for informasjon

Eieren av helseinstitusjon har etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-8 plikt til å gi den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter. Pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd annet punktum sier at helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. I denne sammenheng innebærer det primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, se pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav d.

En vesentlig forutsetning for reell valgmulighet er at pasienten har tilgang på nødvendig informasjon om ventetiden, ved sykehusene det er aktuelt å velge blant. Informasjonen må være oppdatert, relevant for brukernes problem, lett tilgjengelig og ha en slik form at det ikke kreves spesielle forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg den.

Ansvaret for å legge forholdene til rette for at pasienten får slik informasjon påligger eierne av de institusjoner som omfattes av retten til fritt sykehusvalg. Det omfatter innhenting og tilrettelegging av data om ventetider og formidling av informasjonen.

7.3 Veiledning om fritt sykehusvalg på internett

Som nevnt samarbeider departementet med SINTEF-Unimed om en egen internettportal for fritt sykehusvalg. Portalen vil både inneholde generell informasjon om fritt sykehusvalg og en rapportgenerator som vil vise ventetidene for et utvalg av de vanligste inngrepene ved landets sykehus. SINTEF-Unimed samarbeider nå med et utvalg sykehus for å gjøre informasjonen best mulig. Innen 1. januar 2001 skal sykehusene ha fått mulighet til å korrigere den historiske ventetidsinformasjonen med egne anslag over ventetider fremover i tid. Denne informasjonen vil ligge åpent tilgjengelig for alle (www.npr.no). I tillegg vil det bli distribuert en papirutgave, eventuelt e-post, til legekontor som ikke har tilgang til internett.

Departementet legger til grunn at den elektroniske informasjonstjenesten vil være et støtteverktøy for personer som besvarer henvendelser om fritt sykehusvalg. Rapportgeneratoren vil i utgangspunktet dekke bare en del av behandlingstilbudet. Det vil imidlertid alltid være en betydelig andel av pasientene som ikke vil finne ventetiden for den behandlingen de har behov for i en rapportgenerator. Mye av informasjonen om det finnes ledig behandlingstilbud, må derfor gis av det enkelte sykehus direkte eller gjennom de regionale informasjonstelefonene som omtales nedenfor.

7.4 Veiledning i regi av helseregionene

Den elektroniske informasjonen suppleres med en telefonisk informasjonstjeneste. Her kan en få veiledning om retten til fritt sykehusvalg.

Fylkeskommunene skal både sørge for at pasientene får anledning til å velge sykehus og tilstrekkelig informasjon for valg av sykehus. Sosial- og helsedepartementet henstiller alle fylkeskommuner om å arbeide videre med en regionalisert informasjonstjeneste for fritt sykehusvalg.

Det er den enkelte fylkeskommune som har informasjonsplikt. Formelt står fylkeskommunene fritt til å delegere denne oppgaven til de regionale helseutvalg.

7.5 Felles grønt telefonnummer

Helseregion sør har et grønt telefonnummer til sitt informasjonskontor. Sosial- og helsedepartementet vil overta driftsansvaret for dette (800 41 004) som et felles telefonnummer for hele Norge om fritt sykehusvalg. I utgangspunktet er denne løsningen planlagt ut fra en regionalisert svartjeneste, slik at innringere automatisk settes over til den regionen de ringer fra. Dersom den nærmeste regionen ikke kan besvare henvendelsen, kan innringeren bli satt over til en annen region

7.6 Ansvar og finansiering

Sosial- og helsedepartementet legger opp til at informasjonsoppgaver på nasjonalt nivå er departementets ansvar, også økonomisk. Dette gjelder den nasjonale internettportalen for fritt sykehusvalg, informasjonsmateriell til publikum og det felles grønne telefonnummer. Fylkeskommunene må på sin side ta ansvar for å etablere en form for publikumsveiledning, fortrinnsvis i regi av de regionale sekretariatene

Departementet forutsetter at den regionale svartjeneste finansieres som et helseregionalt samarbeidstiltak, mens driftsutgiftene til selve telefonnummeret og innringernes tellerskritt finansieres av Sosial- og helsedepartementet. I tillegg påligger det altså en generell plikt for hele helsetjenesten å gi pasienter informasjon og veiledning slik at de kjenner sine rettigheter og har informasjon nok til å gjøre bruk av dem.

8 Den henvisende legens rolle

Primærlegen vil normalt være den som henviser pasienten til sykehus. Gjennom dette vil primærlegen være pasientens viktigste rådgiver ved valg av sykehus, og dermed bistå pasienten slik at pasienten treffer fornuftige valg. Primærlegen bør derfor gi god informasjon om hvilke tilbud som fins, om valgets betydning for pasienten og om den praktiske gjennomføringen av fritt sykehusvalg.

Henvisende lege vil ha en rolle som koordinator. Primærlegen vurderer om det er behov for henvisning til sykehus, og henviser pasienten til det sykehuset pasienten velger. Det er forutsatt at pasienten bare skal stå på venteliste et sted av gangen. Som koordinator bør henvisende lege ivareta at det bare sendes henvisning til et sykehus av gangen. Dersom pasienten får tilbud om behandling fra et annet sykehus bør henvisende lege sikre at dette meldes til det første sykehuset.

9 Finansiering av behandlingen

Når pasienten har benyttet retten til fritt sykehusvalg, har pasientens bostedsfylke en ubetinget plikt til å dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 6-6 og bestemmelser gitt i medhold av denne.

10 Egenbetaling av reiseutgifter

Folketrygden yter stønad til reiseutgifter ved fritt sykehusvalg. Pasienten må betale en egenandel på opptil 200 kroner for hver enkeltreise. Det vil si opptil 400 kroner for en tur-retur reise. Egenandelen går ikke inn under ordningen med egenandelstak.

Med hilsen

Kari Sønderland
avdelingsdirektør e.f.

Jørn Petter Kvamme
førstekonsulent

VEDLEGG