Investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket - Kvoter for 1997.

Midler for 1997 - fylkeskvoter.

Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 1996 ble det lagt til grunn at arbeidet med miljøtiltak går godt og at midler til tilskuddsordningen kan reduseres noe etterhvert som behovet for nye utbedringer avtar. Det er avsatt 49 mill kr til investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket for 1997. I tillegg kan det overføres ubenyttede midler fra 1996. Midlene skal dekke både tilskudd og investeringslån til miljøtiltak i jordbruket. Tilskudd og investeringslån bevilges av Fylkesmannen. Midlene skal også dekke tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak (NVE/Landbruksbanken). Departementet har fordelt 87,0 mill kr som fylkeskvoter. Kvote for det enkelte fylke for 1997 er som følger (i mill kroner):

Vi gjør oppmerksom på at denne kvoten skal dekke både tilskudd og investerinngslån, og at de enkelte fylker må påse at kvoten ikke overskrides. I tillegg til tildelt kvote kan hvert enkelt fylke benytte eventuelle inndratte midler i 1997 for eget fylke. Det er holdt tilbake noe midler som eventuelt kan fordeles etter behov mot slutten av året. Vennligst gi beskjed dersom tildelt kvote ikke samsvarer med behovet, enten det er for mye eller for lite. Frist for dette settes til 1.10.1997.

Postering - Rapportering.

Fylkesmannen løyver tilskudd og investeringslån av tildelt kvote. Tilskudd utbetales fra Fylkesmannen og posteres på Landbrukets utviklingsfond (LUF), kontonr 810340-02-01 Tekniske miljøtiltak. Investeringslån og ordinært rentebærende 1ån administerers etter retningslinjer gitt av Statens Landbruksbank.

Fylkesmannen skal innen 15. januar 1998 sende inn årsrapport for innvilgning, utbetaling og inndragning av tilskudd fordelt kommunevis (TR08) og på deltiltak (TR82). Det må også rapporteres på løyvd investeringslån i 1997, ansvar pr 1.1.98 og anslått behov for midler i 1998.

Forvaltning av ordningen

I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1996 er tilskuddsordningen omtalt i St.prp nr 72. Her blir det pekt på at tiltakene, iflg Resultatkontroll jordbruk 1995, har oppnådd den effekt som var forventet for Nordsjøområdet i perioden 1985-95. Det blir også pekt på at behovet for midler til utbedring av gjødsellager og silopressaftanlegg synes å være raskt synkende. Det ble derfor vedtatt en ytterligere reduksjon i rammen for ordningen. Det ble videre pekt på at miljøplantinger og økologsike rensetiltak bør prioriteres høyt fordi disse tiltakene er kostnadseffektive rensningstiltak og har i tillegg positiv effekt på kulturlandskapet, flora, fauna og biologisk mangfold.

Mye av midlene blir fortsatt brukt til gjødsellager og silo- og pressaftanlegg (ca 75 %), men en stadig større andel blir brukt til andre tiltak, som feks låvetørkeanlegg, hydrotekniske anlegg, miljøplantinger og økologiske rensetiltak.

MØR-tiltakene (miljøplantinger og økologiske rensetiltak) er viktige tiltak, og bør vektlegges fremover. Tiltakene har gjennomgående god miljøeffekt. Informasjonsmateriell om miljøplantinger og økologiske rensetiltak er under utarbeidelse og forventes ferdig i løpet av året. I den forbindelse tar en også sikte på å arrangere kurs for å presentere materiellet og informere om fagområdet.

Det er viktig å finne frem til enkle og effektive løsninger. Kostnadseffektivitet må fortsatt legges til grunn for innvilgning av tilskudd. Tilskudd bør ikke gis til anlegg i områder hvor det normalt ikke er forurensningsproblemer eller hvor utbedring av dike anlegg ikke vil bidra effektivt til å oppnå forbedringer av vannkvaliteten. Denne siste forutsetningen gjelder ikke leplantinger. Det bør ikke gis pålegg om kostbare investeringer på bruk der drifta ventes nedlagt eller omlagt i nær fremtid. Innsatsen på slike bruk bør begrenses til å motvirke alvorlige forurensningsproblemer.

Bruk av midler i 1996.

I 1996 ble det løyvd nær 75 mill kr i tilskudd til nye planer. Dette var en nedgang på ca 5 mill kr fra året før. Det ble videre løyvd ca 13 mill kr i investeringslån og ca 5 mill kr i rentebærende miljølån.

Det ble utbetalt ca 68 mill kr i tilskudd og inndratt ca 11 mill kr.

Pr.1.1.1997 hviler det et ansvar på ordningen på 179 mill kroner som er en nedgang på 3 mill kr fra året før.

Vi har oversikt over fordeling av løyvd tilskudd på forskjellige deltiltak. Fordelingsprosenten viser deltiltakets andel av tilskuddsmidlene i forhold til den totale tilskuddsrammen.

Tabell : Fordelig på deltiltak i 1996

Løyvd tilskudd for hele landet. (Tall i parantes gjelder foregående år, dvs 1995)

* Sum tilskudd fordelt på deltiltak er noe mindre enn totalt løyvd tilskudd fordi tilleggsløyvinger ikke blir fordelt på deltiltak i dataprogrammet. Det vises også til tabell bak som viser fylkesvis fordeling av løyvd tilskudd, investeringslån og rentelån i 1996.

Tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak.

Vi vil også i år kort minne om denne ordningen. Det blir i år reservert 5 mill kr av bevilgningen til investeringsstøtte til miljøtiltak som skal forbeholdes søknader etter ordningen med tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak.

Formålet med ordningen er å gi støtte til tiltak som hindrer eller reduserer erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer, dvs tiltak som hindrer erosjon, utgraving, oversvømmelse mm. Det er en forutsetning at planer for tiltakene utarbeides i samarbeid med NVE. Søknader avgjøres av Statens Landbruksbank etter innstilling fra kommune og fylkesmann. Forskrift for ordningen er gitt av Landbruksdepartementet 16.7.1990. Landbruksavdelingene bør vurdere om det er aktuelt å informere gårdbrukere i utsatte områder om denne ordningen for å gjøre bedre kjent mulighetene for flom- og erosjonssikring..

Med hilsen

Saksbehandler Johan Kollerud

Tabell
Investeringsstøtte til miljøtiltak

Oversikt over løyvd tilskudd, inv.lån og rentelån i 1996 (i 1000 kr)