Kartlegging av kommunenes bruk av KOSTRA

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Rapport fra Statskonsult

Rapport fra Statskonsult.

Kartlegging av kommunenes bruk av KOSTRA

Rapport fra Statskonsult

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ba i 2001 Statskonsult gjennomføre en kartlegging av i hvilke sammenhenger kommunene brukte KOSTRA- nøkkeltall (nivå 1, 2 og 3), samt kommunenes vurdering av informasjonen. Vedlagt følger rapporten fra Statskonsult.

Kartleggingen har hatt som mål å identifisere i hvilke sammenhenger og i hvilket omfang KOSTRA-informasjon nyttes som et grunnlag for beslutninger og prioriteringer i kommunene. Som ansvarlig for KOSTRA-prosjektet mener Kommunal- og regionaldepartementet at disse erfaringer vil være nyttige i det videre arbeid med å ta i bruk styringsinformasjon i staten og kommunene.

Det er relativt få kommuner som har mer enn ett års erfaring med KOSTRA-informasjon om egen kommune. Rapporten er derfor basert på spørreundersøkelser i de 25 kommunene som har rapportert etter KOSTRA siden 1998. I tillegg til spørreskjemaundersøkelsen er det gjennomført intervjuer med fire av kommunene. Etter departementets oppfatning vil de 25 kommunene kunne anses som representative for kommuner generelt, med visse forbehold. For det første må de 25 første antas å ha hatt personer som var motiverte for oppgaven. I motsatt retning trekker at det å være tidlige piloter i et så omfattende prosjekt, innebærer slitasje på slike kommuner som følge av endringer som nødvendigvis må komme i et langsiktig utviklingsprosjekt.

Kommunal- og regionaldepartementet er derfor tilfreds med at kartleggingen viser at flertallet av kommunene i undersøkelsen er positive til KOSTRA. Et flertall mener KOSTRA har nytteverdi og benytter KOSTRA-data ved utarbeidelse av kommunens styringsdokumenter. De kommunene som har satt av tid og ressurser til kvalitetssikring og analyse av data, er (ikke overraskende) mest positive til nytteverdien av KOSTRA. Vi tror kunnskap om hvor kommunen står sammenlignet med andre kommuner og seg selv over tid, vil bli stadig viktigere ved planlegging og styring i kommunen.

Kommunene er samtidig ikke forøyd med kvaliteten på nøkkeltallene, og dette blir en ufordring fram over. Departementet er som tidligere nevnt klar over at innføringen av KOSTRA har vært arbeidskrevende i mange kommuner. Endringer i innholdet i rapporteringen, uklarheter rundt innholdet samt for liten kvalitetssikring av data lokalt, har medført at kvaliteten på data i de første årene ikke har vært så god som ønskelig innenfor enkelte områder. Ved at KOSTRA-data nå taes i bruk lokalt og sentralt, vil kunnskapen om KOSTRA og betydningen av at kommunene kvalitetssikrer sine egne data til sammen bedre kvaliteten på nøkkeltallene.

Kommunal- og regionaldepartementet har stor tro på at KOSTRA framover vil gi nyttig styringsinformasjon til kommuner og fylkeskommuner og staten.

Rapporten fra Statskonsult kan du lese her (Word) eller her(PDF).

Norge er ikke alene om å gjennomføre undersøkelser om bruken av nøkkeltall og styringsinformasjon i planleggingen og styringen. I USA er det gjennomført en undersøkelse om bruken av slik informasjon hos regionale og lokale myndigheter. Rapporten fra USA kan du lese ved å trykke her(PDF).