M-47/1995 - Tilskott til endret jordarbeiding mm.Forskrifter, kommentarer og kvoter for 1995

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

R-410 (06.07.1995)

Rundskriv
M-47/1995
R-410

Saksnr. 1995/05217

6. juli 1995

Til

Fylkesmennene og kommunene

Tilskott til endret jordarbeiding mm

Forskrift, kommentarer og kvoter for 1995

1 Innledning

Under årets jordbruksoppgjør ble det vedtatt å videreføre ordningen med tilskudd til endret jordarbeiding. Det er et mål at ordningen skal omfatte 1,35 mill daa. Den økonomiske rammen for ordningen videreføres på samme nivå med 115 mill kroner. Sats er kr 80 pr daa.

Jordbruksoppgjøret er omtalt i St.prp nr 61 (1994-95). Om endret jordarbeiding heter det bla: «Optimal effekt oppnås ved å prioritere tiltaket til de mest erosjonsutsatte arealene. men gjennomforingen av tiltaket, uansett erosjonsfare, reduserer også nitrogenavrenningen. Tilskuddsordningen har vært et viktig virkemiddel for å stimulere til en rask og omfattende omlegging av jordarbeidingspraksisen. Tiltaket har betydning for kulturlandskapet. Tiltaket er også av avgjørende betydning for å oppfylle internasjonale forpliktelser. Det er viktig at tiltaket videreføres også etter 1995, som ledd i et samlet miljøprogram, for å opprettholde eller forbedre den miljøstatus en har oppnådd frem til i dag. Tiltaket endret jordarbeiding har meget god kostnadseffektivitet. Det er utviklingspotensiale i ordningen mht bla. differensierte satser, større vekt på lokale prioriteringer, samordning mm Dette vil bedre kostnadseffektiviteten ytterligere. Ordningen med tilskudd til endret jordarbeiding videreføres. Dette vil sammen med miljøeffekter av dyrking av høstkorn, ekstensivering av arealbruken mv, gi grunnlag for å oppfylle Nordsjøplanens mål om reduksjon av fosforutslippene under forutsetning av bedre prioritering av tiltaket til de arealer som er mest erosjonsutsatt. Storskalaforsøk for å fremme miljøvennlige driftsformer foreslås videreført. Likeledes må jordsmonnkartlegging og utarbeidelse av erosjonsrisikokart fortsatt vektlegges.»

2 Resultater fra sist år, sesongen 1994/95

I 1994 ble det løyvd tilskott til ca 1 050 000 daa. Av dette utgjorde fangvekster ca 8 000 daa og grasdekte vannveier ca 800 daa. Det ble i alt utbetalt 106,2 mill kr i arealstøtte. I følge fylkenes rapportering om prioritering er det følgende fordeling på erosjonsrisikoklasser (1993 i parantes)

Erosjonsklasse:

 

1994

(1993)

Antatt arealford. på erosjonsklasser

Svært stor

erosjonsrisiko

11 %

(8 %)

5 %

Stor

erosjonsrisiko

35 %

(37 %)

33 %

Middels

erosjonsrisiko

48 %

(48 %)

40 %

Liten

erosjonsrisiko

6 %

(7 %)

22 %

Ca 6 % av midlene ble prioritert til arealer pga flomfare eller fare for vinderosjon.

En må også ha i mente, ved vurdering av tallene, at det siste år ble åpnet opp for å gi tilskudd til alle erosjonsrisikoklassene i Akershus i forbindelse mod differensierte satser. For sesongen 1994/95 ble høstkornarealet anslått til å være ca 350 000 daa. Det er også betydelige arealer med bare høstharving og store arealer uten jordarbeiding om høsten utenom ordningen. Vi viser også til vårt brev av 23.02.95 med orientering om siste års gjennomføring.

Som nevnt ble det i Akershus gjennomført et prøveprosjekt med bruk av differensierte satser. Prosjektet har gitt meget positive resultater. Bruk av differensierte satser synes å gi større tilslutning av arealer med høy erosjonsrisiko og gi bedre kostnadseffektivitet. Det legges opp til videreføring av bruk av differensierte satser. Se forøvrig pkt 7.

3 Forskrift - endringer og kommentarer

Det er i år ikke foretatt vesentlige endringer i forskriften. De vesentligste endringene er:
4 Vilkår - (§ 6 Søknad, saksbehandling, prioritering)
Her het det tidligere at arealet måtte være klassifisert som erosjonsutsatt for at det skal kunne gis tilskudd. Det er nå presisert at vurdering av erosjonsrisiko skal skje av kommunen (landbrukskontoret). Dette er i samsvar med forskriftsteksten slik den var tidligere, og i samsvar med den saksbehandlingsrutine en har lagt opp til. Kommunen skal fastsette hvilke arealer som er erosjonsutsatt og hvilke arealer som skal prioriteres for tilskudd. Eventuelle klager på denne klassifiseringen/prioriteringen avgjøres av fylkesmannen. Vi viser i denne sammenheng til rundskriv M-69/91, kommentarer til forskriftens § 4, 3. avsnitt. 5 Satser Det er vedtatt at generell sats for endret jordarbeiding skal være 80 kr pr daa. Gjennomsnittelig utbetaling skal være ca 80 kr pr daa, og satsene ved bruk av differensierte satser må fastsettes etter dette. Disse blir 30-70-100-120, etter stigende erosjonsrisikoklasser.

4 Saksbehandling

På bakgrunn av enkelte klager som vi har behandlet, finner vi grunn til å minne om rutinene ved trekk i areal- og kulturlandskapstillegget. Vi viser i denne sammenheng til rundskriv M-57/92, pkt 7. For at reaksjonen på brudd på vilkårene skal bli Iik i alle områder ble det her slått fast at satsen for AK-tillegget i sonen med lavest sats skal nyttes når en skal beregne trekkbeløp. Dette betyr at en nå skal bruke satsen i sone 1, som for siste sesong var på kr 158, når en skal beregne trekkbeløp i AK-tillegget, uansett hvor i landet dette er og uansett aktuell sats på stedet. Klassifisering av erosjonsrisiko skal skje av kommunen. Eventuelle klager på fastsettelse av areal behandles og avgjøres av fylkesmannen, jfr pkt 3. Det er utarbeidet egen forskrift og eget søknadsskjema for de fylker/områder som bruker differensierte satser.

5 Bekjentgjørelse - søknadsskjema.

Fylkesmannen bekjentgjør ordningen i lokalpressen, og andre steder, som tidligere. Søknadstidspunktet må fastsettes og bekjentgjøres. Også i år blir forskrift for tilskudd til endret jordarbeiding mm (ordinær forskrift) lagt inn i produksjonstilleggheftet. Dette tilskuddet kan gis til flere brukere enn de som mottar produksjonstillegg, slik at annen bekjentgjøring er aktuell. Søknadsskjemaer tas sikte på å sendes ut til Fylkesmannen som tidligere, for videre utdeling.

6 Kvoter

Det er som nevnt avsatt 115 mill kr til denne ordningen for 1995. Noe av disse midlene skal brukes til jordsmonnkartlegging og noe til storskalaforsøk for å fremme miljøvennlige driftsformer. (Viser til nærmere omtale i vårt brev av 6.12.94) Det vil som følge av dette, i denne omgang, bli fordelt ca 106,9 mill kr i fylkeskvoter for arealtilskudd til tilskottsordningen for endret jordarbeiding mm. Det fordeles også 460 000 kr i midler til informasjon, kontroll mm Fordelingen til de enkelte fylker fremgår av følgende oversikt:

Fylke

Tilskottskvote
i mill kr

Nyeinfo‑midler 1995
Kr

Info‑midler i alt
Kr (inkl overført)

Østfold

21,0

70 000

70 000

Akershus

23,0

70 000

82 000

Hedmark

13,0

40 000

80 000

Oppland

9,0

40 000

67 000

Buskerud

13,0

40 000

71 000

Vestfold

12,0

40 000

80 000

Telemark

5,2

40 000

48 000

Aust-Agder

0,4

20 000

40 000

Vest-Agder

0,3

20 000

35 000

Sør-Trøndelag

4,0

40 000

40 000

Nord-Trøndelag

6,0

40 000

65 000

Sum

106,9

460 000

 

7 Prioritering

Det vises til rundskriv M-53/94 om priontering. Det må fortsatt legges økt vekt på priontering etter erosjonsrisiko, for å sikre at de mest erosjonsutsatte arealene kommer med. Det bør også tas andre initiativ for å sørge for at disse arealene omfattes av tiltaket. som feks informasjon, kampanjer, sette vilkår etc. Vinderosjon skal normalt prioriteres lavere enn erosjon forårsaket av vann.

Differensierte satser (gjelder for fylker som prøver ut differensierte satser) Ved bruk av differensierte satser kan det gis tilskudd til arealer i alle erosjonsrisikoklasser innenfor tilskuddsrammen for fylket. Dersom påsøkt areal overstiger rammen for fylket, skal de minst erosjonsutsatte arealene prioriteres ned/ut. Dersom det i så fall bare er arealer med liten erosjonsrisiko som det må prioriteres mellom, må omradeprioritering legges til grunn hvor det bl.a. tas hensyn til vassdragenes sårbarhet for næringstilførsler. Ved bruk av differensierte satser kan arealer som er klassifisert med liten erosjonsrisiko, men som er flomutsatt eller særlig utsatt for vinderosjon, opprioriteres en gruppe (dvs utbetales tilskudd som for arealer med middels erosjonsrisiko). Arealer utsatt for flom eller vinderosjon som allerede er klassifisert med middels erosjonsrisiko, eller høyere, skal ikke opprioriteres ytterligere. Arealer i klasse 1,2 og 3 som sås til med fangvekster og grasdekte vannveier plasseres i klasse for sæert stor erosjonsfare og utbetales tilskudd deretter - med kr 120 pr daa. Vi mener det bør fokuseres mer på grasdekte vannveier, og spesielt i forbindelse med dyrking av høstkorn. Fangvekster bør særlig få økt aktualitet i områder med grønnsaksproduksjon.

8 Kontroll

Også for 1995 legges det opp til en stikkprøvekontroll. Minimum 20 % av søkeme skal kontrolleres. Det vises til pkt 4, om saksbehandling, vedrørende beregning av eventuelle trekkbeløp i AK-tillegget. Vi viser også til rundskriv M-53/94 for nærmere omtale av kontrollen. Fylkesmannen skal påse at kontrollen blir gjennomfort som forutsatt.

9 Postering og rapportering

Utbetalte tilskudd og utgifter i forbindelse med informasjon etc skal posteres på kap 1150 post 74.07 (Areal- og kulturlandskapstillegg). Posteringene skal tas med i kassarapport til departementet på vanlig måte. Fylkesmannen skal innen 15. januar 1995 sende inn rapport til departementet om forvaltning av ordningen. Synspunkter på ordningen og forslag til forbedringer bør fremkomme. Det tas sikte på å sende ut skjema for rapportering som tidligere.

10 Lykke til og god sommer !

Med hilsen

Martin Holtung e.f.

   
   

Ragnar Mjelde

Saksbehandler Johan Kollerud