Implementering av direktiv 2004/22/EF om måleinstrumenter (MID)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 17.02.2006

Høringsnotat:

Innledning

Høringen omfatter forslag til forskrifter for å implementere direktiv 2004/22/EF om måleinstrumenter (MID). Det foreslås en rekke nye forskrifter som følge av implementeringen. En del av disse nye forskriftene vil erstatte gjeldende forskrifter.

Måleinstrumentdirektivet skal implementeres med hjemmel i gjeldende lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt 1Forslag til ny lov om måling er til behandling i Nærings- og handelsdepartementet. Ved innføring av ny lov må forskriftene på måleteknisk område gjennomgås. Forslaget i denne høringen gjelder imidlertid kun implementeringen av måleinstrumentdirektivet. I den grad det har vært mulig, tar likevel forskriftsforslagene høyde for å kunne videreføres under ny lov om måling uten vesentlige endringer. Det vil imidlertid likevel være nødvendig med en ny gjennomgang av regelverket på måleteknisk område når ny lov om måling er vedtatt. (heretter lov om mål og vekt eller målvl.). Direktivet er enda ikke oversatt til norsk.

Høringsnotatet gir først en kort beskrivelse av måleinstrumentdirektivet (MID) i kapittel 2.

I kapittel 3 i høringsnotatet gjennomgås omfanget av implementeringen (hvilke måleinstrumenter som det innføres krav til) og hvilke deler av norsk regelverk som berøres av implementeringen.

Hjemmelsgrunnlag for de forskriftene som foreslås for å gjennomføre MID i norsk rett, er omtalt i kapittel 4.

I kapittel 5 gjennomgås forskriftsstrukturen. Det foreslås en særforskrift for hver kategori måleinstrument som det innføres krav til etter MID, se kapittel 5.1. En slik struktur anses som mest brukervennlig for dem som blir berørt av kravene, se kapittel 5.2. Forholdet til eksisterende tekniske forskrifter blir også omtalt i kapittel 5.3. Til slutt gis en oversikt over de konkrete forslagene som omfattes av høringsnotatet. Forslag til særforskrifter er omtalt i kapittel 5.4 mens andre forskrifter er omtalt i kapittel 5.5.

I kapittel 6 omtales gjennomgående bestemmelser som er felles for flere av særforskriftene.

Hver av de aktuelle særforskriftene som foreslås, er omtalt mer spesifikt under kapittel 7.

I kapittel 8 gjøres det rede for økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.

Kort om direktiv 2004/22/EF om måleinstrumenter (MID)

Ikrafttredelse av måleinstrumentdirektivet

Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/22/EF om måleinstrumenter (MID) skal tre i kraft den 30. oktober 2006, jf. direktivets artikkel 24 nr. 1. Det fremgår av samme bestemmelse at det nødvendige regelverk for implementeringen skal være vedtatt innen 30. april 2006.

Måleinstrumenter som salgsvare

Kontroll av måleinstrumenter er viktig for å sikre at måleresultater har tilstrekkelig kvalitet og tillit. Dette gjelder f.eks. når måleresultatene legges til grunn for økonomisk oppgjør, av hensyn til forbruker, av hensyn til like konkurransevilkår og for andre målinger hvor samfunnet har interesse av å sikre tilstrekkelig nøyaktighet og tillit.

Fastsettelse av nasjonale krav til måleinstrumenter i de ulike medlemsstatene vil ofte kunne virke hindrende i forhold til fri bevegelse av måleinstrumenter som handelsvare innenfor EØS-området. Ved at MID fastsetter felles krav til måleinstrumenter som selges i hele EØS-området, søker direktivet å sikre fri flyt av måleinstrumenter som handelsvare, samtidig som andre interesser (f eks forbrukersikkerhet mv.) også ivaretas.

I og med at MID fastsetter krav til måleinstrumenter som salgsvare (førmarkedskontroll), er direktivets bestemmelser først og fremst rettet mot produsenter av måleinstrumenter. Direktivets bestemmelser får imidlertid også betydning for andre som omsetter måleinstrumenter.

Førmarkedskontroll og samsvarsvurdering

Måleinstrumenter som omfattes av MID, må oppfylle direktivets tekniske krav før de gjøres tilgjengelig på markedet. I tillegg beskriver MID en rekke ulike prosedyrer for samsvarsvurderinger som produsentene kan velge mellom. En samsvarsvurdering innebærer en vurdering etter en gitt prosedyre for å fastslå at måleinstrumentet er i samsvar med det som regelverket krever.

De aktuelle samsvarsvurderingene innebærer bruk av teknisk kontrollorgan, jf. direktivets artikkel 9. En godkjennelse fra teknisk kontrollorgan i en medlemsstat er gyldig i hele EØS-området. Den enkelte produsent kan selv velge teknisk kontrollorgan.

Implementering av måleinstrumentdirektivet i norsk rett

Valgfrihet ved implementering

Det er ikke obligatorisk å innføre krav til de måleinstrumentene som omfattes av MID, og medlemsstatene kan velge hvilke kategorier måleinstrumenter i MID det ønskes innført krav til i nasjonal rett. Medlemsstatene kan imidlertid ikke ha andre krav til måleinstrumenter som gjøres tilgjengelig på markedet enn det som følger av MID. Valgfriheten består derfor i å enten implementere direktivets krav eller å avstå fra nasjonal regulering.

Kravene i MID må imidlertid innføres dersom det vil medføre ulik konkurranse (”unfair competition”) ved ikke å ha krav, jf. forutsetningen i direktivets fortale punkt 6.

Hvilke deler av målinstrumentdirektivet implementeres i norsk rett

Det foreslås at kravene i MID innføres for de måleinstrumentene som det i dag er krav til etter norsk rett. De kravene til måleinstrumenter som eksisterer i dag, må derfor tilpasses direktivet. Høringen omfatter følgende måleinstrumenter i MID:

  • Vannmålere
  • Elektrisitetsmålere
  • Varmemålere
  • Måleinstrumenter for dynamisk måling av væsker, unntatt vann (gjennomstrømningsmålere)
  • Automatiske vekter (omfatter fem ulike typer vekter)
  • Materielle lengdemål
  • Lengdemålingsinstrumenter
  • Flerdimensjonsmålere
  • Avgassmålere

Følgende måleinstrumenter er omfattet av MID, men krav innføres ikke i norsk regelverk:

  • Gassmålere
  • Taksametre
  • Volummål til servering (drikkemål)
  • Arealmålere

For disse måleinstrumentene eksisterer det ikke noe norsk regelverk i dag. Selv om det ikke innføres krav for disse måleinstrumentene ved direktivets ikrafttreden, kan det likevel bli aktuelt å vurdere innføring av krav på et senere tidspunkt.

Eksisterende norsk regelverk som berøres av implementeringen

  1. Innledning

I dette kapitlet gis en oversikt over eksisterende regelverk som vil bli berørt av at MID implementeres i norsk rett.

  1. Regelverk om mål og vekt

Følgende tekniske forskrifter som er fastsatt med hjemmel i lov om mål og vekt og forskrift om justering, vil bli byttet ut med ny forskrift ved implementeringen av MID:

  • Forskrift 28. desember 2004 nr. 1839 om krav til varmemålere.
  • Forskrift 25. juli 2002 nr. 972 om krav til elektrisitetsmålere som selges.
  • Forskrift 10. november 1999 nr. 1154 om måleinstrumenter for væsker unntatt vann.
  • Forskrift 5. desember 2001 nr. 1341 om transportbåndvekter
  • Forskrift 5. desember 2001 nr. 1348 om automatisk summerende beholdervekter (automatiske vekter for ulike store fyllinger).
  • Forskrift 5. desember 2001 nr. 1349 om instrumenter for automatisk veiing, ”catchweighing”.
  • Forskrift 5. desember 2001 nr. 1350 om automatiske gravimetriske fyllemaskiner.

Som følge av implementeringen av MID, foreslås det også endringer i forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering.

  1. Annet regelverk som berører bruk av måleinstrumenter

MID omhandler i utgangspunktet krav ved salg (førmarkedskontroll) av måleinstrumenter. Direktivets formål er altså å sikre fri flyt av måleinstrumenter som salgsvare ved å sette felles krav til måleinstrumenter i EØS-området. Nasjonale regler som setter krav til bruk av måleinstrumenter vil imidlertid kunne virke som en handelshindring dersom kravene er i strid med MID. Dersom de nasjonale kravene som måleinstrumentene skal oppfylle når de brukes er strengere enn kravene i MID, vil ikke produsenter av måleinstrumenter kunne selge varene sine selv om de produserer i henhold til kravene i MID.

Vegdirektoratets forskrift 18. juni 2004 nr. 959 om krav til kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy og godkjenning av kjøretøyverksteder § 6 bokstav g inneholder krav til avgassmåleinstrumenter som skal finnes hos kontrollorgan som skal utføre periodisk kontroll av kjøretøy og kjøretøyverksteder som skal utføre reparasjons-, vedlikeholds-, ombyggings-, oppbyggings- og påbyggingsarbeid på kjøretøy. Vegdirektoratets forskrift gjelder således krav til avgassmålere i bruksfasen. Se nærmere om dette senere i høringsnotatet i kapittel 7.9.2 om forholdet til Vegdirektoratets regelverk.

Oljedirektoratets forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2-avgift inneholder krav til måling og målesystemer i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Også dette er krav som gjelder måleinstrumenter i bruksfasen og som må tilpasses kravene i MID. Spørsmålet om virkningen av MID for måleinstrumenter som skal brukes i petroleumsvirksomheten, er kun aktuell for gjennomstrømningsmålere. Se nærmere om dette senere i høringsnotatet i kapittel 7.4.2 om forholdet til Oljedirektoratets regelverk.

Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11-4 annet ledd slår fast at både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årlig vannavgift skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres etter kommunens anvisning. Flere kommuner har med hjemmel i denne forskriften fastsatt krav til vannmålere. Krav til vannmålere som i fremtiden fastsettes av kommunene med hjemmel i forurensningsforskriften § 11-4 annet ledd kan ikke være i strid med MID. Se nærmere om dette senere i høringsnotatet i kapittel 7.1.2 om forholdet til forurensningsforskriften.

  1. Lov om teknisk kontrollorgan

Lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar gir departementet hjemmel til å utpeke teknisk kontrollorgan for måleinstrumenter som omfattes av MID. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 6.6. i dette notatet.

  1. Krav til elektromagnetisk utstråling

Forskrift 10. august 1995 nr. 713 om elektrisk utstyr, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, får anvendelse på måleinstrumenter når det gjelder krav om elektromagnetisk utstrålig fra måleinstrumenter. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 6.2.3 i dette høringsnotatet.

  1. CE-merking

MID innfører bruk av CE-merke som skal vise at direktivets krav er oppfylt. Det er også fastsatt krav om CE-merking i andre direktiver enn MID. Et CE-merke på et måleinstrument forutsetter at alle relevante direktiv som krever CE-merking er oppfylt. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 6.7 i dette høringsnotatet.

4 Hjemmelsgrunnlag

MID implementeres i forskrifter hjemlet i lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt (målvl.) og forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering. Lov om mål og vekt dekker alle de aktuelle måleinstrumentene som det er aktuelt å innføre krav til, unntatt avgassmålere. Det foreslås derfor at Kongen vedtar at avgassmålere også skal omfattes av lov om mål og vekt, jf. målvl. § 7 annet ledd. Dette forslaget er nærmere beskrevet i kapittel 5.5.2 i dette høringsnotatet. Se også kapittel 7.9.1.

Etter målvl. § 22 tredje og fjerde punktum har departementet (Nærings- og handelsdepartementet) hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om undersøkelse og godkjenning av måleinstrumenter som skal utføres av Justervesenet eller annet organ Norge har forpliktet seg til å godta gjennom internasjonale avtaler. De bestemmelsene som skal implementere kravene i MID om samsvarsvurderinger, er derfor foreslått fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet med hjemmel i målvl. § 22 tredje og fjerde ledd. Se nærmere om dette i kapittel 6.5 og 6.7 som omhandler kravene til samsvarsvurderinger (førmarkedskontroll) og samsvarsmerking.

Etter lov 16. juni 1994 om tekniske kontrollorgan som har til oppgave å gjennomføre samsvarsvurderinger § 2, har departementet hjemmel til utpeke teknisk kontrollorgan som skal gjennomføre samsvarsvurderinger for måleinstrumenter som omfattes av MID. Det kan gis utfyllende bestemmelser om krav knyttet til utpekingen, jf. § 7 i lov om teknisk kontrollorgan.

For øvrig har departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om utfylling og gjennomføring av loven, etter målvl. § 50 annet ledd. For å få en hensiktsmessig implementering av MID, har det i en del tilfeller vært nødvendig å presisere de generelle bestemmelsene i lov om mål og vekt og i forskrift om justering. Et eksempel på dette er at høringsforslaget foreslår en del definisjoner som er presiseringer av generelle bestemmelser i loven. Se f.eks. kapittel 6.3 i dette høringsnotatet om hvem som er ansvarlig.

Etter forskrift om justering § 11 kan Justervesenet fastsette tekniske krav til måleinstrumenter. Høringsforslagets bestemmelser om grunnleggende krav til måleinstrumenter er slike tekniske krav som vedtas av Justervesenet. Innholdet i de tekniske kravene vil være fastsatt i vedlegg til forskriftene. Se nærmere om dette i kapittel 6.4.

5 Forskriftsstruktur

Særforskrifter

Det foreslås vedtatt en forskrift for hver kategori måleinstrument som det innføres krav til etter MID. Disse omtales som ”særforskrifter” i høringsnotatet.

En del særforskrifter vil kun omfatte krav som gjelder ved salg av måleinstrumenter. For en del måleinstrumenter gjelder det også krav under bruk i dag, og dette reguleres da også i den enkelte særforskrift. Den enkelte særforskrift er beskrevet i kapittel 7 i dette høringsnotatet. Der vil det fremgå om den aktuelle særforskriften kun gjelder krav ved salg av måleinstrumenter (førmarkedskontroll) eller om den også omfatter krav ved bruk av måleinstrumenter.

Særforskriftene har relativt få paragrafer. Paragrafene henviser imidlertid i stor grad til vedlegg i særforskriftene. Dette gjelder bl.a. innholdet i de tekniske kravene og innholdet i prosedyrene for samsvarsvurderinger. Dette er omfattende krav som ville vært upraktisk å plassere i paragrafene. I tillegg er det foreslått vedlegg til særforskriftene om krav til teknisk dokumentasjon, samsvarsmerking og kriterier som teknisk kontrollorgan skal oppfylle.

Brukervennlighet

Ved valg av forskriftsstruktur er det først og fremst lagt vekt på brukervennlighet.

Det antas å være mest brukervennlig at hver særforskrift i størst mulig grad regulerer alle krav som settes til den aktuelle typen måleinstrument. Hver særforskrift er derfor gjort mest mulig utfyllende, ved at både de generelle kravene og de særskilte tekniske kravene i MID er tatt inn i hver enkelt særforskrift. Som en følge av dette er vedtaksmyndigheten for særforskriftene delt mellom Nærings- og handelsdepartementet og Justervesenet, slik at de generelle reglene om godkjennelsesprosedyrer fastsettes av departementet mens de tekniske kravene fastsettes av Justervesenet. Denne ordningen antas å være mest brukervennlig da den enkelte bruker dermed kan gå til den aktuelle særforskrift som omhandler den aktuelle typen måleinstrument og få en mest mulig fullstendig oversikt over hvilke krav som gjelder.

For å få en fullstendig oversikt over hvilke krav som gjelder den enkelte typen måleinstrument, er også en del av de generelle bestemmelsene i lov om mål og vekt og forskrift om justering gjentatt i særforskriftene. I de tilfellene hvor det ikke har vært praktisk å gjenta de generelle bestemmelsene i særforskriftene, er det henvist til reglene i lov om mål og vekt og forskrift om justering.

Prosedyrene for samsvarsvurdering (modulene) etter MID er felles for flere ulike måleinstrumenter. Brukervennligheten blir størst ved at de aktuelle prosedyrene for samsvarsvurdering (modulene) gjengis som vedlegg til hver enkelt særforskrift.

Et alternativ kunne være at samsvarsmodulene ble tatt inn i en egen overordnet forskrift, og at særforskriftene henviste til den overordnede forskriften. Et slikt system vil imidlertid medføre at bruker (produsent) må gå til flere forskrifter for å få oversikt over hvilke krav måleinstrumentet skal tilfredsstille. Et slikt system vil være mindre oversiktlig for den som skal orientere seg om hvilke krav som gjelder.

Forhold til eksisterende tekniske forskrifter

For en del av de måleinstrumentkategoriene som det implementeres krav til etter MID, eksisterer det allerede tekniske forskrifter som vil bli erstattet av nye særforskrifter. De tekniske forskriftene som berøres er omtalt tidligere i kapittel 3.3.2.

Alle endringer og nye forskrifter som omfattes av denne høringen følger av implementeringen av MID. MID innfører krav til førmarkedskontroll. De innholdsmessige endringene i forhold til gjeldende regelverk vil derfor kun skje i de bestemmelsene som gjelder ved salg av måleinstrumenter. Eksisterende krav som ikke skal erstattes av MID videreføres stort sett uten innholdsmessige endringer. Dette gjelder først og fremst krav til kontroll og godkjenning (justering) av måleinstrumenter i bruksfasen. For å få et enhetlig regelverk også etter implementeringen, er det imidlertid gjort til dels omfattende språklige og strukturmessige endringer også i de bestemmelsene som ikke angår MID. Den omstruktureringen som er gjort tar også høyde for at forskriftene i størst mulig grad skal kunne passe inn i forslaget til ny lov om måling, som er til behandling i Nærings- og handelsdepartementet.

Materielle lengdemål, lengdemålingsinstrumenter og flerdimensjonsmålere er i dag omfattet av lov om mål og vekt, men det er ikke fastsatt krav til disse måleinstrumentene i form av tekniske forskrifter. De tekniske kravene følger i stedet av justerbestemmelser og OIML-rekommandasjoner. De tekniske kravene som følger av justerbestemmelser og OIML-rekommandasjoner i dag, foreslås videreført i særforskriftene med de endringer som implementeringen av MID medfører.

Oversikt over de særforskrifter som foreslås i denne høringen

Tabellen nedenfor inneholder en oversikt over de særforskrifter som foreslås innført for å implementere MID. Tabellen viser også hvilken gjeldende teknisk forskrift som de nye særforskriftene vil erstatte og hvilket instrumentspesifikt vedlegg i MID som implementeres i den enkelte særforskrift. Dette er også nærmere omtalt i kapittel 7 hvor alle særforskriftene som foreslås er nærmere beskrevet.

Særforskrift (forslag)

Erstatter gjeldende teknisk forskrift

Vedlegg i MID som implementeres

Forskrift om krav til vannmålere

Ingen teknisk forskrift i dag

MI-001

Forskrift om krav til elektrisitetsmålere som selges

Forskrift 25. juli 2002 nr. 972 om krav til elektrisitetsmålere som selges

MI-003

Forskrift om krav til varmemålere

Forskrift 28. desember 2004 nr. 1839 om krav til varmemålere

MI-004

Forskrift om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann)

Forskrift 10. november 1999 nr. 1154 om måleinstrumenter for væsker unntatt vann

MI-005

Forskrift om krav til transportbåndvekter

Forskrift 5. desember 2001 nr. 1341 om transportbåndvekter

MI-006

Forskrift om krav til automatiske diskontinuerlige summeringsvekter (summerende beholdervekter)

Forskrift 5. desember 2001 nr. 1348 om automatisk summerende beholdervekter

MI-006

Forskrift om krav til instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter)

Forskrift 5. desember 2001 nr. 1349 om instrumenter for automatisk veiing, ”catchweighing”

MI-006

Forskrift om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner

Forskrift 5. desember 2001 nr. 1350 om automatisk gravimetriske fyllemaskiner

MI-006

Forskrift om krav til automatiske jernbanevekter

Ingen teknisk forskrift i dag

MI-006

Forskrift om krav til materielle lengdemål

Ingen teknisk forskrift i dag

MI-008

Forskrift om krav til lengdemålingsinstrumenter

Ingen teknisk forskrift i dag

MI-009

Forskrift om krav til flerdimensjonale målinger (flerdimensjonsmålere)

Ingen teknisk forskrift i dag

MI-009

Forskrift om krav til avgassmålere

Ingen teknisk forskrift i dag

MI-010

Endringer i andre forskrifter som foreslås i denne høringen

  1. Endringer i forskrift om justering

Som følge av MID foreslås § 21 i forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering endret. Bestemmelsen gjør unntak for justerplikt for en del måleredskaper ved salg av disse måleredskapene.

Overskriften og første setning i § 21 foreslås endret fordi unntakene i bestemmelsen ikke bare gjelder for måleredskaper som er underlagt justerplikt, men også måleredskaper som skal underlegges samsvarsvurderinger med bruk av teknisk kontrollorgan (dvs. måleredskaper som omfattes av MID samt ikke-automatiske vekter). Endringen i § 21 første ledd er tilpasset formuleringen i lov om mål og vekt § 13.

Forskriften § 21 nr. 4 foreslås opphevet fordi det nå foreslås å innføre krav til vannmålere som selges.

Den foreslåtte endringen i forskriften § 21 ny nr. 23 implementerer bestemmelsen i MID artikkel 8 nr. 5 om at måleredskaper som ikke er godkjent likevel kan fremvises på messer og lignende under visse forutsetninger. Dette er et generelt unntak fra kravet om justerplikt/godkjennelsesplikt. I og med at forskrift om justering § 21 angir de gjeldende unntak fra justerplikt/godkjenningsplikt, anses det mest hensiktsmessig å implementere det nye unntaket i denne bestemmelsen.

  1. Forskrift om at avgassmålere skal omfattes av lov om mål og vekt

Hva som omfattes av lov om mål og vekt, fremgår av målvl. § 7 første ledd som definerer hva som anses som ”måleredskap” etter loven. Ifølge denne bestemmelsen faller avgassmålere utenfor lovens definisjon av ”måleredskap”, og omfattes dermed ikke av lovens virkeområde.

Etter målvl. § 7 annet ledd kan imidlertid Kongen bestemme at andre redskaper også skal omfattes av definisjonen ”måleredskap” i loven. Det foreslås at Kongen bestemmer at avgassmålere skal omfattes av lov om mål og vekt. Dette vil gå frem av egen forskrift om krav til avgassmålere. Det tas derfor ikke inn noen bestemmelse om dette i forskrift om justering.

Generelle kommentarer til særforskriftene

Innledning

Bestemmelsene som kommenteres i dette kapittel er gjennomgående bestemmelser som går igjen i flere av særforskriftene. Det er både gjennomgående bestemmelser for å implementere MID og gjennomgående bestemmelser som er nødvendige for å videreføre gjeldende regelverk, f.eks. krav til måleinstrumenter under bruk.

Bestemmelser om virkeområde

  1. Begrepene ”å gjøre tilgjengelig på markedet” og ”videresalg”

Forskriftenes virkeområde er krav for måleinstrumenter som ”gjøres tilgjengelig på markedet”. Hva som skal forstås ved dette begrepet er definert likt i hver enkelt særforskrift. Det sentrale er at direktivets krav skal være oppfylt når måleinstrumenter gjøres tilgjengelig for omsetning på EØS-markedet for første gang. En utenlandsk godkjennelse i henhold til MID er dermed tilstrekkelig for at måleinstrumentet skal kunne omsettes i Norge.

MID selv bruker begrepet ”markedsføring”. Dette begrepet er noe misvisende, f.eks. slik at det kan forveksles med ”reklamekampanjer” for måleinstrumenter. Begrepet er derfor ikke brukt i særforskriftene. Særforskriftenes begrep dekker imidlertid det samme som direktivets bruk av begrepet ”markedsføring”.

En særlig problemstilling oppstår i forhold til måleinstrumenter som allerede er omsatt (og eventuelt tatt i bruk) når MID trer i kraft. Dersom slike måleinstrumenter skal selges igjen, kan det ikke kreves godkjenning etter prosedyrene i MID. Særforskriftene definerer dette som ”videresalg”, og krever i slike tilfeller godkjennelse i form av justering etter lov om mål og vekt.

Regelverket i dag skiller ikke mellom begrepene ”å gjøre tilgjengelig på markedet” og ”videresalg”. Etter lov om mål og vekt § 9 bokstav d skal alle måleredskaper som selges eller holdes for salg være justert, uansett om det er tale om å gjøre måleinstrumentet tilgjengelig på markedet for første gang eller videresalg av f.eks. brukte måleredskaper. Siden MID krever egne godkjenningsprosedyrer når måleinstrumenter gjøres tilgjengelig for første gang på EØS-markedet, er det nå nødvendig å skille mellom de to formene for omsetning (”å gjøre tilgjengelig på markedet” og ”videresalg”) for å kunne videreføre det omfanget som regelverket har i dag. Bestemmelsene om videresalg er imidlertid en nasjonal bestemmelse som ikke følger av MID.

  1. Forholdet til eventuelle krav under bruk

En del særforskrifter vil også omfatte krav under bruk. Dette gjelder for de måleinstrumentene hvor det allerede i dag foreligger krav under bruk. Om det gjelder krav i bruksfasen for de aktuelle måleinstrumenter, vil fremgå av bestemmelsen om virkeområde for hver enkelt særforskrift.

Krav til måleinstrumenter under bruk er i utgangspunktet ikke berørt av MID. Dersom disse kravene er strengere enn kravene i MID, vil det imidlertid kunne virke som en faktisk handelshindring for omsetningen av måleinstrumenter i strid med direktivets formål. Kravene under bruk må derfor tilpasses MID hvis de er i strid med direktivet. Endringer i kravene som omhandler bruk av måleinstrumenter ut over det som følger av MID, er kun av språklig og strukturmessig art.

  1. Elektromagnetisk stråling

Det følger av MID artikkel 3 at direktiv 89/336/EØF får anvendelse på emisjonskrav. Dette direktivet er i dag implementert i norsk rett i forskrift 10. august 1995 nr. 713 om elektrisk utstyr. Særforskriftene viser til at emisjonskrav for måleinstrumenter reguleres av forskrift om elektrisk utstyr.

Bestemmelser om hvem som er ansvarlig

Hvem som er ansvarlig for å oppfylle forskriftenes krav, beror i dag på en tolking av bestemmelsene i lov om mål og vekt. En presisering av hvem som er ansvarlig forekommer noen steder i gjeldende tekniske forskrifter.

Siden MID i stor grad presiserer hvem som skal være ansvarlig for å oppfylle kravene i direktivet, anses det som nødvendig for å sikre korrekt implementering å presisere i særforskriftene hvem som er ansvarlig for å oppfylle forskriftens krav.

Produsent og produsentens representant er ansvarlig for å oppfylle kravene etter MID. Hvem som skal anses som ”produsent” og ”representant” for produsent, er definert i forskriftene. I tillegg er øvrige omsetningsledd som gjør måleinstrumenter tilgjengelig på markedet ansvarlig for at det bare omsettes måleinstrumenter med gyldig godkjenningsmerke.

Forskriftene presiserer også hvem som må anses ansvarlig for å oppfylle kravene i forskriftene ved videresalg og eventuelt ved bruk av måleinstrumenter.

Bestemmelser om grunnleggende krav

  1. Grunnleggende krav

De grunnleggende kravene for hver måleinstrumentkategori er fastsatt i vedlegg 1 og 2 i hver enkelt særforskrift. I MID er disse kravene delt opp i et generelt vedlegg som gjelder for alle måleinstrumenter og et instrumentspesifikt vedlegg som bare gjelder for det aktuelle måleinstrumentet. I særforskriftene tilsvarer vedlegg 1 det generelle vedlegget i MID. Vedlegg 2 i særforskriftene tilsvarer de instrumentspesifikke vedleggene i MID 2Vedlegg MI-001 om vannmålere, MI-003 om elektrisitetsmålere, MI-004 om varmemålere, MI-005 om gjennomstrømningsmålere for andre væsker enn vann, MI-006 om automatiske vekter, MI-008 om materielle mål, MI-009 om dimensjonsmål og MI-010 om avgassmålere.. Ved å beholde denne oppdelingen i særforskriftene, vil det være lettere å sammenligne kravene i særforskriftene med kravene i MID.

Hver særforskrift inneholder en bestemmelse om grunnleggende krav som henviser til disse vedleggene. Ut fra hensynet om brukervennlighet, er det kun de relevante tekniske kravene for det aktuelle måleinstrumentet som er tatt med i vedleggene til den enkelte særforskrift.

Særforskriftene presiserer at kravene er å anse som minimumskrav, slik at måleinstrumenter minst må oppfylle de grunnleggende kravene som er fastsatt i forskriften.

  1. Harmoniserte standarder og normative dokumenter

I utgangspunktet kan en produsent av måleinstrumenter velge enhver teknisk løsning som oppfyller de grunnleggende kravene i særforskriftenes vedlegg 1 og 2.

Måleinstrumenter skal antas å oppfylle de grunnleggende kravene når måleinstrumentene er i samsvar med en harmonisert standard eller med relevante deler av normative dokumenter. Både ”harmonisert standard” og ”normativt dokument” er definert i særforskriftene. Både harmoniserte standarder og normative dokumenter (inkludert angivelse av hvilke deler av de normative dokumentene som er relevante for å kunne anta samsvar med de grunnleggende kravene i særforskriftene) skal være offentliggjort i C-serien i Den europeiske unions tidende.

Bestemmelsene i særforskriftene om harmoniserte standarder og normative dokumenter gjennomfører artikkel 13 i MID. Siden artikkel 13 i MID regulerer når de grunnleggende kravene skal anses oppfylt, er innholdet i denne artikkelen inntatt i samme bestemmelse som de grunnleggende kravene i særforskriftene.

Bestemmelser om samsvarsvurdering – førmarkedskontroll

Særforskriftene inneholder en egen bestemmelse om at det skal foretas samsvarsvurdering før måleinstrumentet gjøres tilgjengelig på markedet. Samsvarsvurdering innebærer at en følger en gitt prosedyre for å dokumentere at måleinstrumentet oppfyller de grunnleggende kravene. I dagens regelverk stilles det krav om typegodkjenning og førstegangsverifikasjon (nyjustering) av måleinstrumenter når de selges. Kravene om samsvarsvurdering vil erstatte dagens krav om typegodkjenning og nyjustering for måleinstrumenter som gjøres tilgjengelig for første gang på EØS-markedet.

I MID vedlegg A til H1 er det gjengitt ulike prosedyrer (moduler) for samsvarsvurdering. Det følger av de instrumentspesifikke vedleggene i MID (vedlegg MI-001 – MI-010) hvilke moduler som det enkelte måleinstrument skal godkjennes etter. Produsenten kan velge mellom ulike alternativer, og de ulike alternativene er tatt inn i bestemmelsen om samsvarsvurdering i den enkelte særforskrift. De aktuelle modulene som er relevant for det aktuelle måleinstrumentet er gjengitt i hver særforskrift i vedlegg 3.

Det følger av artikkel 9 i MID at produsenten skal fremlegge teknisk dokumentasjon som nevnt i artikkel 10. Bestemmelsen i artikkel 9 er implementert i samme paragraf som omhandler samsvarsvurdering i særforskriftene. Hvilken dokumentasjon som det konkret er aktuelt å fremlegge, følger av vedlegg 4 i særforskriftene. Vedlegg 4 tilsvarer MID artikkel 10.

Teknisk kontrollorgan

Det fremgår av de ulike modulene at det er teknisk kontrollorgan som skal utføre samsvarsvurderingen. Produsenten kan selv fritt velge hvilket teknisk kontrollorgan han vil henvende seg til innenfor EØS-området. Dette er det tatt inn i en egen bestemmelse i særforskriftene.

Selve adgangen til å utpeke teknisk kontrollorgan følger av lov 16. juni 1994 nr. 20 § 2 om tekniske kontrollorgan. Hvilke kriterier virksomheter må oppfylle for å kunne bli utpekt som teknisk kontrollorgan, følger av vedlegg 6 i særforskriftene. Vedlegg 6 i særforskriftene tilsvarer artikkel 12 i MID.

Bestemmelser om samsvarsmerking

Begrepet ”samsvarsmerking” er definert i særforskriftene. Dette omfatter CE-merket, supplerende metrologisk merking og identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorgan som har utført samsvarsvurderingen. Samsvarsmerkingen skal vise at måleinstrumentet er godkjent etter den aktuelle særforskrift. Definisjonen av samsvarsmerking som er inntatt i særforskriftene fremgår av MID artikkel 17.

Bestemmelsene i MID artikkel 7 og dels artikkel 8 omhandler vilkårene for å kunne påføre samsvarsmerking og virkningene av at et måleinstrument bærer gyldig samsvarsmerke. Artikkel 7 inneholder også et krav om at eventuell annen merking av måleinstrumenter ikke må være villedende i forhold til betydningen av samsvarsmerkingen. Disse bestemmelsene er tatt inn i en egen bestemmelse i særforskriftene. Hvordan samsvarsmerkingen konkret skal utføres er tatt inn i vedlegg 5. Vedlegg 5 tilsvarer artikkel 17 i MID.

Måleinstrumenter kan omfattes også av annet regelverk som også krever CE-merke som bekreftelse på at disse andre kravene er oppfylt. Påføring av CE-merke på måleinstrumenter innebærer at det skal antas at måleinstrumentet også er i samsvar med disse andre kravene. Dette følger av MID artikkel 7 nr. 4 og er tatt inn i bestemmelsen om samsvarsmerking.

Tilsyn og følger av brudd på regelverket

  1. Tilsynsmyndighet

Bestemmelsen slår fast at Justervesenet er tilsynsmyndighet. Justervesenet utfører i dag tilsyn i form av justering for de kategoriene måleinstrumenter hvor det er krav i dag, jf. målvl. § 38. Justervesenets tilsynsoppgaver vil nå omfatte Markedsovervåkning etter MID artikkel 18.

  1. Følger av brudd på regelverket

Alle måleinstrumenter som det implementeres krav til, skal ha samsvarsmerking når de omsettes. Samsvarsmerkingen må også være rettmessig. Dersom det oppdages måleinstrumenter uten samsvarsmerke, eller det viser seg at samsvarsmerkingen ikke er rettmessig (f.eks. hvis samsvarsmerking er påsatt uten at måleinstrumentet har gjennomgått samsvarsvurdering), kan Justervesenet pålegge at forholdet rettes på de vilkår Justervesenet fastsetter, f.eks. at retting må være gjennomført innen en viss tid.

Dersom forholdet ikke bringes i orden, kan Justervesenet pålegge tilbaketrekking av måleinstrumenter og forby ytterligere omsetning av slike måleinstrumenter. Justervesenet kan også treffe slike tiltak dersom det viser seg at måleinstrumenter ikke oppfyller de grunnleggende kravene til tross for at måleinstrumentet har gjennomgått samsvarsvurdering og det er riktig installert og brukes i samsvar med produsentens anvisninger.

Bestemmelsen gjennomfører MID artikkel 18, 19 og 20. Bestemmelsen er i stor grad en presisering av det som følger av lov om mål og vekt § 39.

Klage

Når Justervesenet treffer vedtak som følge av sin tilsynsvirksomhet, gjelder reglene i forvaltningsloven. MID artikkel 21 inneholder en del tilsvarende bestemmelser om klageadgang, opplysning om klagefrist mv. For å tydeliggjøre implementeringen av artikkel 21, er det tatt inn i særforskriftene en bestemmelse om klageadgang som henviser til forvaltningsloven.

Det er viktig å merke seg at klageadgangen kun gjelder vedtak truffet av Justervesenet som tilsynsmyndighet. Avgjørelser truffet av teknisk kontrollorgan kan ikke påklages etter denne bestemmelsen. Klager på avgjørelser av teknisk kontrollorgan kan påklages i medhold av lov om teknisk kontrollorgan § 5 som henviser til forvaltningsloven.

Ikrafttredelse og overgangsregler

Etter artikkel 24 skal MID tre i kraft samtidig i hele EØS-området. Ikrafttredelsesdato er 30. oktober 2006. Særforskriftene har derfor denne dato som ikrafttredelsestidspunkt.

Det følger av MID artikkel 23 at for måleinstrumenter som allerede har en gyldig godkjenning (f.eks. typegodkjenning) når MID trer i kraft, vil denne godkjenningen være gyldig til utløpsdato. Dersom godkjenningen ikke har noen utløpsdato eller utløpsdato ligger mer enn 10 år frem i tid, er godkjenningen gyldig til 30. oktober 2016.

MID artikkel 23 er kun aktuell på de områder hvor det allerede eksisterer norske krav til godkjenning av måleinstrumenter når de gjøres tilgjengelig på markedet.

Spesielle kommentarer til den enkelte særforskrift

Forskrift om krav til vannmålere

  1. Innledning og virkeområde

Krav til førmarkedskontroll av vannmålere har ikke vært regulert i egen forskrift tidligere. Forskriften er ny og erstatter ingen gjeldende teknisk forskrift.

Forskrift om krav til vannmålere omfatter kun krav til førmarkedskontroll (krav ved salg) av vannmålere og ikke krav til vannmålere i bruksfasen. Krav til vannmålere etter MID avgrenses til målere som selges til bruk i husholdninger, næringsbruk eller lett industribruk. Det norske regelverket som stiller krav til vannmålere i dag skiller ikke mellom bruk av vannmålere til husholdninger, næring eller lett industri. Denne avgrensningen i MID foreslås derfor ikke innført i den norske særforskriften.

  1. Forholdet til forurensningsforskriften

Krav til vannmålere er i enkelte tilfeller fastsatt av kommunene i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11-4 annet ledd. Krav til vannmålere som er fastsatt av kommunene skiller ikke mellom krav ved salg og krav i bruksfasen. Dette innebærer at kommunene må holde seg innenfor kravene som settes i forskrift om vannmålere når de anvender hjemmelen i forurensningsforskriften § 11-4 annet ledd.

  1. Tekniske krav til vannmålere

De tekniske kravene til vannmålere som foreslås i ny særforskrift om vannmålere, er de kravene som følger av MID. Om de kravene som stilles av kommunene i dag samsvarer med disse kravene, må vurderes av den enkelte kommune.

Elektrisitetsmålere

  1. Innledning og virkeområde

Ny forskrift om krav til elektrisitetsmålere vil erstatte gjeldende forskrift 25. juli 2002 nr. 972 om krav til elektrisitetsmålere som selges. Forskrift 22. oktober 2004 nr. 1398 om krav til elektrisitetsmålere under bruk berøres ikke av implementeringen av MID. På sikt kan det imidlertid bli aktuelt å slå sammen disse to forskriftene om elektrisitetsmålere.

Krav til elektrisitetsmålere etter MID avgrenses til målere som selges til bruk i husholdninger, næringsbruk eller lett industribruk. Gjeldende forskrift om krav til elektrisitetsmålere som selges inneholder ikke en slik avgrensning i sitt virkeområde. Virkeområdet i gjeldende regelverk videreføres i forslag til ny særforskrift om elektrisitetsmålere.

  1. Tekniske krav til elektrisitetsmålere

De aktuelle kravene til nøyaktighet i dette forslaget til ny særforskrift er endret i forhold til nåværende forskrift om krav til elektrisitetsmålere som selges. Vi har i den nåværende forskriften definert 2 nøyaktighetsklasser (nivå 1 og 2) og i tillegg definert bruksområdet som "innendørs" eller "utendørs". I det nye forslaget er det 3 nøyaktighetsklasser definert som A, B og C. I tillegg er det angitt aktuelle intervaller for driftstemperatur.

I forslaget er det angitt hvilke nøyaktighetsklasser som skal benyttes på de enkelte bruksområder. Nøyaktighetsklassene er her satt slik at kravet for husholdningsbruk tilsvarer en nøyaktighet på 3,5%, for næringsvirksomhet og lettere industri i temperaturområdet +5 - +30 tilsvarer nøyaktighetskravet ca 2% mens det for øvrige anvendelser er foreslått nøyaktighetsklasse C som tilsvarer en nøyaktighet i området 1% - 2% avhengig av driftstemperatur.

Disse kravene gir større toleranser for husholdningsmålere enn dagens forskrift, mens øvrige anvendelser får et nøyaktighetskrav omtrent som dagens nivå.

  1. Nærmere om forholdet til forskrift 22. oktober 2004 nr. 1398 om krav til elektrisitetsmålere under bruk

Forskrift 22. oktober 2004 nr. 1398 om krav til elektrisitetsmålere under bruk § 4 første ledd viser til kravene i nåværende forskrift 25. juli 2002 nr. 972 om krav til elektrisitetsmålere som selges. Denne henvisningen er ikke foreslått opphevet selv om forskrift 25. juli 2002 nr. 972 om krav til elektrisitetsmålere som selges foreslås opphevet når forslaget til ny særforskrift for elektrisitetsmålere trer i kraft.

For elektrisitetsmålere som er solgt med godkjennelse etter nåværende forskrift (forskrift 25. juli 2002 nr. 972 om krav til elektrisitetsmålere som selges), vil bestemmelsen i forskrift 22. oktober 2004 nr. 1398 om krav til elektrisitetsmålere under bruk § 4 første ledd fortsatt gjelde.

For elektrisitetsmålere som er solgt før nåværende forskrift 25. juli 2002 nr. 972 om krav til elektrisitetsmålere som selges trådte i kraft, og for elektrisitetsmålere som selges etter at forslaget om ny særforskrift trer i kraft, vil kravene i forskrift 22. oktober 2004 nr. 1398 (krav til elektrisitetsmålere under bruk) § 4 annet ledd i stedet komme til anvendelse, dvs. et nøyaktighetskrav på 3,5 % under bruk.

Det vil kunne være aktuelt å gjøre endringer i nøyaktighetskravene under bruk for de målerne som har strengere nøyaktighetskrav enn 3,5 % under bruk, jf. pkt. 7.2.2 på et senere tidspunkt. Et slikt endringsforslag vil i så fall bli sendt ut på høring.

Varmemålere

  1. Innledning og virkeområde

Ny forskrift om krav til varmemålere vil erstatte gjeldende forskrift 28. desember 2004 nr. 1839 om krav til varmemålere. I likhet med gjeldende forskrift om krav til varmemålere, vil den nye forskriften kun regulere krav til førmarkedskontroll av varmemålere (krav ved salg).

Krav til varmemålere etter MID avgrenses til målere som selges til bruk i husholdninger, handelsbruk eller lett industribruk. Gjeldende forskrift om krav til varmemålere inneholder ikke en slik avgrensning i sitt virkeområde. Virkeområdet i gjeldende regelverk videreføres i forslag til ny særforskrift om varmemålere.

  1. Tekniske krav til varmemålere

Forslaget til ny særforskrift om varmemålere innebærer ingen endringer i de tekniske kravene i forhold til det som i dag følger av forskrift 28. desember 2004 nr. 1839 om krav til varmemålere.

Gjennomstrømningsmålere

  1. Innledning og virkeområde

Ny forskrift om krav til gjennomstrømningsmålere vil erstatte gjeldende forskrift 10. november 1999 nr. 1154 om måleinstrumenter for væsker unntatt vann. I likhet med gjeldende forskrift, vil den nye forskriften regulere både krav til førmarkedskontroll (krav ved salg) og krav som gjelder under bruk av gjennomstrømningsmålere.

  1. Forholdet til Oljedirektoratets regelverk

Oljedirektoratet stiller krav til gjennomstrømningsmålere i sin forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO 2-avgift. Denne forskriften gjelder krav til gjennomstrømningsmålere når de brukes i petroleums­virksomheten, altså i bruksfasen. Kravene til måleinstrumenter i Oljedirektoratets forskrift er på enkelte punkter strengere enn kravene i MID. Oljedirektoratets forskrift inneholder også mer detaljerte krav som går ut over de grunnleggende kravene i MID.

Når det gjelder gjennomstrømningsmålere for andre væsker enn vann (direktivets vedlegg MI-005) er det enda ikke avklart hvorvidt direktivet vil omfatte målinger som i dag dekkes av forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2-avgift (måleforskriften). Måleforskriften er hjemlet i lov om petroleumsvirksomhet av 29.11.1996 nr.72 og forskrift til lov om petroleums­virksomhet gitt ved kgl.res. av 27.6.1997. Måleforskriften gjelder for måling knyttet til utvinning og transport av petroleum fra norsk kontinentalsokkel og følger petroleumslovens virkeområde. En eventuell slik endring vil medføre en viss nedjustering av kravet til nøyaktighet for væskemålere i forskriftens § 8, jf vedlagt skjema som viser forskjellene i nøyaktighetskrav. Departementet er interessert i høringsinstansenes synspunkter på en eventuell anvendelse av direktivet for målere omfattet av måleforskriften under petroleumsloven.

Parameter

OD krav til væskemålere

MID krav til væskemålere

System

0,30 % (volum)

0,3 %

Måler

± 0,15 %

0,2 %

Trykk

± 0, 30 %, (0,2 Bar ved 66 Bar)

1 Bar ≈ 10E 5 Pascal

P ≤1 MPa = 0,5 Bar

1 MPa ≤ P ≥ 4 MPa = ± 5%

P≥ 4 MPa = ± 0,2 Bar

Temperatur

± 0,30 º C

± 0,3 ° C

Densitet

± 0,50 kg/m3

± 1 kg/m3

Kalkulasjon

0,001 %

0,03 %

  1. Tekniske krav til gjennomstrømningsmålere

Forslaget til ny særforskrift om gjennomstrømningsmålere innebærer ingen vesentlige tekniske endringer i forhold til det som i dag følger av forskrift 10. november 1999 nr. 1154 om måleinstrumenter for væsker unntatt vann.

Automatiske vekter

  1. Struktur og virkeområde

For automatiske vekter innføres det særforskrifter for hver enkelt type automatvekt. Det er fem ulike typer automatvekter som omfattes av MID vedlegg MI-006. For fire av disse eksisterer det tekniske forskrifter i dag, og disse vil bli erstattet av de nye særforskriftene som følge av MID. Dette gjelder krav til transportbåndvekter, automatisk summerende beholdervekter, instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter) og automatiske gravimetriske fyllemaskiner. De nye særforskriftene for disse vektene vil som i dag omfatte både krav til førmarkedskontroll (krav ved salg) og krav som gjelder under bruk.

Det innføres også krav til automatiske jernbanevekter i en egen særforskrift. Ny forskrift om krav til automatiske jernbanevekter vil erstatte de kravene som i dag gjelder som følge av justerbestemmelser og OIML-rekommandasjoner (OIML R106). Forskrift om krav til automatiske jernbanevekter vil omfatte både krav til førmarkedskontroll (ved salg) og krav som skal gjelde under bruk.

Det foreligger en del unntak i forskrift om justering §§ 21 og 23 for når det skal gjelde krav til vekter. Slik som bestemmelsene i forskrift om justering er utformet, er det ikke praktisk å gjenta bestemmelsene om vekter i §§ 21 og 23 i særforskriftene. Det er derfor tatt inn en henvisning til forskrift om justering i om forskriftenes § 2 (virkeområde) i stedet.

  1. Tekniske krav til automatiske vekter

Nøyaktighetskravene for instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter) i dette forslaget samsvarer med nåværende forskrift, men det er i tillegg etablert flere nye nøyaktighetsklasser, jf. forskriften vedlegg 2. Nåværende forskrift gir 9 mulige klasser mens forslaget gir 15 mulige klasser. Det er etablert to nye klasser, Y(I) og Y(II), og i tillegg er X-klassene omdefinert slik at disse i alt gir 11 alternative nøyaktighetsklasser. Bruken av nøyaktighetsklasser er foreslått satt slik at de tilsvarer dagens nøyaktighetskrav. Endringen skulle derfor ikke ha annen konsekvens enn en økt valgmulighet for produsent/bruker til å velge nøyaktighetsklasse innenfor de krav som er satt.

For automatisk gravimetriske fyllemaskiner er det forslått en endring i bruk av nøyaktighetsklasser, jf. forskriften vedlegg 2. Veiing av fisk er nå plassert i samme bruksområde som andre bearbeidede produkter. Erfaringen i dag tilsier at det ikke er behov for å tillate bruk av en dårligere nøyaktighetsklasse for denne anvendelsen enn for andre ordinære salgstransaksjoner.

For de øvrige automatiske vektene (transportbåndvekter, automatiske summerende beholdervekter og automatiske jernbanevekter), innebærer forslaget ingen vesentlige endringer i forhold til de tekniske kravene som gjelder i dag.

Materielle lengdemål

  1. Innledning og virkeområde

Krav til materielle lengdemål har ikke vært regulert i egen forskrift tidligere. Ny forskrift om krav til materielle lengdemål vil erstatte de kravene som i dag gjelder som følge av justerbestemmelser og OIML-rekommandasjoner (OIML R35 og OIML R98). Forskrift om krav til materielle lengdemål vil omfatte både krav til førmarkedskontroll (ved salg) og krav som skal gjelde under bruk.

Det foreligger en del unntak i forskrift om justering §§ 21 og 23 for når det skal gjelde krav til materielle lengdemål. Slik som bestemmelsene i forskrift om justering er utformet, er det ikke praktisk å gjenta bestemmelsene om materielle lengdemål i §§ 21 og 23 i særforskriften. Det er derfor tatt inn en henvisning til forskrift om justering i forskriften § 2 (virkeområde) i stedet.

  1. Tekniske krav til materielle lengdemål

Forslaget til ny særforskrift om materielle lengdemål innebærer ingen tekniske endringer i forhold til de kravene som gjelder i dag.

Lengdemålingsinstrumenter

  1. Innledning og virkeområde

Lengdemålingsinstrumenter er instrumenter som anvendes til å bestemme lengden av rep-lignende materialer (tekstiler, bånd, kabler og lignende) når disse produseres eller rulles ut/inn fra rull. Instrumentene brukes i industrien, f.eks. av kabelprodusenter, men det befinner seg også slike instrumenter i butikker, f.eks. brukes lengdemålingsinstrumenter til å måle opp gulvbelegg og tapet som selges.

I henhold til lov om mål og vekt, er det krav til denne typen redskaper både når de selges og når de brukes som grunnlag for økonomisk oppgjør. Det har imidlertid ikke vært satt noen tekniske krav til disse målinstrumentene i forskrifter. Ved vurdering av om instrumentene er gode nok og kan godkjennes for salg og bruk, har krav i OIML-rekommandasjon R66 vært lagt til grunn.

Forslaget til ny forskrift om krav til lengdemålingsinstrumenter fastsetter både hvilke krav slike instrumenter skal oppfylle når de selges og krav som gjelder når de brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør.

  1. Tekniske krav til lengdemålingsinstrumenter

Kravene som stilles, bl.a. til instrumentets nøyaktighet, er de samme både under salg og under bruk. Det er ikke vesentlige forskjeller i de tekniske kravene som stilles i dag og de nye kravenes som foreslås innført som følge av MID.

  1. Godkjenningsperioder ved bruk av lengdemålingsinstrumenter

Etter dagens regelverk, jf. lov om mål og vekt § 12 og forskrift om justering § 16, skal lengdemålingsinstrumenter kontrolleres og godkjennes (justeres) hvert tredje år. I praksis har imidlertid Justervesenet ikke fulgt opp kravet om ny godkjenning hvert tredje år for alle typer lengdemålingsinstrumenter.

MID setter ikke krav til godkjenningsperioder for instrumenter i bruk. I og med at implementeringen av MID i utgangspunktet ikke skulle medføre noen endringer i dagens situasjon ut over det som kreves av direktivet, jf. kapittel 5.3, er en treårlig godkjenningsperiode i tråd med dagens regelverk også tatt inn i forslaget til den nye forskriften. På dette området er det imidlertid, på grunn av dagens praksis, en viss usikkerhet om det reelle behovet for kontroll og ny godkjenning hvert tredje år, slik at det likevel bør vurderes å endre på godkjenningsperioden. Det bes derfor om innspill på om dagens treårlige godkjenningsperiode er hensiktsmessig eller om godkjenningsperioden bør økes, eventuelt fjernes.

Flerdimensjonsmålere

  1. Innledning og virkeområde

Krav til flerdimensjonsmåling har ikke vært regulert i egen forskrift tidligere. Ny forskrift om krav til flerdimensjonsmålere vil erstatte de kravene som i dag gjelder som følge av justerbestemmelser og OIML-rekommandasjoner ( OIML R129). Forskrift om krav til flerdimensjonsmålere vil omfatte både krav til førmarkedskontroll (ved salg) og krav som skal gjelde under bruk, i samsvar med det som gjelder i dag.

  1. Tekniske krav til flerdimensjonsmålere

Forslaget til ny særforskrift om flerdimensjonsmålere innebærer ingen vesentlige tekniske endringer i forhold til det som gjelder i dag

Avgassmålere

  1. Innledning – hjemmel og virkeområde

Krav til avgassmålere har ikke vært regulert i egen forskrift tidligere. Forskriften er ny og erstatter ingen gjeldende teknisk forskrift.

For at krav til avgassmålere skal kunne fastsettes med hjemmel i lov om mål og vekt, er det nødvendig at Kongen treffer særskilt vedtak med hjemmel i målvl. § 7 annet ledd om at avgassmålere skal omfattes av loven. Lov om mål og vekt omfatter i dag ”måle- og vektredskap” som er definert i målvl. § 7 første ledd. Avgassmålere faller utenfor denne definisjonen, og vil dermed ikke være omfattet av lov om mål og vekt. Etter målvl. § 7 annet ledd har imidlertid Kongen hjemmel til å fastsette at redskaper som tjener til andre slags målinger også skal omfattes av betegnelsen ”måleredskap” i loven.

Forskrift om krav til avgassmålere omfatter kun krav til førmarkedskontroll (krav ved salg) av avgassmålere. Forskriften omfatter kun avgassmålere til måling av avgass fra motorkjøretøyer.

  1. Forholdet til Vegdirektoratets regelverk

Vegdirektoratet stiller krav til avgassmålere i sin forskrift 18. juni 2004 nr. 959 om krav til kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy og godkjenning av kjøretøyverksteder § 6 bokstav g. Vegdirektoratet setter krav til avgassmålere som finnes på kontrollverksted og som brukes ved kontroll av kjøretøy. Denne forskriften må også endres som følge av MID.

  1. Tekniske krav til avgassmålere

Forslaget til krav om avgassmålere innebærer ingen vesentlige endringer i forhold til de kravene som i dag gjelder for avgassmålere under bruk, jf. Vegdirektoratets forskrift 18. juni 2004 nr. 959 § 6 bokstav g. Bestemmelsen i Vegdirektoratets forskrift henviser i dag til OIML-rekommandasjon R 99.

Forslaget til ny særforskrift om avgassmålere, skiller seg fra kravene i OIML R 99 når det gjelder krav om klimatisk temperaturintervall, krav for oppløsning av CO2 og diverse krav til lambdaverdi.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for produsenter av måleinstrumenter

Produsenter av måleinstrumenter som omfattes av MID kan forholde seg til ett marked i hele EØS-området. For produsenter av måleinstrumenter som produserer for salg i andre land i EØS, vil innføring av krav i Norge ikke ha noen praktisk betydning siden de må forholde seg til MID for å kunne levere sine varer andre steder innenfor EØS-området. Det vil være en fordel at de ikke behøver en egen nasjonal godkjenning i hver EØS-stat som i dag.

For produsenter av måleinstrumenter som kun leverer til det norske markedet, vil implementeringen av MID innebære en endring av regelverket som de må forholde seg til. I Norge innføres det imidlertid kun krav etter MID på de områdene hvor produsenter allerede i dag må forholde seg til nasjonale krav. På de fleste områder (unntatt for vannmålere og avgassmålere) gjelder det krav i dag om typegodkjenning og førstegangsverifikasjon. I hovedsak vil det ikke bli vesentlige endringer i kravene som stilles til produsenter.

Konsekvenser for andre som selger måleinstrumenter

Andre som selger måleinstrumenter, f.eks. importør eller forhandler, må etter MID sørge for at det bare selges måleinstrumenter som er samsvarsmerket i henhold til forskriftene. I forhold til dagens regelverk vil MID innebære en forenkling for selgere av måleredskaper. I dag har selger ansvar etter målvl. § 9 bokstav d for å sørge for at måleredskaper overholder kravene i lov om mål og vekt når de selges eller tilbys for salg. Når kravene i MID implementeres, er det tilstrekkelig for selger å påse at måleinstrumentene som selges har gyldig samsvarsmerke.

Konsekvenser for bruker av måleinstrumenter

Etter lov om mål og vekt, har bruker av måleinstrumenter ansvar for at måleinstrumentene oppfyller lovens krav under bruk. Selv om selger av måleinstrumenter har ansvaret for at måleinstrumentene oppfyller lovens krav ved salg, innebærer ansvaret under bruk at også bruker må påse at han kjøper måleinstrumenter som oppfyller lovens krav. Etter MID skal det nå være tilstrekkelig å påse at måleinstrumentet har gyldig samsvarsmerking, noe som vil innebære en forenkling for bruker.

I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å endre kravene under bruk, slik at de er i samsvar med kravene i MID. Dette vil særlig gjelde der kravene under bruk av måleinstrumenter er strengere enn det som følger av MID. Bruker vil dermed kunne oppleve at kravene på noen områder blir mildere som følge av at MID implementeres.

For øvrig berøres ikke brukere av måleinstrumenter i særlig grad av MID.

Konsekvenser for teknisk kontrollorgan

Teknisk kontrollorgan utpekes av medlemsstatene. Teknisk kontrollorgan kan også opprettes for måleinstrumenter som det ikke er implementert krav til etter norsk rett.

Godkjennelse fra teknisk kontrollorgan er gyldig i hele EØS-området, og produsenter kan fritt velge hvilket teknisk kontrollorgan de vil bruke. MID innbærer således at det opprettes et europeisk marked for tekniske kontrollorgan for måleinstrumenter.

Konsekvenser for myndighetene

For de instrumentgruppene som omfattes av MID vil nasjonale godkjenninger i de enkelte land erstattes av en samsvarsvurdering utført i EØS-området. Dette betyr at arbeidet med godkjenninger og samsvarsvurderinger som nå utføres av Justervesenet vil bli redusert. Dette er oppgaver som i dag finansieres av oppdragsgiverne.

Vedlegg

  • Direktiv 2004/22/EF om måleinstrumenter
  • Forslag til særforskrifter
  • Forlag til endringer i forskrift om justering
  • Forslag til forskrift om at avgassmålere skal omfattes av loven.