M-89/1994 - Endringer i lov av 31. Mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). Endring i bestemmelsene om delegasjon. Endring i forskriftene.

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

(Desember 1994)

Rundskriv
M-89/1994

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Saksnr. 999994 50577 DIK

Desember 1994

Til

fylkesmennene, fylkeslandbruksstyrene, tinglysingsdommeme og kommunene

Endringer i lov av 31. Mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). Endring i bestemmelsene om delegasjon. Endring i forskriftene.

1. Innledning

Med virkning fra 1. januar 1995 blir det innført ny § 5 a i konsesjonsloven. Bestemmelsen inneholder særregler for utenlandsboendes erverv av fritidseiendommer. Samtidig blir §§ 10 og 11 endret.

Med virkning fra 1. januar 1995 blir § 19 i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) opphevet. Dette innebærer også at forskrifter av 15. juni 1990 fastsatt i medhold av § 19 fjerde ledd bortfaller og egenerklæringene K-0082 (blå farge) og K-0087 (brun farge) utgår.

Etter dette er det ingen særlige konsesjonsregler for utenlandske statsborgere.

I forbindelse med lovendringen innfører departementet en ny revidert «Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom m.v.», skjema M-0360.

Kommunene gis myndighet til å avgjøre saker som gjelder utenlandsboendes erverv av eiendommer som skal nyttes til fritidsformål. Fylkesmannen skal være klageinstans.

Særreglene om avgjørelsesmyndiget for utenlandske statsborgere og utenlandske rettssubjekter bortfaller.

Resolusjonen av 13. desember 1974 om ikrafttredelse av og delegasjon av myndighet etter konsesjonsloven er endret. Det er rettet opp en feil i bestemmelsene om delegasjon i § 2-1 nr. 3 og foretatt en presisering av § 1-1 nr. 4.

Vedlagt følger som
Vedlegg 1
§ 5 a i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) med overgangsbestemmelser m.v.

Ved/egg 2
Endring i bestemmelser av 29. desember 1993 om delegasjon til kommunen og fylkeslandbruksstyret etter lov av 31. mai 1974 nr. 19 (konsesjonsloven) m.v.

Ved/egg 3
Endring i forskrift av 20. januar 1984 om egenerklæring ved konsesjonsfrie erverv av fast eiendom m.v.

vedlegg 4
Nytt skjema for egenerklæring, skjema M-360.

2. Ny § 5 a i konsesjonsloven

§ 5 a innfører særregler for utenlandsboendes erverv av visse eiendommer i Norge. Bestemmelsen innebærer at konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens § 5 første ledd nr. 1 og nr. 2 ikke gjelder ved utenlandsboendes erverv av eiendomsrett eller bruksrett til eiendom som ikke skal tjene som nødvendig helårsbolig eller som forutsetning for utøvelse av selvstendig næringsvirksomhet eller levering av tjenesteytelser. Utenlandsboendes erverv av fritidseiendommer utløser m.a.o. konsesjonsplikt. Erverv fra nær slekt vil likevel være konsesjonsfritt i medhold av konsesjonslovens § 6 nr. 1.

Konsesjonsplikten vil etter dette omfatte bebygd eller ubebygd eiendom som er regulert til fritidsformål, eiendom med bebyggelse oppført til fritidsformål, eiendom som er i bruk til fritidsformål eller som ikke praktisk kan nyttes til annet enn fritidsformål. Det er ikke bare eiendommer som kan karakteriseres som typiske fritidseiendommer som omfattes av konsesjonsplikten, men også andre typer eiendommer som kan brukes til fritidsformål. Utenlandsboende må derfor også ved erverv av annet enn rene fritidseiendommer ha konsesjon, dersom eiendommen enten ikke skal tjene som nødvendig helårsbolig for erververen eller eiendommen ikke skal nyttes som ledd i utøvelse av næringsvirksomhet eller levering av tjenesteytelser.

Bestemmelsen i konsesjonslovens § 5 a omfatter både erverv av eiendomsrett, jf konsesjonslovens § 2 første ledd og bruksrett, jf konsesjonslovens § 3. Det har i utgangspunktet ingen betydning om erververen selv vil nytte eiendommen eller om den skal nyttes av andre uten vederlag. Det er den endelige planlagte utnyttelsen av eiendommen som er avgjørende for konsesjonsplikten. En juridisk persons erverv av eiendom for å nytte denne som fritidsbolig for eier eller ansatte vil f. eks. være konsesjonspliktig. Tomtefeste og annen leierett til et grunnstykke omfattes også av konsesjons­lovens §5 a. Feste av fritidseiendommer for kortere tid enn 10 år vil derimot være konsesjonsfritt.

Konsesjonsplikten gjelder for utenlandsboende. Søkerens faktiske bosted er avgjørende for konsesjonsplikten. Som utenlandsboende regnes personer som ikke er fast bosatt i Norge og heller ikke tidligere har vært fast bosatt i Norge i til sammen 5 år. Juridiske personer regnes som utenlandsboende, dersom de ikke har hjemsted i Norge eller er eiet eller kontrollert av utenlandsboende. Det er et vilkår for konsesjonsfrihet at erververen på ervervstidspunktet er registrert som fast bosatt i Norge eller tidligere har vært registrert som fast, bosatt i Norge i til sammen 5 år. Det har ingen betydning når søkeren var bosatt i landet så lenge den samlede botid er på til sammen fem år. En person vil som hovedregel regnes som utenlandsboende, dersom hun/han ikke er bosatt i landet eller oppholder seg i landet, men har til hensikt å bli her bare midlertidig. Midlertidig opphold over seks måneder regnes som fast bosetting. Dette er de samme kriteriene som følger av folkeregisterloven og som gjaldt etter forskrifter gitt etter § 19 fjerde ledd i industrikonsesjonsloven.

Juridiske personer regnes som utenlandsboende dersom de ikke har hovedkontor, ved tektsfestet forretningskontor, eller annet hjemsted i Norge. Aksjeselskap, ansvarlige selskap, herunder enkeltmannsforetak, kommandittselskap, stiftelser, andelslag, foreninger og andre privatrettslige sammenslutninger, samt offentligrettslige sammenslutninger - som f.eks. en kommune, må ha konsesjon dersom de ikke kan anses å ha hjemsted i Norge eller er eiet eller kontrollert av utenlandsboende på ervervstidspunktet.

3. Endring og kontroll av egenerklæringsskjema M-0360

I forbindelse med innføring av ny § 5 a i konsesjonsloven har departementet endret forskrift om egenerklæring ved konsesjonsfrie erverv av fast eiendom m.v. Den som har ervervet fast eiendom og som mener seg fritatt for konsesjonsplikt må angi grunnen på egenerklæringsskjema M-0360 (svart skrift på grønn bunn). Bemerk at rettledningsdelen på side 3 og 4 kan rives av.

Egenerklæringene M-0360 som er trykket før desember 1994 (grønn skrift på hvit bunn) kan ikke lenger brukes for dokumentasjon av konsesjonsfrihet og bes makulert.

Der konsesjonsfriheten følger av forhold som går inn under punktene 1 og 2 i egenerklæringsskjemaet skal dette fylles ut av innenlandsboende og utenlandsboende.

Har en person krysset av i punkt 1 for at ervervet gjelder boligtomt eller punkt 2 for at ervervet gjelder bebygd eiendom og ikke krysset av i punkt 3 for at han/hun ikke skal nytte eiendommen til fritidsformål, er ervervet konsesjonspliktig med mindre vedkommende har krysset av i punkt 3 for at han/hun er fast bosatt i Norge eller tidligere har vært fast bosatt i Norge i til sammen fem år.

Har en person krysset av i punkt 1 for at ervervet gjelder tomt til fritidshus og ikke krysset av i punkt 3 for at han/hun er fast bosatt i Norge eller tidligere har vært fast bosatt i Norge i til sammen fem år, er ervervet konsesjonspliktig.

For juridiske personers erverv av eiendommer som omhandlet i punktene 1 og 2 gjelder det samme som beskrevet over for personer. Juridiske personer må imidlertid i stedet for å krysse av for fast bosetting, krysse av for at det ikke finnes noen utenlandsboende som har bestemmende innflytelse over den juridiske personen og for at den juridiske personen enten har hovedkontor eller vedtektsfestet forretningskontor eller annet hjemsted i Norge.

Erverves eiendommen sammen med ektefellen, og denne kan erverve konsesjonsfritt i henhold til konsesjonslovens bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av loven, vil utenlandsboende kunne erverve eiendommen konsesjonsfritt ved å krysse av for dette alternativet under punkt 3 i egenerklæringen og angi fritaksgrunnen under samme punkt.

4. Delegasjon av myndighet

Departementet har gitt kommunen myndighet til å treffe vedtak i saker der konsesjonsplikten inntrer på grunn av § 5 a. Det er videre bestemt at kommunens avgjørelser kan påklages til fylkesmannen.

Endringene trer i kraft fra 1. januar 1995. Er det før 1. januar 1995 søkt om konsesjon, skal søknaden behandles etter de regler som gjaldt før lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for erverv som etter de eldre regler ikke var konsesjonspliktige, såfremt hjemmelsdokumentet er tinglyst eller eiendommen tiltrådt før lovens ikrafttredelse.

Kommunens og fylkeslandbruksstyrets myndighet i saker om konsesjon omfatter i dag ikke søknader fra utenlandske statsborgere og utenlandske rettssubjekter. Disse begrensningene oppheves.

Det er foretatt en presisering av begrepet areal i delegasjonsbestemmelsens § 1-1 nr. 4. Kommunens myndighet gjelder både ubebygd og bebygd areal som omfattes av reguleringsplan eller arealdelen i kommuneplanen.

5. Øvrige endringer

Ved kongelig resolusjon av 13. desember 1974 ble det gitt bestemmelser om delega­sjon av myndighet til Landbruksdepartementet, Industridepartementet (nå Nærings- og energidepartementet) og Miljøverndepartementet. Bestemmelsene er senere endret flere ganger.

Ved kongelig resolusjon av 23. desember 1994 er Nærings- og energidepartementets myndighet til å behandle saker etter de nevnte bestemmelsene falt bort. Landbruksdepartementet er gitt myndighet til å avgjøre alle søknader om konsesjon etter konsesjonsloven, også saker som gjelder utlendingers erverv eller leie av fast eiendom i Norge.

Denne endringen må ses på bakgrunn av ny lov om erverv av næringsvirksomhet, og 2 de endringene som i den forbindelse er gjort i industrikonsesjonsloven, bl.a. ved at §§ 19, 20, 20a og 21 er opphevet. I samme forbindelse er det innført et nytt femte ledd i konsesjonslovens § 2. Bestemmelsen innebærer som utgangspunkt at erverv av foretak ikke skal behandles etter konsesjonsloven dersom det er meldepliktig etter lov om erverv av næringsvirksomhet. Dersom ervervet ikke faller inn under meldepliktsbestemmelsene i lov om erverv av næringsvirksomhet, skal det behandles etter konsesjonsloven, forutsatt at foretaket innehar eiendomsrett eller annen rettighet til fast eiendom som erververen ikke kan overta uten konsesjon etter konsesjonsloven. Imidlertid skal også meldepliktige erverv av foretak behandles etter konsesjonsloven, dersom foretaket innehar fast eiendom som nyttes til landbruksformål. Videre er det i samme omgang gjort endringer i konsesjonslovens § 4 første og andre ledd. Ved disse endringene har en harmonisert grensene for når erverv av eierandeler medfører konsesjonsplikt med grensene i lov om erverv av næringsvirksomhet. Endringene innebærer at konsesjonsplikt inntrer hvor ervervet av eierandelene medfører at erververen blir innehaver av mer enn en tredel, eller minst en halvdel eller minst to tredeler av samtlige eierandeler i foretaket.

Som nevnt i brev av 13. januar 1994 fra Landbruksdepartementet, var formuleringen av bestemmelsene om delegasjon i § 2-1 nr. 3 ikke ment å dekke konsesjonssaker som gjelder erverv av aksjer. Dette fremgår nå klart ved at formuleringen er endret, slik at fylkeslandbruksstyret er gitt myndighet til å avgjøre søknad om konsesjon på erverv av eiendom i de tilfeller der kommunen ikke har avgjørelsesmyndighet.

Med hilsen

Kåre Selvik

Inger Grette

Saksbehandler: Anne Berit Rosenberg Ulstad



Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@ld.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55Vedlegg

Vedlegg 1

Lov av 23. Desember 1994 om endring av lov av 31. Mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)

§ 5 a. (særregler for utenLandsboendes erverv av rett til visse eiendommer)

Konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. i og nr. 2 gjelder ikke ved utenlandsboendes erverv av eiendomsrett eller bruksrett til eiendom som ikke skal tjene som nødvendig helårsbolig eller som forutsetning for utøvelse av selvstendig næringsvirksomhet eller levering av tjenesteytelser.

Fysiske personer regnes som utenlandsboende dersom de ikke er fast bosatt i Norge og heller ikke tidligere har vært fast bosatt i Norge i minst fem år. Juridiske personer regnes som utenlandsboende dersom de ikke har hovedkontor, vedtektsfestet forretningskontor, eller annet hjemsted i Norge. Juridiske personer som har hjemsted i Norge, regnes likevel som utenlandsboende, dersom personer som ikke er fast bosatt her har bestemmende innflytelse over den juridiske personen.

Konsesjon for en utenlandsboende er ikke nødvendig der ektefeller erverver en eiendom sammen, og den ene av dem ikke trenger konsesjon.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke opplysninger som må foreligge for at et erverv kan anses konsesjonsfritt etter denne paragraf.

§ 10. nr. 5 og nr. 6:

5. når konsesjonsplikten inntrer bare på grunn av at konsesjonsfriheten i henhold til § 5 tredje ledd første punktum er begrenset eller saft ut av kraft ved særskilt forskrift,

6. når konsesjonsplikten inntrer på grunn av § 5 a.

§ 11. første ledd annet punktum:

Unntakene i § 10 nr i til 6 gjelder også for kommunenes forkjøpsrett.

II

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

Denne lov trer i kraft 1. januar 1995.

Er det før lovens ikrafttredelse søkt om konsesjon, skal søknad om konsesjon avgjøres på grunnlag av de regler som gjaldt før lovens ikrafttredelse. Det samme skal gjelde for erverv som etter de eldre regler ikke var konsesjonspliktige, såfremt hjemmelsdokumentet er tinglyst eller eiendommen tiltrådt før lovens ikrafttredelse.

Vedlegg 2

Endring av delegasjonsbestemmelser og forskrift gitt 29. desember 1993. Delegasjon til kommunen og fylkeslandbruksstyret. Forskrift om saksbehandling i kommunen og om intern arbeidsdeling mellom fylkeslandbruksstyret og fylkesmannen i saker etter lov av 18. Mars 1955 nr. 2 om tilskiping av jordbruk (jordlova), lov av 31. Mai 1974 nr. 19 (konsesjonslova) og lov av 28. Juni 1974 nr. 58 (odelslova)

(Fastsatt av Landbruksdepartementet 23. desember 1994 med hjemmel i konsesjonslovens § 2 og kongelig resolusjon av 13. desember 1974.)

I

§ 1-1 (om når kommunen kan ta avgjerd) første ledd nr. 4 skal lyde:
konsesjon på bebygd og ubebygd areal som i reguleringsplan eller kommuneplanen sin arealdel berre kan nyttast som utbyggingsareal.

§ 1-1 (om når kommunen kan ta avgjerd) nytt første ledd nr. 12 skal lyde:
konsesjon på eigedom som ein utanlandsbuande tek over og som ikkje skal tene som naudsynt heilårsbustad eller som føresetnad for utøving av sjølvstendig næringsverksemd eller levering av tenesteyting.

§ 1-1 (om når kommunen kan ta avgjerd)
Andre ledd vert oppheva.

§ 1-2 (om kven det kan klagast til) fyrste punktum skal lyde:
Kommunen sine avgjerder etter § 1-1 fyrste ledd nr. 1, 3, 4 og 12 kan klagast inn for fylkesmannen.

§ 2-1 (om når fylkeslandbruksstyret kan ta avgjerd) nr. 3 skal lyde:
søknad om konsesjon på eigedom der kommunen ikkje kan ta avgjerd.

II

Endringane vert sett i kraft 1.januar 1995.

Vedlegg 3

Forskrift om endring av forskrift 20. januar 1984 om egenerklæring ved konsesjonsfrie erverv av fast eiendom m.v.

(Fastsatt av Landbruksdepartementet 23. desember 1994 i medhold av lov nr. 19 av 31. mai 1974 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) §§ 5, 5 a og 6 jf kongelig resolusjon av 13. desember 1974 med endring 29. desember 1993.)

Pkt. I første ledd skal lyde:
Konsesjonsfrihet etter konsesjonslovens § 5 nr. 1 og 2, § 5 tredje ledd annet punktum, § 5 a, § 6 nr. 1 og 2 og forskriftenes § 1-6 godtgjøres av erververen ved egenerklæring.

Endringen trer i kraft 1. januar 1995.




Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55