Meld. St. 12 (2021–2022)

Finansmarkedsmeldingen 2022

Til innholdsfortegnelse

6 Andre regulatoriske forhold

6.1 Innledning

Dette kapittelet gir et overblikk over regelverksutviklingen i EU/EØS og en oversikt over vedtatte regelverks- og konsesjonssaker i 2021 på finansmarkedsområdet. Endringene i regelverket i 2021 hadde et overordnet mål om å medvirke til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. I tillegg til et velfungerende og stabilt nasjonalt finanssystem, er det et mål for finansmarkedsreguleringen å legge til rette for en trygg og stabil tilknytning til internasjonale markeder, se boks 6.1. Norske myndigheter vil fortsette å vurdere i hvilken grad handlingsrommet i EU/EØS-reglene bør benyttes til å ha strengere krav der nasjonale forhold tilsier det, og stille krav som innebærer at norske finansforetak er solide nok til å yte trygge tjenester og innfri sine forpliktelser, også i perioder preget av uro og usikkerhet.

Boks 6.1 Generelt om mål for finansmarkedsreguleringen

Den norske finansmarkedsreguleringen er utformet med sikte på å legge til rette for en diversifisert tilbudsside, og at lik risiko så langt mulig reguleres likt uavhengig av f.eks. foretakstype. I motsatt fall kan risiko hope seg opp der den er svakest regulert. Reguleringen bør være tilpasset den strukturelle risikoen i norsk økonomi, så som en nokså ensidig næringsstruktur, høy gjeld i husholdningene, sårbarhet for endringer i prisen på olje og andre råvarer mv.

Finansmarkedsreguleringen skal balansere ulike hensyn. For eksempel kan det være spenninger mellom hensynet til finansiell stabilitet og trygge tjenester til kundene på den ene siden, og på bedriftsøkonomisk gode vilkår for produsentene av finansielle tjenester på den andre. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom disse hensynene, ettersom krav som gjør finanssektoren tryggere og mer stabil, også kan øke foretakenes verdier og gjøre dem mer konkurransedyktige. Slike krav gir grunnlag for at kunder, investorer og kreditorer kan ha tillit til at finansforetakene vil oppfylle sine forpliktelser i perioder med uro i finansmarkedene.

Det norske finansmarkedet er dypt integrert med markedene i nordiske EU-land, og det er derfor viktig at norske foretak og markeder kan ha velfungerende tilknytning til det indre markedet. Den norske finansmarkedspolitikken er innrettet for å gi et høyt nivå av stabilitet og kvalitet gjennom krav til soliditet og atferd i finansforetakene som kan være strengere enn internasjonale minstekrav. Det er et viktig bidrag til god og stabil kapitaltilgang. Norske myndigheter vil fortsette å vurdere i hvilken grad handlingsrommet i EU/EØS-reglene bør benyttes til å ha strengere krav der nasjonale forhold tilsier det. Samtidig bør ikke reglene utformes slik at det gir norske foretak uforholdsmessige konkurranseulemper.

6.2 Regelverksutviklingen i EU/EØS

6.2.1 Innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen

Gjennom EØS-avtalen er det etablert et felles indre marked for finansielle tjenester. De norske finansmarkedene er dypt integrerte med markedene i nordiske EU-land, og et velfungerende indre marked er derfor av stor betydning for Norge. Norsk finansmarkedsregulering er i stor grad basert på EØS-regler, som igjen ofte bygger på internasjonale anbefalinger. Det er viktig å sikre at norske foretak og markeder fortsatt kan ha en velfungerende tilknytning til det indre markedet.

Etter finanskrisen har det blitt nedlagt et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke regulering av og tilsyn med finansielle markeder og finansforetak. EU har fulgt opp internasjonale anbefalinger og standarder med nye og endrede reguleringer. Dette innebærer vesentlige forbedringer av EUs regelverk på finansmarkedsområdet, samtidig som reglene har økt i omfang og kompleksitet. De siste årene har det også blitt vanligere at Europakommisjonen fastsetter detaljerte regler i utfyllende forordninger (nivå 2) til direktiver eller forordninger vedtatt av Europaparlamentet og Rådet (nivå 1). Fellesbetegnelsen på direktiver, forordninger og annet regelverk eller vedtak i EU, er «rettsakt».

I 2011 ble det etablert et nytt finanstilsynssystem i EU, som innebar at det ble opprettet finanstilsynsmyndigheter for bank, verdipapirer og forsikring og pensjon (EBA, ESMA og EIOPA) i EU, og at det europeiske systemrisikorådet (ESRB) ble opprettet. Rettsaktene som etablerer det nye systemet, ble tilpasset og innlemmet i EØS-avtalen i 2016. I mellomtiden hadde det bygget seg opp et betydelig etterslep, som først fra 2016 kunne innlemmes i EØS-avtalen. Fra 2016 har etterslepet blitt bygget ned igjen.

Ved begynnelsen av april 2022 var det 133 EØS-relevante finansrettsakter som var vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Dette er i hovedsak nye rettsakter, og antall utestående rettsakter gjenspeiler derfor takten i EUs regelverksutforming.

Blant rettsaktene som per 1. april 2022 var vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, er:

  • innskuddsgarantidirektivet (se omtale i avsnitt 2.4.5),

  • regler om et felles europeisk pensjonsprodukt, PEPP

  • verdipapiriseringsforordningen (se omtale i avsnitt 3.3.3),

  • nye regler som skal fremme bærekraftig finans (se omtale i kapittel 5),

  • nye kapital- og soliditetsregler for verdipapirforetak,

  • en forordning om folkefinansiering (se omtale i avsnitt 3.3.4),

  • endringer i MiFID II og verdipapiriseringsregelverket, en del av den såkalte «covid-19-pakken» på verdipapirområdet,

  • en forordning om tilsyn med og krisehåndtering av, sentrale motparter (endringer i EMIR),

  • en forordning om annenhåndsmarkedet for misligholdte lån («non-performing loans»).

I tillegg har EU med virkning fra 1. januar 2020 endret forordningene om EUs finanstilsynsmyndigheter. Formålet er å styrke tilsynsorganenes fullmakter og virkemidler for å samordne tilsynspraksis i Europa og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen kan gi EFTAs overvåkingsorgan (ESA) flere fullmakter når det gjelder tillatelser og tilsyn for foretak og produkter i EØS/EFTA-statene.

6.2.2 Forslag til nye EU-regelverk

Det er en rekke regelverksprosesser på gang i EU innen finansielle tjenester. I 2021 la Europakommisjonen frem flere lovforslag som er til behandling i Rådet og Parlamentet, bl.a.:

  • En pakke med nye tiltak for å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, herunder ved å opprette et nytt europeisk antihvitvaskingstilsyn (AMLA), ble lagt frem 20. juli 2021, se nærmere omtale i kapittel 2.7.

  • Forslag til et nytt regelverk om EU-standard for grønne obligasjoner ble lagt frem 6. juli 2021, se nærmere omtale i avsnitt 5.3.3.

  • Forslag til et nytt regelverk om bærekraftsrapportering (CSRD) ble lagt frem 21. april 2021, se nærmere omtale i avsnitt 5.4.2.

  • Forslag til revisjon av EUs forsikringsregelverk (Solvens II) ble lagt frem 22. september 2021, se nærmere omtale i boks 2.6 i kapittel 2.

  • Forslag til endringer i EUs verdipapirregelverk (MiFID/MiFIR) ble lagt frem 25. november 2021.

  • Forslag til endringer i fondsregelverket i EU (AIFMD, UCITS, ELTIF) ble lagt frem 25. november 2021. Samme dag ble det også lagt frem et forslag til regelverk som skal legge til rette for etableringen av et felleseuropeisk kontaktpunkt for finansielle og ikke-finansielle bedriftsopplysninger (ESAP). Se nærmere omtale i avsnitt 3.3.3.

  • Forslag til endring i kapitalkravsregelverket for banker (CRR/CRD) som bl.a. skal gjennomføre de siste delene av Basel III-anbefalingene, ble lagt frem 27. oktober 2021, se nærmere omtale i boks 2.3 i kapittel 2.

Europakommisjonen la i tillegg 16. mars 2022 frem forslag til endringer i regelverket for verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør («Central Securities Depository Regulation», CSDR).

I tillegg er det flere lovforslag som ble lagt frem i tidligere år som ikke ennå er vedtatt, herunder en pakke med lovforslag om digital finans, bestående bl.a. av en forordning om kryptoeiendeler («Markets in Crypto Assets», MiCA), en forordning om et pilotregime for markedsinfrastruktur basert på blokkjedeteknologi og en forordning om IKT-sikkerhet («Digital Operational Resilience Act», DORA). Se avsnitt 4.5.3 for nærmere omtale av DORA, og avsnitt 4.4.3 for mer om MiCA.

Europakommisjonen har varslet flere initiativer på finansmarkedsområdet i 2022. Dette inkluderer bl.a.:

  • Revisjon av innskuddsgaranti- og krisehåndteringsregelverket, som er forventet lagt frem andre kvartal 2022.

  • Revisjon av betalingstjenestedirektivet (PSD2) og et rammeverk for «open finance», forventet lagt frem andre kvartal 2022.

  • Regelverk om straksbetalinger i EU, som er forventet lagt frem andre kvartal 2022.

  • Forenklinger i kravene til børsnotering, for å lette tilgangen til kapital for SMB-er, forventet lagt frem i tredje kvartal 2022.

  • Revisjon av rammene for makroregulering i CRR og CRD, forventet lagt frem fjerde kvartal 2022.

Finansdepartementet følger utviklingen i EU og deltar i ulike arbeidsprosesser i EFTA-regi og under Europakommisjonen. Departementet legger i dette arbeidet særlig vekt på at lik virksomhet og lik risiko bør reguleres likt, og behovet for nasjonal fleksibilitet i fastsettelsen av krav, slik at reguleringen så langt som mulig kan tilpasses det nasjonale risikobildet og strukturelle forhold.

6.3 Vedtatte regelverk og konsesjonssaker i 2021

6.3.1 Vedtatte lover og lovendringer i 2021

Lov 23. april 2021 nr. 22 om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki). Bestemmelsen om kreditorhierarki trådte i kraft 1. juli 2021. Bestemmelsene om verdipapirisering har ikke trådt i kraft.

Lov 30. april 2021 nr. 26 om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring). Formålet med lovendringene var særlig å bringe regnskapsloven i samsvar med EUs regnskapsdirektiver. Det ble også vedtatt endringer i reglene om periodisk rapportering og oppretting av henvisninger mv. Endringsloven trådte i kraft 1. juli 2021.

Midlertidig lov 14. juni 2021 nr. 168 om utsettelse av fristene for å fastsette årsregnskap mv. og avholde ordinær generalforsamling mv. for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. Lovforslaget ble fremmet i Prop. 188 L (2020–2021), jf. Innst. 630 L (2020–2021). Den midlertidige loven gjaldt frem til 10. november 2021.

Lov 18. juni 2021 nr. 100 om endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.). Endringene har ikke trådt i kraft.

Lov 18. Juni 2021 nr. 101 om endringer i verdipapirfondloven m.v (gjennomføring av EØS-rett, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak). Fondsregelverket ble supplert av forordningene om EuVECA, EuSEF og ELTIF samt pengemarkedsfondsforordningen. Endringene trådte delvis i kraft 1. august 2021.

Lov 22. desember 2021 nr. 161 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Loven gjennomfører forordning (EU) 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester (offentliggjøringsforordningen) og forordning (EU) 2020/852 som etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (taksonomiforordningen) i norsk rett. Trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Lov 22. desember 2021 nr. 162 om endringer i verdipapirhandelloven gjennomfører forordning (EU) 2021/337 om EU-gjenopprettingsprospekt i norsk rett, for så vidt den gjør endringer i prospektforordningen. Loven trer i kraft 1. mai 2022.

Lov 22. desember 2021 nr. 163 om forsikringsformidling gjør endringer i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern. Dette er en del av gjennomføringen av forsikringsdistribusjonsdirektivet ((EU) 2016/97) i norsk rett. For forsikringsforetak er det nå fastsatt egnethetskrav for ansatte som er direkte beskjeftiget med forsikringsdistribusjon, herunder krav om 15 timer årlig etterutdanning. Videre er det innført krav om at forsikringsforetak som produserer forsikringer for salg til kunder, skal ha en hensiktsmessig prosess for godkjenning av hvert enkelt forsikringsprodukt og for vesentlige endringer i eksisterende forsikringsprodukter, før forsikringen markedsføres og formidles til kundene. Det er også innført uttrykkelige regler i loven om styring og håndtering av interessekonflikter, og forsikringsforetaket skal på forespørsel fra Finanstilsynet kunne dokumentere hvilke mulige interessekonflikter som er identifisert, og hvilke tiltak foretaket har gjennomført. I tillegg er det innført nærmere krav til ansattes lønnsordninger samt vilkår for forsikringsforetakets adgang til å motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2022, men slik at det er gitt overgangsregler for noen av bestemmelsene.

Lov 22. desember 2021 nr. 164 om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter) gjør endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, forsikringsvirksomhetsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og tjenestepensjonsloven. De nye reglene om pensjon fra første krone og dag innebærer blant annet at det blir krav om å spare minst 2 pst. av medlemmenes inntekt fra første krone for alle private tjenestepensjonsordninger. Videre blir minstekravet til 20 pst. stilling for rett til medlemskap opphevet. Endringene om garanterte pensjonsprodukter innebærer at det blir innført et sammenslått og kundefordelt bufferfond for kommunale pensjonsordninger. Bufferfondet erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond for disse pensjonsordningene. Videre åpnes det for at pensjonsleverandører kan tilby innehavere av ordinære fripoliser en kompensasjon for verdien av rentegarantien, hvis de ønsker å konvertere fripolisen til fripolise med investeringsvalg. Grensene for å kunne redusere utbetalingstiden for lave pensjonsytelser er også utvidet. Det er også vedtatt en hjemmel som gir Finansdepartementet adgang til å i forskrift åpne for økt fleksibilitet i anvendelsen av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2022, men slik at det er gitt overgangsregler.

6.3.2 Fastsatte forskrifter og forskriftsendringer i 2021

Forskrift 10. februar 2021 nr. 394 om endring i forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder. Hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 3-9.

Forskrift 12. februar 2021 om endring i forskrift 20. desember 2018 nr. 2208 om årsregnskap for livforsikringsforetak, forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak og forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak, fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 8-1 tredje ledd og § 10-1.

Forskrift 12. februar 2021 om endring i forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsforetak, fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. § 8-1 og § 10-1.

Forskrift 12. februar 2021 om endring i forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak, fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 8-1 og § 10-1.

Forskrift 24. februar 2021 om endring i forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften), fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 1-7.

Forskrift 11. mars 2021 nr. 676 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften). Fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 2-7 ellevte ledd og § 9-31 sjette ledd, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 16. mars 2021 nr. 738 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften). Fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 8-1 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 16. mars 2021 nr. 739 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften). Fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 8-1 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 16. mars 2021 nr. 740 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften). Fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 11-24 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 19. mars 2021 nr. 800 om endring i forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (inkorporering av forordning (EU) 2021/37 om endringer til forordning (EU) 2016/1675 om høyrisikoland med strategiske mangler). Fastsatt av Finansdepartementet 19. mars 2021 med hjemmel i lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) § 17 og § 22. Forskriften trådte i kraft 19. mars 2021.

Forskrift 25. mars 2021 nr. 1018 om endring i forskrift til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet, fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 1-7, § 13-8, § 14-8 og § 14-10 og delegasjonsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 31. mars 2021 nr. 1060 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) – om clearingplikt, sentrale motparter mv. Fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 17-1 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447

Forskrift 28. april 2021 nr. 1338 om endring i forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder. Hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)) § 3-9.

Forskrift 28. april 2021 om endring i forskrift om forsikringsformidling, fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling § 4-4 og delegeringsvedtak 9. desember 2005 nr. 1414.

Forskrift 28. april om endring i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften), fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 1-7, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447. Forskriften gjennomfører forordning (EU) 2020/429 om endring av gjennomføringsforordning nr. 680/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for institusjoners tilsynsrapportering i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013.

Forskrift 31. mai 2021 nr. 1715 om endring i forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsforskriften) og forskrift om systemer for betalingstjenester (gjennomføring av direktiv (EU) 2018/843 (femte hvitvaskingsdirektiv) og enkelte andre endringer), fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) § 4, § 10, § 15, § 17, § 24, § 28, § 29, § 30 og § 38 og lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. § 6-2. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2021.

Forskrift 2. juni 2021 nr. 2187 om regler tilsvarende forordning om tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av et felles elektronisk rapporteringsformat, fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 5-5 åttende ledd og delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 2. juni 2021 om endring i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften), fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 1-7.

Forskrift 14. juni 2021 nr. 1929 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven om utfylling av prospektforordningen med hensyn til tekniske reguleringsstandarder, fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 7-1 og delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 17. juni 2021 om endring i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften), fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 14-3 fjerde ledd.

Forskrift 21. juni 2021 nr. 2056 til lov om register over reelle rettighetshavere, fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere § 2, § 4, § 5, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13 og § 14. Deler av forskriften trådte i kraft 1. november 2021.

Forskrift 24. juni 2021 om overgangsregler til lov 30. april 2021 nr. 26 om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring), fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 30. april 2021 nr. 26 om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) del IX nr. 1.

Midlertidig forskrift 25. juni 2021 nr. 2275 om anvendelse av EuVECA-forordningen og EuSEF-forordningen, fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 1 a-1 tredje ledd og § 1 a-2 tredje ledd.

Forskrift 28. juni 2021 nr. 2252 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (om regler om revisjon, revisjonsutvalg og valg av revisor for utstedere fra land utenfor EØS og andre norske utstedere), fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 5-5 åttende ledd.

Forskrift 29. juni 2021 nr. 2286 om endring i forskrift til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet, fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 1-7 og § 14-8 og delegasjonsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 13. juli 2021 nr. 2414 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven om minstekrav til opplysninger i dokumentet som skal offentliggjøres med sikte på unntak fra prospekt, fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 7-1 og delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 15. juli 2021 nr. 2426 om endring i forskrift om forvaltning av alternative investeringsfond om utfyllende bestemmelser til forordning (EU) 345/2013 (EuVECA-forordningen) og utfyllende bestemmelser til forordning (EU) 346/2013 (EuSEF-forordningen). Forskriften trådte i kraft 1. august 2021.

Forskrift 11. august 2021 om endring i forskrift om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør i forskrift om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør med hjemmel i lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven) § 1-1 annet ledd og delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447. Forskriften gjennomfører forordning (EU) 2021/70 i norsk rett.

Forskrift 12. august 2021 nr. 2493 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften). Fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 8-1 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447. Forskriften gjennomfører forordning (EU) 2021/529 som endrer forordning (EU) 2017/583 (RTS 2) om gjennomsiktighetskrav for handelsplasser og verdipapirforetak med hensyn til obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter og derivater.

Forskrift 16. august nr 2505 om endring i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften), fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 1-7, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447. Forskriften gjennomfører forordning (EU) 2021/249 i norsk rett.

Forskrift 15. september 2021 nr. 2777 om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet mv., fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i finanstilsynsloven § 4c. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2022. Forskriften opphever forskrift 5. juni 2015 nr. 613 om unntak fra meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet.

Forskrift 30. september 2021 nr. 2917 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften). Fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 15-3 sjette ledd, jf. delegeringsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift om adgang for visse foretak etablert i Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland til å yte porteføljeforvaltning til nærmere angitte norske profesjonelle kunder lokalisert i Norge, fastsatt av Finansdepartementet 1. desember 2021 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 9-36.

Forskrift 2. desember 2021 nr. 3360 om endring i forskrift 19. desember 2018 nr. 2145 til lov om Bankenes sikringsfond, fastsatt av Finansdepartementet. Fristen for å overføre eiendeler og forpliktelser, jf. forskrift til lov om Bankenes sikringsfond § 4 tredje ledd, ble forlenget med ett år til utløpet av 2022.»

Forskrift 14. desember 2021 om endring av forskrift 18. desember 2019 nr. 1989 til referanseverdiloven, fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av finansielle referanseverdier § 1 annet ledd første punktum og fjerde ledd.

Forskrift 15. desember 2021 nr 3609 om endringer i forskrift 30. juni 2018 nr. 1085 om likeverdighetsvurderinger etter EMIR, fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 17-1 annet ledd, jf. forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) § 16-6.

Forskrift 21. desember 2021 nr. 3822 om endring i forskrift til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet, fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 1-7 og § 14-8 og delegasjonsvedtak 31. oktober 2019 nr. 1447.

Forskrift 21. desember 2021 nr. 3795 om endring i midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud, fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 6-10 fjerde ledd. Den midlertidige forskriften ble forlenget ut 2022.

Forskrift 22. desember 2021 nr. 3872 om forsikringsformidling, fastsatt av Finansdepartementet, med hjemmel i lov 22. desember 2021 nr. 163 om forsikringsformidling § 3-3, § 6-1, § 6-2, § 6-3, § 6-5, § 7-2, § 8-3, § 8-6, § 9-5 og § 11-2 og lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 16-12 og § 16-13. Forskriften er en del av gjennomføringen av forsikringsdistribusjonsdirektivet ((EU) 2016/97) i norsk rett.

Forskrift 22. desember 2021 nr. 3894 om gjennomføring av bufferfond for kommunale pensjonsordninger etter forsikringsvirksomhetsloven § 4-10a, fastsatt av Finansdepartementet, med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. § 10-1, lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet § 3-1, § 3-3, § 3-23 og § 4-10a og lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 14-8 og § 14-16.

Forskrift 22. desember 2021 nr 3873 om overgangsregler om forsikringsformidling, fastsatt av Finansdepartementet 22. desember 2021 med hjemmel i lov 22. desember 2021 nr. 163 om forsikringsformidling § 11-2.

Forskrift 22. desember 2021 nr 3856 om overgangsregler til lov om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter), fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 22. desember 2021 nr. 164 om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter) del VI punkt 2.

6.3.3 Konsesjoner i forvaltningssaker i 2021

Banker

Boligbanken ASA fikk oppstartstillatelse i august 2021. Banken kan ikke ta imot «kvalifiserte innskudd» som nevnt i finansforetaksloven § 19-3 annet ledd med unntak av innskudd fra boligselskaper, og kan kun yte kreditt eller stille garanti eller lignende til boligselskaper.

Optin Bank ASA ble satt under offentlig administrasjon ved Finansdepartementets vedtak 23. juni 2021.

Bankfusjoner og -fisjoner

DNB ASA og DNB Bank ASA fikk i mai 2021 tillatelse fra Finansdepartementet til å fusjonere, med banken som overtakende foretak. Fusjonen ble gjennomført 1. juli 2021.

SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank fikk i februar 2021 tillatelse til å fusjonere, med SpareBank 1 Nordvest som overtakende bank. Fusjonen ble gjennomført i mai 2021. Bankenes virksomhet er videreført under navnet SpareBank 1 Nordmøre.

SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark fikk i mai 2021 tillatelse til å fusjonere, med SpareBank 1 BV som overtakende bank. Fusjonen ble gjennomført i juni 2021. Bankenes virksomhet er videreført under navnet SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Nordiska Kreditmarknadsaktiebolaget (publ) («Nordiska») og Nordiska NAV 1 AB («Bidco») fikk i november 2021 tillatelse fra Finanstilsynet til å erverve inntil 100 pst. av aksjene i Folkefinans AS. Finanstilsynet ga i tillegg tillatelse til at Folkefinans AS kan bli datterforetak av Nordiska og Bidco.

Nordea Bank Abp fikk i februar 2019 tillatelse til å erverve 100 pst. av aksjene i Gjensidige Bank ASA og datterforetaket Gjensidige Bank Boligkreditt AS. Det ble i tillatelsen satt vilkår om at en fusjon av bankene ble gjennomført innen 15 måneder etter at tillatelse ble gitt. Fristen er senere forlenget, senest i desember 2021. Fristen ble da satt til 31. desember 2022.

Finansieringsforetak

I januar 2021 ble det gitt avslag på søknad fra Lumify AS om å drive virksomhet som finansieringsforetak. Lumify AS sendte i september 2021 inn ny søknad om konsesjon til å drive finansieringsforetak.

NFH 200111 AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak 5. mars 2021. Bakgrunnen for søknaden var at NFH skulle overta og videreføre pantelånervirksomheten som ble drevet av Nordea Finans Norge AA. Foretaket fikk tillatelse til oppstart av virksomhet i juni 2021. Det ble også gitt tillatelse til porteføljeoverdragelse. Foretaket byttet navn til Lånekontoret AS i juli 2021.

Debex AS fikk tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet i mai 2019. Foretaket ble senere gitt frist til utgangen av 2020 for å ta i bruk konsesjonen. Siden konsesjonsvilkårene ikke var oppfylt innen fristen, kalte Finanstilsynet tillatelsen tilbake i januar 2021.

Front Payment AS ble i juni 2021 gitt tillatelse til etablering av virksomhet som finansieringsforetak. Tillatelsen er begrenset til faktoringsvirksomhet i tråd med søknaden.

Fin2018 AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak 29. juni 2021. Foretaket skal tilby finansiering til små og mellomstore bedrifter med årlig omsetning mellom 5 og 100 millioner kroner. Foretaket planlegger å tilby produktene faktoring, fakturakjøp, rammekreditter og annuitetslån. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før Finanstilsynet har mottatt bekreftelse om at konsesjonsvilkårene er oppfylt.

Finans2 AS fikk i desember 2021 tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak. Tillatelsen gjelder finansieringsvirksomhet som omfatter fakturakjøp og kjøp av fordringsporteføljer i samsvar med søknaden.

Forsikring

Insr Insurance Group ASA fikk i februar og juni 2021 tillatelse til å overdra forsikringsportefølje til henholdsvis If P&C Insurance Ltd (publ) og AmTrust International Underwriters DAC. Overdragelsene var en integrert og nødvendig del av Insr Insurance Group ASAs avvikling av forsikringsvirksomheten.

Pensjonsforetak

Moss kommunale pensjonskasse fikk i februar 2021 tillatelse til avvikling av pensjonskassen. Moss kommunale pensjonskasse ble slettet fra Finanstilsynets virksomhetsregister i mars 2021.

Eiendomsmegling og inkasso

I 2021 var det 39 foretak som fikk tillatelse til å drive eiendomsmegling. Det ble gitt 296 personlige tillatelser til å drive eiendomsmegling. Videre ble det gitt 58 inkassobevillinger til enkeltpersoner eller foretak.

Verdipapirforetak

Sju nye foretak, inkludert banker, fikk tillatelse til å yte investeringstjenester i 2021: REQ Capital AS, AK Jensen Norway AS, SpareBank 1 Sørøst-Norge, Alinea Capital Management AS, Verdipapirservice AS, Oro Finans AS og NRP Project Finance AS. Tre verdipapirforetak fikk utvidet sine opprinnelige tillatelser til å yte investeringstjenester. Ett foretak fikk avslag på søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester, mens et annet trakk sin søknad om utvidet tillatelse til å yte investeringstjenester.

Ni foretak, inkludert banker, leverte tilbake sine tillatelser til å yte investeringstjenester i 2021: Harvest Funds AS, Krafthuset AS, Totens Sparebank, Sandnes Sparebank, Sparebanken Telemark, Optimum AS, Njord Kapitalforvaltning Sør AS, Nordea Direct Bank ASA og Griff Kapital AS. To verdipapirforetak leverte tilbake deler av tillatelsene.

Forvaltere av alternative investeringsfond

Fem nye foretak fikk tillatelse fra Finanstilsynet til å forvalte alternative investeringsfond i 2021: Pareto Project AS, Oslo Capital Partners AS, REQ Investment Management AS, Aeternum Management AS og Equip Capital AS. To søknader om konsesjon ble trukket underveis i saksbehandlingen, én søknad ble avvist som mangelfull og behandlingen av én søknad ble avsluttet som følge av Finansdepartementets avslag 31. august 2021 på søknad om dispensasjon fra finansforetakslovens bestemmelser om långivning.

I løpet av 2021 ble 44 nye foretak registrert som forvaltere av alternative investeringsfond i Finanstilsynets virksomhetsregister, mens 16 registrerte forvaltere ble avregistrert.

Finanstilsynet mottok åtte søknader fra forvaltere som ønsket å forvalte europeiske venturekapitalfond (EuVECA). Av disse ble to søknader avvist som mangelfulle, mens én søknad ble innvilget for forvaltning av to EuVECA-fond. Fem søknader var til behandling ved utgangen av 2021.

Finanstilsynet ga 16 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer i 2021. Det ble videre gitt 117 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i Norge der enten forvalteren, fondet eller begge er etablert utenfor EØS-området.

Forvaltningsselskap og verdipapirfond

Finanstilsynet ga i 2021 ingen nye tillatelser til å drive verdipapirfondsforvaltning, og ingen forvaltningsselskaper fikk utvidet sin tillatelse.

Det ble gitt 23 tillatelser til å etablere verdipapirfond og ni tillatelser til å avvikle verdipapirfond i 2021. I løpet av året ble det gitt en rekke godkjenninger til å endre vedtektene til verdipapirfond, samt enkelte godkjenninger til å fusjonere verdipapirfond.

Revisjon

I 2021 godkjente Finanstilsynet 284 statsautoriserte revisorer og 21 revisjonsselskaper.

Regnskapsføring

I 2021 godkjente Finanstilsynet 514 regnskapsførere og 177 regnskapsførerselskaper.

Betalingsforetak

Aera Payment & Identification AS fikk konsesjon som betalingsforetak i 2020. Konsesjonen omfatter tillatelse til å yte betalingstjenesten som nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav c) og d) samt betalingsfullmakttjeneste og kontoinformasjonstjeneste jf. forskrift om betalingstjenester § 4. Tillatelsen ble gitt med vilkår, og foretaket fikk tillatelse til å starte opp virksomhet i september 2021.

Dintero AS fikk konsesjon i mai og oppstartstillatelse i september 2021. Konsesjonen omfatter tillatelse til å yte betalingstjenesten som nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav b) og d).

Elekt AS fikk konsesjon i juni og oppstartstillatelse i august 2021. Konsesjonen omfatter betalingsfullmakttjeneste og kontoinformasjonstjeneste jf. forskrift om betalingstjenester § 4.

Evry Card Payments AS fikk konsesjon som betalingsforetak i mai, og påfølgende tillatelse til å starte opp virksomheten i august 2021. Konsesjonen omfatter tillatelse til å yte betalingstjenesten som nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav b) og d).

Spoortz AS, som fikk konsesjon som betalingsforetak i august 2019, fikk oppstartstillatelse i november 2021. Konsesjonen omfatter tillatelse til å yte betalingstjenesten som nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav d).

Totalkapital AS fikk i april 2021 konsesjon og oppstartstillatelse til å yte betalingstjenesten som nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav d).

I løpet av 2021 ble det fattet vedtak om tilbakekall av konsesjon som betalingsforetak for tre foretak, Taran Express Money Transfer AS (desember), GMT Pro AS (oktober) og Capital Express Yaseen (april). Sistnevnte påklaget vedtaket i september 2021.

ZData AS fikk i september 2021 tillatelse og oppstartstillatelse som opplysningsfullmektig. Tillatelsen omfatter betalingstjenesten «kontoinformasjonstjeneste», jf. forskrift om betalingstjenester § 2 åttende ledd.

Det ble ikke registrert nye vekslings- og oppbevaringstjenester for kryptovaluta i 2021.

Til forsiden