M-19/2000 - Produksjon av juletrær og pyntegrønt

Innledning

I Norge etterspørres det ca 2 mill juletrær hvert år, jf en markedsundersøkelse utført av Norsk Gallup i 1998. I dag produserer vi i underkant av 500 000 trær i juletreplantasjer, jf en undersøkelse utført av Norsk Pyntegrønt blant produsentene i 1998-99 Heri ligger fortsatt et stort satsingsområde. Norsk Pyntegrønts undersøkelse viser også at det er behov for å øke produksjonen av andre pyntegrøntprodukter.

Dette rundskrivet tar sikte på å gi noe bakgrunnstoff for dem som har satset eller ønsker å satse på juletre- og pyntegrøntproduksjon. Samtidig opphever Landbruksdepartementet 2 forskrifter: ”Forskrift for meldeplikt av juletrær” og ”Forskrift om tilskudd til etablering av skog på jordbruksareal ute av drift m.v.”

Juletre- og pyntegrøntproduksjon skal defineres som skogbruk. Pyntegrønt defineres som produksjoner som gir bar, kransemateriale, kristtorn, grønt til våtdekorasjoner samt tilhørende dekorasjonssortiment som never, frøbusk, vrihassel m.m. (Tørkede blomster, urter, avskårne blomster m.m. defineres som plantefag/jordbruk).

Kunnskap

Alle som har tilgang på dyrket eller tidligere dyrket mark (omdisponert etter jordloven § 9) og/eller egnet areal på skogmark kan starte produksjon. Produksjonen, som tidvis kan være svært arbeidsintensiv, krever kunnskap om marked, arealvalg, arbeidskrav og produksjonsteknikk.

I de fleste fylker finnes lokale fagmiljøer som arrangerer dyrkingskurs og fagdager. Disse er ofte tilknyttet den landsdekkende fag- og produsentorganisasjonen Norsk Pyntegrønt. Organisasjonen skal arbeide for medlemmenes interesser, faglig og næringspolitisk. Norsk Pyntegrønt utgir medlemsbladet ”Norsk Pyntegrønt” med nyttig faglig innhold. Skogbrukets Kursinstitutt utdanner Aktivt Skogbruks instruktører i juletre- og pyntegrøntproduksjon som organiserer kurs i nært samarbeid med lokale fagmiljøer. I tillegg har en del fylker ansatt veileder på fagfeltene pyntegrønt og juletrær med offentlige midler, for eksempel hos Fylkesmannens landbruksavdeling, i Bondelaget eller i Forsøksringene. Det arbeides for tiden med å etablere en veiledningsordning etter forsøksringsystemet.

Det er utgitt bøker om juletre- og pyntegrøntproduksjon og en del skriv/fagblad om spesielle emner innen fagfeltet. Veilederen eller produsentlaget vet hvor man får tak i dette. Landbrukskontoret i kommunen vet hvem som kan kontaktes.

Arealbruk

Omdisponering etter Jordloven § 9

Dyrking av juletrær og/eller pyntegrønt på dyrket eller tidligere dyrket mark, krever tillatelse til omdisponering etter jordloven § 9. Dyrket mark omfatter fulldyrket jord, overflatedyrket jord og gjødslet beite, d.v.s. areal som det er utført kultiverings- og kulturtiltak på. Omdisponering medfører bortfall av arealtilskudd og status som spredeareal, og definerer dyrkingsfeltet som skogbruk. Dyrkbar jord (skogareal, jorddekt fastmark eller myr som kan gi rimelig og sikker grasavling) kan nyttes til produksjon av juletrær og pyntegrønt uten slik omdisponeringstillatelse.

Oppheving av meldeplikten

Det har i mange år vært meldeplikt på hogst av juletrær. Fra og med 1. november 2000 oppheves ”Forskrift for meldeplikt for hogst av juletrær”, som ble fastsatt 29. november 1966. Dette medfører at juletrehogst heretter kommer direkte inn under Skogbruksloven § 16 om hogst i yngre tilfredsstillende skog, som har slik ordlyd:

”I yngre tilfredsstillende skog må bare foretas slik avvirkning som er tjenlig for dens videre gunstige utvikling produksjons- og kvalitetsmessig sett. Annen avvirkning – f.eks. foryngelseshogst - må bare finne sted med tillatelse av skogoppsynet.”

Dette betyr at all avvirkning, ut over ungskogpleie med hensyn på gjenstående framtidsskog, ikke er tillatt uten tillatelse av skogoppsynet. Hogst i etablert ungskog med sikte på salg av juletrær er altså avhengig av tillatelse fra skogoppsynet på forhånd.

Når det anlegges juletreplantasjer på skogmark forutsettes det at hele feltet skal avvirkes i ung alder, og at det kan bli benyttet arter og provenienser som kan være uheldig å få innblandet i tradisjonell produksjonsskog. For å unngå konflikter m.h.p. juletrehogst på skogmark, bør juletreplantasjer som etableres på slik mark innrapporteres til landbrukskontoret i kommunen før tiltaket gjennomføres.

Veibygging

”Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål” gjelder også for juletre- og pyntegrøntproduksjon. Imidlertid vil innsamlingsveier inne på dyrkingsfelt på omdisponert dyrket mark/innmark, innenfor de regler for masseforflytning m.v. som gjelder i veiforskriften, ikke medføre krav om søknad.

Måleplikt

Måleregler for juletrær

Måleplikten medfører at skogeier/produsent plikter å sørge for at alt skogsvirke (herunder juletrær) som avvirkes til foredling, salg eller eksport blir målt på betryggende måte. For juletrær skal antall trær oppgis. For pyntegrønt er det ikke måleplikt.

Skogavgift

Skogavgiften er en avgift som trekkes av brutto salgsverdi på skogsvirke, og fungerer som et investeringsfond for produksjonen. Produsenten kan oppnå skattefordeler når skogavgiften benyttes til investeringer i juletre- og pyntegrøntproduksjon etter fastsatte regler.

Skogeier/produsent kan velge hvorvidt skogavgift skal svares ved salg av produksjonen. For virke som ikke er avgiftspliktig (juletrær og pyntegrønt), er det skogeier/produsent selv som er ansvarlig for at avgiften blir holdt tilbake og innbetalt.

Skogavgiften skal være i hele prosentenheter innenfor intervallet 8 - 25 prosent av produksjonens bruttoverdi. Det er valgfritt om skogeier/produsent vil beregne skogavgiften av virkets brutto salgsverdi (detaljistsalg) eller virkets brutto råvaresalgsverdi (grossistsalg) dersom vedkommende driver detaljistsalget selv. Hvis ikke, beregnes skogavgiften av virkets brutto råvaresalgsverdi.

Dersom produsenten ikke har egen skogavgiftskonto, kan vedkommende ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen for oppstart av skogavgiftskonto. Dette er aktuelt for produsenter som tidligere hadde kun dyrket mark og ikke skogareal, og som nå har omdisponert hele eller deler av dette til juletre- og pyntegrøntproduksjon.

Se for øvrig ”Forskrift om skogavgift” for det enkelte år og ”Forskrift om innbetaling av skogavgift og måling av skogsvirke m.v.” av 12. juni 1995.

Skatte- og merverdiavgiftsregler

Opplysninger m.v. om skatteregler og regler for merverdiavgift fåes på likningskontoret i kommunen eller ved henvendelse til Skattedirektoratet.

Tilskuddsordninger

Skogkultur

”Forskrift om tilskudd til skogkultur” av 16. mai 1994 har som formål å stimulere til etablering og oppbygging av kvalitetsskog samtidig som miljøverdier tas vare på og utvikles. Tilskuddsordningen gjelder alle eiendomskategorier med unntak av eiendommer i skogstrøk på Østlandet og Aust-Agder som har nyttbart balansekvantum på over 3000 m ³> i samme kommune. Bare eiendommer med over 10 daa produktiv skogmark kan få tilskudd om de ikke blir drevet sammen med annen skogmark. Feltet må være minimum 2 daa på skogmark.

Tilskudd til foryngelse på skogmark skal ikke ytes ut over det som er beregnet framtidig produksjonsskog. Dette betyr at dersom tilskuddsberettiget produsent velger å plante ekstra tett på skogmark, for deretter å tynne ut for salg av juletrær og pyntegrønt, skal det ikke ytes ekstra skogkulturtilskudd. Produsent som velger å plante til snauhogd skogmark med juletrær eller pyntegrønt, skal ikke kunne motta skogkulturtilskudd.

Skogkulturtilskudd skal trekkes tilbake dersom yngre tilfredsstillende skog, hvor det er ytt slik tilskudd, hogges uten tanke på framtidig produksjonsskog eller slik at gjenstående skog ikke har tilfredsstillende tetthet.

Siden juletre og pyntegrønt er definert som skogbruk er produksjonen derfor underlagt Skogbruksloven med tanke på foryngelse/reetablering. Skogbrukslovens § 17 Om naturlig foryngelse, skogkultur og skogreising sier; ”Skogmark som nå ikke er skogproduserende, men som i løpet av de siste 20 år har vært skogproduserende skal ved skogkultur eller annet arbeide som sikrer gjenveksten søkes satt i produksjonsdyktig stand innen en etter forholdene rimelig tid.” Dersom et juletre-/pyntegrøntfelt avvirkes skal det enten reetableres til juletre-/pyntegrøntproduksjon, eller settes i produksjonsdyktig stand med tanke på framtidig skogproduksjon. Disse tiltakene skal være gjennomført innen 3 år etter avvirkning.

Midler til bygdeutvikling (BU-midler)

Gjennom BU-ordningen gis det tilskudd og investeringslån til etablering av felt for juletre- og pyntegrøntproduksjon. Ved etablering på dyrket eller tidligere dyrket mark kreves det at arealet er omdisponert etter Jordloven § 9. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) kan også gi tilskudd og investeringslån til investeringer i nybygg, kjøp, utvidelse, ombygging og modernisering av bygninger og anlegg for den virksomhet som skal drives. Det kan også gis tilskudd til anskaffelse av varig produksjonsutstyr. Søknader om tilskudd til etablering av felt for juletre- og pyntegrøntproduksjon behandles som tilleggsnæringer etter denne forskrift.

Oppheving av ”Forskrift om statstilskudd til etablering av skog på jordbruksareal ute av drift m.v.” ”Forskrift om statstilskudd til etablering av skog på jordbruksareal ute av drift m.v.”, fastsatt 1. april 1992, oppheves med virkning fra 1. januar 2001. Ordningen gjaldt til å begynne med bl.a. etablering av juletre- og pyntegrøntfelt. Dette er imidlertid overført til BU-ordningen.

”Forskrift om statstilskott til skogkultur” av 16. mai 1994 hjemler mulighetene til å gi statstilskudd til etablering av skog på jordbruksarealer ute av drift på lik linje med andre skogkulturtiltak.

Omdisponeringstillatelse etter Jordloven § 9 må foreligge før statstilskudd til etablering av skog kan innvilges.

Kontaktadresser:
For nærmere opplysninger kan henvendelse skje til Fylkesmannens landbruksavdeling eller til:

Norsk Pyntegrønt
Stortingsgt 30
Postboks 1438 Vika
0115 OSLO
Telefon 22 01 05 69
Faks 22 83 40 47

Norsk institutt for skogforskning
Høgskolevn. 12
1432 ÅS
Telefon 64 94 90 00
Faks 64 94 29 80

Skogbrukets Kursinstitutt
Honne
2836 BIRI
Telefon 61 18 52 11
Faks 61 18 50 48

Departementet mener det bør satses på juletre og pyntegrøntproduksjon i årene fremover, med tanke på det potensialet som ligger i det norske markedet. Dette rundskrivet bør være tilgjengelig hos fylkesmannen og i kommunene for dem som er interessert i juletre- og pyntegrøntnæringen. Noen eksemplarer av dette rundskrivet følger vedlagt.

Med hilsen

Oluf Aalde
skogdirektør

Erik Lagethon
rådgiver