Kunngjøring av kompensasjonsordning for pionerdykkere

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til Sivilombudsmannens uttalelse av 18. desember 2008 i ovennevnte sak. Departementet viser også til tidligere brev til Sivilombudsmannen i saken, bl.a. 7. mars 2008 og 2. september 2008.

Departementet oppfatter det slik at Sivilombudsmannen mener det er begrunnet tvil knyttet til om departementets tiltak for å informere om kompensasjonsordningen har vært tilstrekkelig ovenfor personer bosatt i utlandet. Departementet er på denne bakgrunn bedt om på nytt å vurdere om det bør sendes informasjon til alle personer som i den aktuelle perioden har fått utstedt klokkedykkersertifikat i Norge. Departementet oppfatter videre Sivilombudsmannens uttalelse slik at oppfordringen til ny vurdering henger nøye sammen med om det er kommet nye opplysninger ift. om antallet dykkere som har dykket på norsk sokkel kan antas å være høyere enn det Lossius-kommisjonen la til grunn i sin rapport NOU 2003:5 Pionerdykkerne i Nordsjøen. Det forutsettes også at det foreligger oppdaterte adresselister. Videre er departementet bedt om å vurdere om det er grunn til å be Kongen i Statsråd forlenge virksomhetstiden for nemnden som avgjør søknader om utbetalinger etter kompensasjonsordningen.

Departementet registrerer at Sivilombudsmannen anser det som en mulig løsning å skrive til de som vi vet har søkt om og fått klokkedykkersertifikat. Departementet viser i den forbindelse til tidligere brev der vi opplyser at dette registeret ikke er ensbetydende med antall dykkere som har operert på norsk kontinentalsokkel.

Departementet har imidlertid på bakgrunn av Sivilombudsmannens siste brev innhentet utfyllende opplysninger fra Petroleumstilsynet ift. hvordan dette registeret er utformet. Etaten opplyser at databasen ikke inneholder adresseopplysninger for den enkelte dykker. Det er kun registrert navn på drøyt 2500 personer, fødselsdato, sertifikatnummer, dato for utstedelse av sertifikatet mv. Petroleumstilsynet har videre et manuelt arkiv med oversikt over søknader fra de dykkere som søkte om klokkedykkersertifikat basert på erfaring. Dette var en ordning som varte fram til om lag 1980. På det skjema som ble benyttet er det adresse for søkeren. Petroleumstilsynet mener at disse adressene stort sett er uten verdi, 30 år etter at de var i bruk. Departementet deler denne vurderingen. Departementet anser på denne bakgrunn en slik løsning lite egnet til å nå frem til evt. utenlandske dykkere som ikke er orientert om ordningen. Vi kan for øvrig opplyse om at NordsjødykkerAlliansen (NSDA) tidligere har fått oversendt lister fra Petroleumstilsynets arkiv med oversikt over alle dykkere med klokkedykkersertifikater og overflatesertifikater (over 4000 personer). NSDA har for øvrig i brev av 5. desember 2008 til Petroleumstilsynet også bemerket følgende: "Vi har til nå kun fått en liste over flere tusen navn og nasjonalitet. Ut fra de meget begrensende forutsetningene som ligger i en slik liste har det til nå vært ressurskrevende og, erfaringsmessig så langt, vist seg bortimot umulig å spore mer enn et fåtall utenlandske dykkere”." 

Sivilombudsmannen stiller videre spørsmål ved om det er kommet nye opplysninger ift. om antallet dykkere som har dykket på norsk sokkel kan antas å være høyere enn det Lossius-kommisjonen la til grunn i sin rapport NOU 2003:5 Pionerdykkerne i Nordsjøen. Departementet viser i denne sammenheng til NOU 2003:5, pkt. 2.3.3. der kommisjonen beskriver sitt arbeid med å skaffe seg en bred førstehåndskunnskap om pionerdykkernes helsemessige situasjon og arbeidsmiljøet i Nordsjøen i pionertiden. Kommisjonen hadde som målsetting å komme i kontakt med alle pionerdykkere og det fremgår av rapporten at de mente å ha klart det etter bl.a. å ha innhentet navn fra pionerdykkerne selv samt gjennom registeret som i dag forvaltes av Petroleumstilsynet. Etter det departementet er kjent med var Lossiuskommisjonen også kjent med at NSDA var uenig i det antall pionerdykkere som kommisjonen kom frem til. Departementet kan ikke se at det i klagen til Sivilombudsmannen er vist til kilder fremkommet etter at kommisjonen la frem sin rapport som tilsier et høyere antall pionerdykkere. 

Som for andre offentlige ordninger er det et viktig mål at flest mulig av de som berøres av ordningen blir gjort kjent med den, uten at det likevel kan legges opp til å garantere at alle pionerdykkere med utenlandsk opprinnelse er kjent med kompensasjonsordningen som er opprettet i Norge. Departementet vil imidlertid i tillegg til ovennevnte påpeke at det ikke er grunn til å tro at dette dreier seg om et særlig stort mørketall. Departementet viser bl.a. til at NSDA ved div. henvendelser over flere år har orientert departementet om det arbeidet som er gjennomført av dem for å oppspore dykkere i utlandet siden 1998. NSDA har bl.a. opplyst at alliansen har reist til Skottland, Sverige, Tyskland, Belgia og Thailand for å oppspore dykkere. Dette arbeidet har ikke resultert i svært mange nye søknader om kompensasjon. Departementet har også orientert engelske HMS myndigheter om ordningen ved flere anledninger. Disse opplyser at de ikke er kjent med at det skulle finnes et stort antall skadde engelske dykkere som evt. skulle ha dykket også på norsk sokkel.

For øvrig gjøres oppmerksom om at informasjon om ordningen fremdeles ligger på Norgesportalen og på Arbeids- og inkluderingsdepartementets hjemmesider.  

Til slutt er departementet bedt om å vurdere om det er grunn til å be Kongen i Statsråd forlenge virksomhetstiden for nemnden som avgjør søknader om utbetalinger etter kompensasjonsordningen. Departementet viser i denne sammenheng til vilkårene for ordningen jf Innst. S. nr. 137(2003-2004) pkt. 6:

• Ordningen trer i kraft 1. juli 2004. Søknader må være innkommet innen 1. juli 2006, likevel slik at en søknad om mulig også kan behandles senere, dersom det foreligger særlige omstendigheter og fristoversettelsen ikke er forsettlig. Ordningen kunngjøres ved ikrafttredelse i egnede medier, slik at alle aktuelle dykkere gis anledning til å søke.

På tross av at søknadsfristen er gått ut for to og et halvt år siden er nemnden fremdeles i arbeid ettersom det enda pågår undersøkelser ved Haukeland sykehus som nemnden må avvente før søknader kan endelig behandles. Departementet har lagt til grunn at nemnden også vil måtte vurdere å behandle evt. innkomne søknader etter søknadsfristens utløp dersom det foreligger særlige omstendigheter og fristoversettelsen ikke er forsettlig. Dette er bekreftet av nemndens leder.  Departementet kan på denne bakgrunn ikke nå se at det foreligger noe behov for å be om en utvidelse av søknadsperioden da det i realiteten allerede er slik at et evt. behov for fristforlengelse vil være imøtekommet ved ovennevnte prosedyre.

Med hilsen
Gundla Kvam (e.f.)
ekspedisjonssjef

Tone Kjeldsberg
avdelingsdirektør