4 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Nedanfor er ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2025–2026 og alle vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) meinte ikkje var kvittert ut. I tabellen nedanfor blir det òg angitt om departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket òg i budsjettproposisjonen for neste år.

4.1 Stortingssesjon 2025–2026

Høyre forslag mot etablering av datasenter for kryptovaluta

Vedtak nr. 81, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende et forslag på høring som vil bidra til å hindre etablering av datasenter som utvinner krypotovaluta i Norge.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Regjeringa er i gang med å greie ut ei statleg planforskrift heimla i plan- og bygningslova med eit mellombels og avgrensa forbod mot etablering av kraftkrevjande kryptodatasenter. Sjå elles omtale under vedtak nr. 526, 12. mars 2026.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Samfunnsmessig nytte av ulike datasenteretableringar

Vedtak nr. 525, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger disse har på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder som for eksempel kraftsystemet, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om ein konsesjonsordning for etablering av datasenter, jf. Dokument 8:60 S (2025–2026) og Innst. 140 S (2025–2026).

Regjeringa sitt mål er å legge til rette for ei datasenternæring og datasenteretableringar som bidrar til samla verdiskaping, auka sikkerheit, digitalisering av Noreg og varetaking av norske interesser. Den aukande etterspurnaden etter kapasitet til datalagring og databehandling har vore ein stor drivar for veksten i datasenteretableringar.

Ei vurdering av den samfunnsmessige nytta av ulike datasenteretableringar krev omfattande kunnskapsgrunnlag. Regjeringa er i gang med å innhente eit oppdatert kunnskapsgrunnlag og analysar om kva verknadar ulike datasenteretableringar har for mellom anna verdiskaping, næringsutvikling og det digitale handlingsrommet vårt.

Datasenter lagrar og prosesserer data som ligg til grunn for nær sagt alle digitale tenester, og er like grunnleggande som veg, straum og elektronisk kommunikasjon. Kvar enkelt av oss er innom rundt 40 datasenter dagleg når vi brukar digitale verktøy. Tilgang til reknekraft og databehandling er ein føresetnad for utvikling og bruk av digitale tenester som KI og skylagring. Desse blir leverte av datasenter. Føreseielege og hensiktsmessige rammevilkår er derfor viktig for å sikre ei god vidareutvikling av datasenternæringa i Noreg.

Regjeringa følgjer opp datasenterstrategien og vurderer òg andre tiltak, i lys av veksten i talet på datasenter som ønskjer å etablere seg.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Forslag om forbod mot etablering av datasenter for kryptovaluta

Vedtak nr. 526, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om ei konsesjonsordning for etablering av datasenter, jf. Dokument 8:60 S (2025–2026) og Innst. 140 S (2025–2026).

Regjeringa har ein klar intensjon om å avgrense utvinning av kryptovaluta mest mogleg. Utvinning av kryptovaluta er kraftkrevjande, og kastar lite av seg i lokalsamfunnet i form av arbeidsplassar og inntekter. Noreg er eit attraktivt land for utvinning av kryptovaluta på grunn av kombinasjonen av låge kraftprisar, fornybar kraft, eit stabilt kraftsystem og eit kjølig klima, noko som betyr lågare kostnadar til kjøling. Kraftprisen er ein viktig lokaliseringsfaktor for kryptoaktørar.

Tiltak må vere effektive og treffe utvinning av kryptovaluta. Eit forbod må ikkje ramme ordinære datasenter som er ein kritisk føresetnad for all digitalisering av Noreg og norsk digital sikkerheit. Det er avgjerande for næringa å ha føreseielege og hensiktsmessige rammevilkår. Registreringsplikta i den nye datasenterforskrifta skal gjere det enklare å få oversikt, følgje med på utviklinga og føre tilsyn med datasenter, medrekna dei som vinn ut kryptovaluta. Det er usikkert kor stort omfanget av kryptoutvinning vil vere i Noreg framover.

Regjeringa er i gang med å greie ut ei statleg planforskrift heimla i plan- og bygningslova med eit mellombels og avgrensa forbod mot etablering av kraftkrevjande kryptodatasenter.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Digitale fellesløysingar for kommunesektoren

Vedtak nr. 603, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for flere digitale fellesløsninger for kommunesektoren som reduserer behovet for at hver kommune finner sin egen løsning.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om betre tenester for innbyggarane gjennom mindre statleg detaljstyring, jf. Dokument 8:52 S (2025–2026) og Innst. 195 S (2025–2026).

Regjeringa vil at bruken av digitale fellesløysingar i offentleg sektor skal aukast. Statlege fellesløysingar skal dekke nasjonale behov, derfor er det viktig at løysningane òg er tilrettelagte for kommunale behov. Regjeringa vil vurdere verkemidlar for auka bruk av digitale fellesløysingar i offentleg sektor. Eit slikt verkemiddel er å vurdere pliktig bruk av løysingane. Vurderingane skal gjerast i samarbeid med Kommunesektorens organisasjon (KS). Innanfor fleire av sektorane er det allereie etablert fellesløysingar som kommunane kan eller må bruke. Dette gjeld til dømes innanfor helse- og omsorgstenestene, bustad- og bygningsområdet og kart- og geodataområdet.

Departementet erfarer at kommunane sitt behov på digitaliseringsområdet best blir ivareteken gjennom dei etablerte samordningsstrukturane innanfor kommunal sektor. KS har fått dette samordningsansvaret frå kommunane og fylkeskommunane. KS er regjeringa sin viktigaste samarbeidspartner for digitaliseringa i offentleg sektor, jf. nasjonal digitaliseringsstrategi. Kommunale behov, òg ved behov for fleire digitale fellesløysingar, blir handterte innanfor dei etablerte samarbeidsstrukturane mellom regjeringa og KS.

KS er i dialogen med regjeringa tydelege på at kommunar og fylkeskommunar tar i bruk statlege fellesløysingar når løysingane dekker behovet deira. KS har etablert KS Digital, som utviklar, drifter og forvaltar digitale fellesløysingar og tenester som i hovudsak blir brukt av kommunar og fylkeskommunar. KS Digital har eit tett samarbeid med ei rekke statlege verksemder om digitalisering, òg om bruk av statlege fellesløysingar. KS Digital samarbeider med leverandørane av teknologi og fagsystem til kommunal sektor. Regjeringa har ikkje til hensikt å utvikle løysingar for kommunal sektor i konkurranse med KS Digital eller den private marknaden.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Betydinga av datasenter for digital sikkerheit og nasjonal beredskap

Vedtak nr. 643, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere datasentrenes betydning for digital sikkerhet og nasjonal beredskap, inkludert behovet for lokalisering og infrastruktur under norsk eller europeisk kontroll.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om å utgreie ei auka elavgift for datasenter, jf. Dokument 8:105 S (2025–2026) og Innst. 183 S (2025–2026).

Den nye lova om elektronisk kommunikasjon regulerer datasenter og stiller krav til mellom anna registrering og forsvarleg sikkerheit. Vidare er kontrollen styrkt ved innføring av krav om at datasenteroperatørane skal ha oppdatert informasjon om kundane som brukar datasentertenestene deira. Samtidig får Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, Nasjonalt tryggingsorgan, Politiets tryggingsteneste og politiet tydelegere heimel til raskt å innhente slike opplysningar når omsynet til nasjonal sikkerheit eller kriminalitetsnedkjemping krev det. Dette er viktige tiltak for å styrkje kontrollen med datasentera og auke sikkerheita og beredskapen i Noreg.

Regjeringa er i gang med å innhente eit oppdatert kunnskapsgrunnlag og analyser om datasenternæringa og datasenteretableringar. Kunnskapsgrunnlaget vil auke innsikta, og saman med sikkerheitsarbeidet som gjerast i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet danne grunnlag for vurderingar av datasentera si rolle for digital sikkerheit og nasjonal beredskap.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppfølging av vedtak nr. 87 (2024–2025) om ny lov om registrering av ideelle velferdsaktørar

Vedtak nr. 698, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsvedtak nr. 87 (2024–2025) og innen utløpet av 2026 og sende på høring forslag om lov om registrering, inkludert en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrkje ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Innst. 219 S (2025–2026).

Regjeringa arbeider med ei ny lov om definisjon og registrering av ideelle aktørar i velferdstenestene. Arbeidet følgjer opp Støstad-utvalet sin delrapport, NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører, der utvalet la fram forslag til ein juridisk definisjon og ei registreringsløysing for ideelle aktørar i offentleg finansierte velferdstenester. Regjeringa vil sende eit forslag til ny lov på offentleg høyring i slutten av 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Statsforvaltarane sine oppgåver

Vedtak nr. 727, 19. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå statsforvalternes oppgaver og presentere løsninger som innebærer at statsforvalternes oppgaver blir redusert.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggesaker, jf. Dokument 8:188 S (2025–2026) og Innst. 238 S (2025–2026).

Oppmodingsvedtaket blir følgt opp i det årlege arbeidet med utarbeiding av styringsdokument for statsforvaltaren, og i oppfølginga av «Heilskapleg styring av statsforvaltaren», som er ein grundig oppfølging av statsforvaltaren si oppgåveportefølje. Arbeidet skal mellom anna bidra til å sikre betre balanse mellom ressursar og oppgåver og meir lik styring på dei ulike departementsområda.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Omsyn til sårbare grupper ved utarbeiding av ny eID-lov

Vedtak nr. 915, 9. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen ta særlig hensyn til sårbare grupper ved utarbeidelsen av ny eID-lov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex, jf. Dokument 8:204 S (2025–2026) og Innst. 428 S (2025–2026).

Regjeringa er i ein oppstartsfase i lovarbeidet om mogleg gjennomføring av eIDAS-forordninga i norsk rett, og ein mogeleg ny eID-lov. Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp i lovarbeidet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

4.2 Stortingssesjon 2024–2025

Registreringsordning for ideelle velferdsaktørar

Vedtak nr. 86, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingssesjon fremme forslag om en registreringsordning for ideelle velferdsaktører.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2024–2025) for budsjettåret 2025 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2024–2025).

Regjeringa arbeider med ei ny lov om definisjon og registrering av ideelle aktørar i velferdstenestene. Arbeidet følgjer opp Støstad-utvalet sin delrapport, NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører, der utvalet la fram forslag til ein juridisk definisjon og ei registreringsløysing for ideelle aktørar i offentleg finansierte velferdstenester. Regjeringa vil sende eit forslag til ny lov på offentleg høyring i slutten av 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Ny lov om registrering av ideelle velferdsaktørar

Vedtak nr. 87, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Lovproposisjonen fremmes for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2024–2025) for budsjettåret 2025 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2024–2025).

Regjeringa arbeider med ei ny lov om definisjon og registrering av ideelle aktørar i velferdstenestene. Arbeidet følgjer opp Støstad-utvalet sin delrapport, NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører, der utvalet la fram forslag til ein juridisk definisjon og ei registreringsløysing for ideelle aktørar i offentleg finansierte velferdstenester. Regjeringa vil sende eit forslag til ny lov på offentleg høyring i slutten av 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Manglande svar frå offentleg forvaltning og lang saksbehandlingstid

Vedtak nr. 942, 6 juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere saksbehandlingstid går.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (2024–2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Justis- og beredskapsdepartementet rapporterte på oppfølginga av oppmodingsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026). Oppmodingsvedtaket har etter dette blitt overført til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som ansvarleg departement for digitaliserings- og forvaltningspolitikken.

I regjeringa sin plan for Noreg er fornying, forsterking og forbetring av offentleg sektor eit prioritert område. Regjeringa vil sikre best mogleg bruk av samfunnet sine ressursar, og legge til rette for produktivitetsvekst, sterkare velferd og auka velstand. Byråkrati vi ikkje treng og tidstjuvar skal fjernast for å oppnå betre tenester, rett bemanning og ei meir effektiv forvaltning. Over tid vil arbeidet frigjere ressursar som verksemdene kan nytte til kjerneverksemda og redusere sakshandsamingstida.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Offentleg statistikk over venta saksbehandlingstid

Vedtak nr. 943, 6 juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at langt flere forvaltningsorganer løpende offentliggjør statistikk over forventet/reell saksbehandlingstid for de søknader og klager organet behandler.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (2024–2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Justis- og beredskapsdepartementet rapporterte på oppfølginga av oppmodingsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026). Oppmodingsvedtaket har etter dette blitt overført til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som ansvarleg departement for digitaliserings- og forvaltningspolitikken.

Forvaltningslova gir reglar om saksbehandlinga i offentleg forvaltning, som alle offentlege organ må følgje. I tillegg har enkelte verksemder oversikter over forventa saksbehandlingstid, til dømes NAV.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er pådrivar og samordnar for arbeidet med openheit i forvaltninga, som er ein viktig føresetnad for ein ansvarleg, effektiv og tillitsskapande offentleg sektor. Mellom anna bidrar innsynsløysinga eInnsyn til ei meir open og tilgjengeleg offentleg forvaltning og gjer det enklare for brukaren å søkje innsyn i offentlege dokument.

Openheit i forvaltninga er eit kontinuerleg arbeid som departementet har vedvarande søkjelys på, men departementet har ingen myndigheit til å pålegge alle verksemder å offentleggjere statistikk over saksbehandlingstid.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Forvaltningslova – alternativ til digitale løysingar

Vedtak nr. 972, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan forvaltningen skal imøtekomme behovet for alternative løsninger som ivaretar rettighetene til personer som ikke kan eller ønsker å ta i bruk digitale løsninger.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Justis- og beredskapsdepartementet rapporterte på oppfølginga av oppmodingsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026). Oppmodingsvedtaket har etter dette blitt overført til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som ansvarleg departement for digitaliserings- og forvaltningspolitikken.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ga i tildelingsbrevet for 2026 eit oppdrag til Digitaliseringsdirektoratet om å levere forslag til løysingar for ein heilskapleg digital fullmaktsløysing for offentleg sektor. Direktoratet leverte ei utgreiing sommaren 2026. Denne er no til vurdering i departementet. Samstundes har det blitt arbeidd med ei fullmaktløysing for verjemål. Denne er klar og blir no testa i utvalde offentlege etatar. Slike løysingar vil bidra til at personar som ikkje kan eller vil vere digitale kan få hjelp til å vareta rettane sine.

Departementet arbeider òg med kompetansehevande tiltak for personer som ikkje kan ta i bruk digitale løysingar. Tilskot til Seniornett skal styrkje aktivitetar retta mot svake eller ikkje-brukarar av internett over 65 år over heile landet og slik bidra til å unngå digitale skilje i befolkninga. Gjennom tilskot til hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse skal fleire settast i stand til å bruke digitale verktøy og tenester frå offentlege og private aktørar.

I mars 2026 leverte Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med Politidirektoratet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet, ei konseptvalutgreiing om digital lommebok med eID på høgt nivå. Konseptvalutgreiinga gjer greie for alternative løysingar for korleis fleire kan få tilbod om ein eID på høgt sikkerheitsnivå slik at dei sjølve kan ta i bruk digitale tenester som krev innlogging på dette nivået. Regjeringa arbeider no med å følgje opp utgreiinga.

Samstundes skal offentleg sektor framleis tilby ikkje-digitale tenester til brukarar som ønskjer dette.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.