Akkumulerte utslipp

Samlede utslipp over en periode.

Albedo

Et mål for hvilken evne flater har til å reflektere lys.

Biodrivstoff

Flytende brensel som er framstilt av biomasse.

Biogass

Metanholdig brensel som er framstilt ved bakteriell nedbryting av biologisk materiale.

Biologisk mangfold

Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene.

Biogene utslipp

I denne sammenheng er dette brukt om utslipp fra forbrenning av biomasse. I andre sammenhenger inkluderer biogene utslipp også blant annet utslipp fra biologiske prosesser og nedbrytning av organisk materiale.

Bioressurser

En samlebetegnelse på biologiske råvarer fra hav og land.

Biosfære

Det område av Jorden der det finnes organisk liv.

CBAM-forordningen

Et regelverk i EUs «Klar for 55»-pakken som priser utslipp fra produksjon av varer som importeres til EU. Formålet er å sikre at produsenter utenfor EU påføres kostnader tilsvarende kostnadene europeiske produsenter står overfor i EUs kvotesystem (EU ETS). Import av varene aluminium, hydrogen, elektrisitet, sement, gjødsel, stål og jern berøres.

CCS

Brukes som en generell betegnelse for industriell/teknologisk fangst og lagring av CO₂ («Carbon Capture and Storage»). CO₂ som fanges stammer gjerne fra utslipp fra industri eller avfallsforbrenning, og kan ha både fossil og biogen opprinnelse. Fangst og lagring av fossil CO₂ bidrar til utslippsreduksjoner. Fangst og lagring av biogen CO₂, også kalt bio-CCS eller BECCS, bidrar til såkalt «karbonfjerning» eller «negative utslipp» siden CO₂ fjernes fra det korte karbonkretsløpet.

CCU

Brukes som en betegnelse for fangst av CO₂ som deretter lagres i produkter («Carbon Capture and Use»), men der lagringen ikke nødvendigvis er permanent.

CCUS

Brukes som en samlebetegnelse på CCS og CCU.

CO ₂ -kompensasjonsordningen

En ordning som delvis kompenserer norsk industri for økende kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for klimagassutslipp. Formålet med ordningen er å redusere faren for karbonlekkasje fra Europa til land med mindre streng klimapolitikk.

DAC

Innebærer fangst av CO₂ direkte fra atmosfæren («Direct Air Capture»). CO₂ som fanges direkte fra lufta kan enten lagres permanent (DACCS) eller brukes i produkter (DACU). DAC dreier seg om å fjerne eksisterende CO₂ fra atmosfæren, altså negative utslipp.

CO ₂ -ekvivalenter

En måleenhet som brukes til å sammenligne utslipp av forskjellige klimagasser. Uttrykker mengden CO₂-utslipp som ville forårsake samme temperaturendring, over en gitt tidsperiode, som et utslipp av en klimagass eller en blanding av klimagasser.

CSRD

EUs direktiv for selskapers bærekraftsrapportering, «Corporate Sustainability Reporting Directive».

ETS2

EUs kvotesystem for veitransport, bygninger og andre utvalgte sektorer.

EU ETS

EUs kvotesystem for handel med klimakvoter, «European Union Emissions Trading System».

EUs grønne giv

EUs grønne vekststrategi, «European Green Deal».

EUs taksonomi

Et klassifiseringssystem for klima- og miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet.

Forbrenningsutslipp

Utslipp fra brenning av fossile brensler.

Fremskrivinger

En analyse av forventet utvikling i utslippene med utgangspunkt i forventet utvikling i økonomi og befolkning, og med videreføring av dagens klimapolitikk.

Gruntvannsområder

De delene av saltvannsbunnsystemet og marine vannmasser som er i den eufotiske sonen, altså så dypt at nok lys trenger ned til at alger kan vokse.

Indirekte arealbruksendringer

Utilsiktede arealbruksendringer som oppstår som en følge av at eksisterende jordbruksarealer omdisponeres fra matproduksjon til produksjon av biomasse for energiutnyttelse. Omdisponeringen legger press på nydyrking av andre arealer til produksjon av mat og dyrefôr. Konseptet kan også brukes på andre områder enn bioenergi. (ILUC, «indirect land use change» på engelsk).

Innsatsfordelingsforordningen

En EU-forordning som gjelder for utslippene som ikke er omfattet av kvotesystemene EU ETS eller LULUCF-pilaren. Sjøfart er en del av innsatsfordelingsforordningen selv om det også er en del av EU ETS.

Karbonfotavtrykk/ klimafotavtrykk

De totale utslippene av klimagasser i verdikjeden til en vare eller tjeneste, inkludert utslipp fra andre land relatert til produksjon og transport av varen.

Karbonlager

Et karbonlager er en oppsamling av karbon, det vil si at karbondioksid (CO₂) har blitt fjernet fra atmosfæren og lagres over kort eller lang tid. Karbonlagring skjer enten naturlig via jordens karbonkretsløp eller teknisk ved hjelp av mennesker. Eksempel på karbonlager er alt karbonet lagret i et økosystem, for eksempel i myr og annen våtmark eller i skogen.

Karbondyrking

Løsninger som bidrar til å øke karbonlagring og opptak av karbon i vekster og i jorden, samt løsninger som bidrar til å redusere utslipp fra jord. Løsningene kan også omfatte tiltak utført i marine og kystnære økosystemer («Carbon farming» på engelsk).

Karbonlekkasje

Når klimagassutslipp flyttes fra ett område til et annet som følge av at det første området innfører tiltak for å redusere utslippene.

Lavutslipp

En teknologi eller løsning med vesentlige utslippsreduksjoner sammenlignet med konvensjonell teknologi.

LULUCF

Skog- og arealbruk og arealbruksendringer. Forkortelsen kommer fra det engelske navnet Land Use, Land Use Change and Forestry (LULUCF). Inngår som én av tre pilarer i EUs klimaregelverk, sammen med EUs kvotesystem (EU ETS) og Innsatsfordelingen.

Negative utslipp

Teknologier som bidrar til å fjerne CO₂ fra lufta, slik som bio-CCS og DACCS.

Naturbaserte løsninger

Tiltak for å beskytte, bevare og restaurere, og på en bærekraftig måte bruke og forvalte, naturlige eller modifiserte økosystemer på land, i ferskvann, langs kysten og i havet, som på en effektiv og tilpasset måte håndterer sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer og samtidig er til beste for menneskers livskvalitet, økosystemtjenester, økosystemenes motstandsdyktighet og naturmangfoldet.

Naturlig karbonopptak

Naturlige prosesser som bidrar til å fjerne CO₂ fra lufta. En slik biologisk prosess er fotosyntesen i planter, der CO₂ tas ut av atmosfæren og lagres som karbon i vegetasjonen.

Naturmangfold

Et samlebegrep for biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskelig påvirkning (jf. naturmangfoldloven § 3 bokstav i).

Nullutslipp

Teknologi eller løsning som ikke gir direkte utslipp av klimagasser ved bruk.

Prosessutslipp

Direkte utslipp fra industrielle prosesser som ikke er knyttet til forbrenning. For eksempel fra produksjon av sement, kjemikalier og gjødsel. Kan også inkludere spillgass / flyktige utslipp.

Skogomløp

Innen skogbruket regnes omløpstid som tidsrommet mellom foryngelse av ny skog til denne kan hogges.

Økosystem

Et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet.

Økosystemtjenester

Goder og tjenester som vi får fra naturen, også kalt naturgoder. Det er fire hovedkategorier av økosystemtjenester. Vi skiller mellom forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester.