M-13/1998 - Områdetiltak - tildeling av midler for satsing på områdetiltak

R-625 (09.06.1998)

Rundskriv
M-13/1998
R-625

Saksnr. 1997/04079

9. juni 1998

 

Til

fylkesmennene
Kopi sendes til: Statens landbruksbank, Statens kornforretning, Miljøverndepartementet, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Fylkeskommunene, kommunene og Kommunenes sentralforbund

Områdetiltak - tildeling av midler for satsing på områdetiltak

Bakgrunn

I jordbruksoppgjøret 1997 ble det vedtatt å starte opp et arbeid med tiltaksplaner (senere omdøpt til områdetiltak) for å sikre en bedre utnytting og målretting av virkemidlene på miljøområdet. Saken er også drøftet på samarbeidskonferansen landbruk og miljø i februar 1998 hvor fylkesmannen var bredt representert.

Formålet med områdetiltak

Formålet med satsingen er å opprettholde eller forbedre miljøkvalitetene i vassdragene og i kulturlandskapet. Områdetiltak skal fremme helhetstenkning rundt miljøsatsingen som en strategi for å bedre effekten av tiltakene i området. Områdetiltak skal også bidra til å skape et lokalt engasjement rundt miljøverdiene gjennom samarbeid om tiltak mellom grunneiere, den øvrige befolkning og kommunen i det aktuelle området.

Mer om områdetiltak

Områdetiltak går ut på at man planlegger en miljøsatsing for et område som for eksempel nedslagsfelt, dalside, grend, vassdrag o.l.. Grunneiere, kommunen og eventuelt andre berørte parter lager et prosjekt hvor de beskriver hva de ønsker å oppnå, og hvilke virkemidler de tenker seg å bruke for å nå dette målet. Områdetiltak kan omfatte både kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak, og det er ønskelig at begge momentene vurderes ved utvelgelsen av områdene. Områdetiltakene kan omfatte bruk av virkemidler hos miljøvernforvaltningen, landbruksforvaltningen og eventuelt andre aktuelle parter. Samordningen skal bidra til en mer helhetlig miljøforvaltning og til mer effektiv bruk av tilskuddsmidlene.

Aktuelle virkemidler

Det er en hel rekke virkemidler som kan tenkes brukt innenfor et områdetiltak. Det er nedenfor listet opp mange av de ordningene som kan tenkes å inngå i områdetiltak. Listen er ikke uttømmende, men er eksempler på hvilke ordninger som kan tenkes brukt. Det kan også være aktuelt å søke om midler til andre berørte parter som for eksempel kommunene.

Liste over aktuelle virkemidler (bevilgningsmyndighet står i parentes) :

Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (Fylkesmannen (FM), Tilskott til endra jordarbeiding (FM), Miljøretta omlegging i kornområder (FM), Investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket (FM), Bygdeutviklingsmidler (FM, Statens landbruksbank), Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. (FM, Landbruksdep.), Aksjon vannmiljø (Direktoratet for naturforvaltning (DN), Tilskudd til kulturlandskapstiltak (DN), Tilskudd til fiskeformål (DN), Tilskudd til viltforvaltning (DN), Regionale kulturminnetiltak (Fylkeskommunen), Tilskudd til vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg (Riksatikvaren(RA), Tilskudd til kulturlandskapstiltak (RA), Tilskudd til skjøtsel av automatisk fredete kulturminner (RA), Tilskudd til samisk kulturminnevern (Samisk kulturminneråd), Tilskudd til kommunale avløpstiltak (Statens forurensningstilsyn).

Det legges ikke opp til å endre på noen av virkemidlene, men å se disse samordnet. Det vil si at man må se på formål og virkeområde for de ulike virkemidlene for å finne det som kan passe i det enkelte tilfelle. Det er derimot fullt mulig å bruke flere virkemidler i det samme området.

Lokal orientering

Det legges opp til at denne satsningen skal være lokalt orientert. Det legges stor vekt på at det er de lokale aktørene som skal drive områdetiltakene. Satsingen kan betraktes som et Lokal Agenda-21 tiltak. Lokal problemløsning står i fokus. Av den grunn er det avgjørende å nå ut med informasjonen om satsingen til de lokale aktørene, slik at den blir forankret i lokalsamfunnet.

Det er viktig at grunneierne ser sammenhengen mellom områdetiltak og den totale miljøsatsingen i landbruket. Det er derfor av avgjørende betydning at tiltaket kan sees på som en forlengelse av næringsorganisasjonenes satsing på Kvalitetssystemer i landbruket (KSL), og da spesielt Miljø- og ressursplan. Det er også viktig at kommunen ser tiltaket i sammenheng med kommuneplanen, og da spesielt oversiktsplaner for landbruket og forvaltningen av vannressursene i kommunen gjennom arbeidet med "Miljømål for vannforekomster".

Prosjektorganisering

Det bør legges opp til at områdetiltakene skal være prosjektorganiserte med 3 års varighet, og det skal være en årlig rapportering på framdriften til fylkesmannen. Denne tidshorisonten er ikke bindende for tiltakene. Det kan være gunstig med mer langsiktige mål for området.

Initiering og informasjon

Det legges opp til å lage informasjonsmateriell om satsingen fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet. Dette arbeidet er startet opp og informasjonsmatriellet vil bli sendt til fylkesmannen og bondeorganisasjonene når det foreligger. Fylkesmannen og næringsorganisasjonene bør i fellesskap informere om strategien bak områdetiltak. Det kan også være aktuelt å koble inn de lokale/regionale kulturminnemyndighetene. Det er her avgjørende at man får til stimulering til lokalt engasjement hvor også kommunen tar ansvar og deltar.

Behandling hos fylkesmannen

De lokale aktørene bør utarbeide en arbeidsskisse for satsingen i sitt område hvor de beskriver hva de ønsker å oppnå og hvilke virkemidler de tenker å bruke for å nå dette. Kommunen, det aktuelle laget/foreningen/gruppa og/eller den enkelte grunneier søker så om områdetiltaksmidler.

Søknadene bør drøftes i et organ hvor Fylkesmannens landbruksavdeling, Fylkesmannens miljøvernavdeling, kulturminnemyndighetene og næringsorganisasjonene er representert (et eksempel på en slik gruppe er Kulturlandskapsgruppa i fylket). Det vil videre bli Fylkesmannens oppgave å godkjenne og tildele områdetiltaksmidler til de prosjektene som tilfredsstiller de retningslinjer som foreligger (bl.a. oppfyller kravene i de ordningene som foreslås brukt).

Kommunen, det aktuelle laget/foreningen/gruppa og/eller den enkelte grunneier må i tillegg søke på de støtteordningene som er planlagt benyttet, alt etter hvem som kan søke på de ulike ordningene. Søknader innenfor ordninger som ikke forvaltes av Fylkesmannen, behandles av rette myndighet. Dette arbeidet koordineres med arbeidet hos Fylkesmannen. Fylkesmannen har ansvaret for at denne koordineringen finner sted.

Bevilgning

I jordbruksoppgjøret 1997 ble det i ordningen Endret jordarbeiding avsatt inntil 20 millioner kroner i 1998 til områdetiltak med storskalaforsøk, utarbeidelse av erosjonsrisikokart, informasjonstiltak og utprøving av lett høstharving.

Landbruksdepartementet bevilger i 1998 650 000 kroner til hvert fylke for å få i gang arbeidet med områdetiltak. Disse pengene skal være en stimulans for å få i gang områdetiltak, og til å koordinere og drive disse.

Eksempler på hva midlene kan tenkes brukt til er:

  • Informasjonsmøter i det lokale laget (om områdetiltak, om hva som bør gjøres i området, studiesirkel etc.)
  • Støtte til informasjonsmateriell (faglitteratur, kart etc.)
  • Støtte til foredragsholdere (faglig opplæring)
  • Støtte til lønn til koordinator innenfor prosjektet.
  • Støtte til organisering og planlegging

Listen over hva midlene kan brukes til er ikke uttømmende.

Det kan også være aktuelt å bruke noe av midlene til prosjektretta lønn til en koordinator på fylkesnivå i en initieringsfase. En egen koordinator i initeringsfasen kan være viktig for å få informasjon ut, og for få satt igang prosesser lokalt. Denne personen kan feks. være fra det regionale Bondelaget, Bonde- og småbrukerlaget, eller fra fylkesmannen. Ekstra lønnsmidler til dette arbeidet forutsettes brukt til å avlaste den personen som vil få dette som sin varige oppgave i organisasjonen/fylkesmannen. Personen tas ut fra sin ordinære stilling for en kortere periode for å jobbe med dette spesielt. Det er en forutsetning for bruk av midler på denne måten at arbeidet, når prosjektsatsingen er avsluttet, har varig forankring som en prioritert oppgave i den ordinære virksomheten for organisasjonen/fylkesmannen. Det er her likevel viktig å merke seg at midlene primært skal brukes på de ulike prosjektene.

Rapportering

Fylkesmannen skal kreve årlig rapportering fra de områdetiltakene som igangsettes etter vanlig praksis ved tildeling av prosjektmidler.

Landbruksdepartementet ønsker en rapport fra fylkesmannen på hvordan denne satsingen fungerer til Landbruksdepartementet innen 15. januar 1999.

Rapporten skal inneholde:

  • Regnskap for bruk av tildelte midler.
  • Restbeløp som ønskes overført. (Ubrukte midler kan søkes overført til neste år for forpliktelser en kan ha påtatt seg og/eller for å dekke forventede kostnader)
  • Penger brukt til koordinator i initieringsarbeidet på fylkesnivå
  • Antall igangsatte områdetiltak
  • Gi en kort beskrivelse av de igangsatte områdetiltakene

Hovedformålet med områdetiltaket (Kulturlandskap, forurensning eller begge deler. Angi gjerne prosentvis fordeling)
Hva midlene har gått til i de enkelte områdetiltakene, og hvor mye som er brukt?
Antall grunneiere som deltar
Virkemidler som er planlagt brukt
Framdriftsplan
Effekt av igangsatte tiltak

  • Antall områdetiltak planlagt igangsatt i 1999
  • Kort om planer for 1999 og behovet for midler

Det er i årets jordbruksoppgjør (med forbehold om stortingets godkjenning) vedtatt å videreføre områdetiltak gjennom å avsette 12 millioner for 1999. Fordeling av midler mellom fylkene vil bli vurdert etter behov. Vi minner om at Landbruksdepartementet ønsker at tilskuddene til storskalaforsøk vurderes i sammenheng med områdetiltak, og at disse samordnes der dette er hensiktsmessig.

Med hilsen

Gabriella Dånmark
avdelingsdirektør

   
   

Ragnar Mjelde
underdirektør

Saksbeh: Frode Lyssandtræ