10 Klima- og miljødepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under

Klima- og miljødepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2025–2026, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Tabell 10.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer.

10.1 Stortingssesjon 2025–2026

Klimagassutslipp som følge av endring i veibruksavgift

Vedtak nr. 48 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober og vil komme tilbake med forslag til endret virkemiddelbruk i revidert nasjonalbudsjett. Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2025–2026), jf. Innst. 2 S (2025–2026)

På vegne av Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet hatt på høring et forskriftsforslag om å innføre minimumskrav til nullutslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Beregninger viser at minimumskravene kan gi akkumulerte utslippsreduksjoner på om lag 0,3–0,4 mill. tonn over perioden 2027 til 2030. Det foreslås to ulike ambisjonsnivåer for krav, og det høyeste ambisjonsnivået gir mest utslippskutt. Minimumskrav vil dermed kunne kompensere for økt klimagassutslipp som følge av endringen i veibruksavgiften, som tilsvarer om lag 0,4 mill. tonn. Klima- og miljødepartementet vurderer nå hvordan saken skal følges opp etter høring. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som oppfylt.

Blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering

Vedtak nr. 74 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen om at 700 mill. kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova, øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering, med sikte på gjennomføring i 2026 og senest i løpet av første halvår 2027.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2025–2026), jf. Innst. 2 S (2025–2026).

For å følge opp Stortingets vedtak er det i oppdragsbrevet til Enova for 2026 spesifisert at 700 mill. kroner av Enovas bevilgning for 2026 er øremerket til reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri og avfallshåndtering. De øremerkede midlene skal sees i sammenheng med Enovas øvrige satsinger innenfor rammen av styringsavtalen.

Enova planlegger å etablere en ny støtteordning for CO₂-fangst fra industri og avfallsforbrenning i Norge. Støtteordningen vil være konkurransebasert, der støtte tildeles på grunnlag av kostnadseffektivitet og faktiske leveranser av permanent lagret CO₂. Det er forventet at en første utlysning kan gjennomføres første halvår 2027, avhengig av når ordningen blir godkjent av EØS-avtalens tilsynsorgan ESA.

I tillegg har Enova lansert en støtteordning for mottaksterminaler for CO₂. Ordningen skal gjøre transport og lagring av CO₂ mer tilgjengelig for mindre aktører og kan bidra til å styrke verdikjeden for CO₂-håndtering. Det vises også til flertallsmerknad fra Innst. 450 S (2025-2026) om oppfølging av vedtaket. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Norske interesser ved implementering av revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 548 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen, ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, sørge for at norske interesser ivaretas på en best mulig måte, og at implementeringen gjøres på en måte som er best mulig tilpasset norske forhold.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026). Miljømyndighetene har fulgt revisjonen av avløpsdirektivet tett og Norge har gitt innspill til utformingen av direktivet og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet, deriblant tettbebyggelsesdefinisjonen. Regjeringen jobber også for en nasjonal tilpasning slik at Norge får noen lengre tidsfrister enn i direktivet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonalt handlingsrom og tettbebyggelsesdefinisjonen i revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 549 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at norske forhold ivaretas på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte, og at definisjonen av tettbebyggelse oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier, med særlig vekt på faktisk forurensningsbelastning.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026). Miljømyndighetene har fulgt revisjonen av avløpsdirektivet tett og Norge har kommet med innspill til utformingen av direktivet og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet, deriblant tettbebyggelsesdefinisjonen. Det er særlig størrelsen på tettbebyggelsen (antall personekvivalenter «pe») som avgjør om utslippene er omfattet av direktivet, og hvilke rensekrav som gjelder for de aktuelle utslippene i tettbebyggelsen. Tettbebyggelsesbegrepet har derfor betydning for det reviderte direktivets virkeområde. Avløpsdirektivet åpner for at Norge selv kan definere hva som utgjør en «tettbebyggelse», så lenge minstekravene i direktivet oppfylles og miljømålene ivaretas. I Norge er tettbebyggelsesbegrepet definert i forurensningsforskriften § 11-3 bokstav k. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beregningsmetode for tettbebyggelser

Vedtak nr. 550 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en oppdatert beregningsmetode for bebyggelse som reflekterer faktisk forurensningsbelastning, og som er egnet for både små og store tettbebyggelser, slik at implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv blir mest mulig treffsikker og kostnadseffektiv.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026). Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet, herunder tettbebyggelsesdefinisjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kost-/nyttevurderinger for revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 551 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter hensyntas og legges til grunn ved utarbeidelsen av kost-/nyttevurderinger når EUs reviderte avløpsdirektiv implementeres i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026).

Miljømyndighetene har fulgt revisjonen av avløpsdirektivet tett og fortløpende vurdert konsekvenser for Norge. Under revisjonen av avløpsdirektivet har Norge gjort et betydelig påvirkningsarbeid, og kommet med innspill til utformingen basert på hensyn til norske forhold og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Regjeringen vil legge frem saken for Stortinget for å be om samtykke til å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beregning av personekvivalenter (pe)

Vedtak nr. 552 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at beregningen av personekvivalenter (pe) ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv skjer på en måte som er praktisk, forståelig og tilpasset norske forhold.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026).

Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet. For å kunne sette riktige rensekrav ut fra gjeldende regelverk er det viktig at kommunene både i dag og i fremtiden har god oversikt over tettbebyggelse i pe, og at usikkerheter knyttet til slike beregninger reduseres i så stor grad som mulig. Regjeringen vil legge frem saken for Stortinget for å be om samtykke til å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kostnader og Co₂-utslipp ved revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 553 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste, og utarbeide en oversikt over CO2-utslipp som vil komme på grunn av byggingen av nye anlegg m.m., energibruk ved en innføring og hvilke distriktskonsekvenser direktivet vil føre til.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026). Det reviderte avløpsdirektivet stiller krav til energinøytralitet for å redusere energibruken ved avløpsrenseanlegg og forbedre bruken og produksjonen av fornybar energi. Miljømyndighetene har fulgt revisjonen av avløpsdirektivet tett og fortløpende vurdert konsekvenser for Norge. Under revisjonen av avløpsdirektivet har Norge kommet med innspill til utformingen basert på hensyn til norske forhold og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oversikt over sprengstoff og ammunisjon

Vedtak nr. 681, 30. april 2026

«Stortinget ber regjeringen lage en samlet oversikt over kjente og antatte mengder sprengstoff og ammunisjon som finnes i norsk natur og kystnære farvann, og gjøre en vurdering av hvordan tilknyttet risiko effektivt kan reduseres, der nytte og kostnader ses i sammenheng.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok 8:104 S (2025-2026) representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann jf. Innst. 201 S (2025-2026). Regjeringen arbeider med å utarbeide en oversikt. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon

Vedtak nr. 682, 30. april 2026

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 lage og legge frem en plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon som finnes i norsk natur og kystnære farvann.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok 8:104 S (2025-2026) representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann jf. Dok 8:104 S (2025-2026) og Innst. 201 S (2025-2026). Regjeringen arbeider med å utarbeide en plan. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Motorferdsel for andre offentlige oppgaver

Vedtak nr. 896 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statskog og lignende offentlige organer, samt Finnmarkseiendommen (FeFo) og lignende privatrettslige grunneiere fortsatt gis mulighet til å bruke motorisert ferdsel i gjennomføringen av deres oppgaver etter motorferdselloven § 9.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere egnet oppfølgning av vedtaket, og viser blant annet til at departementet etter ny motorferdsellov § 9 første ledd kan fastsette en forskrift om unntak fra forbudet mot motorferdsel for nødvendig motorferdsel for «andre offentlige oppgaver». Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Motorferdsel til koier og gammer

Vedtak nr. 897 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen påse at eiere eller rettighetshavere som til nå har hatt lovlige dispensasjoner eller tillatelser for transport til tradisjonelle koier og gammer o.l. med plass for overnatting uavhengig av størrelse, kan få ny tillatelse til motorferdsel etter motorferdselloven § 37.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Motorferdsel til fiskekultivering og garnfiske

Vedtak nr. 898 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen påse at det kan gis tillatelse der det er nødvendig, til motorferdsel for fiskekultivering, herunder også garnfiske, etter motorferdselloven § 36.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Øving- og kjentmannskjøring i verneområder

Vedtak nr. 899 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at forvaltningsmyndigheten som hovedregel gir dispensasjon i verneområder til øvings- og kjentmannskjøring som inngår i en øvingsplan hos Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder eller lignende større redningsorganisasjoner, når planen er i samsvar med vurderinger fra lokal redningssentral. Dispensasjon skal normalt kunne gis for flere år av gangen.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Departementet viser til retningslinjene om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder av 15. mai 2020, utarbeidet av Klima- og miljødepartementet og Justisdepartementet i samarbeid. Departementet vil oppdatere retningslinjene som følge av ny motorferdsellov, og be Miljødirektoratet sørge for nødvendig informasjon og veiledning om retningslinjene ut til forvaltningsmyndighetene for verneområder. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Økt kommunalt selvstyre ved barmarkskjøring

Vedtak nr. 900 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av og mulighetene for å åpne for økt kommunalt selvstyre ved barmarkskjøring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Frivillig kjøreopplæring

Vedtak nr. 901 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillig kjøreopplæring for snøskuter er tillatt i løyper for motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføring av eksisterende snøskuterløyper

Vedtak nr. 902 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at eksisterende løyper for motorisert ferdsel på snødekt mark og islagte vassdrag anses som ferdig utredet, og at de uten ytterligere utredning kan videreføres i ny kommunal forskrift eller arealplan etter plan- og bygningsloven.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lempeligere utredningskrav for snøskuterløyper på ubrøytede veier

Vedtak nr. 903 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen foreslå lempeligere utredningskrav for å etablere snøskuterløyper på ubrøytede veier, ved å kreve konsekvensutredning kun dersom tiltaket kan ha vesentlige virkninger på miljøet.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere å opprette et prosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i revidert Oslofjordplan

Vedtak nr. 905, 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i den kommende reviderte Oslofjordplanen vurdere om det bør opprettes et prosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i arbeidet, med formål om å gjenopprette en god økologisk tilstand i Oslofjorden.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:251 S (2025–2026) representantforslag om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov, jf. Innst. 375 S (2025–2026).

I regjeringens nye Oslofjordplan som ble sendt på høring 19. juni 2026 er det foreslått en rekke nye organisatoriske grep for å sikre en god oppfølging av planen. Det vil blant annet opprettes en referansegruppe, for bedre involvering av frivillige organisasjoner, næringsliv, innovasjon og forskning. Det vil også opprettes en gruppe for ansvarlige myndigheter, herunder direktorater, statsforvalterne, representanter fra kommunene og andre sentrale ansvarlige myndigheter, ledet av Miljødirektoratet/Sekretariatet for Oslofjordrådet, som med dette vil få en tydeligere pådriverrolle overfor ansvarlige myndigheter. Den endelige nye planen vil lanseres etter høring, og de nye organisatoriske grepene utgjør regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Naturregnskap og økologisk kompensasjon i forbindelse med kraftprosjekter

Vedtak nr. 923, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok. 8:261 S (2025–2026) Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind, jf. Innst. 397 S (2025–2026).

Klima- og miljødepartementet har i tråd med Meld. St. 35 (2023–2024) bedt Miljødirektoratet gi veiledning og legge til rette for bruk av prosjektspesifikke naturregnskap. Miljødirektoratet har i dette dialog med fornybarbransjen og dens arbeid med utvikling av metoden «Naturkompasset». Departementet anser derfor kraftprosjekter som godt dekket av pågående arbeid med naturregnskap.

Departementet viser videre til oppnevningen av Arealnøytralitetsutvalget som skal gi kunnskap om hvordan arealnøytralitet kan operasjonaliseres på et nasjonalt nivå for å bidra til å ta bedre vare på naturen og redusere klimagassutslipp, samtidig som andre viktige samfunnsformål, som fornybar kraftproduksjon og kraftledninger, ivaretas. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer

Vedtak nr. 927, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok. 8:261 S (2025–2026) Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind, jf. Innst. 397 S (2025–2026).

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet i samarbeid med Kartverket, NIBIO og SSB utarbeidet et kart over grått areal i Norge. Kartet ble offentliggjort 16. desember 2025 og er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider. Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet videreutvikle kartet. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle, kommersielle og offentlige gjenbruksaktører

Vedtak nr. 948, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle, kommersielle og offentlige gjenbruksaktører.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok. 8:215 S (2025–2026) Representantforslag om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører, jf. Innst. 435 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Verdensarv og næringsutvikling

Vedtak nr. 951, 11. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner med verdensarvstatus ikke hindres i å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet som ikke skader verdensarvverdiene.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:164 S (2025–2026) – Representantforslag om verdensarv og næringsutvikling, jf. lnnst. 316 S (2025–2026)) .

Regjeringen mener at verdensarv status ikke er til hinder for bærekraftig næringsutvikling. Dagens forvaltningssystem gir kommuner med verdensarvstatus handlingsrom til å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet, samtidig som verdensarvverdiene ivaretas. Departmentet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Hold av vilt i ny viltressurslov

Vedtak nr. 1059 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen praktisere ny viltressurslov på en måte som ikke endrer rettstilstanden for hold av vilt i fangenskap, og ved behov komme tilbake med forslag til lovendring som reparerer denne utilsiktede effekten av ny lov.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Prop. 98 S (2025–2026) Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026).

Det er etablert en overgangsordning i viltforskriften som innebærer at individer av vilt som ble holdt lovlig som kjæledyr eller hobbdyr før ikrafttredelsen av viltressursloven 1. juli 2026 fortsatt er lovlig holdt. Til og med 31. desember 2027 er det også tillatt å holde avkom av disse individene, så lenge avl ikke strider mot tillatelse til innførsel av fremmede organismer. Overgangsordningen innebærer også at individer av vilt som ble holdt i dyrepark eller i landbruk og avkom av disse individene før ikrafttredelsen av viltressursloven fortsatt er lovlig holdt. Overgangsordningen vil løpe til det er utarbeidet permanente regler for hold av viltarter som ivaretar formålene om god dyrevelferd og beskyttelse av norsk natur mot introduksjon av skadelige fremmede arter. Departementet anser med det vedtaket som fulgt opp.

Oversikt over avløpsanlegg og kommuner som berøres av revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 1134 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge frem en oversikt over hvilke avløpsanlegg i hvilke kommuner som direkte berøres av EUs reviderte avløpsdirektiv. I oversikten skal det anslås kostnader på så lavt nivå som mulig og minimum på regionalt nivå, som følge av revidert avløpsdirektiv.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026). Miljømyndighetene vurderer konsekvensene av det reviderte avløpsdirektivet. Det er størrelsen på tettbebyggelsen (antall personekvivalenter «pe») som avgjør om utslippene er omfattet av direktivet, og hvilke rensekrav som gjelder for de aktuelle utslippene i tettbebyggelsen. Tettbebyggelsesbegrepet har derfor betydning for det reviderte direktivets virkeområde. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet, deriblant tettbebyggelsesdefinisjonen. Dette arbeidet vil være sentralt for oversikten over hvilke tettbebyggelser og avløpsrenseanlegg som får krav, og hvilken type krav, etter det reviderte avløpsdirektivet. Når regjeringen har kommet lengre i arbeidet med å avklare handlingsrommet og hvilke tettbebyggelser som faktisk omfattes av regelverket, vil det legges frem en oversikt over hvem som blir berørt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge

Vedtak nr. 1141 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge, herunder utrede en tekstilavgift. Utredningen skal belyse virkningen disse virkemidlene har på gjenbruk og produksjon av klær basert på norske råvarer, mengden import av billige klær og miljøforurensning ved produksjon av klær. Det tas sikte på at en ev. avgift og andre virkemidler kan innføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2028.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026). Regjeringen jobber med flere virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge. Fra 1. januar 2025 gjelder krav til kildesortering, separat innsamling og materialgjenvinning av tekstilavfall, som gir kommunene en plikt til å samle inn tekstilavfall separat. Forslag til forskriftsregulering av utvidet produsentansvar for tekstiler har vært på høring, med foreslått ikrafttredelse 1. januar 2027. Et utvidet produsentansvar for tekstiler vil bidra til å fremme ombruk, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av tekstilavfall. Norge støtter også strengere globale regler for grensekryssendeforsendelser av tekstiler under Baselkonvensjonen. Se for øvrig Prop. 1 LS (2026–2027) kapittel 19 Sirkulær økonomi – skatter og avgifter. Regjeringen vil vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall, herunder utrede en mulig tekstilavgift. Det er for tidlig å ta stilling til hvilke virkemidler som eventuelt bør innføres. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når vurderingene og utredningene er gjennomført.

Virkemidler som kan stimulere til reparasjon av hvitevarer og elektronikk

Vedtak nr. 1157, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan stimulere til reparasjon av hvitevarer og elektronikk, herunder en delvis gebyrfinansiert bransjeordning ved salg av nye varer, i løpet av våren 2027.»

Stortinget fattet vedtaket ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil bidra til mer bærekraftig forbruk, økt ombruk og reparasjon som erstatter nykjøp. I forbindelse med statsbudsjettet for 2027 er det bevilget midler til en pilot på en tilskuddsordning for reparasjoner. Endelig innretning av ordningen vil avklares i løpet av 2026. De første utbetalingene i ordningen planlegges å gjennomføres i 2027. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, herunder en tilskuddsordning for reparatørbedrifter

Vedtak nr. 1160, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, herunder en tilskuddsordning for reparatørbedrifter. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2027.»

Stortinget fattet vedtaket ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil bidra til mer bærekraftig forbruk, økt ombruk og reparasjon som erstatter nykjøp. I forbindelse med statsbudsjettet for 2027 er det bevilget midler til en pilot på en tilskuddsordning for reparasjoner. Endelig innretning av ordningen vil avklares i løpet av 2026. De første utbetalingene i ordningen planlegges å gjennomføres i 2027. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.2 Stortingssesjon 2024–2025

Kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner

Vedtak nr. 27 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, jf. Innst. 30 S (2024–2025).

Regjeringen arbeider med et forslag til ny kulturmiljølov som skal erstatte kulturminneloven, basert på NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er en del av lovarbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjenbruk av kasserte elbilbatterier

Vedtak nr. 75 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet i Norge for gjenbruk av kasserte elbilbatterier samt økonomiske insentiver for at bedrifter eller husholdninger kan ta slike batterier i bruk.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:153 S (2023–2024) representantforslag om å fremme innkjøp, bruk og reparasjon av elbiler med lav miljøbelastning i hele livsløpet, jf. Innst. 69 S (2024–2025).

Departementet ga Miljødirektoratet i oppdrag i supplerende tildelingsbrev for 2025 «å utrede potensialet og vurdere og eventuelt anbefale virkemidler for ombruk av elbilbatterier». Miljødirektoratet leverte svar på oppdraget 18. desember 2025. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Emballasjeforordningen og det norske pantesystemet

Vedtak nr. 76 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet, og sørge for at ikke norske bryggerier må legge ned som en konsekvens av innføringen.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:176 S (2023–2024) representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025).

Miljødirektoratet vurderer hvordan emballasjeforordningen best mulig kan gjennomføres i Norge, gjennom sitt arbeid med å lage forslag til høringsnotat og forslag til en ny forskrift, som etter planen vil leveres høsten 2026. Våren 2026 formidlet regjeringen at det vil gis fullt unntak fra ombrukskrav for drikkevareemballasje fra 2030 til 2035 når emballasjeforordningen gjennomføres. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Materialgjenvinning av isolerglassruter

Vedtak nr. 77 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringa greie ut verkemiddel som sikrar auka materialgjenvinning av isolerglasruter, som omfattar eventuelle forskriftsendringar og utvida produsentansvar.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:176 S (2023–2024) representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025).

Departementet har i supplerende tildelingsbrev for 2025 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere og anbefale virkemidler for økt materialgjenvinning av isolerglassruter. Arbeidet skal inkludere en vurdering av å utvide dagens produsentansvarsordning til å gjelde andre isolerglassruter enn PCB-holdige ruter, og oppdraget ble levert 20. januar 2026. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utslippskutt og strømsparing – Enova

Vedtak nr. 93, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen om at det i ny styringsavtale for Enova legges til grunn at Enova som del av helhetlige virkemiddelpakker i Klimastatus og plan skal utløse utslippskutt over perioden på minimum 4 millioner tonn CO ₂ -ekvivalenter i hele økonomien og understøtte regjeringens mål om 10 TWh strømsparing i bygg i 2030, sammenlignet med 2015-nivå.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025).

Staten har inngått en styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028, og et tillegg til avtalen som følger opp Stortingets vedtak for Statsbudsjettet 2025.

En effektiv klima- og energipolitikk bygger på en kombinasjon av virkemidler. Enova samspiller med, og er avhengig av, andre virkemidler som støtte til FoU, prising av negative eksternaliteter og reguleringer, for å få til den ønskede utviklingen. Når Enova har bidratt til teknologiutvikling, oppskalering, optimalisering og læring, som igjen bidrar til reduserte kostnader og/eller økte nytteeffekter for ulike løsninger og verdikjeder, overtar andre mer generelle virkemidler, som prising, krav eller forbud for å sørge for videre skifte til klima- og energivennlige løsninger.

Styringsavtalen skal sikre at Enova først og fremst prioriterer utslippskutt under innsatsfordelingsforordningen og oppnåelse av Norges klimaforpliktelser. Norske klimagassutslipp er forventet å reduseres vesentlig i årene fremover. I utslippsfremskrivingene, som tar hensyn til vedtatt politikk, anslås det at de samlede norske utslippene vil reduseres med om lag 3,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra perioden 2024 (før ny styringsavtale) og til 2028. Medregnet regjeringens planlagte politikk som varslet i Klimastatus og -plan, anslås det at utslippene vil reduseres med 5,1 millioner tonn fra 2024 til 2028. Utslippsreduksjonene forventes å fortsette videre etter 2028. Anslagene er usikre. Den forventede nedgangen i utslipp skyldes i stor grad at virkemidler i klimapolitikken gjør det attraktivt å gjennomføre tiltak som reduserer utslipp, som å forbedre og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi eller effektivisere bruken av ressurser som gir utslipp. Enova har en viktig rolle i virkemiddelpakkene for å kutte utslipp, men det er vanskelig å tallfeste eller isolere effekten av Enova i denne tidsperioden.

I styringsavtalen er det nedfelt at Enovas aktivitet skal støtte opp under satsinger og bidra til måloppnåelse i klima- og energipolitikken. Enova har støtteordninger for energitiltak i bygg, og bidrar dermed til å understøtte regjeringens mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Vurdere hvordan myndighetene kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål

Vedtak nr. 674 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan statlige myndigheter kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål i statlig og kommunal sektor.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag for biogass. I oppdragsbrevet bes Miljødirektoratet vurdere hvordan virkemidlene for biogass kan endres for å øke bruken av biogass til industrielle formål i statlig og kommunal sektor. Fristen for oppdraget er 10. desember 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilrettelegge for årlig økning i biogassproduksjon

Vedtak nr. 676 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en årlig økning i biogassproduksjon på minst 1 TWh.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag for biogass. I oppdragsbrevet bes Miljødirektoratet vurdere hvordan virkemidlene for biogass kan endres for å tilrettelegge for en årlig økning i biogassproduksjon på minst 1 TWh. Fristen for oppdraget er 10. desember 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Jakttid for elg i Finnmark

Vedtak nr. 747 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i viltressursloven §§ 10 og 42 som gjør at Finnmarkseiendommen, etter forslag fra den enkelte kommune, kan regulere jakttida for elg i perioden 1. september-23. desember i Finnmark.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av forslag om lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), jf. Prop. 78 L (2024–2025). Departementet har redegjort overfor Stortinget om at det ikke er nødvendig å følge opp vedtaket med lovendring, men at det er tilstrekkelig å endre jakttiden for elg i Finnmark fylke gjennom en justering av jakttidforskriften, jf. Prop. 64 L (2025–2026) Endringer i viltressursloven. Jakttidforskriften er endret slik at jakttiden på elg for kommuner i Finnmark fylke er fra 1. september til 23. desember. Endringen trådte i kraft 1. juli 2026. Departementet anser med det vedtaket som fulgt opp.

Rammevilkår for avfallsforbrenning

Vedtak nr. 854 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammevilkårene for avfallsforbrenning for å unngå konkurransevridning, og vurdere konsekvensene for fjernvarme.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:1644 S (2024–2025) Representantforslag om økt fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av kraft, jf. Innst. 316 S (2024–2025).

I Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 19 ble det presentert en vurdering av rammevilkår for fjernvarme og virkninger av avgiften på avfallsforbrenning (oppfølging av anmodningsvedtak nr. 514 (2023–2024)). Siden den vurderingen ble lagt fram har det skjedd flere endringer som påvirker avfallsforbrennings- og fjernvarmeaktørene. Satsen for ikke-kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning er redusert til om lag samme nivå som kvoteprisen fra 1. august 2025, som oppfølging av vedtak 3. fra Stortinget i Innst. 387 S (2024–2025). Regjeringen forslår i statsbudsjettet for 2027 at satsen holdes reelt uendret i 2027.

Videre har regjeringen innført strømstønad og Norgespris for husholdningskunder som bruker fjernvarme, og samtidig fjernet kravet om at prisreguleringen av fjernvarme skal hensynta strømstønad. Regjeringen har og vedtatt endringer i energimerkeforskriften for bygninger som gjør at oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet, herunder fjernvarme, kommer bedre ut. Regjeringen har også redusert elavgiften, som påvirker den maksimale prisen på fjernvarme. For mer om rammevilkårene for fjernvarme se Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet.

Alle avfallsforbrenningsanlegg i Sverige og Danmark er underlagt kvoteplikt. I Norge har de fleste avfallsforbrenningsanleggene ikke blitt ansett som kvotepliktige, med unntak av noen få som leverer varme til industrien. Som følge av en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen landet Borgarting lagmannsrett i april 2026 på at tillatelse til kvotepliktig utslipp for avfallsforbrenningsanleggene til FREVAR og SAREN kjennes ugyldig som følge av feil rettsanvendelse. Miljødirektoratet vurderer nå konsekvensene av denne dommen.

I juli i år la EU-kommisjonen fram sitt forslag til revidert klimakvotedirektiv. Kommisjonen foreslår blant annet å innføre kvoteplikt på avfallsforbrenning (ikke-farlig avfall), med en gradvis innfasing fra 2031–34 (som starter på 25 pst. og slutter med 100 pst. kvoteplikt i 2034). Kommisjonen viser til at karbonprisen supplerer virkemidler for å fremme sirkulær økonomi ved å gi insentiver til karbonfangst som et hovedgrep for sektoren frem mot klimanøytralitet i EU i 2050. Det åpnes for nasjonal ‘opt-out’ til 2035, dersom to av tre vilkår er oppfylt; tilsvarende nasjonal karbonavgift, på vei til å nå gjenvinningsmål og/eller på vei til nå deponeringsmål. I tillegg til kvoteplikt for avfallsforbrenning foreslås nye bestemmelser om avfallsdeponier og overvåking og rapportering av utslippene fra dette. Regjeringen vil rapportere årlig til Stortinget i særskilt vedlegg til Prop. 1 S Klimastatus og -plan om status for regelverksutviklingen i EU og oppdatere vurderingene av konsekvensene for Norge.

Det skal gis fleksibilitet og støtte til avfallssektoren. Vederlagsfri tildeling for fjernvarme fortsetter. Teknologier som reduserer utslipp fra avfallsforbrenning, særlig karbonfangst, vil kunne få støtte under den industrielle avkarboniseringsbanken, Innovasjonsfondet og Moderniseringsfondet. Vedtaket bør sees i sammenheng med vedtak 855 og 856 fra 3. juni 2025 som omhandler fjernvarme. Disse er omtalt i Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Legge til rette for at utviklingen mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter

Vedtak nr. 979 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utvikling mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter. Dette kan innebære at lavutslipps hurtigbåter også får nødvendig støtte på vei mot en løsning med nullutslipp, og ordninger som premierer lavest mulig CO ₂ -avtrykk.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Regjeringen varslet i Meld. St. 25 (2024–2025) at den tar sikte på å innføre krav til hurtigbåter på et senere tidspunkt. Et krav om nullutslipp vil medføre betydelige merkostnader for fylkeskommunene tilsvarende behov for statlig økonomisk støtte. For å bidra til teknologiutvikling, utslippskutt og reduksjon av kostnadene ved nullutslippsteknologi, vil regjeringen satse ytterligere på støtteordningen Hurtigbåtprogrammet. Programmet forvaltes av Miljødirektoratet. I statsbudsjettet for 2026 ble Hurtigbåtprogrammet tilkjent en tilsagnsramme på 246,7 millioner kroner. Rammen ble økt til 346,7 mill. kroner ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett i 2026. Regjeringen foreslår en ramme for nye tilsagn på 246,7 mill. kroner i 2027.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak 1136 om utredning av klimakrav i offentlige anskaffelser av hurtigbåter og hurtigbåttjenester fra Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Anmodningsvedtaket omtales i Prop. 1 S fra Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil i henhold til anmodningsvedtaket komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027. I lys av regjeringens satsing på Hurtigbåtprogrammet i budsjettet for 2027 og pågående utredning av klimakrav for hurtigbåter, anser departementet med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Handlingsplan og mål for karbonlagring i skog

Vedtak nr. 980 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Departementet arbeider med å avklare den konkrete regnemetoden for å definere addisjonelle utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren. Departementet har også satt ut oppdrag til Miljødirektoratet om å utrede et nytt langsiktig klimamål for forvaltet skog. Fristen for denne utredningen er i løpet av høsten 2026. Denne utredningen vil danne grunnlag for departementets videre arbeid med dette. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjenbruk av overskuddsmasser

Vedtak nr. 982 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å gjenbruke overskuddsmasser, blant annet ved etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser, og beregne klimaeffekten av slike tiltak.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har i 2026 publisert veilederen Bærekraftig massehåndtering -planlegging og forvaltning av rene overskuddsmasser. Denne skal gjøre den enklere for kommuner og utbyggere å legge til rette for mer sirkulær håndtering av overskuddsmasser i sin planlegging og utbygging. KDD vurderer samarbeid med andre relevante departement, å opprette et nasjonalt samarbeidsforum for håndtering av overskuddsmasser. Samarbeidsforumet skal blant annet bidra til erfaringsutveksling mellom regioner om bærekraftig massehåndtering og utbredelse av digitale markedsplasser. Det vurderes nå hvordan man kan følge opp beregning av klimaeffekt vurderes på en hensiktsmessig måte. Departementet anser med dette på vedtaket som fulgt opp.

Felles klima- og energimelding

Vedtak nr. 985, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Klimastatus og -plan redegjør allerede for statusen for Norges lovfestede klimamål. Klimapolitikken påvirker i stadig større grad kraftetterspørselen i samfunnet, og antakelser om kraftbalanse og nettutbygging er derfor viktige hensyn i videreutviklingen av klimapolitikken. En utvidet omtale av klima og energi i KSP 2028 vil gi mulighet for å se klima- og energipolitikken mer i sammenheng.

Regjeringen ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU også etter 2030. Hvordan EU innretter klimaregelverket sitt for perioden 2031-2040 blir sentralt for oppfyllelsen av Norges klimamål for 2035. EU-kommisjonens forslag til nytt regelverk for klimakvotesystemet ble lagt fram 17. juli i år. Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge fram forslag til nytt regelverk for det som i dag er innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket mot slutten av 2026. Usikkerhet rundt det kommende forslaget til EUs klimaregelverk gjør det noe krevende å skulle legge fram en felles klima- og energimelding våren 2027. Regjeringen vil imidlertid forankre et nytt mål under Parisavtalen for 2040 i Stortinget i god tid før klimatoppmøtet i 2030. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Klimasamarbeid med EU

Vedtak nr. 986, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030 og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen følger opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030. Norge vil fortsatt delta i klimakvotesystemet etter 2030, og regjeringen har en intensjon om fortsatt norsk deltakelse i øvrige deler av EUs klimaregelverk etter 2030. Det må imidlertid tas forbehold om at EU-regelverket for perioden etter 2030 fremdeles er under utarbeidelse i EU. Forslag til regelverk for det som i dag er omfattet av innsatsfordelingen og skog- og arealbrukssektoren er hittil ikke lagt frem. Regjeringen følger denne utviklingen tett, og sendte juni 2026 et brev til EU-kommisjonen med norske posisjoner på utformingen av dette regelverket. Her ble det blant annet fremhevet at dagens regelverk for skog- og arealbrukssektoren har hatt klare svakheter, og at det er viktig at nytt regelverk for denne sektoren tar hensyn til disse svakhetene, herunder de store naturlige variasjonene i skogens opptak og behovet for et langsiktig perspektiv på klimatiltak i skog. Det er ventet at EU-kommisjonen mot slutten av 2026 vil legge frem sitt forslag til nytt regelverk for det som i dag er omfattet av innsatsfordelingen og skog- og arealbrukssektoren. Forslaget må behandles i Rådet og Europaparlamentet før det kan tre i kraft. Det kan derfor ta flere år før regjeringen kan følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål

Vedtak nr. 987, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger Norge har for en økt nasjonal biogassproduksjon, forventet nasjonal etterspørsel, identifisere barrierer og lage en plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag for biogass. I oppdragsbrevet bes Miljødirektoratet vurdere hvordan virkemidlene for biogass kan endres for å øke bruken av biogass og legge til rette for lagring av CO₂ fra biogassproduksjonen. Fristen for oppdraget er 10. desember 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU

Vedtak nr. 991, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), Innst. 519 L. Vedtaket bør sees i sammenheng med vedtak nr. 992 av 11. juni 2025. Regjeringen rapporterer i tråd med klimalovens §7 årlig om status for de lovfestede klimamålene. Vurderingene knyttet til vedtak 991 og 992 er derfor omtalt i Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2026–2027) Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Se omtale i kapittel 6. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Vurdere konsekvensene av EUs klimamål

Vedtak nr. 992, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), Innst. 519 L. Vedtaket bør sees i sammenheng med vedtak nr. 991 av 11. juni 2025. Regjeringen rapporterer i tråd med klimalovens §7 årlig om status for de lovfestede klimamålene. Vurderingene knyttet til vedtak 991 og 992 er derfor omtalt i Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2026–2027) Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Se omtale i kapittel 6. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Hjemmel i ny motorferdsellov for de med undersøkelsesrett etter mineralloven

Vedtak nr. 1059, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om at forslag til ny motorferdsellov inneholder hjemmel for at den som får undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy, dersom grunneier gir samtykke.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 71 L (2024–2025) Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven), jf. Innst. 521 L (2024–2025). Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2026, på grunnlag av Prop. 61 L (2025–2026) og Innst. 436 L (2025–2026). Ny lov vil erstatte motorferdselloven av 1977. I ny lov § 30 er det inntatt en hjemmel som fastsetter at «[k]ommunen skal gi tillatelse til motorferdsel for undersøkelse av mineraler etter mineralloven kapittel 4». Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Sikre at 98-oktan bensin forblir etanolfri i fremtiden

Vedtak nr. 1062, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag som sikrer at 98-oktan bensin også i fremtiden forblir etanolfri, ved at 98-oktan bensin skjermes fra insentivene til å blande inn etanol.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:118 S (2024–2025) Representantforslag om tilgang på etanlofri bensin, jf. Innst. 449 S (2024–2025). Forslaget er til behandling i departementet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet et oppdrag om innblanding av bioetanol i bensin. I oppdraget bes blant annet direktoratet utarbeide et kunnskapsgrunnlag om motor- og drivstofftekniske forhold ved bruk av bensin med etanol, og vurdere mulige endringer i dagens virkemidler for å sikre at 98-oktan bensin også i fremtiden forblir etanolfri. Frist for oppdraget er 30. september 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke forskning på plast og plastkjemikalier

Vedtak nr. 1065, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører, styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp av og menneskelig eksponering for plast og plastkjemikalier.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:231 S (2024–2025) Representantforslag om tiltak for å løse mikroplastkrisen, jf. Innst. 418 S (2024–2025). Forslaget er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny motorferdsellov som oppfølgning av anmodningsvedtak nr. 973 25. mai 2025

Vedtak nr. 1098, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag til ny motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer som gir kommunene større myndighet, redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv hensyntas, som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021).»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch og Per Olav Tyldum om endringer i motorferdselloven, jf. Dok. 8:246 S (2024–2025) og Innst. 431 S (2024–2025). Vedtaket må ses i lys av Stortingets vedtak nr. 973 den 25. mai 2021, som blant annet var bakgrunnen for at Kongen i statsråd 3. september 2021 opprettet et offentlig utvalg som skulle gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette. Motorferdsellovutvalget leverte 21. mai 2024 sin utredning NOU 2024: 10 med forslag til ny motorferdsellov til regjeringen, og utredningen ble umiddelbart sendt på høring. Klima- og miljødepartementets forslag til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ble fremmet i Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) den 27. mars 2026. På grunnlag av Innst. 436 L (2025–2026) gjorde Stortinget enkelte endringer i lovforslaget. Ny lov ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2026. Ny lov vil erstatte motorferdselloven av 1977 og innebærer en modernisering, opprydning og samling av et uoversiktlig og gammelt regelverk. Ny lov innebærer at kommunene får et større ansvar for å bestemme lokalt. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Restaureringsprosjekt for Oslofjorden

Vedtak 1109, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med berørte fylker og kommuner etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, samt tiltak for å redusere nitrogen til faglig anbefalt nivå, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026 med en plan for gjennomføring.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandling av Prop. 142 S Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (2024–2025), jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringen sendte 19. juni 2026 forslag til en ny Oslofjordplan på høring. Planen inneholder en rekke tiltak for at fjorden skal oppnå god tilstand, herunder tiltak for å redusere avrenningen fra jordbruket og redusere utslipp fra avløp. Målet er å redusere tilførslene av nitrogen til et nivå som gir god tilstand, i første omgang frem mot 2033. Den endelige nye planen vil lanseres etter høring, og utgjør regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Ny tiltaksplan for Oslofjorden

Vedtak nr. 1122, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i 2026 fremme en ny tiltaksplan med økonomiske og andre virkemidler som bidrar til en renere Oslofjord.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Regjeringen sendte 19. juni 2026 forslag til en ny Oslofjordplan på høring. Den endelige nye planen vil lanseres etter høring, og utgjør regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Forbod mot fossil fyring

Vedtak nr. 1125, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 sende på høring et forslag om å innføre et forbud mot fossil fyring, avgrenset til indirekte fyring i kvotepliktig industri i 2030, med mulighet for utsettelse hvis NVE mener det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet i området eller i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser. Det tas sikte på innføring i 2030, et iverksettelsestidspunkt vil vurderes i lys av høring.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Den 24. juni 2025 ga Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet i oppdrag å utrede konsekvenser og innretninger av et slikt forbud, som et supplement til konsekvensutredningen om forbud mot fossil fyring i industrien, som direktoratet utarbeidet i 2023. Klima- og miljødepartementet mottok en supplerende konsekvensutredning den 17. oktober 2025 og forslag til endringsforskrift og høringsnotat den 4. februar 2026. Et forskriftsforslag som innfører forbud mot indirekte fossil fyring i kvotepliktig industri vil bli sendt på høring høsten 2026. Det foreslås at forbudet trer i kraft 1. januar 2033, med mulighet for å søke unntak fra 1. januar 2032. Det bes samtidig om høringsinstansenes syn på eventuell samtidig iverksettelse med ikke-kvotepliktig industri i 2030. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Kart over grått areal i Norge

Vedtak nr. 1216, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et kart over grått areal i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet i samarbeid med Kartverket, NIBIO og SSB utarbeidet et kart over grått areal i Norge. Kartet ble offentliggjort 16. desember 2025 og er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp

Vedtak nr. 1227, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjort vurderinger av reduksjonsmål for globale klimagassutslipp fra forbruk i Norge. Miljødirektoratet leverte sin utredning i mai 2026.

I Miljødirektoratets rapport anbefaler direktoratet at det etableres mål for å redusere klimagassutslipp fra norsk forbruk. Direktoratet anbefaler et sektorovergripende mål i tillegg til mer spesifikke fokusmål for områder der utslippene, eller potensialet for utslippsreduksjoner, er størst. For å kunne fastsette ambisjonsnivået i målene anbefaler Miljødirektoratet at kunnskap om tiltak og virkemidler sammenstilles i et oppfølgende arbeid. Begrensninger i metoden for beregning av klimagassutslipp fra forbruk bidrar også til at det er krevende å sette konkrete, tallfestede mål. Departementet arbeider med å vurdere anbefalingene, og vil gjøre nærmere utredninger for å vurdere videre innretting av arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra forbruk. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Klagesak forurensningstillatelse – Billerud Viken AS

Vedtak nr. 1235, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt avgjøre klagen på avslag på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viken AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Billerud Viken AS (nå Viken CTMP AS) mottok avslag fra Miljødirektoratet på søknad om tillatelse til ny treforedlingsvirksomhet etter forurensningsloven § 11. Departementet fikk oversendt klagen fra Miljødirektoratet 13. juni 2025. Regjeringen prioriterer klagesaken, og vil så raskt som mulig avgjøre klagen på avslag på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viken AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss. Departementet har hentet inn ytterligere miljøvurderinger og er i dialog med bedriften angående den videre prosessen i saken. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler

Vedtak nr. 1237, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en kombinasjon av virkemidler som kan redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler, herunder vurdere tydeligere merking av plast i klær.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Det pågår et bredt arbeid på tekstilområdet som skal bidra til å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler. Regjeringen jobber med å innføre økodesignforordningen i Norge, og EU har varslet nye produktspesifikke økodesignkrav for tekstiler. Fra 1. januar 2025 gjelder krav til kildesortering, separat innsamling og materialgjenvinning av tekstilavfall, som gir kommunene en plikt til å samle inn tekstilavfall. Forslag til forskriftsregulering av utvidet produsentansvar for tekstiler har vært på høring, med foreslått ikrafttredelse 1. januar 2027. Norge støtter også strengere globale regler for grensekryssende forsendelser av tekstiler under Baselkonvensjonen. Våre forpliktelser etter EØS-avtalen og WTO-regelverket gjør det vanskelig for Norge å innføre krav til merking av produkter alene. Det pågår for tiden et arbeid i EU for å gjøre tekstilmerkingen mer tydelig for forbrukere. Se for øvrig Prop. 1 LS (2026–2027) kapittel 19 Sirkulær økonomi – skatter og avgifter. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.3 Stortingssesjon 2023–2024

Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift

Vedtak nr. 57, 30. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmetaller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift jf. Dok 8:236 S (2022–2023) og Innst. 74 S (2023–2024). Den 8. mai 2024 ga Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å utarbeide et forslag til en helhetlig plan for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordardsmetaller. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klimamål i tildelingsbrev

Vedtak nr. 75, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen fra og med januar 2024 i årlige tildelingsbrev til samferdselsetatene og -selskapene, de regionale helseforetakene, Sykehusbygg, Forsvarsbygg og Statsbygg, pålegge etatene å utarbeide klimamål og å rapportere på dette.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen styrket forventningene på klima og miljø til selskapene med statlig eierskap i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål. Iht. rolledelingen mellom eier og styret/ledelse i selskapslovgivningen hører forvaltningen av selskapet, herunder oppfølging av statens forventninger, til styret.

For 2024 og 2025 har regjeringen også gitt en fellesføring til underliggende virksomheter om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimameldingen 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet skriver regjeringen at den vil evaluere fellesføringen om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. På bakgrunn av denne evalueringen vil regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å innføre målrettede krav/retningslinjer for drift og anskaffelser i alle statlige virksomheter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrket fagkompetanse innen klimatilpasning for kommunesektoren – Vurdere opprettelse av kompetanseprogram

Vedtak nr. 458, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og relevante utdanningsinstitusjoner, vurdere opprettelsen av kortere modulbaserte kompetanseprogram for kommunesektoren for å styrke fagkompetanse innen klimatilpasning.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Vedtaket følges opp i sammenheng med vedtak nr. 459. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk. Formålet med klimatilpasningsnettverk er blant annet å styrke de ansattes fagkompetanse. Se nærmere omtale under vedtak nr. 459 under. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

Regionale klimatilpasningsnettverk – Vurdere å utvide ordningen til alle fylker

Vedtak nr. 459, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen høste erfaringer fra pilotprosjekt med opprettelse og drift av regionale klimatilpasningsnettverk, og vurdere å utvide ordningen til alle fylker.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Miljødirektoratet fikk i 2025 i oppdrag å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk, og anbefale om, og eventuelt hvordan, slike nettverk kan etableres i hele landet. Asplan Viak har gjennomført en erfaringsinnhenting om kommuners klimatilpasningsarbeid gjennom regionale klimatilpasningsnettverk og I Front-nettverket, som ble publisert i januar 2026. Rapporten viser at kommunene har et behov for å jobbe mer systematisk med klimatilpasning, og at klimatilpasningsnettverk har et stort potensial som inngang til dette arbeidet for mange. Basert på rapporten fra Asplan Viak har Miljødirektoratet anbefalt at det etableres regionale nettverk for klimatilpasning over hele landet, og at statsforvalteren får ansvaret for disse nettverkene. Miljødirektoratet anbefaler også at det etableres et koordinatornettverk som Miljødirektoratet leder. Klima- og miljødepartementet vurderer hvordan anbefalingen fra Miljødirektoratet best kan følges opp. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Villreinfangsten på Dovre

Vedtak nr. 783, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa gå vidare med å setje ‘Villreinfangsten på Dovre’ på Noregs tentative liste for verdsarv»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024).

Riksantikvaren og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gi en anbefaling vedrørende oppføring av Villreinfangsten på tentativ liste. Det har vært nødvendig å revidere og supplere det eksisterende faglige grunnlaget for blant annet å følge opp anbefalinger fra Unescos rådgivende organisasjoner (Icomos (International Council on Monuments and Sites) og IUCN (International Union for Conservation of Nature)). Et slikt revidert kunnskapsgrunnlag er utarbeidet av prosjekt Villreinfangsten. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Reetablere villrein i Nordfjella

Vedtak nr. 786, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa snarast mogleg reetablere villrein i Nordfjella i sone 1 med villrein frå sone 2 når denne kjeldebestanden er friskmeld på bestandsnivå, slik at risikoen for resmitte er handtert på eit akseptabelt nivå.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Regjeringen er godt i gang med å følge opp vedtaket. Det er nedsatt en prosjektgruppe som skal sørge for reetablering på en trygg og god måte. Regjeringens mål er å starte overføringen av villrein fra Nordfjella sone 2 over til sone 1 vinteren 2026/2027. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Sikre følgeforskning for best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden

Vedtak nr. 793, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med Dok. 8:146 S (2023–2024) Representantforslag om å bevare og restaurerer økosystemet i Oslofjorden, jf. Innst. 402 S (2023–2024).

Kunnskapen om Oslofjorden skulle i henhold til Oslofjordplanen fra 2021 suppleres ved å iverksette 19 tiltak for kunnskapsinnhenting. Flere av tiltakene er enten ferdigstilt eller igangsatt. I tillegg har annen kunnskap bidratt til at kunnskapen om fjorden er supplert. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget ligger til grunn for regjeringens høringsforslag til ny Oslofjordplan, som også inneholder nye tiltak for kunnskapsinnhenting. De nye tiltakene inkluderer å følge opp de innførte fiskeritiltakene gjennom forundersøkelser og følgeforskning, som grunnlag for å vurdere tiltakenes effekt, samt å innhente kunnskap om betydningen av klimaendringers betydning på tilstanden i Oslofjorden, inkludert klimaframskrivninger.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.4 Stortingssesjon 2022–2023

Fremme krav om lav- og nullutslipp til offshorefartøy

Vedtak nr. 92, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen har fastsatt klimakrav til offshorefartøy. Kravet gjelder operatører på norsk sokkel og omfatter fartøy som benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Klimagassintensiteten skal reduseres i fire trinn i forhold til en referanse verd med: 10 % (2029–2031), 15 % (2032–2034), 20 % (2035–2037) og 40 % (2038–2040). Kravet oppfylles for perioder på tre år, samlet for alle skip som utfører aktivitet på vegne av operatøren og operatører kan samarbeid om oppfyllelse. Flere fornybare teknologier vil dobbelttelles frem til 2033 for å stimulere til teknologiutvikling. Kravet kan ikke oppfylles med biodrivstoff, som er regulert gjennom eget omsetningskrav.

Kravet vil kutte utslipp, stimulere til teknologiutvikling og gi forutsigbar etterspørsel etter nullutslippsdrivstoff. Disse klimakravene til offshorefartøy vil gi en samlet utslippsreduksjon på 1,6 millioner tonn frem til 2040 og vil legge til rette for langsiktig omstilling av skipsfarten mot et lavutslippssamfunn. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

En plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff

Vedtak nr. 632, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Virkemidlene for biodrivstoff, herunder utviklingen av produksjonen av biodrivstoff, vurderes helhetlig i kontrollpunktene for biodrivstoff annethvert år, og senest i regjeringens Klimastatus og -plan for 2027. Miljødirektoratet har levert kunnskapsgrunnlag til kontrollpunktet. I kunnskapsgrunnlaget har Miljødirektoratet blant annet vurdert utviklingen i produksjon av biodrivstoff i Norge og globalt.

For å utløse storskala biodrivstoffproduksjon i Norge vurderer Miljødirektoratet fremdeles manglende tilgang på risikokapital som en sentral barriere. Flere anlegg har fått tilskudd gjennom Enova, men bevilgningen har ikke ført til investeringsbeslutning. Statsstøtten til Biozin-prosjektet utgjorde for eksempel omkring 15 prosent av samlede estimerte investeringskostnader, men prosjektet ble likevel avsluttet. Tilbakegangen indikerer at selv med betydelig støtte blant annet fra Enova og EUs innovasjonsfond blir den økonomiske risikoen vurdert å være for stor.

Miljødirektoratet vurderer at norsk-produksjon av biodrivstoff med norske råstoff er enda mer usikker nå enn tidligere og trolig først mulig etter 2030. Dette skyldes at prosjektene er svært kostbare og at storskala biodrivstoffproduksjon basert skogsråstoff, som flere av prosjektene legger opp til å bruke, foreløpig er en umoden teknologi.

Det samlede virkemiddelapparatet i Norge og EU som fremmer utvikling, produksjon og bruk av biodrivstoff gir gode rammebetingelser for produksjon av biodrivstoff. Hvorvidt Norge lykkes i å bli ledende i produksjon av biodrivstoff avhenger av om norske aktører lykkes i konkurransen med utenlandske aktører. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

En plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge

Vedtak nr. 633, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Regjeringen viser til rapporteringen på vedtak nr. 632, 2. mai 2023.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.5 Stortingssesjon 2021–2022

Oppfylle mål om 10 pst. vern av kyst- og havområder og fremme nasjonal plan for marint vern

Vedtak nr. 35.20, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen oppfylle målet om 10 pst. vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marint vern».

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Regjeringen har gjennomført flere initiativer som alle er viktige i gjennomføringen av vedtaket. Oppfølgingen av tiltakene i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur står sentralt i arbeidet med vern av kyst- og havområder, jf. omtale i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Hittil er om lag 4 prosent av norske havområder på den nordlige halvkule vernet. Dette inkluderer verneområder ved fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen. I tillegg er territorialfarvannet ved Bouvetøya vernet. 24 av 36 områder langs kysten av fastlands-Norge som ble identifisert som kandidatområder for vern i den marine verneplanen fra 2004, er vernet. Lov 10. juni 2025 nr. 33 om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) gir hjemmel til å opprette marine verneområder i alle havområder under norsk jurisdiksjon utenfor territorialfarvannet og blir et viktig virkemiddel for å gjennomføre vedtaket. Det er videre satt i gang arbeid med å identifisere nye kandidatområder for vern, inkludert utenfor territorialfarvannet. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.6 Stortingssesjon 2018–2019

Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT)

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, jf. Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølgingen av dette vedtaket når det gjelder erstatningsordningene. For ordningen med tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen), er endringer vedtatt i 2025, og departementet anser denne delen av vedtaket som fulgt opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.