Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klimaparkfondet

Vi viser til klage fra avviklingsstyret i stiftelsen Klimaparkfondet ved Audun Tron av 30. mars 2014. Innstilling i klagesaken er oversendt fra Stiftelsestilsynet til Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 2. april 2014. Klagen gjelder Stiftelsestilsynets vedtak om avvisning av klage på ilagt årsavgift for 2014. Vedtaket av 25. mars er begrunnet med at klagefristen er oversittet. Tilsynet fant heller ikke grunn til å behandle klagen etter lov 10. februar 1967 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 31.

Departementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Vedtaket og den nærmere begrunnelse følger nedenfor.

Om saken

Stiftelsen Klimaparkfondet søkte 19. oktober 2013 om å avvikle stiftelsen. Søknaden ble innvilget 10. mars 2014, og stiftelsen ble slettet fra stiftelsesregisteret 28. april samme år.

Avviklingsstyret hevder at stiftelsen ikke skal betale årsavgift for 2014. Begrunnelsen for dette er at Stiftelsestilsynet angivelig har brukt uforholdsmessig lang tid på å behandle søknaden om oppheving av stiftelsen. Det er Stiftelsens oppfatning at den ved normal saksbehandlingstid ville vært avviklet innen utgangen av 2013, og således ikke ville blitt ilagt årsavgift.

Vedtaket om å ilegge stiftelsen avgift for 2014 ble mottatt 29. januar 2014. Stiftelsen fremsatte deretter klage på dette vedtak 20. mars, etter søknaden om opphevelse var godkjent. Stiftelsestilsynet avviste denne klagen som for sent fremsatt i vedtak av 25. mars. Det er dette vedtaket som nå er påklaget.

Rettslig grunnlag

Det følger av forvaltningsloven § 29 første ledd at klagefristen i utgangspunktet er ”3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part”. Av dette følger at en klage må postlegges senest tre uker etter at klager har fått melding om vedtaket.

Dersom klagefristen på tre uker oversittes, følger det av forvaltningsloven § 31 at en klage likevel kan tas til behandling såframt

a)     parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller

b)     det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.

At parten ikke kan lastes for den for sent fremsatte klagen, kan skyldes at forvaltningsorganet ikke opplyser om klageadgangen og frist for fremsettelse av klage. I tillegg kan alvorlig sykdom og andre hindringer utgjøre grunnlag for at parten ikke kan lastes for oversittingen. Hva som vil kunne utgjøre særlige grunner etter bokstav b beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Av betydning for vurderingen er blant annet om saken det klages over betyr spesielt mye for parten, eller om vedtaket det klages over er av prinsipiell betydning.

Departementets vurdering

Innledende bemerkninger

Departementet har forståelse for at saksbehandlingstiden i saken har blitt opplevd som svært lang. Vi vurderer det også dit hen at en periode på 21 uker fra søknad ble inngitt til godkjennelse forelå, nok er vel lang. I tilknytning til dette, og saksbehandlingstidens betydning for saken, finner vi grunn til å påpeke enkelte forhold vedrørende stiftelsers plikt til å svare årsavgift til Stiftelsestilsynet.

Plikten til å betale en årlig avgift følger av Forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv. § 4. Forskriften er hjemlet i stiftelsesloven § 7 tredje ledd. Av forskriftsbestemmelsen følger det at det er to forhold som skal vurderes før en eventuell ileggelse av avgift. Det første er om hvorvidt stiftelsen er registrert i Stiftelsesregisteret per 1. januar det aktuelle året. Det andre er om stiftelsen har en egenkapital som overskrider 100 000 kroner, og i så fall hvor stor denne er. Det er ingen unntak fra plikten til å betale årsavgift. I tillegg nevnes det at både rettigheter og plikter som tilligger stiftelsen ikke opphører før vedtak om sletting fra Stiftelsesregisteret foreligger. Før slikt vedtak kan fattes, må stiftelsens avviklingsstyre sende inn avviklingsregnskap, og dette må godkjennes av Stiftelsestilsynet.

Det er på det rene at klagefristen etter forvaltningsloven § 29 er oversittet. Spørsmålet er derfor om forvaltningsloven § 31 første ledd a eller b er oppfylt, slik at klagen likevel kan tas til behandling.

Om oversittelsen av klagefristen skyldes klagers eget forhold, jf. § 31 første ledd bokstav a

Klager fremholder at klagen ikke ble fremsatt i tide da det ved klagefristens utløp ennå ikke var noe å klage over. Klager skriver at stiftelsen på dette tidspunktet ennå ikke var avviklet, og det var således ikke grunnlag for å klage på ilagt årsavgift.

Som ledd i saksbehandlingen har departementet innhentet informasjonsskrivet som vedlegges alle vedtak om ileggelse av årsavgift for stiftelser. Under punktet ”Klagefrist” i informasjonsskrivet går det frem både at fristen for å klage er tre uker, og at stiftelsen kan søke om en utsettelse av denne fristen. Dersom avviklingsstyret ønsket å klage på ileggelsen, hadde det en klar oppfordring til å gjøre dette med henvisning til den pågående saksbehandlingen vedrørende søknaden om opphevelse av stiftelsen. I alle tilfelle kunne klager henvendt seg til Stiftelsestilsynet for å be om en utvidet klagefrist. Det er vår vurdering at stiftelsen kunne og burde ha klaget på årsavgiften dersom den mente at ileggelsen var urettmessig. Om ikke annet så ville klagefristen vært overholdt, og saksbehandlingen ha vært satt i gang. Det er etter dette departementets vurdering at oversittelsen av klagefristen skyldes klagers eget forhold. Forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav a kommer derfor ikke til anvendelse.

Om særlige grunner tilsier at klagen blir prøvd, jf. § 31 første ledd bokstav b

Det er klagers oppfatning at saksbehandlingen hos Stiftelsestilsynet i forbindelse med søknaden om opphevelse var uforholdsmessig lang, og at stiftelsen med normal saksbehandlingstid ville vært opphevet før 1. januar 2014. Spørsmålet er om saksbehandlingstiden på om lag 21 uker utgjør en særlig grunn etter forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b, slik at klagen likevel skal behandles.

At akkurat denne saken dro ut i tid slik at godkjenningen til avvikling ikke ble gitt før årsskiftet kan etter vårt syn ikke utgjøre en særlig grunn etter forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b. Blant annet skal det vektlegges om det betyr spesielt mye for parten å få klagen behandlet. I tilknytning til dette viser vi til det som er skrevet over om stiftelsers plikt til å betale årsavgift. Det er i saken ikke tvil om at vilkårene for ileggelse av årsavgift var oppfylt. Den ilagte årsavgiften beløp seg til 4 515 kroner. Stiftelsens egenkapital på avviklingstidspunktet var 2 281 533 kroner. Det dreier seg med andre ord om et meget begrenset beløp for stiftelsen. Spørsmålet klagen gjelder, kan etter departementets vurdering derfor ikke sies å bety spesielt mye for parten å få avklart. Av samme grunner er det departementets vurdering at det heller ikke er av prinsipiell betydning å få behandlet klagen.

Etter dette er det vår vurdering at forvaltningsloven § 31 ikke kommer til anvendelse.

Vedtak

I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Stiftelsestilsynets vedtak 25. mars 2014 om å avvise klage på ilagt årsavgift for stiftelsen Klimaparkfondet for 2014 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.