Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Informasjonsbrev om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven)

Deres ref

Vår ref

Dato

03/00200 L

04.07.2003

Endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven)

Endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) ble vedtatt av Stortinget 19. juni 2003. Ved Kronprinsregents resolusjon 4. juli 2003 er det bestemt at alle endringene bortsett fra ny § 7b vedrørende likebehandling av private og kommunale barnehager, trer i kraft 4. juli 2003. Kopi av endringsloven er vedlagt.

Endringene i Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) ble foreslått for å følge opp Stortingets avtale om barnehagepolitikken.

Departementet gir i dette brevet en kort redegjørelse for hovedinnholdet i endringene og ikrafttredelsen. Videre tar departementet sikte på å avholde møter med de mest sentrale aktørene i sektoren i løpet av høsten 2003 der lovendringene vil bli nærmere gjennomgått. Det vises for øvrig til følgende dokumenter:

  • Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven)
  • St. meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle – økonomi, mangfold og valgfrihet
  • Innst. O. nr. 128 (2002-2003)
  • Innst. S. nr. 250 (2002-2003)

Departementet er i gang med en total gjennomgang av barnehageloven med tanke på forenkling og modernisering av regelverket. Vi tar sikte på å sende eventuelle endringsforslag ut på høring i løpet av 2004. Dette til orientering.

Følgende endringer i barnehageloven er vedtatt:

Lovfestet plikt for kommunene til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser – endring i § 7

Endringen innebærer en ny bestemmelse som sier at alle kommuner er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Bestemmelsen tydeliggjør kommunenes ansvar for sektoren og barnehager blir med dette en lovpålagt oppgave for kommunen. Kommunenes plikt gir ingen korresponderende rettighet til den enkelte familie eller det enkelte barn. Kommunene har ansvaret for å sikre at det samlede barnehagetilbudet i kommunen er godt og i samsvar med behovet. Kommunen kan sikre dette ved utbygging og drift av barnehager og/eller ved å gi støtte til private tiltak. Kommunen skal legge til rette for at alle barn, både over og under tre år, kan få et tilbud om barnehageplass. Det er opp til kommunen selv å fastsette hva som er det reelle behovet for barnehageplasser i kommunen. Kommunen er ikke pålagt å ha et bestemt antall plasser.

Bestemmelsen trer i kraft 4. juli 2003. Utbyggingen av barnehagetilbudet er avhengig av kommunale og private aktører. Plikten til å oppfylle bestemmelsen vil ikke kunne gjelde fullt ut fra ikrafttredelsen, ettersom målet om full behovsdekning ikke er nådd i enkelte kommuner. Departementet forutsetter at kommunene aktivt arbeider for å nå målet om full behovsdekning og vil følge opp lovendringen ved å evaluere gjennomføringen.

Samordning ved opptak – ny § 7a

Endringen innebærer en ny bestemmelse som sier at alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket og det skal tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager skal sikres.

Lovteksten gir rammene for samordningen, men regulerer ikke i detalj hvordan samordningen skal foretas i den enkelte kommune. Kommuner skal ha ansvar for å legge til rette for en samordnet opptaksprosess for barnehagene i kommunen. Dette betinger et tett samarbeid mellom kommunen og private barnehager slik at de private barnehagene integreres som en likeverdig del av kommunens samlede barnehagetilbud. Det blir opp til den enkelte kommune å velge hvor omfattende og detaljregulert en samordnet opptaksprosess skal være.

Bestemmelsen pålegger private barnehageeiere en plikt til å delta i samordningen for å nå målet om at samordningen skal være et redskap for kommunen for å kunne oppfylle plikten til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall plasser og for å nå målet om likebehandling av barn og barnehager. Samordnet opptak vil også kunne gi søkerne bedre oversikt over det samlede barnehagetilbudet i kommunen.

Lovens krav til likebehandling er ment å være en rettesnor for samordningen, men fører ikke til at noen får en selvstendig rett. Samordningen må ivareta likebehandling av barn og barnehager på en slik måte at det ikke skjer usaklig eller vilkårlig forskjellsbehandling. Dette betyr ikke at alle skal behandles likt, men at en samordnet opptaksprosess må føre til at like tilfeller behandles likt.

Bestemmelsen trer i kraft 4. juli 2003. Departementets mener imidlertid at det er tilstrekkelig at en samordnet opptaksprosess omfatter hovedopptaket vinteren 2004. Dette vil gi kommunene og private barnehageeiere noe tid til å utforme en samordnet opptaksprosess. Mange kommuner har allerede i dag en samordning av opptak. Departementet viser til de eksempler som er tatt med som vedlegg til høringsnotatet om endringer i barnehageloven av 20. desember 2002.

I forbindelse med den totale gjennomgangen av loven som er nevnt innledningsvis, vil departementet blant annet se nærmere på enkelte problemstillinger knyttet til forholdet mellom samordnet opptak og forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.

Registrering i Enhetsregisteret – endringer i §§ 8a og 12

Endringen innebærer at alle barnehageeiere som driver en virksomhet som er godkjent etter barnehageloven, skal ha plikt til å registrere barnehagen i Enhetsregisteret. Kravet er tatt inn i et nytt annet ledd i barnehageloven § 12 Godkjenning. Registreringen er gratis og barnehageeier vil derfor ikke ha noen kostnader i forbindelse med registreringen. Bakgrunnen for lovendringen er økt bruk av elektronisk registrering (kontantstøtteregisteret, KOSTRA, fylkesmannens tilskuddsforvaltning m.m.) og derigjennom mulighet til forenkling gjennom kobling av ulike registre. Bestemmelsen er hovedsakelig i tråd med gjeldende praksis. Kravet om registrering i Enhetsregisteret gjelder både for nye og eksisterende barnehager.

Kontantstøtteregisteret, jf. barnehageloven § 8a, er et av de registrene som er bakgrunn for kravet om registreringsplikt. Av praktiske grunner er det ønskelig at kommunene skal kunne registrere barnehagens organisasjonsnummer i dette registeret. Barnehageloven § 8a tredje ledd sier at det ikke er tillatt å registrere andre opplysninger enn de som er nevnt i paragrafens andre ledd bokstav a-e. Her var ikke barnehagens organinsasjonsnummer nevnt. Det er derfor gjort en tilføyelse i lovens § 8a andre ledd bokstav d, som sier at i tillegg til barnehagens navn og adresse skal dens organisasjonsnummer registreres i kontantstøtteregisteret.

Bestemmelsene trer i kraft 4. juli 2003.

Kontroll med statstilskuddene til barnehager

I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 35 (1996-97) Om lov om endringer i barnehageloven vedtok Stortinget at fylkesmannen skulle føre tilsyn med at statlige tilskudd til barnehager nyttes etter forutsetningene, jf. § 10 første ledd nytt nest siste punktum. Det ble også vedtatt et nytt ledd i § 10 som gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om tilsynet. Stortingsvedtaket om ovennevnte tillegg til barnehageloven § 10 er fulgt opp med sanksjonering av lov 19. juni 1997 nr. 64, men har ikke trådt i kraft.

Disse bestemmelsene er nå opphevet. Bakgrunnen er at fylkesmannen allerede i dag utfører denne oppgaven og at oppgaven er hjemlet i økonomireglementet for staten. Opphevelsen av disse bestemmelsene vil ikke få noen praktiske konsekvenser for sektoren, da bestemmelsene aldri har trådt i kraft.

Barnehagemyndighetenes rett til innsyn – endret § 11

Barnehageloven § 11 har gitt tilsynsmyndighetene, dvs. kommunen og fylkesmannen, hjemmel til å kreve opplysninger fra barnehageeier og styrer. Dette vil si at bestemmelsen tidligere bare har gitt kommunen og fylkesmannen hjemmel til å innhente opplysninger til bruk i tilsynssaker. Barnehageloven § 11 er nå endret slik at kommunen og fylkesmannen også kan innhente opplysninger som anses påkrevet i forbindelse med de andre oppgavene de som barnehagemyndighet er pålagt etter loven.

Med barnehagemyndighet menes både kommunen og fylkesmannen. Barnehagemyndighetenes oppgaver omfatter alle de oppgaver kommunen og fylkesmannen er pålagt etter barnehageloven, det vil blant annet si godkjenning av barnehager, jf. § 8, tilsyn med virksomheter etter loven, jf. § 10 og kommunens ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen, jf. § 7. Kommunen gis på denne måten mulighet til å få opplysninger fra andre barnehageeiere i kommunen for å fastsette det reelle behovet for barnehageplasser i kommunen.

Vi gjør særlig oppmerksom på at de opplysninger som kreves må være relevante i forhold til de oppgavene som barnehagemyndighetene har. Som relevante opplysninger kan nevnes barnas alder, oppholdstid, antall barn, barnets bostedskommune, antall ansatte, ansattes stillingsprosent og kompetanse og at nyansatte har levert tilfredsstillende politiattest m.m. Utenforliggende opplysninger i forhold til barnehageloven er f.eks. opplysninger om skatter og avgifter, arbeidsrettslige forhold mellom de ansatte og arbeidsgiver, formuerettslige forhold o.l. Den innsynsretten barnehageloven hjemler, gjelder med andre ord ikke opplysninger utenfor barnehagelovens virkeområde. Barnehagens styrer eller eier er ikke pålagt å gi ut opplysninger som faller inn under deres taushetsplikt etter barnehageloven § 21 jf. forvaltningsloven §§ 13 til 13f.

Bestemmelsen trer i kraft 4. juli 2003.

Likebehandling av kommunale og private barnehager – ny § 7b

Det er innført en ny bestemmelse om økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager. Bestemmelsens annet ledd gir hjemmel for Kongen til å gi forskrifter om hva som legges i likeverdig behandling. Bestemmelsen er utformet ut fra prinsippet om at likeverdige tilbud skal ha likeverdig finansiering. Det må imidlertid utredes nærmere hva som er like tilbud. Regjeringen vil i budsjettet for 2004 presentere et opplegg for hvordan krav om økt likebehandling mellom private og offentlige barnehager kan innfases innenfor rammen av den finansieringsmodell som er valgt for sektoren.

Det er foreløpig ikke fastsatt når bestemmelsen trer i kraft. § 7b kan ikke tre i kraft før det er foretatt nødvendige utredninger og tilpasninger, blant annet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. Det vises også til Innst.S.nr.259 (2002-2003)(kommuneproposisjonen). Departementet vil komme tilbake med ikraftredelses­tidspunkt når de nødvendige utredninger og tilpasninger er gjennomført.

Regulering av foreldrebetaling - ny § 15a

Det er innført en ny bestemmelse som gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter om foreldrebetalingen. Forskriftshjemmelen gir mulighet for å gi nærmere regler for foreldrebetalingen i barnehager ved kongelig resolusjon. Forskriftshjemmelen kan benyttes som virkemiddel til å redusere foreldrebetalingen, innføre regler for søskenmoderasjon, inntektsgradering m.m. og/eller innføre maksimalpriser i barnehagene.

Forskriftshjemmelen ble foreslått av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) på bakgrunn av forliket om barnehagepolitikken som ble utformet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 250 (2002-2003) om Stortingsmeldingen om barnehager. En slik bestemmelse ble vurdert men ikke fremmet i Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) om endringer i barnehageloven.

Bestemmelsen trer i kraft 4. juli 2003. Det er foreløpig ikke gitt nærmere regler om foreldrebetalingen i barnehager. Det følger av Innst. S. nr. 250 (2002-2003) at en regulering av foreldrebetalingen skal tre i kraft fra 1. mai 2004. Forslag til forskrift om foreldrebetalingen vil i god tid før dette tidspunktet bli sendt på alminnelig høring.

Med hilsen

Arni Hole(e.f.)

Eli Sundby

VEDLEGG

Vedlegg

Lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven)

I

I lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) gjøres følgende endringer:

§ 7 nytt annet ledd skal lyde:

Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder.

Nåværende annet og tredje ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.

Ny § 7a skal lyde:

§ 7a. Samordnet opptaksprosess i kommunen

Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres.

Ny § 7b skal lyde:

§ 7b. Offentlig tilskudd til private barnehager

Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

§ 8a annet ledd bokstav d skal lyde:

Barnehagens navn, adresse og organisasjonsnummer

§ 11 skal lyde:

§ 11. Barnehagemyndighetenes rett til innsyn

Kommunen og fylkesmannen er barnehagemyndighet etter denne lov.

Virksomhetens styrer eller eier plikter å gi barnehagemyndighetene de opplysninger som anses påkrevet for å utøve myndighetenes oppgaver etter denne lov.

Virksomhetens styrer eller eier plikter også å gi barnehagemyndighetene adgang til lokaler der det drives barnehage eller virksomhet som er eller kan være godkjenningspliktige etter denne lov.

§ 12 nytt annet ledd skal lyde:

Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret.

Nåværende annet ledd blir tredje ledd.

Ny § 15a skal lyde:

§ 15 a Foreldrebetaling

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon og inntektsgradering.

II

I lov 19. juni 1997 nr. 64 om endring i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager gjøres følgende endringer:

§ 10 første ledd nest siste punktum og fjerde ledd oppheves.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.