M-27/1995 - Retningslinjer for bekjempelse av miltbrann

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

R-390 (28.03.1995)

Rundskriv
M-27/1995
R-390

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Saksnr. 1995/02836

23. mars 1995

Retningslinjer for bekjempelse av miltbrann

Gitt av Landbruksdepartementet den 6.3.95 med hjemmel i § 34 i forskrift av 6.3.1995 om bekjempelse av dyresjukdommer. Retningslinjene gjelder for bekjempelse av miltbrann etter bestemmelsene i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer, se særlig dennes kapittel VI.

A. Restriksjoner

Når det i en besetning er mistanke om eller påvist miltbrann, pålegges besetningen restriksjoner i henhold til forskrift av 6.3.1995 om bekjempelse av dyresjukdommer.

B. Prøvetaking og forsendelse av prøvemateriale

Aktuelt utstyr for prøvetaking, direkte mikroskopi og forsendelse av prøvemateriale er:

Plastsprøyte med kanyle
Engangshansker
Objektglass
Propanflamme (f.eks. skismørebrenner) for varmefiksering av preparat
Klesklyper e.l. til å holde objektglass ved flammefiksering
Polykrommethylenblått-løsning
Mikroskop
Papir for innpakning av objektsglass eller spesialbeholder for forsendelse av objektglass
Limbånd og plastpose for emballering av objektglass
Merkepenn
Boks med skrulokk for oppbevaring av infisert materiale som sprøyter o.l. Solid plastpose for oppbevaring av infisert materiale (hansker o.l.)
Klorhexidin (0,5% i 70 % alkohol for hånddesinfeksjon)

C. Diagnostiske undersøkelser

Ved mistanke om miltbrann må obduksjon ikke foretas.

Kadaveret skal ikke åpnes eller obduseres uten i særskilte tilfeller, og da bare på det sted hvor kadaveret skal brennes.

For diagnostisk undersøkelse skal det tas ut en liten mengde blod fra en overflatisk vene. Det lages 4-5 blodutstryk som lufttørres. Objektglassene pakkes så enkeltvis i papir eller i en spesialbeholder. Disse legges samlet i et nytt papir som så legges i en eske eller beholder for sending til diagnostisk laboratorium på hurtigste måte. Alternativt kan blodprøve sendes i plastrør. Blodprøve kan være gunstig med hensyn på differensial diagnoser, f.eks. methemogloinemi. Ved innsending av blodprøver i plastrør må en sørge for at de pakkes slik at de ikke presses i stykker under forsendelse og at blod ikke kan lekke ut av pakken om plastrørene ødelegges. Det må på forhånd tas telefonisk kontakt med laboratoriet. Infisert sprøyte og kanyle pakkes i plastboks og legges sammen med annet materiale som eventuelt skal brennes.

Mikroskopisk undersøkelse i felten gjøres med farget blodutstryk. Preparatet må først flammefikseres omhyggelig, så farges med polykrommethylenblått (3-5 min.), skylles med vann og tørkes.

D. Flytting av kadaveret

Før kadaveret skal flyttes er det viktig å tette naturlige åpninger med baller av håndtørkepapir e.l. for å hindre utflod. Hodet til dyret bør dekkes med en solid plastsekk som surres fast med snor. Under den videre transport ute er det ønskelig at kadaveret pakkes inn i plastpresenning eller tilsvarende. Tau som er brukt til trekking av dyret samt engangshansker og andre gjenstander som er brukt i forbindelse med transporten legges sammen med kadaveret inne i plastduken.

Ved mistanke om miltbrann hos dyr som dør på beite må kadaveret dekkes med plastduk i påvente av diagnose. Plasten må festes godt til bakken med planker, steiner, jord e.l. Det må ikke være mulig for rovdyr å komme til kadaveret, og det må tas forholdsregler slik at ikke insekter kommer til. Kadaveret gjerdes inn og stedet merkes "Adgang forbudt, smittsom dyresjukdom".

Alt smittefarlig materiale, herunder avføring og uttømminger/avsondringer skal samles opp og brennes sammen med kadaveret. Ved transport av kadaveret til brenningsstedet skal eventuelt søl fra dyret samles opp og det tilsølte sted skal desinfiseres. Har dyret dødd utendørs, skal det overste jordlag på stedet der dyret lå samt eventuell gjødsel, fjernes og brennes sammen med kadaveret.

E. Vask og desinfeksjon

Det bør brukes overtrekkshansker (tykke oppvaskhansker) og vanntette overtrekksklxr (fortrinnsvis solide engangsartikler) samt annet nødvendig beskyttelsesutstyr, idet lut virker sterkt etsende på øyne, hud og slimhinner.

Båsen hvor kadaveret har ligget og nabobåsene dynkes med 5-10 % kaustisk soda (NaOH). Benytt 50-100 g NaOH pr. liter varmt (40°C) vann. Også transportområdet i fjøset dynkes. Det skal medgå minst 0,4 1/m2. Desinfeksjonsmidlet bør få virke minst 2 timer. Gjødsel og strø m. v. sammen med vaskekost samles opp i en dobbel, tykkvegget plastsekk og legges sammen med det andre som skal brennes. Deretter foretas det grundig mekanisk rengjøring. Ny desinfeksjon av båsplassen må foretas etter den mekaniske rengjøringen. Golvet skrubbes med kost og 5-10 % kaustisk soda. Under denne prosessen bør virketiden være 24 timer.

Til sammen vil det medgå 50-100 l ferdig blandet desinfeksjonsvæske, avhengig av båsplassens utforming, den generelle hygiene samt transportveien i fjøset. Dette innebærer at en trenger 2,5-10 kg kaustisk soda. For påføring av desinfeksjonsmidlet er en hagevanningssprøyte i plast vel egnet.

Fottøy som anvendes til arbeidet i fjøset, rengjøres mekanisk og desinfiseres i 5-10 % kaustisk soda. Hansker og infiserte redskaper legges i plastpose sammen med de gjenstander som skal brennes.

Glutaraldehyd har sporicid effekt og kan være et alternativ til kaustisk soda for overflatedesinfeksjon. Dette desinfeksjonsmidlet kan bare brukes ved temperaturer over 10" C. Konsentrasjonen må være 2 %, og virketiden bør være minimum 30 minutter ved romtemperatur.

F. Brenning

Brenning anbefales utført ved å lage en såkalt brannseng. Til dette trengs følgende:

  • 6-8 hl steinkull, avhengig av kadaverets størrelse (helst store klumper, ikke smiekull). Tørr ved kan også nyttes
  • 5 halmballer, eventuelt høy
  • ca. 20 l parafin
  • ca. 6-8 sekker trebriketter
  • 6-8 tykke stokker (diameter ca. 20 cm), ca. 2 m lange, feks. fersk høgd bjørk
  • 8 bord (2,5 - 5 cm tykke), ca. 3 m lange
  • 1 jernstang (ca. 1 cm tykk, ca. 3 m lang)

Brannsengen kan lages ved å grave en grøft på flat mark, ca. 3 m lang, ca. 20 cm dyp og ca. 60 cm bred (hovedgrøft). Midt på og vinkelrett på hovedgrøfta graves en ny grøft, ca. 3 m lang og ca. 20 cm. dyp og ca. 40 cm bred. Løs halm legges i grøftene. Over hovedgrøfta legges de 6-8 tykke stokkene. Mellomrommet mellom stokkene fylles med halm. Oppå stokkene, i hovedgrøftas lengderetning legges bordene med 5-7 cm mellomrom. På bordene legges trebrikettene. Oppå trebrikettene legges kullene i brannsengens lengderetning. Alternativt til graving av brannseng kan brannseng bygges opp på for eksempel lecasteiner.

Kadaveret innpakket i plast legges på plass, helst slik at det blir liggende på ryggen. Halm legges rundt kadaveret på brannsengen, og parafin helles på halmen rund kadaveret. Det tennes på halmen under kadaveret. Jernstangen påført krok brukes under brenningen til å ordne kadaverdeler på plass i ildsengen. Kroken blir liggende i ilden. Etter 16-18 timer vil hele kadaveret i de fleste tilfeller være brent opp.

G. Melk og melkeanlegg

Dersom det ved mistanke om miltbrann er melk på tanken, skal denne ikke leveres meieri før mistanken om miltbrann er avkreftet.

Dersom diagnosen miltbrann stilles skal melken i melkeanlegget destrueres og melkeanlegget desinfiseres. Melkeanlegget spyles igjennom med lunkent vann før desinfisering. Dersom overflatetemperaturen i melkeanlegget etter dette er under 10°C må anlegget gjennomspyles med varmt vann. Dette vannet kan gå direkte i melketanken. Deretter overføres melken fra melketanken til en tankbil (f.eks. septikbil med rengjort tank). På tankbilen tilsettes melken klorkalk i forhold 1:100. Etter 24 timer kan melken deponeres på egnet sted. Nødvendig rengjøring av tankbil etter avsluttet oppdrag bestemmes av distriktsveterinæren. Melkeanlegget desinfiseres med glutaraldehyd, minimum konsentrasjon 2 % . Etter at melkeanlegget er gjennomsprøytet med 2 % glutaraldehyd, skal anlegget stå med glutaraldehyd i 1 time. Etter dette spyles anlegget rent med store mengder rent vann (10 - 12 timer). Dette spylevannet kan betraktes som smittefritt, og kan gå rett til avløp.

Tillatelse til at melk igjen leveres meieriet, kan gis når nødvendige tiltak er gjennomført og dyrene ikke viser kliniske tegn som kan gi mistanke om miltbrann.

H. Gjødsel

Dersom det skal foretas smittesanering av gjødsellager skal gjøres, følges den nedenfor gitte anvisning:

Flytende gjødsel og gjødselvann desinfiseres ved å tilsette 1 del klorkalk til 100 deler flytende gjeødsel/gjødselvann. Virketiden skal være minimum 24 timer. Deretter kan gjødsellageret tømmes. Gjødsla skal pløyes ned umiddelbart.

Fast gjødsel skal komposteres i minst 6 måneder, for deretter å pløyes ned. Kompost kan lages ved å legge kontaminert gjødsel oppå et 25 cm tykt lag av ikke-kontaminert gjødsel. Haugen dekkes med et 10 cm tykt lag ikke-kontaminert gjødsel. Til slutt dekkes haugen med et 10 cm tykt jordlag.

I. Observasjon av andre dyr i besetningen

Andre dyr i besetningen, spesielt nabodyra til det sjuke/døde dyret, holdes under observasjon.




Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55