9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Innledning

Utvalgets forslag vil ha økonomiske, administrative og personellmessige konsekvenser. Flere av forslagene innebærer økt ressursbruk, mens andre kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer og strukturer eller gjennom omprioriteringer.

Utvalget har ikke hatt grunnlag for å gjennomføre fullstendige samfunnsøkonomiske analyser eller detaljerte kostnadsberegninger. Vurderingene bygger derfor på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og overordnede anslag.

Samtidig vurderer utvalget at flere av tiltakene kan gi gevinster i form av bedre helseutfall, mer likeverdige tjenester, økt tillit til helsetjenesten og mer effektiv ressursutnyttelse over tid.

9.2 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene vil avhenge av omfanget av tiltakene. Flere av tiltakene er skalerbare og kan innføres gradvis.

Mange av kostnadene ved å drifte samiske spesialisthelsetjenester vil påløpe uavhengig av hvordan tjenestene organiseres og inngår allerede i de ordinære budsjettene for spesialisthelsetjenesten. Vurderingene i dette kapittelet gjelder derfor i hovedsak merkostnader knyttet til utvalgets forslag, administrative konsekvenser og mulige samfunnsøkonomiske virkninger.

Utvalget legger til grunn at finansieringen av samiske spesialisthelsetjenester bør være forutsigbar og tilstrekkelig til å ivareta formålet med tjenestene. Det er behov for langsiktig og forutsigbar finansiering, hvor midler til utviklingen av samiske helsetjenester skjermes fra øvrige rammer. Dette er etter utvalgets syn nødvendig for å bygge opp sterke fagmiljøer og tjenester over tid.

Utvalget mener derfor at det bør settes av egne øremerkede bevilgninger som egne poster i statsbudsjettet til samiske helsetjenester.

Øremerkede midler bør settes av til den nasjonale enheten med de nasjonale kompetansefunksjonene, til de samiske helseteamene og til samiske programmer ved sykehusene. I tillegg vurderer utvalget at det vil være behov for en samlet tilskuddsordning for rekruttering, kompetanseutvikling og stabilisering av personell med samisk språk- og kulturkompetanse. Også forslagene i kapittel 8 om forsknings- og innovasjonsprogram for samisk helseteknologi og en digital læringsplattform for samisk helse og digitale nettverk for erfaringsutveksling mellom fagmiljøer er tiltak som gir økte kostnader.

Utvalget vil i denne sammenheng også peke på at det finnes relevante midler i rekrutterings- og samhandlingstilskuddet som Helse Nord RHF forvalter. Dette er en varig ordning med midler som kan søkes på i samarbeid mellom kommune(r) og helseforetak og sendes deres lokale helsefellesskap for godkjenning, vurdering og prioritering. Tiltak rettet mot samiske pasienter skal tillegges vekt ved tildeling av midler.

De ulike alternativene for organisering av den nasjonale enheten har ulike økonomiske konsekvenser. Alternativene 1 og 2 innebærer relativt begrensede merkostnader sammenlignet med alternativene 3 og 4. Kostnader ved alternativ 1 og 2 vil i hovedsak være knyttet til styrket rekruttering, oppbygging av samisk språk- og kulturkompetanse, forsterking av kompetansefunksjoner samt fornyelse av medisinsk-teknisk utstyr. De økonomiske konsekvensene vurderes som begrensede, ettersom alternativene i stor grad bygger på eksisterende strukturer og styringssystemer.

Alternativene 3 og 4 innebærer større økonomiske og administrative konsekvenser. Etablering av et nytt helseforetak eller en selvstendig organisasjon vil kreve egne styringsstrukturer, kjøp/leie av bygg og annen eiendomsmasse, virksomhetsoverdragelse/ansettelse av alt personell, administrative støttefunksjoner, IKT-løsninger, kvalitets- og beredskapssystemer samt ledelsesressurser. Dette vil gi høyere etableringskostnader og økte årlige driftskostnader enn alternativene 1 og 2. Alternativene kan også medføre økt administrativ kompleksitet og risiko for dobbeltarbeid sammenlignet med dagens organisering. Jo større grad av organisatorisk selvstendighet som velges, desto større blir behovet for egne administrative støttefunksjoner og tilhørende ressursbruk. Funksjonene kan i stor grad ivaretas gjennom tjenesteavtaler med andre helseforetak eller regionale fellestjenester. Det vil i så fall bli behov for mange og komplekse avtaler, og dette vil kreve personell og kompetanse og ha betydelige økonomiske konsekvenser. Samtidig kan sterkere samisk styring, tydeligere ansvarslinjer og bedre samordning av samiske spesialisthelsetjenester bidra til økt måloppnåelse når det gjelder kvalitet, tilgjengelighet og kulturell tilpassing av tjenestene.

Uavhengig av hvordan enheten organiseres legger utvalget til grunn at en samisk enhet med nasjonal kompetansefunksjon vil kreve egne faglige og administrative ressurser. Kostnadene vil avhenge av mandat, bemanning og oppgaveportefølje. Sammenlignbare nasjonale kompetansemiljøer finansieres gjennom statlige tilskudd eller oppdrag fra helsemyndighetene.

9.3 Organisatoriske og administrative konsekvenser

Utvalgets forslag innebærer i ulik grad endringer i organisering, styring og administrasjon av samiske spesialisthelsetjenester. De organisatoriske konsekvensene av forslagene i kapittel 6 varierer betydelig mellom alternativene. Enkelte forslag kan gjennomføres innenfor eksisterende strukturer, mens andre vil kreve etablering av nye organisatoriske enheter, styringslinjer og samarbeidsformer.

Alternativ 1 innebærer begrensede organisatoriske og administrative endringer. Styring, rapportering og ansvarslinjer videreføres i hovedsak som i dag. Forslagene vil i hovedsak kreve justeringer i eksisterende strukturer.

Alternativene 2–4 innebærer større organisatoriske endringer. Etablering av nye organisatoriske enheter eller styringsstrukturer vil kreve nye lederfunksjoner, administrative støttefunksjoner, rapporteringsrutiner og samarbeidsmekanismer mot øvrige helseforetak og helsemyndigheter. Jo mer selvstendig organiseringen er, desto større vil de administrative konsekvensene være. En selvstendig organisasjon (alternativ 4) eller et eget helseforetak (alternativ 3) må overta ansvar som i dag ivaretas av Finnmarkssykehuset HF. Dette omfatter blant annet eierskap og forvaltning av bygg, IKT-systemer og informasjonssikkerhet, personal- og lønnsforvaltning, pensjonsordninger, innkjøp og anskaffelser, lagerhold og logistikk, rapportering og virksomhetsstyring, oppfølging av tilsynsmyndigheter, beredskapsplanlegging og kvalitetssystemer. Dette innebærer behov for egne administrative funksjoner eller avtaler om kjøp av tjenester fra andre virksomheter.

Når det gjelder de beskrevne alternativene for organiseringen av den nasjonale samiske helseenheten, vil utvalgets foretrukne alternativ, alternativ 4, forutsette en egen lov, fordi helseenheten er forutsatt opprettet utenom helseforetakene. Utvalget har ikke sett det som sitt mandat å utrede konkrete lovbestemmelser. Utvalget peker likevel på på at en nærliggende mulighet vil være å gi en særskilt lov om den samiske helseenheten på samme måte som man gjorde ved opprettelsen av Finnmarkseiendommen.

For organisasjonsalternativene innenfor helseforetaksstrukturen vil dette i noen grad kunne gjennomføres ved instrukser i oppdragsdokumenter til og/eller i foretaksmøter med de regionale helseforetakene. Men også for disse alternativene forutsettes det øremerkede midler og utvidet beslutningsmyndighet for et styre med et flertall av samiske representanter. Av den grunn kan en tilføyelse i helseforetaksloven være nødvendig.

De regionale helseforetakenes oppgaver og roller i forbindelse med etablering og drift av alternativ 4 kan konkretiseres ved at Helse- og omsorgsdepartementet instruerer RHF-ene gjennom oppdragsdokument og/eller foretaksmøter.

Etablering av samiske helseteam og samiske sykehusprogram vil kreve avklaringer av ansvar, finansiering, ledelse og samarbeid mellom kommuner, helseforetak og andre aktører. Samtidig er intensjonen at disse ordningene skal bidra til bedre samordning av eksisterende språk- og kulturkompetanse og styrke samarbeidet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Forslag om økt samisk representasjon i styrer og rådgivende organer vil ha begrensede administrative konsekvenser. Forslagene krever imidlertid justeringer i oppnevningsprosessene, og kanskje i mandatstrukturer og rutiner for samisk medvirkning. I tillegg kan det bli behov for økte honorarer dersom det blir flere medlemmer, alternativt må det vurderes hvordan det vil påvirke foretakene og sammensetningen, dersom antall ikke-samiske styremedlemmer reduseres.

9.4 Personellmessige konsekvenser

En rekke av forslagene i rapporten forutsetter økt tilgang på personell med samisk språk- og kulturkompetanse. På kort sikt kan dette være krevende fordi tilgangen på slik kompetanse er begrenset, i alle fall i mange områder og innenfor en del spesialiteter. Flere av tiltakene vil derfor ha effekt først på lengre sikt. Dette gjelder særlig utdanningstiltak, studieplasser, tolkeutdanning og kompetanseheving. Rapporten inneholder imidlertid også en rekke tiltak som samtidig kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse, særlig gjennom helseteamene og samiske sykehusprogram, digitale løsninger, tolketjenester og mer systematisk rekrutteringsarbeid. Langsiktig og forutsigbar finansiering vil være avgjørende for at tiltakene vil ha god effekt.

Alle forslagene til organisasjonsalternativer for den nasjonale enheten forutsetter økt bemanning. En organisasjon utenfor foretakslinjen eller som et eget helseforetak, vil ha større behov for egne leder- og støttefunksjoner innen administrasjon, økonomi, HR, IKT, beredskap og kvalitetsarbeid, enn en organisering innenfor foretakssystemet, der eksisterende støttefunksjoner og systemer kan benyttes. Dette vil kunne binde personellressurser som ellers kunne vært benyttet til pasientrettet virksomhet. Det er også en utfordring at samarbeid om bemanning, vaktordninger, hospitering og gjensidig støtte ved vakante stillinger kan bli mer krevende, dersom virksomheten organiseres som en egen juridisk enhet med separate arbeidsgiverlinjer. Utvalget vektlegger imidlertid kriteriet om selvstyre aller tyngst i vår vurdering, og det er alternativ 4 som gir størst grad av selvstyre.

9.5 Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Utvalget forventer at flere av forslagene vil gi samfunnsøkonomiske gevinster over tid. Gevinstene er vanskelige å tallfeste, men kan blant annet være knyttet til verdien av mer likeverdige tjenester, tidligere diagnostikk, bedre pasientforløp, redusert behov for reiser, bedre ressursutnyttelse og økt tillit til helsetjenesten. Dette er gevinster som vil bidra til å styrke det samiske samfunn også ellers, i tråd med Grunnloven § 108.