Kilder og litteratur

Lover og forskrifter

Kongeriket Norges grunnlov.

Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven).

Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven).

Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).

Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).

Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven).

Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven).

Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (Finnmarksloven).

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven).

Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).

Lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).

Lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte m.v. (statsansatteloven).

Lov 21. mai 2021 nr. 42 om språk (språklova).

Lov 11. juni 2021 nr. 79 om offentlige organers ansvar for bruk av tolk m.v. (tolkeloven).

Forskrift 17. juni 2005 nr. 657 om forvaltningsområdet for samisk språk.

Forskrift 17. desember 2010 nr. 1706 om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus.

Forskrift 14. juli 2017 nr. 1201 til folkeregisterloven (folkeregistreringsforskriften).

Forskrift 15. mars 2019 nr. 412 om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (RETHOS-forskriften for sykepleierutdanning).

Forskrift 11. september 2025 nr. 1850 om opptak til høgare utdanning (opptaksforskrifta).

Konvensjoner og andre internasjonale kilder

EMK: Den europeiske menneskerettskonvensjon, 4. november 1950.

SP: FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, 16. desember 1966.

ØSK: FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 16. desember 1966.

ILO: Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, 27. juni 1989.

Barnekonvensjonen: FNs konvensjon om barnets rettigheter, 20. november 1989.

UNDRIP: FNs erklæring om urfolks rettigheter, 13. september 2007.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. (2003). ILO Convention on Indigenous and Tribal Peoples 1989 (No. 169): A Manual (Håndboken).

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. (2009). Indigenous & Tribal Peoples’ Rights in Practice: A Guide to ILO Convention No. 169.

Forarbeider og andre offentlige dokumenter

NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge.

NOU 1998: 21 Alternativ medisin.

NOU 2007: 13 Den nye sameretten.

NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.

NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

NOU 2023: 5. Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.

NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus.

Meld. St. 6 (2012–2013) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027: Vår felles helsetjeneste

Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høgare utdanning

Meld. St. 17 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og faglighet — Folkehelsemeldingen / Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Kommunale tjenestetilbud

Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle: Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste

Meld. St. 8 (2025–2026) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Ot.prp. nr. 33 (1986–1987) Om lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

St.prp. nr. 102 (1989–1990) Om den 76. internasjonale arbeidskonferanse i Genève 1989

Ot.prp. nr. 11 (1998–1999) Om lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

Ot.prp. nr. 12 (1998–1999) Om lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)

Prop. 86 L (2020–2021) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)

Prop. 58 L (2022–2023) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner og samiske språk)

Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028)

Dokument 3:3 (2025–2026) Riksrevisjonens undersøkelse av bruk av teknologi for å flytte spesialisthelsetjenester nær pasienten.

Dokument 19 (2022–2023) Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Dokument nr. 15:855 (2022–2023) Skriftlig spørsmål fra Runar Sjåstad til helse- og omsorgsministeren.

Dokument nr. 15:2460 (2024–2025) Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren.

Innst. S. nr. 197 (1989–1990) Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169.

Innst. 441 L (2022–2023) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i sameloven (endringer i språkregler)

Rettspraksis

Rt. 2001 s. 769

HR-2018-456-P

HR-2021-1975-S

HR-2024-982-S

HR-2024-1188-A

Handlingsplaner, veiledere og rundskriv

Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025: Ingen å miste. Departementene.

Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026). Kultur- og likestillingsdepartementet.

Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer (2025–2030). Kultur- og likestillingsdepartementet.

Sametingets handlingsplan mot samehets (2022–2025).

Sametingets handlingsplan mot vold 2023–2025.

Sametingets handlingsplan for realisering av samiske funksjonshindredes rettigheter (2024–2026).

Helsedirektoratet (2011). Nasjonal veileder om tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/tolketjenester-i-helse-og-omsorgstjenesten

Helsedirektoratet (2015). § 1-1 Formål. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/alminnelige-bestemmelser/formal

Helsedirektoratet (2017). Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder

Helsedirektoratet (2017). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten

Helsedirektoratet (2018). De seks dimensjonene for kvalitet i tjenestene er sentrale sjekkpunkter i forbedringsarbeidet. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov/metoder-og-verktoy-for-systematisk-kvalitetsforbedring-for-helhetlige-og-koordinerte-tjenester/de-seks-dimensjonene-for-kvalitet-i-tjenestene-er-sentrale-sjekkpunkter-i-forbedringsarbeidet

Helsedirektoratet. (2022). Tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten (Nasjonal faglig veileder). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/tolketjenester-i-helse-og-omsorgstjenesten

Helsedirektoratet. (2026). Tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten (Nasjonal faglig veileder). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/tolketjenester-i-helse-og-omsorgstjenesten/bruk-av-tolketjenester-i-helse-og-omsorgstjenesten#helse-og-omsorgstjenesten-skal-vurdere-om-bruk-av-tolk-er-nodvendig-informere-pasienten-brukeren-om-muligheten-for-bruk-av-tolk-og-ved-behov-bruke-kvalifisert-tolk

Litteratur og rapporter

Abelsen, B. og Gaski, M. (2015). Legerekruttering til Finnmarkssykehuset. Erfaringer og innspill til veien videre. Rapport 25. februar 2015. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), UiT Norges arktiske universitet.

Amnesty International Norge. (2023). Netthets mot samer: En undersøkelse av hets og hatefulle ytringer i offentlig debatt.

Anaya, S. J. og Åhrén, M. (2025). The Right of Self-Determination, the Sámi Indigenous People, and the Norwegian Finnmark Act. Arctic Review on Law and Politics, vol. 16/2025

Anderssen, J. og Gjernes, T. (2021). Aldringi et samisksamfunn (Septentrio Reports, nr. 5). UiT Norges arktiske universitet.

Berg, B., Svendsen, S., Sætermo, T., Øverland, M. B. og Mjøen, O. M. (2023). Minoritetsspråkligeserfaringer med tolkingimøte med det offentlige. NTNU Samfunnsforskning.

Berg-Nordlie, M. og Gaski, H. (2026). Samer. I Store norskeleksikon. Hentet fra https://snl.no/same

Blix, B. H. (2016). Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge: En oppsummering av kunnskap (Oppsummering nr. 3). Senter for omsorgsforskning.

Bongo, B. A. (2012). «Samer snakker ikke om helse og sykdom»: Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom (Doktorgradsavhandling). Universitetet i Tromsø.

Buykx, P., Humphreys, J., Wakerman, J. og Pashen, D. (2010). Systematic review of effective retention incentives for health workers in rural and remote areas: Towards evidence-based policy. Australian Journal of Rural Health, 18: 102-109. https://doi.org/10.1111/j.1440-1584.2010.01139.x

Dankertsen, A. (2014). Samiskartikulasjon: Melankoli, tap og forsoningien (nord)norskhverdag (Doktorgradsavhandling). Universitetet i Nordland.

Eggebø, H., Stubberud, E. og Anderssen, N. (2019). Skeivelivsløp: En kvalitativstudie av levekår og sammensatteidentiteterblantlhbtis-personeri Norge (NF-rapport nr. 6/2019). Nordlandsforskning.

Eliassen, B. M., Melhus, M., Hansen, K. L. og Broderstad, A. R. (2013). Marginalisation and cardiovascular disease among Sami and non-Sami in rural northern Norway. International Journal of Circumpolar Health, 72(1), Artikkel 21834.

Engen, T., Henriksen, L., Melhus, M., Broderstad, A. R., Melberg, H. O. og Eriksen, A. M. A. (2026). Exploring the use of assigned general practitioner and emergency health care in Sami and non-Sami. Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Eriksen A.M., Hansen K.L., Javo C. og Schei B. (2015). Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian journal of public health. 2015 Aug;43(6):588-96.

Eriksen, A. M. A. (2017). «Breaking the silence»: Interpersonal violence and health among Sami and non-Sami. A population-based study in Mid- and Northern Norway (Doktorgradsavhandling). UiT Norges arktiske universitet.

Eriksen, A. M. A., Hansen, K. L., Schei, B., Sørlie, T., Stigum, H., Bjertness, E. og Javo, C. (2018). Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway. International Journal of Circumpolar Health, 77(1), Artikkel 1488737.

Eriksen, L. T. og Huemer, J. E. (2019). The contribution of decentralized nursing education to social responsibility in rural arctic Norway. International Journal of Circumpolar Health, 78:1(1691706). https://doi.org/10.1080/22423982.2019.1691706

Finnish Government. Ministry of Social Affairs and Health. (2025). I want a better life for my people. (Publications of the Finnish Government 2025:105). Sámi Truth and Reconciliation Commission in Finland. «I want my people to be healed» : A summary of the proposals given by the Sámi Truth and Reconciliation Commission in Finland

Finnmarkssykehuset HF. (2024). Status prosjektstabilisering og rekruttering (Styresak 64/2024). https://www.finnmarkssykehuset.no/4a3f25/siteassets/dokumenter-til-sider-i-sidetre/styremoter/2024/august/sak-64-2024-status-prosjekt-stabilisering-og-rekruttering.pdf

Folkehelseinstituttet. (2024). Helse og levekåri den samiskebefolkningeni Norge. Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet. (2025). Selvmordi Norge. Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet.

Fosse, A. og Abelsen, B. (2023). Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner: En kunnskapsoppsummering. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), UiT Norges arktiske universitet.

Gautun, H. (2020). En utvikling som må snus: Bemanningssituasjonen i sykehjem og hjemmesykepleien. (NOVA-rapport 14/2020). NOVA, OsloMet.

Gerhardsen, E. (2022, 12. september). Helsetjenester til samisk befolkning [Foredrag]. Interregional arbeidsgruppe for samisk helse. Gjengitt i Helse Nord RHF (2022).

Halvorsen, T. F. (2026). Forskjeller i språk og kultur fører til misforståelser. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Hansen, K. L., Beck, M. og Melhus, M. (2017). Skeletal muscle pain and physical work load in self-employed Sámi and non-Sámi people in rural areas of Northern Norway. International Journal of Circumpolar Health, 76(1), Artikkel 1349345.

Hansen, K. L., Melhus, M. og Lund, E. (2010). Ethnicity, self-reported health, discrimination and socio-economic status in the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health, 69(2), 111–128.

Hansen, K. L. og Skaar, S. W. (2021). Unge samers psykiske helse: En kvalitativ og kvantitativ studie av unge samers psykososiale helse. RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet.

Hansen, K. L. og Sørlie, T. (2012). Ethnic discrimination and psychological distress: A study of Sami and non-Sami populations in Norway. TransculturalPsychiatry, 49(1), 26–50.

Hedlund, M. og Moe, A. (2000). De forstår ikke hva som er viktig for oss – helsetjenester og sørsamer (Rapport). Nord-Trøndelagsforskning.

Helse Finnmark HF. (2013). Utredning og anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Sámidearvvašvuođasiida – Samisk helsepark: Et delprosjekt i Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. Helse Nord. [Styresak Helse Finnmark HF, saksnummer 6/13]. sak-100-styrevedtak-2013.pdf

Helse Nord RHF. (2020). Strategi for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Helse Nord RHF.

Helse Nord RHF. (2022). Likeverdige spesialist-helsetjenester til den samiske befolkningen: Rapport fra interregional arbeidsgruppe. Helse Nord RHF.

Helsedirektoratet. (2022). Kartleggingsoppdrag: Flytte tjenester hjem – Kunnskapsgrunnlag og vurdering av tiltak for å fremme digital hjemmeoppfølging og andre hjemmebaserte spesialisthelsetjenester (Rapport). Helsedirektoratet.

Helseth, H., Bergman, S., Anti, K. S., Dimpas, A. L. T., Utsi, M. B., Hansen, M. og Haugen, L. A. (2026). «Det som skjer med landskapet, skjer med en sjøl». Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2026).

Hjemås, G., Holmøy, E. og Haugstveit, F. (2019). Behovet for arbeidskraft i helse og omsorg mot 2060: Tall som forteller (Rapporter 2019/12). Statistisk sentralbyrå.

Hylland-Eriksen, T. (1993). Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget. Oslo.

Hämäläinen, S. P. (2023). I sound: Yoik as embodiedhealthknowledge (Doktorgradsavhandling).

UiT Norges arktiske universitet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). (2026). Nasjonalt tolkeregister. Hentet fra https://www.tolkeportalen.no (hentet juni 2026).

Jacobsen, S. E., Bakken, A. og Tamayo, R. (2026). Data resource profile: Ungdata—National Norwegian youth surveys. International Journal of Epidemiology, 55(1).

Joks, S., og Østmo, L. (2024). Meahcci: Aktivt og levende område, men usynlig i norsk forvaltning. I Faglig analysegruppe for samisk statistikk (red.), Samiske tall forteller 16: Kommentertsamiskstatistikk 2024 (kap. 2, s. 29–52). Sámi allaskuvla / Samisk høgskole. slm_2024_kap_2_joks_og_ostmo_no.pdf

Kalstad, Á. L. W. (2025). Flerkulturelt helsearbeid med spesielt fokus på samisk helse [Presentasjon].

Klausen, A.M. (1992). Kultur. Mønster og kaos. Ad Notam Gyldendal. Oslo.

KS. (2026). Sykestuer, lokalmedisinske og distriktsmedisinske sentre – ulike modeller der det er samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Utarbeidet av: Oslo Economics. Rapportnummer: [2026-40].

Kuokkanen, R. (2019). Restructuringrelations: Indigenousself-determination, governance, and gender. Oxford University Press.

Kvernmo, S. (2004). Mental health of Sami youth. International Journal of Circumpolar Health, 63(3), 221–234.

Kvernmo, S. (2018). Sexual abuse in Indigenous and Arctic children and adolescents in Scandinavia. I H. Exner-Pirot, B. Norbye og L. Butler (Red.), Northern and Indigenous health and health care. University of Saskatchewan / Saskatchewan Open Education Resources (OER).

Kvernmo, S. (2019, 27. mars). Samiske barn og unges helse [Foredrag]. Samisk legeforenings fagkonferanse, Tromsø.

Kvernmo, S., Hansen, K. L. og Eckhoff, C. (2026). Ung i Sápmi II – samiske ungdommers helse og livsvilkår. Manuskript under bearbeidelse, UiT Norges arktiske universitet.

Langås-Larsen, A., Salamonsen, A., Kristoffersen, A. E., Hamran, T., Evjen, B. og Stub, T. (2017). «There are more things in heaven and earth!» How knowledge about traditional healing affects clinical practice. International Journal of Circumpolar Health, 76(1), Artikkel 1301982.

Lehmann, U., Dieleman, M. og Martineau, T. (2008). Staffing remote rural areas in middle- and low-income countries: A literature review of attractions and disincentives. BMC Health Services Research, 8, Artikkel 19.

Lund, E., Melhus, M., Hansen, K. L., Nystad, T., Broderstad, A. R., Selmer, R. og Svartberg, J. (2007). Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning – SAMINOR. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 127(2), 230–233.

Melbøe, L., Johnsen, B.-E., Fedreheim, G. E. og Hansen, K. L. (2016). Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse. Nordens Välfärdscenter.

Melby, L., Gunnes, M., Haukelien, H. og Obstfelder, A. U. (2022). Frigjøring av sykepleierkapasitet: Evaluering av oppgavedeling i kommunehelsetjenesten (SINTEF-rapport). SINTEF (2022).

Minde, H. (2003). Assimilation of the Sami – Implementation and consequences. Acta Borealia, 20(2), 121–146.

Nasjonal digital læringsarena (NDLA). (u.å.). HMS i reindrifta – Naturbasert produksjon og tenesteyting (NA-NAB vg1). Hentet fra NDLA.

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). (2022). Samisk folkemedisin. UiT Norges arktiske universitet.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2017). «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn (Rapport nr. 2/2017). NKVTS.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2025). Når taushetenbrytes: Om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn (Rapport nr. 1/2025). NKVTS.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). (2019). Making it Work: Rammeverk for rekruttering og stabilisering av arbeidskraft i distriktene.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). (2018). Vold og overgrep i samiske samfunn (Temarapport 2018). NIM.

Norwegian Research Centre AS (NORCE). (2022). Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene. Angell, E., Kårtveit, B., Nygaard, V. og Riseth, J. Å. (Rapport 11-2022). NORCE Helse og samfunn.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). (2022). Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge (Rapport NIM-R-2022-006). NIM.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). (2024). Canary in the coal mine: Sámi rights and climate change in Norway. NIM.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). (2025). Klimaendringer og arealbruk truer samiskreindrift (Rapport). Norsk institutt for bioøkonomi.

Norum, J. og Nieder, C. (2012). Sami-speaking municipalities and a control group’s access to somatic specialist health care (SHC). International Journal of Circumpolar Health, 71(1), Artikkel 17820.

Nystad, T., Melhus, M. og Lund, E. (2008). Sami speakers are less satisfied with general practitioners’ services. International Journal of Circumpolar Health, 67(1), 116–121.

Nystad, K., Spein, A. R. og Ingstad, B. (2014). Community resilience factors among indigenous Sámi adolescents. Transcultural Psychiatry, 51(5), 651–672.

Olsen, T. og Eide, A. (1999). Med eiklype salt: Handtering av helse og identitetienflerkulturellsammenheng (NF-rapport nr. 9/1999). Nordlandsforskning.

Rasmussen, T. (2026). Samisk. I Store norskeleksikon. Hentet fra https://snl.no/samisk

Redd Barna. (2026). Samiske barn og unges stemmer om fornorskning, urett og forsoning. Redd Barna.

Russell, D., Mathew, S., Fitts, M., Liddle, Z., Murakami-Gold, L., Campbell, N. og Zhao, Y. (2021). Interventions for health workforce retention in rural and remote areas: A systematic review. Human Resources for Health, 19(1), 1–103.

Roshan das Nair, og Kari Sand (2024). Erfaringer med minoritetsstress (Report No. 2024:00465). SINTEF (2024).

Sametinget. (2025). Sametingets valgmanntall statistikk 1989–2025. Sametinget.

Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. (2025). Samiske tall forteller 17: Kommentert samisk statistikk 2025. Sámi allaskuvla.

Samisk legeforening. (2016). Organisering av samisk spesialisthelsetjeneste. Rapport ved Kalstad.

Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) og Samerådet. (2017). Plan försuicidprevention bland samer i Norge, Sverige, och Finland. SANKS.

SÁNAG/SANKS FoU. (2025). Følgearbeid Sannhet- og forsoning i SANKS – Sámiklinihkka. Forprosjekt sluttrapport ved Balto, Paulsen og Anti.

Sara, M. N. (2024). Nordsamisk. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/nordsamisk

Silviken, A., Haldorsen, T. og Kvernmo, S. (2006). Suicide among indigenous Sami in Arctic Norway, 1970–1998. European Journal of Epidemiology, 21(9), 707–713.

Silviken, A. og Kvernmo, S. (2007). Suicide attempts among indigenous Sami adolescents and majority peers in Arctic Norway. Journal of Adolescence, 30(4), 613–626.

Sjölander, P. (2011). What is known about the health and living conditions of the indigenous people of northern Scandinavia, the Sami? Global Health Action, 4(1), Artikkel 8482.

Somby, A. K. (2016). «I naturen er jeg aldri alene»: Samiske kvinners opplevelse av natur og helse (Masteroppgave). UiT Norges arktiske universitet.

Spein, A. R., Sexton, H. og Kvernmo, S. E. (2006). Longitudinal drinking patterns in indigenous Sami and non-indigenous youth. Journal of Ethnicity in Substance Abuse, 5(3), 103–117.

Spein, A. R., Steen, R. og Hoxmark, E. (2012). Rus(mis)bruk blantsamer: Kulturellesærtrekk og tiltaksutfordringer. Forebygging.no.

Statistisk sentralbyrå (SSB). (2025). Befolkningsnedgangisamiskekjerneområder (Statistikknotat). Statistisk sentralbyrå.

Skogvang, S. F. (2023). Samerett. (4. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2023).

Stoor, J. P., Kaiser, N., Jacobsson, L. H., Renberg, E. S. og Silviken, A. (2015). «We are like lemmings»: Making sense of the cultural meaning(s) of suicide among the indigenous Sami in Sweden. International Journal of Circumpolar Health, 74(1), Artikkel 27669.

Straume, K. og Shaw, D. (2010). Recruit and Retain: Making it work in northern Norway (Rapport). Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) / Northern Periphery Programme.

Straume, K., Shaw, D. og Brandstorp, H. (2015). Rekruttering og stabilisering av leger iFinnmark og Nord-Troms 2008–2010: Sluttrapportfra et samhandlingsprosjektmellom Helse Finnmark HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (NSDM-rapport). Nasjonalt senter for distriktsmedisin.

Sørlie, T. og Nergård, J. I. (2005). Treatment satisfaction and recovery in Saami and Norwegian patients following psychiatric hospital treatment. TransculturalPsychiatry, 42(2), 295–316.

Sørsamisk helsenettverk. (2025). Samisk helseteam/Saemienhealsoedåehkie: Likeverdige helsetjenester til samisk befolkning (Hovedrapport).

Todal, J. (2013). Kvantitative endringar i den samiske språksituasjonen i Noreg. I Samiske tall forteller 6 (s. 37–56). Sámi allaskuvla.

Turi, A. L., Bals, M., Skre, I. B. og Kvernmo, S. (2009). Health service use in indigenous Sami and non-indigenous youth in North Norway. BMC Public Health, 9, Artikkel 378.

Vaskinn, A. M., Handegård, B. H., Bentzen, K. og Kvernmo, S. (2026). Indigenous Sami language transmission across generations. International Journal of Bilingualism, 30(2), 621–637.

Vista Analyse. (2022). Evaluering av de personrettedevirkemidleneitiltakssoneniFinnmark og Nord-Troms (Rapport 2022/42). Kommunal- og distriktsdepartementet.

Whitbeck, L. B., Adams, G. W., Hoyt, D. R., og Chen, X. (2004). Conceptualizing and measuring historical trauma among American Indian people. American Journal of Community Psychology, 33(3-4), 119-130.

World Health Organization. (2021). WHO guideline on health workforce development, attraction, recruitment and retention in rural and remote areas. World Health Organization; 2021.

World Health Organization. (2025). Global traditional medicine strategy 2025–2034. World Health Organization; 2025.

World Health Organization. (2026). 3rd draft Global Plan of Action: Health of Indigenous Peoples. World Health Organization; 2026.

Young, T. K., Broderstad, A. R., Sumarokov, Y. A. og Bjerregaard, P. (2020). Disparities amidst plenty: A health portrait of Indigenous peoples in circumpolar regions. International Journal ofCircumpolar Health, 79(1), Artikkel 1782782.