M-53/1994 - Tilskott til endret jordarbeiding mm. - Forskrift, kommentarer og kvoter for 1994.

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

(Juli 1994)

Rundskriv
M-53/1994

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Saksnr. 1994/05806

Juli 1994

Til

Fylkesmennene og kommunene

Tilskott til endret jordarbeiding mm. - Forskrift, kommentarer og kvoter for 1994.

Innledning

Tilskott til endret jordarbeiding mm har blitt ytterligere trappet opp.

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør er det vedtatt å stille 115 mill kroner til rådighet for denne ordningen. Av dette beløpet er 10 mill kr forbeholdt Midt-Norge. Det er videre vedtatt at storskalaforsøk knyttet til miljøvennlige driftsformer (tidligere kap. 1140 post 77) overføres til denne ordningen innenfor den foreslåtte økningen. Kostnader med jordsmonnkartlegging som er relevant grunnlag for prioritering av arealer kan også dekkes av denne posten.

11993 ble det løyvd tilskott til ca 930 000 daa. Av dette var det ca 920 000 daa stubbåker, ca 9 500 daa med fangvekst og ca 1 000 daa grasdekte vannveier.

I følge rapportering om prioritering er det følgende fordeling på erosjonsrisikoklasser:

Svært stor erosjonsrisiko

8 %

Stor erosjonsrisiko

37 %

Middels erosjonsrisiko

48 %

Liten erosjonsrisiko

7 %

Ca 5 % av midlene ble prioritert til arealer pga av flomfare eller fare for vinderosjon. I 1993-94 er høstkornarealet anslått til 350 - 400 000 daa.

Tiltaket ingen jordarbeiding om høsten har større omfang enn tilskottsordningen viser, fordi det også er betydelige arealer som ikke jordarbeides om høsten utenom tilskottsordningen. Forrige år, sesongen 1992/93, var det for hele landet 6-700 000 daa med stubbåker utenom ordningen. En forventer at dette arealer var stort også i 1993/94. I tillegg til arealer som ikke pløyes om høsten er det også betydelige arealer med annen miljøvennligjordarbeidingspraksis, som godt etablert høstkorn, direktesådde åkrer, høstharving fremfor høstpløying, ikke pløying i dråg og forsenkninger osv. Effekten av disse tiltakene kan i sum være betydelig og blir tatt hensyn til i forbindelse med vurdering av målet for tiltaket ingen jordarbeiding om høsten. Resultater og erfaringer fra arbeidet med tilskott til endret jordarbeiding tilsier nå at det må legges sterk vekt på endret jordarbeiding på de mest erosjonsutsatte arealene. Arbeidet med resultatkontroll viser at dette er nødvendig og at det vil gi god kostnadseffektivitet.

Videre informasjon om endret jordarbeiding bør vektlegge dette og bør resultere i større tilslutning av arealer med stor erosjonsrisiko. Det blir fortsatt gitt midler til infotiltak og kontroll. Det oppfordres også til å iverksette storskalaforsøk/prosjekter o.l. som berører endret jordarbeiding og som har som mål å få større tilslutning til tiltaket og sterkere prioritering av arealer med stor erosjonsfare. Det kan søkes om midler til storskalaforsøk for utprøving og for fremme av mer miljøvennlige driftsformer.

Forskrift - Kommentarer

Det er i år ikke foretatt endringer i forskriften mht tilskottsberettigete tiltak, dvs ordningen omfatter fremdeles stubbåker, fangvekst og grasdekte vannveier.

Det er håp om at en slik kontinuitet i i gjennomføring av ordningen kan medføre at det blir bedre tid til arbeid med utvelgelse av erosjonsutsatte arealer og prioritering. Det er ønskelig at en arbeider aktivt for å få med de mest erosjonsutsatte arealene. Forskriften er endret for å gjenspeile dette.

Det er foretatt enkelte endringer i forskriften, bl.a. som følge av omorganisering av landbruksetaten. Av øvrige endringer kan nevnes:

§ 1 Formålsparagrafen er endret fra” å stimulere til endrete jordarbeidingsrutiner” til “å unngå jordarbeiding om høsten på erosjonsutsatte arealer.

§ 2 Her er det tilføyd under 3. stjernepunkt at sammenfallende arealer med stubbåker og grasdekte vannveier kan gis tilskott for begge tiltak.

§ 4 I forbindelse med vilkår er kravet om jordarbeidingsplan og vekstskifteplan fjernet, men det er presisert at kart skal følge søknaden. Omsøkt areal skal være inntegnet på utsnitt av økonomisk kartverk og med angivelse av tilskottsberettiget tiltak, dvs det skal inntegnes på kartet hvor det er stubbåker, fangvekst eller grasdekt vannvei. Det er en forutsetning at kartet følger søknaden ved saksbehandlingen og at “endringer” blir påtegnet, dvs tilrådd areal og løyvd areal. Søkeren må bli orientert om hvilket areal som er løyvd tilskott dersom det er foretatt endringer i forhold til søknaden.

Det er videre presisert at søknaden fortrinnsvis skal omfatte de mer erosjonsutsatte arealene på eiendommen. Landbruksavdelingen kan avslå søknader som ikke fyller dette vilkåret. Dette punktet må håndteres med godt skjønn da det av driftsmessige hensyn kan være nødvendig eller ønskelig med jordarbeiding om høsten enkelte år. Jordarbeiding om høsten på slike arealer bør skje på en miljømessig forsvarlig måte, hvor det f.eks ikke blir jordarbeidet i dråg og vannveier, nær åpne vassdrag eller andre kantarealer som med fordel kan være urørt. Det kan også være aktuelt å etablere grasdekte vannveier.

§ 5 har fått en tilføyelse om at tilskottet gis som kompensasjon for driftsulemper og/eller redusert avling påfølgende år. Det er en forutsetning at den som søker om tilskott disponerer arealet i hele avtaleperioden (med avtaleperiode menes her avtale om jordarbeiding, dvs fra løyvingstidspunkt og frem til 1. mars året etter) eller har en avtale som sikrer at arealet blir liggende urørt i denne perioden.

§6 er tilføyd at innvilget søknad er å anse som bindende avtale mellom søker og fylkesmannen. Når en bruker søker om tilskott vil omsøkt areal ligge til grunn for innvilgning av tilskott og til grunn for avtalen som inngås. Dersom brukeren foretar endringer, fra søknadstidspunktet og frem til innvilgning av til skott må dette meldes fra. Når tilskottet er løyvd foreligger det en bindende avtale mellom bruker og fylkesmannen, og bruken av dette arealet kan bare endres til fordel for høstkorn etter avtale med kommunen.

Fylkesmannen kan dispensere fra godkjent avtale i særskilte tilfeller hvor det er behov for å endre arealbruken som lå til grunn for innvilget tilskott. Dette må bare skje i godt begrunnete tilfeller og under hensyn til formålet for ordningen. F.eks at en likevel får tid til å pløye eller mer halm enn forventet kan ikke sies å være relevante grunner for dispensasjon, men store kjøreskader og eventuelle gravearbeider (inkl grøfting) kan være grunn for dispensasjon. I innvilgningsbrevet må brukeren få beskjed om at det foreligger en bindende avtale på grunnlag av søknaden, og at det umiddelbart, og innen i uke, må meldes fra om endringer som har skjedd fra søknadstidspunktet og frem til innvilgning. Det må vurderes å ta hensyn til godt begrunnete og dokumenterte årsaker for melding som kommer etter denne fristen (ferie, sykdom o.l.). Dersom det ikke blir gitt melding om endringer innen fristen risikerer brukeren reaksjon i samsvar med retningslinjene, jfr § 8. På denne bakgrunn er det ønskelig at innvilgningsbrev blir sendt til bruker så tidlig som mulig, da dette vil forplikte og garantere for tilslutning av omsøkt areal.

Siden det er en forutsetning at tilskottet skal prioriteres til de mest erosjonsutsatte arealene på eiendommen kan brukeren ikke endre hvor tilskottsberettiget areal skal ligge etter forgodtbefinnende. Endringer i forhold til søknad før innvilgning bør skje i samråd med kommunen, og etter innvilgning som dispensasjon fra fylkesmannen. Endring av arealet i forhold til søknad vil kunne medføre ny behandling av søknaden for å vurdere om vilkårene fremdeles er oppfylt.

§ 7 omfatter utbetaling og kontroll. Landbruksdepartementet kan gi nærmere retningslinjer for kontrollen. Se eget avsnitt om kontroll.!

Fylkesmannen kan godkjenne endringer i avtale om jordarbeiding, dvs i det arealkrav som ligger til grunn for søknaden. Dersom en finner det forsvarlig at arealet som inngår i søknaden reduseres, må dette selvfølgelig få følger for tilskottsbeløpet.

§ 8 Bestemmelser om mulig trekk i areal- og kulturlandskapstillegget ved brudd på vilkårene er tatt med i §8 om tilbakebetaling.

§9 om dispensasjon. Fylkesmannen er gitt anledning til å dispensere fra krav om nedre arealgrense. Fylkesmannen kan godkjenne endringer i avtalt areal etter innvilgning av søknaden. Det vises til merknader til § 6 og 7.

Eventuelle dispensasjoner skal gis på grunnlag av skriftlig søknad.

Bekjentgjørelse - søknadsskjema

Det tas sikte på at fylkesmannen bekjentgjør ordningen som tidligere, hvor det også blir gjort oppmerksom på søknadstidspunktet. Mer lokal bekjentgjøring er også positivt.

I år vil forskrift for tilskott til endret jordarbeiding mm komme i produksjonstilleggheftet. Dette overflødiggjør imidlertid ikke annen informasjon og bekjentgjøring fordi dette tilskottet kan gis til flere brukere enn de som mottar produksjonstillegg.

Søknadsskjemaer blir sendt til etaten som tidligere for videre distribusjon/utdeling.

Kvoter

Det er som nevnt i forbindelse med årets jordbruksoppgjør avsatt 115 mill kr til dette tiltaket. Av dette skal noe brukes til ekstraordinær jordsmonnkartlegging og noe til storskalaforsøk. Det vil som følge av dette blir fordelt 110 mill kr denne gang til tilskottsordningen for endret jordarbeiding mm. Av dette utgjør midler til informasjon, kontroll o.l. ca 0,5 mill kr.

Fordelingen til de enkelte fylker fremgår av følgende oversikt:

Fylke

Tilskottskvote i 1 000 kr

Nye innformidler for 1994 kr

Infomidler i alt (inkl. overført)

Østfold

20 000

80 000

130 000

Akershus og Oslo

30 000

80 000

150 000

Hedmark

12000

40 000

90 000

Oppland

8 300

40 000

75 000

Buskerud

12 000

40 000

60 000

Vestfold

11 500

40 000

170 000

Telemark

5 000

40 000

60 000

Aust-Agder

400

20 000

50 000

Vest-Agder

300

20 000

20 000

Sør-Trøndelag

4 000

40 000

60 000

Nord-Trøndelag

6 000

40 000

140 000

Sum

109 500

480 000

Det er ønskelig at midler avsatt til informasjon, kontroll mm benyttes det året de gis eller påfølgende år. Det vil derfor heretter ikke være anledning til å overføre større beløp til neste år enn det beløp som blir gitt med nye midler.

I oversikten er det også tatt hensyn til overførte midler og de beløp som fremkommer i kolonne 3 er maksimalt beløp som kan belastes denne posten i 1994. Noe kan som tidligere bes om å få overført neste år, men ikke større beløp enn tildelingen av nye midler i 1994.

Prioritering

Aktuelle hjelpemidler i saksbehandlingen er jordsmonnkart og avledete temakart (miljøkart eller kart som viser erosjonsrisiko), veileder for prioritering, lokalkunnskap, erfaring og skjønn. Vi ber om at det i størst mulig grad blir arbeidet for å få med de mest erosjonsutsatte arealer og områder. For de som søker om tilskott er det nå en forutsetning at de mer erosjonsutsatte arealene på gården er med på søknaden. Søker bør i størst mulig grad oppfordres til å ta med arealer med stor erosjonsrisiko og de som har slike arealer, men som ikke har søkt, bør oppfordres til å søke. Vi vil minne om at forskriften inneholder mulighet for å gå ut med pålegg i særlige tilfeller.

Vinderosjon skal normalt prioriteres lavere enn erosjons forårsaket av vann. Det har vært reist ønske om at veilederen også skal omfatte vinderosjon. Dette er av praktiske årsaker vanskelig å få til da det synes vanskelig å gi generelle råd mht til vinderosjon. Det vil være en rekke lokale forhold å ta hensyn til. Vi kan imidlertid bl.a. vise til Svein Skøiens bok om “Erosjon i Norge” hvor det er et eget avsnitt som omhandler vinderosjon og tar for seg aktuelle mottiltak. (ISBN 82-529-1574-4)

Vi vil be om at prioritering av arealer fortsatt blir vektlagt i stadig sterkere grad, slik at det er de mest erosjonsutsatte arealene som gis tilskott. Administrasjon av ordningen og den informasjon som gis bør i særlig grad ta sikte på at de mest erosjonsutsatte arealene skal komme med. Prioritering av arealene skal skje etter erosjonsrisiko.

Det er svært viktig mht til effekten av tiltaket ingen jordarbeiding om høsten at en klarer å få med arealer med stor og svært stor erosjonsfare.

Beregninger som Jordforsk har utført, for “Nordsjøfylkene”, viser at areal med svært stor erosjonsrisiko (klasse 4) utgjør ca 5 % av arealet i disse fylkene, men representerer 24 % av potensiell erosjonsrisiko.

Det er viktig at det ikke gis tilskott til arealer som er lite erosjonsutsatt, men arronderingsmessige hensyn kan tillegges vekt ved fastsettelse av tiltaksareal.

De fleste jorder/teiger er sammensatt av arealenheter med ulik erosjonsrisiko. Generelt kan en si at små teiger, som arronderingsmessig vil være unaturlig å dele opp, ikke behøver å deles opp, men at større teiger deles opp for å sikre at tilskottet forbeholdes arealer med stor erosjonsrisiko.

NIJOS har på grunnlag av jordsmonnkartleggingen utarbeidet forskjellige temakart, bl.a. miljøkart og kart over erosjonsrisiko ved korndyrking. Vi vil be om at temakartene benyttes ved prioritering og utvelgelse av arealer i de områder hvor slike kart finnes. I slike områder bør det normalt ikke gis tilskott til arealer som er klassifisert med liten erosjonsfare.

For områder hvor slike kart ennå ikke er utarbeidet må utvelgelse av arealer skje med andre hjelpemidler som Veileder for prioritering av arealer og områder, lokalkunnskap, erfaring og godt skjønn.

Kontroll

Det har tidligere vært en forutsetning at kontrollen omfatter alle arealer. Etter hvert som ordningen har økt i omfang har dette blitt en arbeidskrevende oppgave.

For 1994 blir det satt som krav at det skal gjennomføres stikkprøvekontroll av arealene. Det forutsettes at minst 20 % av søkerne blir kontrollert. Kommunen skal før tilskottet utbetales foreta denne kontrollen ved bl.a. å besiktige arealet som omfattes av søknaden. Det må foretas en vurdering av tiltaksarealets størrelse og kontrolleres at det ikke er foretatt jordarbeiding om høsten, eventuelt at andre vilkår er oppfylt.

Grasdekte vannveier og fangvekster skal være godt etablert for å godkjennes for tilskott. Kontrolløren skal dokumentere for kontrollen ved å undertegne i kontrollfeltet på søknadsskjemaet.

Fylkesmannen skal påse at kontrollen blir gjennomført som forutsatt.

Postering og rapportering:

Utbetalte tilskott og informasjonsutgifter skal posteres på kap. 1150 Post 74.0030. Posteringene skal tas med i kassarapport til departementet på vanlig måte.

Fylkesmannen, landbruksavdelingen, skal innen 15. januar 1995 sende inn rapport til departementet om forvaltningen av ordningen, gjerne med synspunkter på gjennomføring av ordningen. Det tas med det første sikte på å sende ut skjema for rapportering.

Utbetaling

Tilskottet utbetales av fylkesmannen etter anmodning fra kommunen. Tilskottet skal tidligst betales ut 15. november.

Av budsjettmessige grunner kan det være aktuelt med utsatt utbetaling for enkelte områder, dvs med utbetaling av tilskottet i første del av 1995. Vi vil komme tilbake til dette spørsmålet senere.

Vi ber om at fylkesmennene og kommunene på dette grunnlag setter i gang arbeidet med gjennomføring av ordningen for endret jordarbeiding for sesongen 1994/1995.

Vi tar sikte på snarlig utsendelse av nye søknadsskjemaer. Lykke til i arbeidet og god sommer!

Med hilsen

Martin Holtung e.f.

Ragnar Mjelde

Saksbehandler: Johan Kollerud



Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55