Ikraftsetting av endringer i kommuneloven

Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn

RUNDSKRIV OM IKRAFTSETTING AV ENDRINGER I KOMMUNELOVEN(KJØNNSBALANSE I STYRENE I AKSJESELSKAPER SOM ER EID AV KOMMUNER)

1. Innledning

Stortinget vedtok våren 2009 nye bestemmelser i kommuneloven som stiller krav til kjønnsbalanse i styrene i selskaper der kommuner eller fylkeskommuner eier minst to tredeler av selskapet (kommunalt kontrollerte aksjeselskap). Vedtaket ble sanksjonert av Kongen i statsråd 19. juni 2009. Lovendringene bygger på forslag fra departementet i Ot.prp. nr. 57 (2008-2009) Om lov om endringer i kommuneloven (kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskaper som er eid av kommuner). Samtidig ble det gjort noen justeringer i øvrige bestemmelser i kommuneloven som gjelder kjønnsbalanse, med sikte på å harmonisere ordlyden til øvrig regelverk som gjelder det samme.

Departementet vil i dette rundskrivet gi en oversikt over lovendringene og kort knytte noen kommentarer til disse. Vi viser til Ot.prp. nr. 57 (2008-2009) for ytterligere omtale av lovendringene.

Kongen i statsråd besluttet 20. november 2009 at lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2010. Dette innebærer at selskaper som er omfattet av reglene og som stiftes og registreres i Foretaksregisteret fra og med 1. januar 2010 må oppfylle lovens krav til kjønnsbalanse. For eksisterende selskaper gjelder det en overgangsordning, se punkt 4.

2. Representasjon av begge kjønn i styrene i kommunalt kontrollerte aksjeselskaper – kommuneloven § 80 a

2.1 Innledning

Det er vedtatt krav om representasjon av begge kjønn i styrene i kommunalt kontrollerte aksjeselskaper. Kravet er lovfestet i ny bestemmelse i kommuneloven § 80 a. Bestemmelsen inneholder en henvisning til aksjeloven § 20-6, som regulerer kjønnsrepresentasjon i styrer i statsaksjeselskap. Bestemmelsen regulerer hvordan kjønnsbalansen skal være blant:

- Styremedlemmer og varamedlemmer som velges av eierne
- Styremedlemmer og varamedlemmer som velges av og blant de ansatte

2.2 Virkeområde (aksjeselskaper som omfattes)

Kommunalt kontrollerte aksjeselskaper
Med kommunalt kontrollerte aksjeselskaper menes aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Kjønnsrepresentasjonsregelen gjelder for alle aksjeselskaper med et slikt eierforhold, uavhengig av hva slags type virksomhet det enkelte aksjeselskap driver. Det er således ingen forskjell mellom for eksempel aksjeselskaper som driver tradisjonell forvaltningsvirksomhet og aksjeselskaper som driver mer konkurransepreget virksomhet.

 
Datterselskap
Også aksjeselskaper som er heleide datterselskap til ovennevnte selskaper vil være omfattet av regelen. Dette følger av aksjeloven § 20-6 tredje ledd.

 
2.3 Kjønnsbalanse blant styremedlemmer og varamedlemmer som velges av eierne

Kommuneloven § 80 a bestemmer at reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.

 
Aksjeloven § 20-6 første ledd lyder:

(1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer.

Aksjeloven § 20-6 første ledd nr. 1-4 gir konkrete regler for hvordan kjønnsbalansen skal være i styrer avhengig av det totale antall medlemmer som velges av eierne. Nr. 5 bestemmer at den samme kjønnsbalansen også skal gjelde ved valg av varamedlemmer. Dette betyr at kjønnsrepresentasjonen for varamedlemmer beregnes separat. Om det for eksempel er tre styremedlemmer og tre varamedlemmer som skal velges av eierne, skal det være minst en av hvert kjønn blant styremedlemmene og en av hvert kjønn blant varamedlemmene.

2.4 Kjønnsbalanse blant styremedlemmer og varamedlemmer som velges av og blant de ansatte

Styremedlemmene som velges av og blant de ansatte følger reglene i aksjeloven § 20-6 annet ledd:

(2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte[]. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer.

Valgprosessen blant de ansatte foregår uavhengig av valgprosessen for eierne. På denne måten sikrer man kjønnsbalanse både blant de eiervalgte styremedlemmene og blant de ansattevalgte. Som det framgår av aksjeloven § 20-6 annet ledd, stilles det andre krav til selve kjønnsbalansen for de ansattevalgte. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Imidlertid gjelder ikke dette kravet dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på valgtidspunktet.

Valg av ansatte til styret skjer i henhold til detaljerte saksbehandlingsregler i forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskaper og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften). I representasjonsforskriften er det blant annet nærmere beskrevet hvordan valget skal skje for å sikre at kravet til kjønnsbalanse ivaretas. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som er ansvarlig for representasjonsforskriften, og endringer i denne vil bli fastsatt slik at reglene om kjønnsbalanse også vil gjelde for kommunalt kontrollerte aksjeselskaper.

3. Overgangsbestemmelser

Det gjelder en overgangsordning for selskaper som er omfattet av lovens virkeområde, men som er stiftet og registrert i Foretaksregisteret før loven settes i kraft. For slike selskaper skal styret være sammensatt i samsvar med loven innen to år etter ikraftsettingsdatoen. Eksisterende selskaper må altså oppfylle lovens krav til kjønnsbalanse senest 1. januar 2012.

 
4. Konsekvenser av at styret ikke er sammensatt i tråd med loven

Det er ikke vedtatt noen særskilte sanksjonsregler overfor selskaper som ikke har et styre i tråd med loven. Selv om det ikke er vedtatt særskilte sanksjonsregler vil manglende etterlevelse av regelverket kunne medføre konsekvenser. I Ot. prp. nr. 57 (2008-2009) sies det:
 
«Selskap som ikke oppfyller lovens krav til styresammensetning, kan møte problemer ved at det oppstår spørsmål om styrets funksjonsdyktighet. Se om dette i Ot.prp. nr. 97 (2002-2003) side 52 punkt 6.4.3, der det uttales:
«De selskapsrettslige konsekvensene av at et styre ikke har den pliktige kjønnsrepresentasjon, vil i utgangspunktet være de samme som når selskapets styre ikke tilfredsstiller bostedskravet i § 6-11.»
I Magnus Aarbakke m.fl. i «Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer», 1999, beskrives virkningen av at bostedskravet ikke er oppfylt, slik:«En virkning av at styret ikke oppfyller bostedskravet i § 6-11 første ledd er at det ikke kan utøve funksjonene som selskapets styre – heller ikke representere selskapet i prosesser, jf. Rt 1993 s 429 Hkj.»

Departementet vil derfor understreke betydningen av at styret settes i sammen i tråd med loven.

5. Ny utforming av kommunelovens regler om kjønnsrepresentasjon – harmonisering til øvrig regelverk

Kommuneloven inneholder regler om kjønnsbalanse i folkevalgte organer (§§ 36-37 og 38 a). Disse har hatt en annen utforming enn annet regelverk som omhandler kjønnsbalanse. Kommunelovens system har vært å angi kravet til kjønnsbalanse slik at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent. I annet regelverk som omhandler kjønnsbalanse er kravet angitt i form av det reelle antall av hvert kjønn som skal velges. Som eksempel kan det vises til likestillingsloven § 21. Den bestemmer at i offentlige utvalg med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to. Et annet eksempel er aksjeloven § 20-6 første ledd, som er sitert i pkt. 2.3. Den samme systematikken innføres nå i kommuneloven. Lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2010.

Med hilsen

 Vedlegg (i pdf-format)