M-27/1996 - Tilskudd til endret jordarbeiding m.m. Forskrift, kommentarer og kvoter for 1996

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

R-469 (09.07.1996)

Rundskriv
M-27/1996
R-469

Saksnr. 1996/04456

9. juli 1996

Til

Fylkesmennene og kommunene

Tilskott til endret jordarbeiding med mer. Forskrift, kommentarer og kvoter for 1996

1 Innledning

Under årets jordbruksoppgjør ble det vedtatt å videreføre ordningen med tilskudd til endret jordarbeiding. Det er et mål at tiltaket øker i omfang og at ordningen i løpet av neste år (1997) omfatter minst 50 % av alt vårkornareal. Det er viktig at dette målet nås.

Jordbruksoppgjøret er omtalt i St.prp nr 72 (1995-96).I forbindelse med redusert jordarbeiding blir det pekt på at dette tiltaket har stor betydning for redusert erosjon og arealavrenning av næringsstoffer og at tiltaket i tillegg har positiv betydning for kulturlandskap, dyreliv, ferdsel og friluftsliv. Det påpekes at tiltaket fortsatt innebærer stor grad av utprøving for den enkelte bruker og at dyrkingsteknikken må videreutvikles. Erosjonsutsatte områder skal prioriteres i ordningen.

Det ble vedtatt at ordningen skal videreføres med differensierte satser i alle aktuelle fylker. Satsene skal være 50, 70, 100 og 120 kr pr daa for henholdsvis liten, middels, stor og svært stor erosjonsrisiko. Bruk av fangvekster og graskledde vannveier stimuleres sterkere.

For at målet som er satt skal kunne nås, er det nødvendig med en god økning i tilslutningen til ordningen, både mht til antall brukere som deltar og mht til arealomfang. Et sterkt og bredt sammensatt lokalt engasjement vil kunne gi bedre måloppnåelse.

2 Resultater fra sist år - videre arbeid.

I 1995 ble det løyvd tilskudd til ca 1 010 000 daa. Av dette utgjorde fangvekster ca 12 000 daa og grasdekte vannveier ca 1 100 daa. 1 010 000 daa utgjør ca 40 % av kornarealet i de berørte fylker. Det var ca 11 300 søkere i 1995 og dette utgjør omlag 50 % av alle aktuelle søkere. Etter flere år med økning i tilslutning til ordningen opplevde vi i fjor en stagnasjon. Arealet som ordningen omfattet viste en svak nedgang fra året før. Det er imidlertid en større andel arealer i de mest erosjonsutsatte områdene slik at effekten av ordningen har økt.

God prioritering ved gjennomføring av tiltaket er viktig. Det er derfor nødvendig med en betydelig innsats for å sikre økt oppslutning om ordningen slik at tiltaket vil omfatte minst 50 % av vårkornarealet i løpet av 1997. Fylkesmannen bør trekke næringsorganisasjonene inn i arbeidet og gi disse et ansvar for å øke oppslutningen om ordningen i samsvar med deres rolle og ansvar for miljø- og ressursplaner.

3 Forskrift - endringer og kommentarer

Forskriften for ordningen videreføres i hovedsak som før. Det er imidlertid noe endringer. De vesentligste endringene i forskriften er:

3 Tiltak.

  • Ordningen er utvidet til å omfatte erter og frøeng det siste høstingsåret. Det er forutsatt at jordarbeiding ikke foretas om høsten.
  • For fangvekster og grasdekte vannveier er det tilføyd at det er en forutsetning for tilskudd at tiltakene er godt etablert om høsten for å gi ønsket effekt.

Fangvekster og grasdekte vannveier/grasdekte striper er forøvrig tiltak som en ønsker økt oppmerksomhet mot og større omfang av. Tiltakene kommer nå klarere frem på søknadsskjemaet med egne rubrikker for areal og satser, og blir stimulert med egne tilskuddssatser som kommer i tillegg til eventuelle tilskudd til stubbåker.

Økt bruk av fangvekster bør særlig være aktuelt og interessant i forbindelse med produksjoner med kort veksttid og tidlig høsting, hvor fangveksten kan sås etter hovedveksten for å binde næringsstoffer i jorda og hindre avrenning og erosjon. Bruk av undersådde fangvekster kan være aktuelt i korn o.l. hvor fangveksten sås samtidig med eller kort tid etter hovedveksten. Fangvekster og grønngjødslingsvekster er bl.a. nærmere omtalt i Småskrift 10/90 fra SFFL. Dette kan bestilles fra Forskningsparken i As, tlf 64 94 84 30 eller faks 64 94 37 97.

Grasdekte soner mot vassdrag, som anlegges på åkerarealet, kan omfattes av ordningen såfremt de har en erosjonshindrende effekt. Naturlige kantsoner utenom åkerarealet omfattes ikke av ordningen.

4 Satser

  • Satsene blir 50-70-100 og 120 kr pr daa for henholdsvis erosjonsklassene I- II- III og IV.
  • Arealer som sås til med fangvekst gis et (ekstra) tilskudd på kr 80 pr daa.
  • Arealer med grasdekte vannveier/grasdekte striper gis (ekstra) kr 200 pr daa.

Dersom det sås fangvekst i en åker som overvintrer i stubb, kan det betales ut tilskudd for stubbåker og for fangvekst. Dersom det sås grasdekte vannveier/grasdekte striper i åker som overvinterer i stubb kan det likeledes betales ut tilskudd for stubbåker og for grasdekte vannveier/grasdekte striper. Grasdekte vannveier og fangvekster kan ikke kombineres tilskuddsmessig på samme areal da en må forvente at begge tiltakene hver for seg gir beskyttelse mot erosjon.

Flomutsatte arealer i klasse I (liten erosjonsrisiko) opprioriteres i tilskuddssammenheng en klasse og tildeles tilskudd som for klasse II, dvs 70 kr pr daa. Øvrige flomutsatte arealer utbetales tilskudd i samsvar med den erosjonsrisikoklasse de har. Arealer utsatt for flom som allerede er klassifisert med middels erosjonsrisiko, eller høyere, skal således ikke opprioriteres ytterligere.

Arealer som prioriteres på grunn av vinderosion utbetales tilskudd som for middels erosjonsrisiko (klasse II), dvs 70 kr pr daa for alle arealer.

4 Saksbehandling og søknadsskjema

Søknadsskjemaet er noe omarbeidet og tilpasset nye satser. Det er videre tatt med en ekstra rubrikk med opplysninger om areal med fangvekst. Rubrikken skal fylles ut av de som søker om tilskudd til fangvekst for å gi et bedre grunnlag for vurdering av tiltaket og søknaden. Det er videre prøvd å forenkle søknadsskjemaet slik at saksbehandlingen skal gå lettere, bl.a. med rubrikk for avkryssing dersom det ikke er endringer/merknader ved innvilgning eller kontroll.

5 Bekjentgjørelse

Fylkesmannen skal bekjentgjøre ordningen i lokalpressen, og andre steder, som tidligere. Søknadstidspunktet må fastsettes og bekjentgjøres. Også i år blir forskrift for tilskudd til endret jordarbeiding mm inkludert i produksjonstilleggheftet.

Søknadsskjemaer og forskrifter sendes til Fylkesmannen. Vi ber om at Fylkesmannen, som tidligere, videresender dette materiellet til kommunene. Flere søknadsskjemaer kan eventuelt bestilles fra Statens Trykksakekspedisjonen. (tlf 22 24 98 60)

6 Kvoter - informasjonsmidler - prosjekter

Det er avsatt 115 mill kr til ordningen med endret jordarbeiding for 1996. Noe av disse midlene skal brukes til jordsmonnkartlegging og noe til storskalaforsøk for å fremme miljøvennlige driftsformer. Det vil som følge av dette, i denne omgang, bli fordelt 107 mill kr i fylkeskvoter for arealtilskudd til tilskottsordningen. Det fordeles også 460 000 kr i midler til informasjon, kontroll mm. Fordelingen til de enkelte fylker fremgår av følgende oversikt:

Fylke

Tilskottskvote

Nye info-midler 1995

Info-midler ialt

 

i mill kr

Kr

Kr (inkl overført)

Østfold

20,0

70 000

70 000

Akershus

22,0

70 000

102 000

Hedmark

12,0

40 000

80 000

Oppland

9,0

40 000

52 000

Buskerud

12,5

40 000

90 000

Vestfold

12,5

40 000

67 000

Telemark

6,0

40 000

40 000

Aust-Agder

0,5

20 000

25 000

Vest-Agder

0,5

20 000

40 000

Sør-Trøndelag

5,0

40 000

40 000

Nord-Trøndelag

7,0

40 000

61 000

Sum

107,0

460 000

 

En ber om tilbakemelding så snart som mulig dersom behov for midler avviker vesentlig fra tildelt kvote. Tilbakemelding ønskes både dersom kvoten er for liten eller for stor. Landbruksdepartementet vil på bakgrunn av tilbakemeldingen vurdere en eventuell omfordeling av midler.

Prosjekter i tilknvtning til endret jordarbeiding.
I forbindelse med gjennomføring av tiltaket har fylkene fått anledning til å søke om midler til prosjekter. Målsettingen har vært å utvikle dyrkingsteknikken. Dette har også blitt gjort for å lette innføring av ordningen og for å fremme en rask omlegging. Flere gode og interessante prosjekter er gjennomført. Det vil fortsatt bli holdt av midler til slike formål. Fylkene oppfordres til å gi rask tilbakemelding, i form av prosjektsøknad, om eventuelle behov for ekstra midler. Søknader bør fremmes senest innen 15. august 96, men blir behandlet etter hvert som de kommer inn.

7 Prioritering

Det vises til rundskriv M-53/94 for mer orientering om prioritering.. Det må fortsatt legges vekt på at de mest erosjonsutsatte arealene kommer inn under ordningen. Dersom påsøkt areal er større enn det som tildelte midler tilsvarer skal først og fremst erosjonsrisiko legges til grunn ved prioritering. Vinderosjon skal normalt prioriteres lavere enn erosjon forårsaket av vann. Det bør også tas andre initiativ for å sørge for at de mest erosjonsutsatte arealene omfattes av tiltaket, som feks informasjon, kampanjer, sette vilkår, kontakt med næringsorganisasjonene mv. Et lokalt engasjement er positivt for å få en størst mulig oppslutning om ordningen.

8 Kontroll

Også for 1995 legges det opp til en stikkprovekontroll. Minimum 20 % av søkerne skal kontrolleres. Vi viser også til rundskriv M-53/94 for nærmere omtale av kontrollen. Fylkesmannen skal påse at kontrollen blir gjennomført som forutsatt.

9 Postering og rapportering

Utbetalte tilskudd og utgifter i forbindelse med informasjon etc skal posteres på kap 1150 post 74.07.5 (Areal- og kulturlandskapstillegg). Posteringene skal tas med i kassarapport til departementet på vanlig måte. Fylkesmannen skal innen 15. j aanuar 1997 sende inn rapport til departementet om forvaltning av ordningen. Synspunkter på ordningen og forslag til forbedringer bør fremkomme. Det tas sikte på å sende ut skjema for rapportering som tidligere. Opplysningene om arealer med fangvekster er kun ment som enn hjelp i saksbehandlingen og skal ikke rapporteres. Oversikt over løyvd areal i de ulike erosjonsrisikoklasser og fordeling på tiltaksklasser bes rapportert så tidlig som mulig pga arbeidet med resultatkontroll. Vi ønsker en foreløpig rapport om dette innen 1.12.1996.

10 Lykke til og god sommer!

Med hilsen

Gabriella Dånmark e.f.

   
   

Johan Kollerud

Saksbehandler Johan Kollerud