4 Kompetanse og kunnskap for lavutslippssamfunnet

Folk er vår viktigste ressurs. Fordi arbeidskraft og kompetanse er begrensede ressurser, må vi utnytte dem riktig. Vi trenger nok og riktig kompetanse for å få på plass nye løsninger og omstille oss til lavutslippssamfunnet. Forskning og utdanning legger grunnlaget for økt kompetanse, nyskaping og omstilling for den enkelte og for samfunnet. Boks 4.1 Kunnskap for å løse klima- og miljøutfordringene omtaler elementene i kunnskapssystemet for klima og miljø. Utdanning og kompetanse er dessuten en forutsetning for å ivareta høy tillit i befolkningen, og gi den enkelte utvidede perspektiver og evne til kritisk tenkning.

Boks 4.1 Kunnskap for å løse klima- og miljøutfordringene – Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi

For å løse klima- og miljøutfordringene samfunnet står overfor er vi avhengige av god og tverrfaglig kunnskap med høy legitimitet hos beslutningstakere og i befolkningen. Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi 2025–2030¹ identifiserer sentrale kunnskapsbehov knyttet til klimaets og miljøets tilstand og betydningen av dette for mennesker og samfunn, kunnskap om tiltak og virkemidler og kunnskap om hvordan vi kan gjennomføre klima- og miljøpolitikk effektivt. Kunnskapssystemet for klima og miljø består av mange ulike typer kunnskap, blant annet miljødata, forskning og innovasjon, statistikk og utredninger. Strategien skisserer hvordan departementet skal arbeide for å utvikle og ta i bruk ulike typer kunnskap for klima og miljø, og vektlegger samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

¹ Klima- og miljødepartementet: Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi 2025–2030

4.1 Riktig kompetanse til riktig tid

Kompetansemangel kan hemme framvekst av blant annet ny lønnsom klima- og miljøvennlig industri. Dette peker kompetansebehovsutvalget på i sin temarapport Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet fra 2023. Der framgår det at for å nå klimamålene er det særlig viktig å ivareta kompetansebehov i energinæringene. Samtidig vil omstilling til mer bærekraftige forretningsmodeller, produksjon og tjenester berøre hele bredden av arbeidslivet i utstrakt grad. Kommunesektoren og andre deler av offentlig sektor har viktige roller som premissgivere, regulatorer, tilretteleggere, pådrivere, innkjøpere og arbeidsgivere, og trenger derfor kompetanse om blant annet klimaendringer og relevante klimatiltak. Omstillingen krever kompetanse innenfor ulike fagområder. Rapporten trekker særlig fram behov for IKT-utdannede, ingeniører og fagarbeidere innen teknologiske fag. Det er også trolig at det grønne skiftet vil generere kompetansebehov innenfor økonomi, samfunnsfag, humanistiske fag og tverrfaglig kompetanse. I rapporten identifiserer kompetansebehovsutvalget syv utfordringer for en kompetanse- og utdanningspolitikk som støtter opp under den grønne omstillingen, se boks 4.2.

I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge slår regjeringen fast at kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv og det grønne skiftet, er to av regjeringens fire prioriterte områder i utdannings- og kompetansepolitikken. Disse prioriteringene er også nedfelt i klimapartnerskapet med prosessindustrien, se nærmere omtale i kapittel 5.7.

EU-rapporten The future of European competitiveness fra 2024 (Draghi-rapporten) peker på at selv om Europa har sterke forskningsmiljøer og betydelig innovasjon, skaleres nye virksomheter ofte utenfor Europa, og da særlig i USA. Evne til å kommersialisere og skalere ny teknologi er viktig for å kunne vokse i nye markeder.

Veien til lavutslippssamfunnet stiller krav til kompetanse og omstilling i arbeidslivet og utdanningssektoren. I 2022 satte regjeringen ned Rådet for rettferdig omstilling med arbeidslivets parter, som omtalt i kapittel 3.2.1. Kompetanse er et sentralt tema i rådet, og mange virksomheter går foran i å omstille og oppdatere kunnskap og kompetanse i møte med elektriske kjøretøy, variabel kraft, nye materialer og drivstoff, i tillegg til nye regelverk og planverk. Samtidig er kompetanse en begrenset ressurs. Det er mangel på kompetent arbeidskraft i Norge allerede i dag. Etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, regjeringens ambisjoner om styrket beredskap og forsvarsevne, sammen med et høyproduktivt næringsliv og klima- og energiomstilling, vil medføre stort behov for kompetanse og arbeidskraft framover. Samtidig får Norge relativt sett færre mennesker i arbeidsfør alder etter hvert som befolkningen blir eldre og ungdomskullene mindre. Tilgangen på arbeidskraft fra utlandet er også mer usikker.

Perspektivmeldingen1 fra 2024 trekker fram humankapital som vår fremste ressurs og kamp om arbeidskraften som en av hovedutfordringene i norsk økonomi. I fremskrivingene i Perspektivmeldingen legges det til grunn at behovet for arbeidskraft i helse og omsorg vil vokse betydelig mer enn den samlede veksten i arbeidsstyrken fram mot 2060. Utdanningstilbudene må ses i sammenheng med omstillingene Norge står overfor, slik at utdanningssystemet leverer kompetanse i tråd med behovene. For å dekke de viktigste kompetansebehovene framover, må utdanningssystemet i større grad innrettes og dimensjoneres slik at kapasiteten følger etterspørselen fra utdanningssøkende og arbeidslivets behov, både på kortere og lengre sikt. Videre er det behov for å utvikle folks kompetanse gjennom hele livet for å være godt rustet til å jobbe med morgendagens utfordringer, og for at studentene kommer raskere gjennom studieløpet. Perspektivmeldingen viser også at norsk økonomi har god omstillingsevne.

Tilgang på arbeidskraft som trengs i omstillingen til lavutslippssamfunnet kan økes ved å utdanne flere innenfor de fagfeltene det er behov for eller ved at Norge tiltrekker seg utenlandsk arbeidskraft med etterspurt kompetanse. Kompetansebehovsutvalget understreker likevel at etterspørselen etter kompetent arbeidskraft ikke kan løses med nyutdannede kandidater eller ved å rekruttere arbeidskraft fra utlandet alene.2 Det er behov for å styrke systemene for etter- og videreutdanning for å utvikle kompetansen til dem som allerede er i arbeid. Jo større arbeidsstyrken er, jo bedre vil tilgangen på kompetansen som trengs i omstillingen til lavutslippssamfunnet være. Det betyr også at arbeidet med å få flere av dem som står utenfor, inn i arbeidslivet, er en viktig del av omstillingsarbeidet. Regjeringen har en aktiv og ambisiøs arbeidsmarkedspolitikk. Arbeidsmarkedspolitikken har som mål å øke tilgangen på arbeidskraft, slik at virksomhetene kan få tak i den arbeidskraften de trenger. Regjeringen har i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje sagt at den vil legge til rette for en mer aktiv politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd.

Ansatte fra alle deler av arbeidslivet kan få behov for ny eller endret kompetanse. For noen næringer blir klimaomstillingen ekstra stor, og de kan få et særlig behov for kompetanseutvikling. I rapporten Kompetanseutvikling ved grønn omstilling – hvem trenger det mest? fra 2024 peker Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) på at de som jobber i næringer som i størst grad må omstille seg til lavutslippssamfunnet, oftere har kortere utdanning og deltar i mindre grad i kompetanseutvikling, sammenlignet med andre næringer.3 Det jobber flere menn enn kvinner i disse næringene, og i enkelte er det også relativt stor andel eldre. Både menn og eldre deltar generelt mindre i kompetanseutvikling. Det er også større grad av klimaskepsis i næringer som forventes å måtte omstille seg mye, sammenlignet med øvrige næringer. Kompetansepolitisk råd har som formål å fremme et godt samarbeid om oppfølging og videreutvikling av kompetansepolitikken, se boks 4.3.

Rettferdighet i omstillingen er en dimensjon regjeringen har med seg i utviklingen av tiltak og virkemidler som skal kutte utslipp og omstille norsk næringsliv, som beskrevet i kapittel 3.2. Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet er en del av dette, og har blant annet tatt for seg temaer knyttet til framtidige kompetansebehov. Rettferdig omstilling i arbeidslivet handler i stor grad om å bygge videre på eksisterende ordninger og prosesser. Trepartssamarbeidet er avgjørende for å lykkes med omstillingen. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har god erfaring med omstillingsarbeid. Arbeidstakers rettigheter skal ivaretas på veien til et lavutslippssamfunn. Det er også viktig i denne sammenheng å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg og det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er en ordning som bidrar til utvikling av en rekke fleksible utdanningstilbud blant annet rettet mot grønt industriløft og grønn omstilling. Dette er tilbud som utvikles gjennom samarbeid og dialog mellom partene i arbeidslivet, utdanningssektorene og myndigheter.

Bransjeprogrammene er en viktig arena for kompetansepåfyll i arbeidslivet. De har som mål at ansatte, permitterte og ledige i utvalgte bransjer får nødvendig kompetanseutvikling. Bransjeprogrammet er et trepartssamarbeid, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling. Det er partene som definerer kompetansebehovet, og ofte etterlyses det kompetanse som er nødvendig for omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Kompetansereformutvalget ble nedsatt i 2023 og la fram sin rapport i januar 2025.4 Utvalget har utredet hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for tilstrekkelig og oppdatert kompetanse, også i en grønn og digital omstilling, gitt overordnete mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger. Utvalget anbefaler blant annet en styrking og videreutvikling av de kompetansepolitiske virkemidlene og en nasjonal digital kompetanseplattform. Regjeringen vil starte en kompetansereform i arbeidslivet med et pilotprosjekt i industrien. I statsbudsjettet for 2025 er det satt av 25 millioner kroner til etter- og videreutdanning under en pilot for kompetansereform for industrien.

Kompetansebehovsutvalget 2024–2025 jobber med en ny temarapport om betydningen av nye teknologier for framtidig kompetansebehov. Utvalget skal gi den best mulige faglige vurderingen av Norges framtidige kompetansebehov. Dette skal danne grunnlag for planlegging og strategiske kompetansebeslutninger – for både myndigheter og arbeidslivet, regionalt og nasjonalt.

Lånekassen er statens virkemiddel for å stimulere til etterspørsel etter utdanning, men utdanningsstøtteordningene har tradisjonelt ikke vært spesielt godt tilpasset arbeidstakere som ønsker å ta korte utdanninger, for eksempel utdanninger med varighet under ett semester som ikke gir rett til ordinær utdanningsstøtte. Det trengs større fleksibilitet og bedre vilkår for dem som har behov og motivasjon for å ta mer utdanning i kombinasjon med jobb. Regjeringen har som mål at ordningene i Lånekassen skal være mer relevante for voksne som har behov for kompetansepåfyll gjennom arbeidslivet, spesielt dem som ikke får dekket utgiftene til dette fra arbeidsgiveren sin. I 2025 legger derfor regjeringen fram forslag til en helt ny låneordning: kompetanselånet. Låneordningen er relevant for voksne i arbeidslivet som vil ta kortere og fleksible utdanningstilbud, og som har behov for å kompensere for inntektsbortfall i en periode. Kompetanselånet vil kunne være et betydelig supplement til den ordinære utdanningsstøtteordningen. Det kan være særlig relevant for fagarbeidere og andre ansatte i små og mellomstore bedrifter som ikke får dekket kompetanseheving.

Kunnskapssamarbeid gjennom Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet er med på å fremme sosial inkludering og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Regjeringen vil:

• starte en kompetansereform i arbeidslivet med et pilotprosjekt i industrien

• fortsatt følge opp prioriteringene om kompetanse i utsynsmeldingen og i klimapartnerskapet med prosessindustrien

• fortsatt satse på treparts bransjeprogrammer for bedre muligheter for kompetanseheving og bidra til å gi næringslivet tilgang på relevant kompetanse blant annet for omstillingen til lavutslippssamfunnet

• vurdere å justere mandatet til rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet slik at det også kan bidra til å ivareta behovet for riktig kompetanse i omstillingen til lavutslippssamfunnet

4.2 Utdanning for lavutslippssamfunnet

Kunnskaps- og kompetanseutvikling for omstilling til lavutslippssamfunnet skjer gjennom hele utdanningsløpet. Grønn omstilling gir behov for kompetanse fra alle utdanningsnivåer.

4.2.1 Universiteter og høyskoler

Universitets- og høyskoleloven slår fast at universiteter og høyskoler har som ett av fire formål å «bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling».5 Kunnskapsdepartementet har fastsatt tre overordnede og langsiktige mål for universiteter og høyskoler, der ett av målene er bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon. Regjeringen ønsker å prioritere kompetanse som er nødvendig for det grønne skiftet. Universitetene og høyskolene har ansvar for å dimensjonere studieporteføljene i tråd med både studiesøkning og arbeidsmarkedsbehovene. Gjennom rammefinansiering og styring legges det i stor grad vekt på den enkelte institusjons ansvar for å bestemme sammensetningen av studietilbudet. I utsynsmeldingen pekes det på kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet og kompetanse som er nødvendig for å ha gode velferdstjenester i hele landet. Regjeringen forventer at universiteter og høyskoler innenfor sin portefølje prioriterer ressurser til helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet. Regjeringen forventer også at universiteter og høyskoler samarbeider med næringslivet og prioriterer utdanninger som er i samsvar med behov innenfor nye grønne næringer.6

Kunnskapsdepartementet har utviklingsavtaler med hver av de statlige universitetene og høyskolene. Avtalene inneholder differensierte mål og styringsparametere som beskriver strategiske prioriteringer som den enkelte institusjonen har for å bidra til å nå de nasjonale sektormålene. Flere av institusjonene har mål om økt bærekraft- og omstillingskompetanse i avtalene som gjelder for 2023–2026.

4.2.2 Fagskoler

Fagskolene har potensial til å spille en enda større rolle i å dekke kritiske kompetansebehov i det norske arbeidslivet. Fagskolene skal raskt kunne svare på nye kompetansebehov i arbeidslivet. Regjeringen ønsker at flere tar høyere yrkesfaglig utdanning og har satset på nye studieplasser. I framtidige tildelinger av studieplasser til fagskolene, vil regjeringen prioritere tekniske fag, helse- og omsorgsfag og fag som er kritiske for grønn omstilling. Fagskolene kan søke om utviklingsmidler for å styrke kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i høyere yrkesfaglig utdanning. I 2024 er det tildelt nær 77 millioner kroner til 58 utviklingsprosjekter ved 18 fagskoler som blant annet skal bidra til å utvikle nye utdanninger i samarbeid med arbeidslivet. Fagskolene er viktige leverandører av kompetent arbeidskraft, og de spiller en stadig større rolle i å ruste fagfolk med kompetanse for grønn omstilling. Regjeringen har våren 2025 lagt fram en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning, Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Meldingen presenterer tiltak som skal styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft med høyere yrkesfaglig utdanning og bidra til videre utvikling av fagskolesektoren. Meldingen bygger videre på kunnskapsgrunnlaget og prioriteringene fra utsynsmeldingen og ser på hvordan fagskolene kan bidra til å løse kompetanseutfordringene.

Regjeringen vil:

• fortsatt satse på høyere yrkesfaglig utdanning, og prioritere tilgangen på kompetent arbeidskraft som er viktig for omstilling til lavutslippssamfunnet

4.2.3 Barnehage og grunnopplæringen

Barnehager og grunnopplæringen spiller viktige roller i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Barnehager skal fremme bærekraftig utvikling, og det er en av kjerneverdiene i rammeplanen for barnehager. Barnehageloven sier at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.7 Gjennom barnehagen skal barna få muligheter til å vise omsorg og ta vare på omgivelsene og naturmiljøet. Barna skal få utendørsopplevelser og oppdage mangfoldet i naturen, og barnehager skal hjelpe barna til å føle tilknytning til naturen.

Både opplæringsloven og læreplanverket for grunnopplæringen er tydelig på at elevene skal lære om miljø og bærekraftig utvikling, og elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk, handle etisk og med miljøbevissthet.8 Videre er respekt for naturen og miljøbevissthet en del av kjerneverdiene i opplæringen. Gjennom skolen skal elevene få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring. Elevene skal utvikle bevissthet om hvordan våre livsstiler påvirker naturen og klimaet, og dermed også våre samfunn. Skolen skal hjelpe elevene til å utvikle vilje til å beskytte miljøet.

Bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema i skolen skal hjelpe elevene til å forstå grunnleggende dilemmaer og utviklinger i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Gjennom arbeidet med bærekraftig utvikling skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og med miljøbevissthet.

Foto: Kristina A. Kvåle / Ekebergparken

Kompetansebehovsutvalget omtaler grunnkompetanseutfordringen som en av syv utfordringer i kompetanse- og utdanningspolitikken for å få til grønn omstilling, se boks 4.2 om utvalgets syv identifiserte utfordringer. Utvalget framhever at å fullføre videregående opplæring, og å ha tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter, bidrar til økt evne til omstilling. Personer uten fullført videregående opplæring har større risiko for å falle utenfor arbeidslivet i forbindelse med omstilling. Samtidig viser utvalget at holdninger påvirker den enkeltes evne og vilje til å omstille seg i grønn retning.

Regjeringens mål er at alle som går inn i videregående opplæring blir kvalifisert til læreplass, arbeid, utdanning og livslang læring. Med fullføringsreformen innføres utvidede rettigheter og bedre fleksibilitet for den enkelte i videregående opplæring. Dette vil kunne bidra til at flere fullfører videregående, som igjen vil kunne styrke evnen til omstilling og kompetansen som trengs for en grønn omstilling. Innenfor yrkesfag er også læreplanene tilpasset for å være mer relevante for elever, lærlinger og arbeidslivets behov for kompetanse. Dette skal bidra til å møte behovet for fagarbeidere med blant annet mer teknologisk kompetanse.

Regjeringen vil:

• fortsette å støtte skolenes arbeid med det nye læreplanverket, herunder de tverrfaglige temaene, i tråd med prinsippene som ligger til grunn for kompetansebaserte læreplaner

4.3 Forskning og innovasjon for omstilling

Kunnskapsgrunnlaget for klimapolitikken og kunnskapsbehov på veien mot lavutslippssamfunnet beskrives gjennomgående i stortingsmeldingen i de ulike kapitlene. Her omtales forskning og innovasjon i bredt. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er klima, miljø og energi en av seks tematiske prioriteringer.9

Forskning er en viktig drivkraft for teknologisk utvikling og innovasjon. Draghi-rapporten peker på at forskning og innovasjon er avgjørende for Europas evne til omstilling, avkarbonisering og fortsatt konkurranseevne. Rapporten identifiserer tre hovedområder for handling som kan gi økt vekst:

• Europa må først og fremst konsentrere sin kollektive innsats om å lukke innovasjonsgapet til USA og Kina, særlig innenfor avansert teknologi

• det må utvikles en felles strategi for avkarbonisering og styrking av konkurranseevnen

• økt sikkerhet og redusert avhengighet er avgjørende for framtidig vekst og stabilitet.

Norge har gode forutsetninger for omstilling som samtidig legger til rette for verdiskaping og bærekraftig næringsutvikling. Vi har sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer, natur- og miljøressurser og et tillitsbasert samfunn som muliggjør en rettferdig omstilling. Vi må bevare og bygge på det gode utgangspunktet. For å skape de beste løsningene må det bygges på kompetanse, høyere utdanning og forskning av høy kvalitet. En bærekraftig og rettferdig omstilling innebærer ikke bare behov for ny kunnskap om ressurser, teknologi og naturmangfold. Klimautfordringene må også møtes med kunnskap om hvordan mennesker forstår sine kulturelle og naturlige omgivelser, og tar beslutninger på bakgrunn av de kulturelle, samfunnsmessige, språklige og historiske forutsetningene de lever under. Dette fordrer en helhetlig og integrert tilnærming der samfunnsvitenskap, humaniora og andre relevante fagområder må inn i klima- og miljørelevant forskning og utdanning. For å ivareta mangfold, likestilling, hensyn til urfolk, sosial rettferdighet og god helse, trengs det mer kunnskap om sosiale og økonomiske konsekvenser av aktiviteter og tiltak som skal bidra til å håndtere klima- og miljøutfordringene.

Norges forskningsråd fremmer utvikling av kunnskap og teknologi for å håndtere klimaendringer, tap av naturmangfold, arealutfordringer, miljøgifter og omstilling til fornybar energi. Utfordringene er komplekse og løsninger krever en internasjonal, tverrfaglig, tverrsektoriell, målrettet og helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats. Se oversikt over Forskningsrådets tildelinger til klima- og miljøforskning i boks 4.4.

Området Klima, miljø og energi i langtidsplanen omfatter forskning og innovasjon innenfor miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger, klima, effekter av klimaendringer og klimatilpasning, bioøkonomi og naturmangfold og miljø på land og transport, bærekraftige byer og sirkulær økonomi.

Boks 4.4 Tildelinger til klima- og miljøforskning

Klima, miljø og energi er tematisk prioritering i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Tabellen viser hvordan regjeringens midler gjennom Forskningsrådet fordeles på klima- og miljørelevant forskning.

Forskningsrådet vil i løpet av 2025 lyse ut en senterordning for forskning på bærekraftig areal- og naturbruk. Det er forankret i St. Meld 35 (2024–2025) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold.

¹ Tallene er overlappende og kan ikke summeres på tvers av kategorier.

² Tallene dekker ikke hele budsjettåret 2024, på grunn av endringer i tidspunktet for regnskapsavslutning i Forskningsrådet.

Kilde: Norges forskningsråd

Kompleksiteten i klimautfordringene krever innovasjons- og forskningssamarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Regjeringen vil fortsette å styrke forsknings- og innovasjonssamarbeidet med Europa, blant annet gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa. Dette er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, og minst 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål. Gjennom dette programmet får norsk næringsliv og andre relevante aktører i Norge tilgang på finansiering, kunnskap, nettverk, markeder og infrastruktur.

Regjeringen har våren 2025 lagt fram en melding til Stortinget om forskningssystemet, Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden. Hovedformålet med meldingen er å sørge for at Norge har et forskningssystem som er tilpasset en verden i endring og at systemet bidrar til å møte de store samfunnsutfordringene.

Videre skal systemet bygge opp under de forskningspolitiske målsettingene som er fastsatt i langtidsplanen.

Målet skal nås gjennom systemtilpasninger og innsats innenfor følgende hovedområder:

• et forskningssystem for det digitale skiftet

• forskningssikkerhet i en endret geopolitisk situasjon

• et forskningssystem for omstilling i næringslivet

• forskerkompetanse i bredden av arbeidslivet

• forskning som samfunnet ser og bruker

Regjeringen vil:

• særlig prioritere områder innenfor forskning og forskningsdrevet innovasjon som bidrar til grønn og rettferdig omstilling til et bærekraftig og framtidsrettet landbruk, nærings- og samfunnsliv

• fortsatt ha høy deltakelse fra norske bedrifter, kommuner og forskningsmiljøer i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og sikre at kunnskapen tas i bruk

• arbeide for at kommende programmer i EU fra 2028 viderefører bidrag til å løse samfunnsutfordringer – med særlig vekt på et rettferdig, grønt og digitalt skifte, og et robust Europa