M-54/1995 - Forskrift for gjødslingplanlegging

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

R-417 (18. 08.1995)

Rundskriv
M-54/1995
R-417

Saksnr. 1995/00661

18. august 1995

Forskrift for gjødslingsplanlegging (utgått)

Til

Fylkesmennene, Kommunene, Landbrukets Forsøksringer, Miljøverndepartementet, Kommunaldepartementet, Finansdepartementet, Kommunenes sentralforbund, SFT, Jordforsk, Planteforsk, Institutt for tekniske fag, NLH, Institutt for jord og vannfag, NLH, Institutt for plantefag, NLH

Forskrift for gjødslingsplanlegging

I. Generelt

Landbruksdepartementet har fastsatt forskrift for gjødslingsplanlegging, jfr. vedlegg. Forskriften trer i kraft fra 01.01.98.

Ved jordbruksavtalen 1994 ble det bestemt at det skal stilles krav om gjødslingsplan fra 01.01.98 i forbindelse med produksjonstillegget. For landbrukseiendommer som ikke kan dokumentere at det foreligger tilfredsstillende gjødslingsplan fra og med vekstsesongen i 1998, kan det foretas trekk i produksjonstillegget.

II. Kommentarer til forskriften

Til § 1. Formål Formålet med gjødslingsplanlegging er å begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer og gi grunnlag for en kvalitetsmessig god avling.

Til § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for alle landbrukseiendommer og alt jordbruksareal. Det vil si at det gjelder for de landbrukseiendommer som får beregnet et produksjonstillegg som er større enn det årlige beløpet som produksjonstillegget skal avgrenses med, det vil i dag si større enn kr 5.000,- årlig. Dette er nærmere beskrevet i «Generell forskrift om produksjonstillegg i jordbruket».

Til § 3. Gjødslingsplan Punkt a) Alle landbrukseiendommer skal i utgangspunktet lage en årlig gjødslingsplan. Landbrukseiendommer som har enkel driftsform eller liten variasjon i arealbruken kan ha flerårig planer. Med det mener en at der hvor det er liten variasjon i gjødslingsbehovet på det enkelte skifte fra år til år kan gjødslingsplanen vare i inntil 5 år. Eksempler på slike driftsformer kan være:

  • Ensidig kornproduksjon
  • Frukt- og bærfelt
  • Ensidig grasproduksjon med mye varig grasmark

Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla er i mange tilfelle det største potensiale for å få til en riktigere gjødsling. Landbrukseiendommer som har krav til spredeareal fra mer enn 5 gjødseldyrenheter (det vil si netto GDE etter at en har trukket fra eventuelt salg av husdyrgjødsel eller at dyra har gått på beite) skal derfor normalt ha årlige planer. Det samme gjelder for landbrukseiendommer som benytter slam eller annen organisk gjådsel.

Landbrukseiendommer som har en ekstensiv driftsform kan ha flerårig planer. Gjådslinga skal da normalt ikke overstige 75 % av normgjødsling. Dette kan også gjelde for landbrukseiendommer som disponerer husdyrgjødsel fra mer enn 5 gjødseldyrenheter.

For enkelte landbrukseiendommer kan det være aktuelt a ha flerårig gjødslingsplaner på deler av det disponible jordbruksarealet.

I tillegg til å vurdere driftsformen må en også vurdere forurensningen i området og om det er spesielt sårbare vassdrag o.l. Dette kan være forhold som gjør at en skal være mer skeptisk til å gi tillatelse til flerårig gjødslingsplaner.

På søknadsskjemaet om produksjonstillegg 31.07.98 vil det være to rubrikker hvor en kan krysse av. En rubrikk for årlig gjødslingsplaner og en for flerårig planer. Kommunen må da ut i fra de opplysningene som søknadsskjemaet for produksjonstillegg inneholder og kunnskaper ellers om drifta på gården ta stilling til om det kan godkjennes flerårig planer. Dersom kommunen vurderer de flerårig planene til ikke å være tilstrekkelig må brukeren få beskjed om det, slik at brukeren til neste vekstsesong skaffer seg årlige planer.

Punkt C)
Representative jordprøver skal i hovedsak tas hvert 4. - 8. ar. Der hvor en har tatt grundige jordprøver og en har erfaring med at analyseresultatene endrer seg lite kan det være tilstrekkelig å ta stikkprøver hvert 4. - 8. år. Dersom stikkprøvene viser at analyseresultatene har endret seg vesentlig må en ta mer grundig jordprøvetaking igjen. Moldinnhold er feks. noe som endrer seg svært lite og er derfor ikke nødvendig å analysere det så ofte som hvert 4. - 8. år.
Jordprøvene skal analyseres ved et laboratorium som deltar i og har bestått ringtest for jordanalyser.

Punkt d)
Det er viktig at landbrukseiendommen har en fullstendig oversikt over den disponible mengde husdyrgjødsel, slam og annen organisk gjødsel og at dette fordeles på jordbruksarealet slik at en får god effekt av de tilførte næringsstoffene og begrenser forurensningen mest mulig. Slamplan er nærmere omtalt i forskrift for avløpsslam.

Punkt e)
Her er det listet opp en del konkrete ting som gjødslingsplanen skal inneholde. Ved høsting bør det noteres hvilke avlinger som ble oppnådd og hvor mye som ble brukt av de forskjellige gjødselslaga. Dette vil være til hjelp ved neste års gjødslingsplanlegging.

Punkt f)
Dette er forhold som minimum skal vektlegges når gjødslingsbehovet skal bestemmes.

Punkt g)
Når den aktuelle gjødslinga skal foretas må gjødslingsplanen justeres dersom forutsetningene har endret seg i forhold til da planen ble laget. Det kan være forhold som endra såtidpunkt, nitrogeninnholdet i jorda, utvasking osv. Dette punktet skal være med å sikre at en får en kontinuerlig vurdering av gjødslingsbehovet i vekstsesongen.

§ 4 Kontroll
Kommunen skal kontrollere at det foreligger en gjødslingsplan og at den oppfyller de krava som forskriften setter. Kontrollen utføres i sammenheng med kontrollen om produksjonstillegg som gjøres etter søknadsomgangen 31.07. Første kontroll som vil være aktuell vil være etter søknad om produksjonstillegg 31.07.98.

§ 5. Unntak og klageadgang
Det bør være få landbrukseiendommer som får mulighet til å få unntak fra kravet om en gjødslingsplan siden det kan lages flerårig planer. Kommunen kan gi unntak fra kravet om gjødslingsplan til landbrukseiendommer som driver svært ekstensivt. Dette vil i første rekke være aktuelt på landbrukseiendommer med varige grasarealer og gjødslinga skal være under 50 % av normgjødsling. Dette kan også gjelde deler av brukeren sitt jordbruksareal og til landbrukseiendommer som disponerer husdyrgjødsel fra mer enn 5 gjødseldyrenheter til spredning.
Vedtak som er gjort av kommunen kan påklages til fylkesmannen sin landbruksavdeling.

§ 6. Trekk i tilskott
For de landbrukseiendommer som mangler en gjødslingsplan eller at den ikke tilfredsstiller de krav som forskriften setter kan det føre til trekk i produksjonstillegget. Trekket vil bli fastsatt av Landbruksdepartementet.

Med hilsen

Martin Holtung e.f.

   
   

Ragnar Mjelde

Saksbehandler: Bent Gunnar Næss