Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

KA 9 KS

Innledning
Vi viser til brev datert 9. oktober 2014 hvor det på vegne av City Finansiering AS, KA 9 Komplementar AS og KA 9 KS søkes om dispensasjon fra selskapsloven § 3-17 tredje ledd.

Nærings- og fiskeridepartementet har kommet til at søknaden kan innvilges. Den nærmere begrunnelsen for vedtaket følger nedenfor.

Søkers omtale av saken
City Finansiering AS (org. nr. 963 820 569) har nylig ervervet samtlige aksjer i KA 9 Komplementar AS (org. nr. 986 224 807) og 90 pst. av andelene i KA 9 KS (org. nr. 986 224 823). Andelene og aksjene ble ervervet fra et [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] syndikat bestående av 22 enkeltstående selgere. Transaksjonen ble gjennomført 1. oktober 2014.

Etter transaksjonen eier City Finansiering AS (”kjøper”), som kommandittist, 90 pst. av andelene i KA 9 KS (”målselskapet”) og 100 pst. av aksjene i KA 9 Komplementar AS. KA 9 Komplementar AS eier, som komplementar, 10 pst. av andelene i målselskapet. Transaksjonen innebærer at City Finansiering AS ved direkte og indirekte eierskap vil eie 100 pst. av andelene i målselskapet.

Målselskapet eier 100 pst. av aksjene i Kristoffer Aamotsgate 9 AS (org. nr. 984 862 024), et selskap hvis eneste funksjon er å inneha hjemmelen til gnr. 77 bnr. 370 i Oslo kommune. Departementet forstår søknaden slik at målselskapet er den reelle eieren til eiendommen.

Målselskapets eneste virksomhet, i tillegg til å eie aksjene i Kristoffer Aamotsgate 9 AS, er å eie og drive ovennevnte eiendom. Målselskapet er dermed et rent aksjeselskap. Målselskapet har ikke ansatte og ikke andre kreditorer enn kreditorer knyttet til den løpende driften. Kjøpesummen i transaksjonen var ca. [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] kroner, basert på en eiendomsverdi på [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] kroner. Kjøper skal finansiere ervervet gjennom låneopptak på opptil [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] kroner i [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2]. Mellomværende mellom kjøpesummen og banklånet utgjøres av egenkapital tilført fra kjøper. Det fremgår av søknaden at oppkjøpslånet skal betjenes gjennom leieinntekter fra målselskapets eiendommer med tillegg av inntekter fra annen næringsvirksomhet. Selskapet vil ved sikkerhetsstillelsen ikke ha andre kreditorer enn kjøpers långiver.

Det søkes om dispensasjon fra selskapsloven § 3-17 slik at målselskapet kan stille sikkerhet i form av pant  i målselskapets eiendom til fordel for kjøpers långiver.

Rettslig grunnlag
I henhold til lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 3-17 tredje ledd kan selskap ikke gi lån med sikte på at skyldneren eller noen som handler i forståelse med ham, skal erverve andeler i selskapet eller aksjer eller andeler i selskap i samme konsern. Tilsvarende forbud gjelder for sikkerhetsstillelse. Nærings- og fiskeridepartementet kan med hjemmel i selskapsloven § 3-17 tredje ledd siste punktum gi dispensasjon fra forbudet.

Forbudet i selskapsloven § 3-17 tredje ledd tilsvarer i all hovedsak den tidligere forbudsbestemmelsen i aksjeloven § 8-10. Ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2013 ble aksjeloven § 8-10 endret slik at aksjeselskaper nå kan ”stille midler til rådighet eller gi kreditt eller stille sikkerhet i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1.”. Tilsvarende endring er ikke gjort i selskapsloven.

Nærings- og fiskeridepartementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i aksjeloven § 8-10, jf. § 8-10 femte ledd og kgl. res. 14. juni 2013 nr. 636. Departementet har gitt et generelt unntak fra aksjeloven § 8-10 i forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10 (”unntaksforskriften”). Unntaksforskriften gjelder også etter lovendringen.

Formålet med forbudet i selskapsloven § 3-17 er å verne selskapskapitalen og å ramme spekulative disposisjoner til skade for selskapet, kreditorene, andelseierne og de ansatte. Forarbeidene til selskapsloven (Ot.prp. nr. 47 (1984-85) viser til forarbeidene til tidligere aksjeloven § 8-10 når det gjelder § 3-17 tredje ledd. I forarbeidene heter det: ”Disse reglene samsvarer med tilsvarende regler i aksjeloven §§ 6-1 flg, 12-4 flg og 12-10 [departementets kommentar: nå § 8-10], og den begrunnelse som gis for disse reglene i aksjeloven har prinsipielt samme betydning i forhold til kommandittselskaper med bunden selskapskapital.”

I forarbeidene til aksjeloven fremgår det at dispensasjon ved enkeltvedtak kan gis dersom transaksjonen har en fornuftig og forretningsmessig begrunnelse og ikke strider mot hensynene bak forbudet i § 8-10. Det fremgår av Ot.prp. nr. 23 (1996-97) side 48 at det mest grunnleggende hensynet bak det tidligere forbudet i § 8-10 er ”hensynet til vern av selskapskapitalen og dermed ivaretakelse av kreditorenes og aksjonærenes interesse”. Dette begrunnes nærmere med at det er en klar fare for at aksjeerverv som er finansiert av selskapet selv, ”ikke vil innebære noen reell tilførsel av kapital til selskapet og dermed en svekkelse av selskapets kapitalgrunnlag”. Det uttales også at finansiering av aksjeerverv gjennom selskapets egne midler vil kunne gi grunnlag for spekulasjonsoppkjøp av selskapets aksjer, og at dette igjen kan lede til disposisjoner som er til skade ikke bare for kreditorer og aksjeeiere, men også for arbeidstakere og andre interessegrupper.

Departementet har ikke gitt et generelt unntak fra selskapsloven § 3-17 tredje ledd slik som det er gjort fra aksjeloven § 8-10 i unntaksforskriften. Da unntaksforskriften ble gitt, var departementet av den oppfatning at behovet for et generelt unntak fra forbudet var størst der målselskapet er et aksjeselskap. Departementet uttalte imidlertid at man vil bruke erfaringene med unntaksforskriften i vurderingen av om tilsvarende forskrift kan være aktuell for vurdering av dispensasjonsadgangen i selskapsloven § 3-17.

Departementets vurdering
Unntaksforskriften kommer ikke til anvendelse i denne saken, fordi målselskapet er et kommandittselskap og ikke et aksjeselskap, jf. unntaksforskriften § 3. Spørsmålet er dermed om pant i målselskapets faste eiendom vil kunne svekke vernet av selskapskapitalen og dermed ivaretakelse av kreditorenes og andelseiernes interesser.

Som det fremgår under ”Rettslig grunnlag” er formålet med selskapsloven § 3-17 at selskapets egenkapital ikke skal svekkes ved transaksjonen. Egenkapitalandelen sier noe om selskapets evne til å tåle tap uten kapitaltilskudd eller kreditt fra andre aktører. Egenkapitalandelen er viktig for å vurdere selskapets evne til å tåle et eventuelt tap dersom pantet i fast eiendom realiseres. En større egenkapitalandel og dermed tapsbuffer bidrar til å redusere kreditorenes risikoeksponering. Etter departementets beregning fordeler finansieringen av aksjeervervet i denne saken seg med henholdsvis ca. [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] pst. egenkapital og [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] pst. fremmedkapital.

Eiendomsselskaper har ofte en lav andel løpende driftskostnader sammenlignet med verdiene i selskapets eiendeler, som normalt består av tomt, bygninger eller annen fast eiendom. I dette tilfellet utgjør driftskostnadene i målselskapet (tall fra 2013) etter departementets beregning ca. [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] pst. av kjøpesummen. Eventuelle krav fra kreditorer knyttet til løpende drift vil dermed være begrenset sammenlignet med selskapets verdi og egenkapitalandelen. På denne bakgrunn vurderer departementet en egenkapitalandel på ca. [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] pst. som tilstrekkelig til å dekke målselskapets løpende driftskostnader i dette tilfellet.

Videre fremgår det av søknaden at lånet skal betjenes gjennom leieinntektene fra eiendommen med tillegg av inntekter fra annen næringsvirksomhet. I henhold til revidert årsregnskap for 2013 har målselskapet betjent langsiktig gjeld på ca. [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] kroner med en positiv kontantstrøm på ca. [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] kroner til betjening av avdrag. Departementet har lagt vekt på at banken har gitt tilsagn om lån, og at banken dermed har vurdert det slik at de økonomiske forpliktelsene som lånet innebærer, vil bli dekket. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at kjøper vil ha finansiell kapasitet til å betjene oppkjøpsgjelden.

Kjøper vil etter ervervet ved direkte eller indirekte eierskap eie 100 pst. av andelene i målselskapet. Kjøper har med dette kontroll over samtlige andeler i målselskapet.

Etter departementets vurdering kunne sikkerhet ha vært etablert med hjemmel i unntaksforskriften dersom målselskapet i denne saken hadde vært et aksjeselskap. Dette er fordi unntaksforskriftens krav til selskapet som skal stille sikkerhet (§ 10), krav til kjøper (§11) og krav til disposisjonene (§ 12) etter departementets vurdering er oppfylt. Departementet mener at målselskapets selskapsform er det eneste som gjør at sikkerhet ikke kan etableres med hjemmel i unntaksforskriften. Etter departementets vurdering bidrar oppfyllelse av vilkårene i unntaksforskriften til å sikre vern av selskapskapitalen og dermed ivaretakelse av kreditorenes og andelseiernes interesser. Kjøpesummen for andelene i målselskapet opplyses å være markedsverdi, og sikkerhetsstillelsen i målselskapets/konsernets interesse. Videre er avtalen om ervervet av målselskapet og KA 9 Komplementar AS inngått mellom to likeverdige og uavhengige parter. På denne bakgrunn mener departementet at ervervet og sikkerhetsstillelsen er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

Etter departementets vurdering gjør hensynene bak forbudet i selskapsloven § 3-17 tredje ledd seg i liten grad gjeldende i denne saken. Departementet har derfor kommet til at det kan innvilges dispensasjon.

Vedtak
I forbindelse med City Finansiering AS’ erverv av andeler i KA 9 KS og aksjer i KA 9 Komplementar AS som beskrevet i søknaden, gir Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 3-17 tredje ledd, jf. kgl.res. 13. desember 1985, dispensasjon fra forbudet i selskapsloven § 3-17 tredje ledd mot at et selskap stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av andeler i selskapet eller aksjer eller andeler i selskap i samme konsern. KA 9 KS kan stille sikkerhet i form av pant i selskapets eiendom til fordel for City Finansiering AS’ långiver [Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] i forbindelse med erverv av andelene i KA 9 KS og aksjene i KA 9 Komplementar AS.

Søknaden er innvilget, men for ordens skyld gjør vi allikevel oppmerksom på at ved­taket kan påklages til Kongen i statsråd etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI, §§ 28-32. Klagefristen er tre uker, og klagen sendes til Nærings- og fiskeridepartementet, jf. forvaltningsloven § 32 første ledd. Vi gjør også oppmerksom på at det ikke er mulig å klage til Sivilombudsmannen hvis en klagesak er avgjort av Kongen i statsråd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på departementets nettside www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.