1 Ekspertutvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1.1 Bakgrunnen for opprettelsen av utvalget

Opprettelsen av Ekspertutvalget for samiske spesialisthelsetjenester følger opp regjeringens forslag i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 om å gjennomføre «en utredning for å vurdere behov for tiltak som sikrer at statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen blir ivaretatt». Regjeringen informerte om at Helse- og omsorgsdepartementet ville konsultere Sametinget om mandatet for utredningen og sammensetningen av utvalget. Stortinget behandlet meldingen våren 2024. Utvalget ble nedsatt i juni 2025.

Et viktig bakgrunnsdokument for utvalgets arbeid er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra juni 2023. Kommisjonen gransket på oppdrag fra Stortinget fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.1 Kommisjonens analyse viste at historiske prosesser har skapt strukturelle ulikheter som fortsatt preger helse- og omsorgsfeltet, og at samenes liv og helse må forstås i lys av tap av språk, kultur og identitet, samt vedvarende diskriminering og marginalisering.

Sannhets- og forsoningskommisjonen påpekte videre at geografiske avstander og mangel på samisk språkkompetanse i helsetjenesten skaper barrierer, at manglende kulturforståelse kan føre til feilkommunikasjon og redusert kvalitet på behandling, og at tilpassede tjenester innen psykisk helsevern og rusomsorg er særlig mangelfulle.

Som en del av det videre forsoningsarbeidet anbefalte kommisjonen en rekke tiltak for å redusere helseforskjeller og styrke tilliten til helse- og omsorgstjenesten, herunder at samisk språkkompetanse må styrkes i tjenestene, og at det må utvikles kulturtilpassede helsetjenester med økt kunnskap om samisk kultur og historie. Kommisjonen påpekte at digitale løsninger og desentraliserte tjenester kan bidra til bedre tilgjengelighet. Kommisjonen konkluderte med at helseutfordringene blant samer er et resultat av historisk urett og strukturelle barrierer. Forbedringer krever langsiktig innsats, forpliktende samarbeid og tiltak som sikrer likeverdige helsetjenester. Forsoning forutsetter erkjennelse, unnskyldning og konkrete handlinger som gir samene reell innflytelse over egen helse og framtid.

NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus. Styring, finansiering, samhandling og ledelse er et annet viktig bakgrunnsdokument for utvalgets arbeid:2

«Utvalget foreslår at det blir gjennomført en egen utredning for å vurdere behov for tiltak som sikrer inkorporering av de folkerettslige bestemmelser, FNs erklæring om urfolksrettigheter (artikkel 3 og artikkel 25) og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ved styringen av spesialisthelsetjenesten. Dette for å sikre at statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen ivaretas; rett til medbestemmelse, deltakelse og samarbeid om planlegging, utforming og styring av spesialisthelsetjenester. Utredningen må ta stilling til om dagens organisering av Sámi klinihkka som klinikk i Finnmarkssykehuset HF, er hensiktsmessig.»

1.2 Mandat

Ekspertutvalget ble gitt følgende mandat:

«Regjeringen setter ned et ekspertutvalg som skal gjennomføre en utredning for blant annet å vurdere om statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen blir ivaretatt i spesialisthelsetjenesten og vurdere eventuelle behov for tiltak. Arbeidet er en oppfølging av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027.

Gjennom ratifiseringen av ILO-konvensjonens nr. 169 har norske myndigheter anerkjent at samene har en særstilling som urfolk. Myndighetene har gjennom dette forpliktet seg til å legge til rette for at samene skal ha mulighet til å ta vare på og utvikle sin kultur og sitt samfunn på egne premisser. I konvensjonens artikkel 25 heter det blant annet at regjeringen skal sikre at tilfredsstillende helsetjenester blir gjort tilgjengelig for det samiske folk. Artikkelen sier videre at staten skal skaffe det samiske folket ressurser som setter dem i stand til å utforme og tilby slike tjenester under deres eget ansvar og kontroll. Artikkelen må ses i sammenheng med artikkel 7 nr. 2 som stiller prosessuelle krav om samarbeid og rett til deltakelse og artikkel 34 om fleksibel gjennomføring av konvensjonen med hensyn til særegne forhold i hvert enkelt land. I tråd med ILO-konvensjonen nr. 169 har regjeringen konsultasjonsplikt med Sámediggi/Sámedigge/Saemiedigkie/Sametinget i saker som direkte berører samene.

Utvalget skal:

• Vurdere og foreslå eventuelle behov for tiltak i lys av ovennevnte artikler og folkeretten som sikrer at statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen blir ivaretatt. Dette inkluderer retten til selv- og medbestemmelse, deltakelse og samarbeid om planlegging, utforming, styring og ressursbehov i spesialisthelsetjenestene i Norge med vekt på samisk språk og kulturkompetanse.
• Vurdere organisering av Sámi klinihkka og foreslå hvordan SÁNÁG/SANKS sine nasjonale funksjoner kan/bør utvikles videre for å ivareta helsetilbudet til samiske pasienter i hele Norge. Utvalget bes også se til samarbeidsflater med kommunal sektor.
• Vurdere og foreslå hvordan man kan rekruttere og sikre stabil tilgang til bemanning med nødvendig kompetanse i relevante områder der det bor mange samer, og ved SÁNÁG/SANKS og Sámi klinihkka. Dette inkluderer krav til samiskspråklig kompetanse, i tråd med sameloven.

Utvalget skal i sitt arbeid også benytte eksisterende kunnskapsgrunnlag. Erfaringer fra Sámi klinihkka og fra samiske pasientorganisasjoner bør inngå i dette. Rapporten fra ekspertutvalget skal overleveres Helse- og omsorgsdepartementet innen ett år etter oppstart.»

1.3 Forståelse av mandatet, avgrensinger og begrepsavklaringer

1.3.1 Den folkerettslige vurderingen

I mandatet bes utvalget vurdere statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen, og det pekes på ILO-konvensjon nr. 169. Utvalget har i tillegg inkludert FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) i vurderingen av Norges folkerettslige forpliktelser.

1.3.2 Spesialisthelsetjenesten

Utvalget er bedt om å utrede statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen når det gjelder «spesialisthelsetjenesten». Spesialisthelsetjenesten er den statlig organiserte delen av helsetjenesten som gjennom regionale helseforetak (RHF) og underliggende helseforetak (HF) har ansvar for å tilby befolkningen nødvendige helsetjenester som krever spesialisert kompetanse ved utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av akutte, alvorlige og kroniske tilstander. I tillegg til undersøkelse og behandling som krever spesialistkompetanse har spesialisthelsetjenesten ansvar for å medvirke ved helsefaglig forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.3 Spesialisthelsetjenesten er en samlebetegnelse for sykehus, distriktspsykiatriske sentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister som har avtale med et RHF samt laboratorie- og røntgenvirksomhet.4

Utvalgets mandat er avgrenset til å gjelde spesialisthelsetjenesten i Norge. Utvalget er dermed ikke bedt om å utrede den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller fylkeskommunale helsetjenester.5 Det er lokale myndigheter som styrer kommunale helse- og omsorgstjenester. I noen sammenhenger er det imidlertid nødvendig å se tjenestene i sammenheng, ettersom det er mange grenseflater mellom kommunale og statlige tjenester. Det er behov for helsepersonell både i staten og kommunene, og for pasienter og befolkningen er det som oftest underordnet hvem som har ansvaret for helsetjenesten de har behov for. Mandatet inneholder også et punkt om at: «Utvalget bes også se til samarbeidsflater med kommunal sektor.» I mange kommuner, og særlig i små distriktskommuner med store avstander, er det ofte hensiktsmessig å se på mulighetene for samarbeid mellom tjenestene, også når ansvaret for de ulike tjenestene er delt mellom stat og kommune. Arbeids- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten er blant spørsmålene som Helsereformutvalget har utredet.6

1.3.3 «Tilfredsstillende helsetjenester»

I mandatet vises det til ILO-konvensjonens formulering om «tilfredsstillende helsetjenester». Et hovedspørsmål for utvalget er nettopp å vurdere hva tilfredsstillende helsetjenester betyr i den samiske konteksten. I kapittel 3 går utvalget nærmere inn på hva som etter folkeretten vil være tilfredsstillende helsetjenester for samer i Norge, og i kapittel 4 gjøres det rede for gjeldende nasjonal rett.

1.3.4 «Den samiske befolkningen» og «relevante områder der det bor mange samer»

Utvalgets mandat gjelder samenes rettigheter som urfolk. Selv om det kunne vært hensiktsmessig å vurdere tilbudet til samer, kvener og andre minoritetsgrupper samlet, er det også gode grunner til at tilbudet til samene vurderes særskilt. Samene har status som urfolk i Norge. Denne statusen innebærer særlige rettigheter og medfører særlige forpliktelser for myndighetene som ikke gjelder på samme måte for nasjonale minoriteter og andre grupper i storsamfunnet.

Samtidig er det viktig å understreke at alle, enten de er samer, kvener eller tilhører andre minoriteter eller majoritetsbefolkningen, har rett til likeverdige helsetjenester i Norge. Dette innebærer at alle har rett til tjenester som er tilpasset deres behov, ikke bare samer.

Spørsmålet om hvem som utgjør «den samiske befolkningen», henger også sammen med spørsmålet om hva mandatets formulering «relevante områder der det bor mange samer» betyr. Se kapittel 2 Bakgrunn om samene og samenes helse for mer om dette.

1.3.5 Samiske navn i rapporten

Rapportens tittel, sammendrag og anbefalinger er oversatt til sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.

I den norske teksten er samiske stedsnavn og institusjonsnavn synliggjort ved første omtale og i overskrifter. Deretter brukes normalt én navneform i den løpende teksten. Når både samiske og norske navn oppgis, kommer de samiske navnene først. For helseforetak og andre norske institusjoner kommer det norske navnet først.

1.4 Ekspertutvalgets sammensetning

Ekspertutvalget består av ni medlemmer. Leder er Kjetil Mujezinović Larsen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Nestleder er Siv Eli Kvernmo, professor emeritus, forsker og barne- og ungdomspsykiater. Medlemmene representerer ikke egne arbeidsgivere eller ulike instanser eller grupper. Utvalget består av fagpersoner med ulik kompetanse, erfaring og kunnskap fra ulike fagkretser og samfunnsområder, med hovedvekt på samisk kompetanse, helsefaglig og juridisk kompetanse. Utvalget er satt sammen av Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Sámediggi/Sámedigge/Saemiedigkie/Sametinget og flere departementer.

Utvalgets medlemmer

• Kjetil Mujezinović Larsen, utvalgets leder, professor i rettsvitenskap (Oslo/Oslove)
• Siv Eli Kvernmo, utvalgets nestleder, professor emeritus i barne- og ungdomspsykiatri (Romsa/Tromsø)
• Finn Arne Bieski-Selfors, advokat (Deatnu/Tana)
• Frode Boyne, overlege (Kárášjohka/Karasjok)
• Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad, kommuneoverlege/fastlege (Guovdageaidnu/ Kautokeino)
• Tone Kristin Kjær, spesialrådgiver (Bodø/Båddådjo/Buvvda)
• Jan Gunnar Skogås, avdelingssjef (Plaassja/Røros)
• Stine Slørdal, seniorrådgiver (Skïerde/Stjørdal)
• Tuva Svendsen, lege i spesialisering (Kárášjohka/Karasjok)

1.5 Ekspertutvalgets arbeid

1.5.1 Møter

Utvalget har avholdt 11 utvalgsmøter. Oppstartsmøtet var et digitalt møte 22. oktober 2025. Ytterligere fem av utvalgsmøtene er avholdt digitalt, mens utvalget har møttes fem ganger til fysiske møter. Utvalget var samlet i Tromsø i desember 2025, i Bodø i januar 2026, i Karasjok i mars 2026, i Tråante/Trondheim i april 2026, og til slutt i Oslo i august 2026.

Sekretariatet har bestått av leder Live Husan (ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet under utvalgets arbeid), Steinar Straume Hjelmaas (ansatt i Helsedirektoratet, med hospiteringsavtale med departementet under utvalgets arbeid) og Baard-Christian Schem (Helse- og omsorgsdepartementet). Hjørdis Møller Sandborg og Hilde Marie Rognlie i Helse- og omsorgsdepartementet bistod utvalget ved oppstart. Sekretariatet kom på plass i oktober og november 2025 og har hatt Helse- og omsorgsdepartementet som tilholdssted.

Utvalget har innhentet kunnskap og innspill gjennom fysiske og digitale møter, skriftlige innspill, deltakelse på konferanser og dialog med sentrale aktører og instanser. I tillegg har utvalget benyttet forskningsartikler, offentlige dokumenter, bøker, rapporter og data fra SAMINOR 3-undersøkelsen som grunnlag for analyser og vurderinger.

I forbindelse med utvalgsmøtene i Tromsø, Bodø, Karasjok og Trondheim ble det avholdt innspillsmøter med en rekke instanser.

I desember 2025 møtte utvalget i Tromsø representanter for følgende instanser: Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)/Davvi-Norgga universitehtabuohcceviessu, UiT Norges arktiske universitet/UiT Norgga árktalaš universitehta, herunder Det helsevitenskapelige fakultet/Dearvvašvuođadiehtaga fakultehta, Senter for samisk helseforskning (SSHF)/Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Enhet for legeutdanning (ELU)/Doavttiroahpu ovttadat og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)/Guovllumedisiinna nationála guovddáš, samt Nasjonalt senter for e-helseforskning ved UNN/Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF.

I januar 2026 møtte utvalget i Bodø representanter for følgende instanser: Helse Nord RHF/Davvidearvvašvuohta/Varresvuohta nuortta/Healsoe noerhte, Regionalt brukerutvalg (RBU) i Helse Nord RHF, Nordlandssykehuset HF/Nordlánda skihppijviesso, Bodø kommune/Bådåddjo suohkan/Buvda kommuvdna, herunder helse- og mestringstjenesten og Stormen samiske senter, og Hamarøy kommune/Hábmera suohkan ved Julevsáme varresvuodajuogos/Lulesamisk helseteam.

I januar 2026 møtte statsråd Jan Christian Vestre utvalget digitalt.

I februar 2026 møtte utvalget representanter for RHF-enes servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre. I møtet fikk utvalget presentert de nasjonale tjenestene i spesialisthelsetjenesten. Utvalgsleder og sekretariatet deltok i SANKS brukerrådsmøte hvor utvalgsleder informerte om utvalgets mandat og arbeid.

I mars 2026 møtte utvalget i Kárášjohka/Karasjok representanter for følgende instanser: Karasjok kommune/Kárášjoga gielda, Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmárku/Finnmark (USHT samisk), Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

I forbindelse med møtet i Karasjok besøkte utvalget også Sametinget der det ble avholdt et møte ledet av sametingsråd Ann-Elise Finbog. I møtet deltok representanter fra Sametingets administrasjon og et av Sametingets brukerråd. Utvalget besøkte også Sámi klinihkka. Utvalget fikk en omvisning i klinikken, herunder tjenester innenfor rus- og avhengighetsmedisin, psykisk helsevern og somatikk. I tillegg hadde utvalget møte med følgende aktører: ledelsen i Finnmarkssykehuset HF/Finnmárkku buohccevissui, klinikkledelsen, enhetslederne, og SANKS brukerråd.

I mars 2026 deltok deler av utvalget og sekretariatet på Juristenes Utdanningssenters årlige kurs i samiske rettsspørsmål i Áltá/Alta. Utvalgsleder holdt et innlegg om utvalgets mandat og pågående arbeid. I tilknytning til besøket ble det også gjennomført et møte med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i Karasjok samt et besøk ved Finnmarkssykehuset, Klinikk Alta.

I april 2026 møtte utvalget i Trondheim representanter for følgende instanser: Helse Midt-Norge RHF, St. Olavs hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF (healsoegïehtelimmie), Regionalt brukerutvalg (RBU) i Helse Midt-Norge RHF, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Nord Universitet/Nuortta universitiehtta/Nuorra universitiehtta ved Senter for samisk og urfolksstudier, Åarjelsaemien healsoeviermie/Sørsamisk helsenettverk, prosjektet Soudji.

I april 2026 inviterte utvalget kommuner til et digitalt innspillsmøte. Følgende kommuner ble invitert: Nordsamiske områder: Áltá/Alta, Gáŋgaviika/Gamvik, Hámmerfeasta/Hammerfest, Davvesiida/Lebesby, Davvenjárga/Nordkapp, Mátta-Várjjat/Sør-Varanger, Čáhcesuolu/Vadsø, Gálsa/Karlsøy, Návuotna/Kvænangen, Gáivuotna/Kåfjord, Ivgu/Lyngen, Ráisa/Nordreisa, Omasvuotna/Storfjord og Romsa/Tromsø. Sørsamiske områder: Aarborte/Hattfjelldal, Plaassja/Røros, Raarvihke/Røyrvik, Sálat/Saltdal, Snåase/Snåsa og Tråante/Trondheim. Lulesamiske områder: Evenášši/Evenes, Hárstták/Harstad, Lodegat/Lødingen, Áhkanjárga/Narvik, Fuolldá/Sørfold og Dielddanuorri/Tjeldsund. Det ble avholdt et digitalt innspillsmøte med Sametingets brukerråd. Følgende råd deltok: Sametingets eldreråd, Sametingets råd for samer med normbrytende funksjonsvariasjon, Sametingets ungdomsråd. I tillegg avholdt utvalget digitalt møte med: Sámi doaktáriid searvi/Samisk legeforening, Sámi psykologasearvi/Samisk psykologforening, Sámi Sosialbargiid Searvi/Samisk Sosialarbeider Forening.

I mai 2026 møtte utvalgsleder og sekretariatet Oslove Saemien Gåetie/Oslo Sáme Viesso/Oslo Sámi Viessu/Samisk Hus Oslo for å få innsikt i prosjektet for etablering av et samisk helsenettverk i Oslo-området.

I juni 2026 møtte utvalgsleder og sekretariatet sekretariatslederen for Helsereformutvalget, og i august 2026 møtte utvalgsleder og sekretariatet lederen for Pasient- og brukerrettighetslovutvalget.

I august 2026 møtte utvalget Sametinget i forbindelse med utvalgsmøtet i Oslo. Samme måned holdt utvalgsleder et innlegg om utvalgets arbeid på Helse Nord RHF og KS Nords Erfaringskonferanse om bærekraftige helsetjenester i nord.

Sekretariatet avholdt i tillegg møte med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter, Universitets- og høgskolerådet (UHR samisk). Sekretariatet deltok i november 2025 på Sørsamisk helsekonferanse i Stjørdal, der sekretariatet presenterte utvalgets mandat.

1.5.2 Skriftlige innspill

Utvalget har også bedt om skriftlige innspill fra en rekke instanser.

Følgende fag- og interesseorganisasjoner ble invitert til å gi skriftlige innspill: Den norske legeforening, Diabetesforbundet, Folkehelseforeningen, Fellesorganisasjonen (FO), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Kommunesektorens organisasjon (KS), Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Handikapforbund, Norsk psykologforening, Norsk Sykepleierforbund (NSF), Pasient- og brukerombudet (POBO), Rådet for psykisk helse, Sámi doaktáriid searvi/Samisk legeforening, Sámi psykologasearvi/Samisk psykologforening, Sámi Sosialbargiid Searvi/Samisk Sosialarbeider Forening, Utdanningsforbundets samiske utvalg.

Følgende brukerråd, råd og utvalg ble invitert til å gi skriftlige innspill: Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF, Regionalt brukerutvalg (RBU) i Helse Midt-Norge RHF, Regionalt brukerutvalg (RBU) i Helse Nord RHF, Regionalt brukerutvalg (RBU) i Helse Vest RHF, SANKS brukerråd, Sametingets eldreråd, Sametingets råd for samer med normbrytende funksjonsvariasjoner, Samisk ungdomsråd i Sametinget, Ungdomsrådet ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Utvalget for flerkulturelle minoriteter i Oslo kommune/Osloven tjïelte/Oslo suohkan/Oslo suohkan.

Følgende kommuner i og utenfor forvaltningsområdet for samiske språk ble invitert til å gi skriftlige innspill: Alta, Bodø, Hamarøy, Hattfjelldal, Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Lavangen/Loabága suohka, Nesseby/Unjárgga gielda, Oslo, Porsanger/Porsáŋggu gielda, Røros, Røyrvik, Saltdal, Snåsa, Tana/Deanu gielda, Tjeldsund, Trondheim, Tromsø.

Følgende regionale helseforetak og helseforetak ble invitert til å gi skriftlige innspill: Finnmarkssykehuset HF/Finnmárkku buohccevissui, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, herunder Regionalt kompetansenettverk for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen, Helse Nord-Trøndelag HF (Healsoegïehtelimmie), Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helgelandssykehuset HF/Helgelaanten skïemtjegåetie, Nasjonalt senter for e-helseforskning, Nordlandssykehuset HF/Nordlánda skihppijviesso, RHF-enes servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre, Sámi klinihkka/SANKS, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF, St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Følgende kompetansesentre i og utenfor spesialisthelsetjenesten ble invitert til å gi skriftlige innspill: Kompetansesenter for rusfeltet (KORUS) midt, Kompetansesenter for rusfeltet (KORUS) nord, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Nasjonalt senter for aldring og helse, Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU), Regionalt ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Midt, Regionalt ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Nord, TryggEst i Bufdir, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark/Finnmárku (USHT samisk).

Følgende instanser i universitets- og høgskolesektoren, herunder forskningsmiljøer og helseundersøkelser, ble invitert til å gi skriftlige innspill: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Nord universitet ved Senter for samisk og urfolksstudier, Nordlandsforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Sámi allaskuvla/Samisk høgskole, Senter for samisk helseforskning (SSHF), Tromsøundersøkelsen, UHR samisk, UiT Norges arktiske universitet ved Enhet for legeutdanning (ELU), UiT Norges arktiske universitet ved Helsevitenskapelig fakultet, UiT Norges arktiske universitet ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), VID vitenskapelige høgskole.

Følgende samiske språksentre ble invitert til å gi skriftlige innspill: Aajege Saemien giele, jih maahtoejarnge, Árran julevsáme guovdásj, Ástávuona giellagoahtie, Deanu giellagáddi (SEG), Giellagiisá, Gáisi Giellaguovddáš, Gïeleaernie, Gïelem nastedh, Isak Saba guovddáš, Kárášjoga giellaguovddáš, Lávgu, Álttá sámi giella, ja kulturguovddáš, Návuona giellaguovddáš, Oslo giellaguovddáš, Samisk språksenter for Midt-Troms, Sijti Jarnge, Omasvuotna/Storfjord språksenter, Stormen samiske senter, Sámi giella, ja kulturguovddáš, Sámi giellaguovddáš, Várdobáiki.

Utvalget mottok skriftlige innspill fra seks fag-/ansatte- og interesseorganisasjoner og ett ombud, seks råd og utvalg for brukermedvirkning, fem kommuner, tre regionale helseforetak og fire helseforetak, ett kompetansesenter utenfor spesialisthelsetjenesten, to aktører fra universitets-, høgskole- og forskningssektoren og fire samiske språksentre.

1.5.3 Øvrig kunnskap og redskaper

Sametingets synspunkter, erfaringer fra Sámi klinihkka og innspill fra samiske brukere har vært sentrale i arbeidet. Utvalget og sekretariatet har hatt god dialog med Sametinget gjennom utvalgsarbeidet, herunder i møtet i Karasjok i mars 2026 og i møtet i Oslo i august 2026. I august 2026 mottok utvalget enkelte preliminære funn fra SAMINOR 3-undersøkelsen fra Senter for samisk helseforskning (SSHF).

Under arbeidet med rapporten har sekretariatet brukt verktøyet M365 Copilot og Ayfie for å oppsummere skriftlige innspill, utforske kilder, samt omskrive og omformulere tekst. Etter å ha brukt disse tjenestene har sekretariatet kvalitetssikret og redigert innholdet.

Et sammendrag av rapporten og utvalgets anbefalinger er oversatt til nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Den nordsamiske oversettelsen er utført av tolketjenesten ved Sámi klinihkka. Den lulesamiske oversettelsen er utført av Lulesamisk AS ved Lars Theodor Kintel, og den sørsamiske oversettelsen av Oversettelse og Språktjeneste AS ved Ellen Kristin Holm Bull Jonassen. Konsis AS har utarbeidet design, layout og gjort rapporten klar for trykking og publisering.

1.6 Annet utvalgsarbeid og andre pågående prosesser

Parallelt med ekspertutvalgets arbeid har Helsereformutvalget arbeidet med å utrede ulike modeller for framtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. Helsereformutvalget vurderer ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Utvalget ble også bedt om å utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter blant annet høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, likeverdige tjenester over hele landet, sammenhengende og helhetlige pasientforløp, oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter, målet om å redusere sosial og geografisk ulikhet, ny teknologi, kunstig intelligens (KI) og digitale løsninger samt sikre riktig bruk av menneskelige og teknologiske ressurser og god totalberedskap i hele landet.7 Helsereformutvalget legger fram sin offentlige utredning kort tid etter offentliggjøringen av ekspertutvalgets rapport.

Fram til våren 2027 gjennomfører Pasient- og brukerrettighetslovutvalget en helhetlig revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven med sikte på et klarere og mer brukervennlig regelverk som understøtter likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Arbeidet omfatter blant annet vurderinger av hvordan pasient- og brukerrettigheter kan utformes og praktiseres for å ivareta hensyn til tilgjengelighet, prioritering, ressursbruk og rettssikkerhet.8

I 2026 ble det oppnevnt et utvalg som skal utrede helsestatus, bruk av helse- og omsorgstjenester og arbeidsdeltakelse blant innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn. Utvalget skal kartlegge barrierer for tilgang til tjenester, vurdere sammenhengen mellom helse, inkludering og arbeid samt foreslå tiltak for å fremme likeverdige helse- og omsorgstjenester og redusere sosiale helseforskjeller.9

Finnmarkssykehuset HF gjennomfører i 2024–2026 en omfattende omorganisering av spesialisthelsetjenesten i fylket. Formålet med prosessen er å sikre en mer helhetlig, bærekraftig og faglig robust tjeneste som er tilpasset befolkningsgrunnlaget, rekrutteringssituasjonen og framtidige behov. Arbeidet omfatter blant annet gjennomgang av klinikkstruktur, funksjonsfordeling, ledelsesmodell og organisering av pasientforløp på tvers av sykehusene i Hammerfest og Girkonjárga/Kirkenes samt prehospitale tjenester. I forbindelse med omorganiseringsprosessen har styret i Finnmarkssykehuset HF fattet vedtak om å avvente eventuelle organisatoriske endringer knyttet til Sámi klinihkka. Dette er også gitt i oppdrag til Helse Nord RHF i oppdragsdokumentet for 2026.10 Bakgrunnen er behovet for å sikre at endringer som berører samiske helsetjenester, skjer på et faglig og rettslig forsvarlig grunnlag og i tråd med nasjonale føringer for samisk helse og samiske pasienters rettigheter. Dette innebærer at Sámi klinihkkas helhetlige tjenestetilbud og eksisterende organisasjonsstruktur opprettholdes inntil utvalgets rapport er levert og nødvendige beslutninger om framtidig organisering er tatt.