8 Digitalisering, teknologi, infrastruktur og samhandling
8.1 Innledning
Digitalisering og teknologi er sentrale virkemidler for å sikre tilgjengelige, kulturelt tilpassede og likeverdige spesialisthelsetjenester til samene. Store geografiske avstander, spredt bosetting og begrenset tilgang på samisk språk- og kulturkompetanse gjør det utfordrende å tilby helsetjenester med samme tilgjengelighet og kvalitet over hele landet. Teknologiske løsninger må samtidig ses i sammenheng med infrastruktur og organisatoriske tiltak som gjør det mulig å dele kompetanse og samordne tjenester på tvers av geografiske og administrative grenser.
Den teknologiske utviklingen går raskt og skaper nye muligheter for hvordan spesialisthelsetjenester kan organiseres, utvikles og tilbys. Digitale konsultasjoner, digital hjemmeoppfølging, kunstig intelligens, språkteknologi, avansert medisinsk utstyr og nye samarbeidsløsninger kan redusere betydningen av geografiske avstander og gjøre spesialisert kompetanse tilgjengelig der pasienten befinner seg. Dette kan få særlig stor betydning for samiske pasienter, som ofte bor spredt og langt fra større fagmiljøer. På lengre sikt kan den teknologiske utviklingen legge grunnlaget for en mer nasjonalt samordnet samisk spesialisthelsetjeneste, der samisk språk- og kulturkompetanse deles på tvers av regioner og institusjoner. Teknologien kan gjøre det mulig å bygge sterke fagmiljøer som samarbeider digitalt, utvikle nye samiskspråklige tjenester og styrke forskning, innovasjon og kompetansedeling. Slik kan ny teknologi bidra til at samiske pasienter får tilgang til spesialisthelsetjenester av høy kvalitet uavhengig av bosted, samtidig som tjenestene i større grad kan tilpasses samisk språk, kultur og behov.
8.2 Digital hjemmeoppfølging
Hjemmesykehus og digital hjemmeoppfølging gjør det mulig å tilby spesialisthelsetjenester utenfor sykehus gjennom hjemmebesøk, videokonsultasjoner, telefonkontakt, digitale behandlingsprogrammer, digitale konsultasjonsrom og oppfølging basert på data fra pasienten. Slike løsninger kan redusere behovet for reiser, bidra til mer fleksible tjenester og gi pasientene oppfølging nærmere hjemmet.330 Videokonsultasjoner med samisktalende helsepersonell eller tolketjenester kan i tillegg øke tilgangen til samisk språkkompetanse. Digitale programmer for hjemmeoppfølging med egenrapporteringer og målinger hjemme kan gi færre innleggelser, tidligere intervensjon og økt trygghet både for pasienter og pårørende.
I oktober 2025 publiserte Riksrevisjonen en undersøkelse av spesialisthelsetjenestens bruk av teknologi for å flytte tjenester nærmere pasienten.331 Undersøkelsen viste at teknologien gir gode muligheter for mer tilgjengelige og pasientnære tjenester, særlig for personer med lang reisevei til sykehus. Samtidig konkluderte Riksrevisjonen med at potensialet i begrenset grad er realisert. Bruken av digitale tjenester varierer betydelig mellom helseforetakene, og mange virksomheter har kommet kort i implementeringen av digitale løsninger. Riksrevisjonen pekte særlig på manglende koordinering mellom tjenestenivåene, begrenset samarbeid mellom sykehus og kommuner samt mangelfull styringsinformasjon om bruk og effekt av digitale tjenester. Dette gjør det vanskelig å vurdere gevinstene av tiltakene og skalere løsninger som fungerer godt.
Etter Riksrevisjonens undersøkelse er det laget en interregional oversikt over alle digitale helsetjenester som er i drift/under pilotering/utvikling. Det gjelder behovsstyrt oppfølging, digitale konsultasjoner, nettbasert behandling og digital pasientopplæring.
Flere av prosjektene som har mottatt rekrutterings- og samhandlingstilskudd fra Helse Nord RHF, er prosjekter som bidrar til utvikling og implementering av digitale hjemmeoppfølgingsløsninger.332
8.3 Tilgang til tolk, oversettelsesteknologi og informasjon
Tilgang til tolketjenester er viktig for samiske pasienter og pårørende når helsepersonellet ikke behersker pasientens språk eller har den nødvendige kulturkompetansen i møte med pasienten. Den samiske tolketjenesten, etablert av Helse Nord RHF og lagt til Finnmarkssykehuset HF, gir tilgang til tolk på nordsamisk det meste av døgnet via oppmøte, telefon eller video, og det arbeides med digitale løsninger som kan bidra til bedre tilgjengelighet på tvers av språk og geografiske områder, se kapittel 5.1.3.4. Tolking kan bidra til å sikre pasientens rett til forståelig informasjon og forsvarlige tjenester.333
Teknologiske løsninger kan være et nyttig supplement til tolketjenester. Språkteknologi, kunstig intelligens og digitale oversettingsverktøy kan bidra til bedre kommunikasjon i situasjoner der tolk ikke er tilgjengelig.334 Slike løsninger skal imidlertid ikke erstatte kvalifisert tolk eller aller helst personell med samisk språk- og kulturkompetanse.
Også tilgang til pasientinformasjon på samiske språk er viktig for å styrke helsekompetansen og sikre at informasjon er tilgjengelig på et språk pasienten forstår. Arbeidet med samiskspråklig innhold på Helsenorge og andre digitale plattformer bidrar til dette.335 Samisk språkvalg i pasientportaler og digitale brev, informasjonsfilmer på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk samt digital pasientinformasjon tilpasset samisk kulturforståelse kan gi bedre pasientopplevelse og økt helsekompetanse. Samtidig er det viktig at samisk språk og kulturkompetanse integreres i den digitale infrastrukturen og de nasjonale løsningene som utvikles for helse- og omsorgstjenesten. Det er avgjørende at samisk språkstøtte er en del av den digitale grunnmuren, ikke særskilte tilleggsløsninger.
8.4 Digital samhandling og infrastruktur
Digitale løsninger og organisatoriske samarbeidsmodeller kan bidra til bedre kontakt mellom pasient og behandler, og de kan gi bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, samiske fagmiljøer og kommunale helse- og omsorgstjenester. For samiske pasienter vil mange behandlingsforløp involvere flere tjenesteytere og foregå på tvers av geografiske og organisatoriske grenser. Utviklingen av digitale samarbeidsflater og felles samhandlingsløsninger er viktig for å sikre sammenhengende tjenester og god koordinering. Eksempelvis kan en samisk pasientkoordinator i digitale forløp eller et samisk digitalt konsultasjonsrom ha en viktig funksjon både for samiske pasienter og for helsepersonell.
Teknologi og digitalisering kan redusere betydningen av geografisk avstand og gjøre begrenset samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig på tvers av virksomheter, kommuner og regioner. Men gevinsten forutsetter samtidig organisatoriske løsninger som gjør det mulig å dele kompetanse og samordne tjenester. Samiske helseteam og sykehusprogrammer som er beskrevet i kapittel 6, kan ses som organisatoriske virkemidler som utfyller de teknologiske løsningene. Mens digitale konsultasjoner, tolketjenester og samhandlingsløsninger bidrar til å koble pasienter og helsepersonell sammen, kan samiske helseteam og sykehusprogrammer bidra til at relevant språk- og kulturkompetanse blir tilgjengelig der behovet oppstår. Helseteamene kan fungere som nasjonale og regionale fagnettverk som samhandler digitalt for å gjøre det mulig å dele samisk språk- og kulturkompetanse mellom helseforetak, kommuner og kompetansemiljøer. Dette kan omfatte digitale fagmøter, multidisiplinære teammøter, rådgivning og veiledning i komplekse saker. Slik kan sårbarheten i små fagmiljøer reduseres samtidig som kompetansen gjøres tilgjengelig for flere tjenester.
8.5 Analyse, kunnskapsutvikling, kompetanseheving og innovasjon
Det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag om samiske pasienters bruk av helsetjenester. Digitale verktøy for analyse, kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling kan bidra til økt innsikt i geografiske forskjeller, ventetider, pasientforløp og brukererfaringer. Det bør derfor utvikles bedre metoder for å følge utviklingen i tjenestetilbudet til samene.
Med et forsknings- og innovasjonsprogram for samisk helseteknologi, herunder en testarena for samisk helseteknologi som et samarbeid mellom den samiske helseenheten, helseforetak, kommuner, forskningsmiljøer, Sametinget og næringsliv, kan for eksempel løsninger utvikles for språkstøtte, hjemmeoppfølging, digitale læringsverktøy og pilotering av kunstig intelligens (KI).
Systematisk kompetanseheving for helsepersonell om samisk kulturforståelse, kommunikasjon og språk, helserelaterte forskjeller, tradisjonell kunnskap og brukererfaringer kan legges til rette for med en digital læringsplattform for samisk helse, med obligatoriske e-læringsmoduler og videobaserte kurs og digitale nettverk for erfaringsutveksling mellom fagmiljøer.
8.6 Utvalgets samlede vurderinger og anbefalinger
Digitale løsninger kan bidra til å redusere betydningen av geografiske barrierer, styrke tilgangen til spesialistkompetanse og gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for flere pasienter og helsepersonell, uavhengig av bosted. Digitalisering kan bidra til bedre samordning og utnyttelse av begrenset samisk språk- og kulturkompetanse på tvers av kommuner, helseforetak og regioner. Teknologiske løsninger kan dermed understøtte både pasientbehandling, kompetansedeling og samhandling mellom tjenestenivåene. Samtidig er digitalisering mer enn innføring av ny teknologi. Teknologiske løsninger påvirker hvordan helsetjenestene organiseres, hvordan helsepersonell samarbeider og hvordan pasienter mottar informasjon, behandling og oppfølging. For samiske helsetjenester er det særlig viktig at digitaliseringen understøtter samisk språk, kulturforståelse og pasientenes behov gjennom hele pasientforløpet.
Utvalget vurderer at hjemmesykehus, digital hjemmeoppfølging og andre digitale tjenester kan være særlig viktige virkemidler for samiske pasienter og andre som bor langt fra sykehus. Slike løsninger kan redusere belastningen ved lange reiser og bidra til et mer tilgjengelig og likeverdig tjenestetilbud.
Utvalget vurderer at videokonsultasjoner med samisktalende helsepersonell eller med tilgang til samisk tolketjeneste bør gjøres tilgjengelig i større deler av landet. Dette kan bidra til at begrensede samiskspråklige fagressurser kan benyttes på tvers av kommuner, helseforetak og regioner.
Utvalget mener videre at nasjonale løsninger for digital hjemmeoppfølging bør brukes mer systematisk overfor pasientgrupper som har behov for langvarig og regelmessig oppfølging. Dette gjelder blant annet personer med hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og andre kroniske tilstander hvor pasientrapporterte data og hjemmebaserte målinger kan bidra til å oppdage forverring tidlig og redusere behovet for sykehusinnleggelser. Slike løsninger kan være spesielt viktige i områder med store avstander og krevende reisevei til sykehus.
Utvalget vurderer at tilgang til tolketjenester er en nødvendig forutsetning for likeverdige helsetjenester til samiske pasienter. Det er derfor positivt at det bygges opp et mer tilgjengelig nasjonalt tilbud, inkludert tilbud på nord-, lule- og sørsamisk. Samtidig er tolk som regel en nest beste løsning sammenlignet med direkte kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell på samme språk.
Utvalget mener også at språkteknologi og digitale oversettelsesverktøy kan bli viktige supplementer til tradisjonelle tolketjenester, særlig i situasjoner der kvalifisert tolk eller samiskspråklig helsepersonell ikke er tilgjengelig. Slike løsninger kan bidra til bedre tilgjengelighet, men kan ikke erstatte behovet for kvalifiserte tolker eller helsepersonell med samisk språkkompetanse. Tolking i samisk kontekst vil ofte innebære formidling av kulturelle referanser og sammenhenger, i tillegg til ren språklig oversettelse.
Utvalget vurderer at utviklingen innen kunstig intelligens, språkteknologi og automatiserte oversettelsesverktøy kan få økende betydning i samisk helse- og omsorgstjeneste. Slike løsninger kan på sikt bidra til enklere kommunikasjon, produksjon av flerspråklig informasjon og bedre tilgang til samiskspråklige helsetjenester. Samtidig må løsningene kvalitetssikres grundig og utvikles i tett samarbeid med samiske fagmiljøer og brukere.
Utvalget vil også understreke betydningen av at pasientinformasjon og digitale helsetjenester er tilgjengelige på samiske språk. Tilgang til informasjon på eget språk er viktig både for helsekompetanse, pasientmedvirkning og realiseringen av retten til likeverdige tjenester. Utvalget mener at samisk språk i større grad bør integreres i de digitale løsningene som brukes av pasienter og helsepersonell. Dette omfatter blant annet pasientportaler, digitale innkallinger, pasientinformasjon, selvbetjeningsløsninger og andre digitale tjenester som inngår i den ordinære helseforvaltningen. Samisk språkstøtte bør så langt som mulig være en del av de nasjonale digitale løsningene på helseområdet, og ikke utvikles som separate tilleggssystemer.
Utvalget understreker at teknologi ikke kan erstatte behovet for personell med samisk språk- og kulturkompetanse, men kan bidra til å gjøre denne kompetansen tilgjengelig for flere. Utvalget understreker også at digitale tjenester skal supplere og styrke tilbudet, og ikke brukes som begrunnelse for å redusere nødvendige fysiske tjenester eller lokale fagmiljøer. Samiske helseteam, sykehusprogrammer, digitale fagnettverk og nasjonale kompetansestrukturer kan sammen med digitale løsninger bidra til å gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for flere pasienter og helsepersonell, styrke samhandlingen mellom tjenestenivåene og bidra til mer likeverdige helsetjenester for samer i hele landet. Ikke minst vil utvalget peke på behovet for at ny teknologi og digitale løsninger brukes for å finne løsninger som gir bedre henvisningsflyt, slik at samiske pasienter over hele landet kan henvises direkte til den nasjonale samiske enheten eller sykehus som har samiske programmer.
I tillegg peker utvalget på at ny teknologi bør brukes til å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag om samiske pasienters helse og bruk av tjenester, mer forskning og innovasjon, og til systematisk heving av helsepersonells kompetanse om samisk helse.
På denne måten kan digitalisering og teknologi understøtte målet om tilgjengelige, sammenhengende og kulturelt trygge helsetjenester for samer i hele landet.