17 Utenriksdepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2025–2026, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

17.1 Stortingssesjon 2025–2026

Anmodningsvedtak under utenriksministeren

Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen og til å unngå medansvar for folkerettsbrudd i Palestina

Vedtak nr. 5, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med trontaledebatten 14. oktober 2025.

Regjeringen vurderer fortløpende hvilke forpliktelser Norge har etter folkemordkonvensjonen. Regjeringen offentliggjorde 4. juni 2024 en gjennomgang av Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen i lys av Den internasjonale domstols (ICJ) kjennelser av 26. januar og 28. mars 2024 i saken mellom Sør-Afrika og Israel. Regjeringen redegjorde der blant annet for forpliktelsen alle statsparter til folkemordkonvensjonen har påtatt seg for å forhindre folkemord. Graden av aktsomhet en stat skal utvise avhenger blant annet av statens nærhet til gjerningspersonene og evne til å effektivt påvirke deres handlinger. Gjennomgangen konkluderer med at Norge oppfyller sine forpliktelser til å forhindre folkemord etter folkemordkonvensjonen, blant annet gjennom påvirkningsarbeid i multilaterale fora og gjennom direkte kontakt med partene. For eksempel har Norge vært tydelig på at israelske myndigheters hindring av nødhjelp er uakseptabel. Norge fremmet i fjor en resolusjon i FNs generalforsamling som fulgte opp ICJ sin rådgivende uttalelse om Israels folkerettslige forpliktelser til å tillate og tilrettelegge for at FN, internasjonale organisasjoner og tredjestater kan levere livreddende nødhjelp og grunnleggende tjenester til den palestinske sivilbefolkningen. Resolusjonen understreket Israels ansvar for å sikre leveranse av nødhjelp og andre grunnleggende tjenester til den palestinske sivilbefolkningen. Regjeringens vurdering er at Norge fremdeles handler i tråd med de plikter som påhviler tredjestater etter folkemordkonvensjonen.

Terskelen for at Norge, som tredjeland, skal bli medansvarlig for folkerettsbrudd begått av Israel i Palestina er etter folkerettens regler om ansvar for folkerettsbrudd svært høy. ICJ har i rådgivende uttalelse 19. juli 2024 uttalt at tredjeland som Norge plikter å ikke anerkjenne Israels folkerettsstridige tilstedeværelse i Palestina som lovlig, og å avstå fra å gi støtte til videreføring av Israels tilstedeværelse. Regjeringen har vært tydelig på at okkupasjonen må ta slutt, og regjeringen vurderer at Norges politikk og praksis er i tråd med Norges ansvar etter folkeretten.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Israels medansvar for gjenoppbygging av Gaza

Vedtak nr. 76, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med land i regionen, arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza. Som sentral bidragsyter har Norge interesse av å bidra til en avklaring av erstatningsansvar.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Regjeringen har tatt en aktiv rolle internasjonalt for å samle relevante aktører til en felles forståelse for de enorme gjenoppbyggingsbehovene på Gaza. Under møtet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) som utenriksministeren ledet i Brussel i april 2026, deltok palestinske myndigheter, givere, internasjonale organisasjoner og representanter fra de midlertidige strukturene for Gaza etablert i tråd med den amerikanske 20-punktsplanen og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2803. Til møtet hadde Verdensbanken, FN og EU ferdigstilt sin samstemte behovsvurdering for Gaza som legger føringer for den internasjonale innsatsen fremover. I diskusjonen og i sluttdokumentet fra møtet ble det særlig lagt vekt på Israels rolle for å bidra til stabilitet i Palestina, herunder deres forpliktelser til å legge til rette for humanitær bistand i Gaza samt til å tilbakebetale de palestinske skattemidlene som de krever inn på palestinernes vegne. I tillegg har Israels tilbakebetaling av palestinske skatteinntekter blitt løftet i en rekke bilaterale samtaler, inkludert med Israel og USA.

Norge har også tatt opp Israels medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza i FNs sikkerhetsråd 28. januar 2026, og regjeringen vil fortsette sitt arbeid for at det legges internasjonalt press på at Israel tar sin del av det økonomiske ansvaret for gjenoppbyggingen av Gaza i lys av de kartlagte behovene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med ny rapportering i Prop. 1 S (2027–2028).

Israels ansvar for å forhindre og straffeforfølge bosettervold

Vedtak nr. 77, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen ta opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere, i relevante internasjonale fora.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Regjeringen har tatt opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere i FNs sikkerhetsråd 28. januar, i dialog med Høykommissæren for menneskerettigheter i forbindelse med vårsesjonen i FNs menneskerettighetsråd i 2026 og i en rekke bilaterale samtaler og uttalelser på politisk nivå, inkludert fellesuttalelser med andre land.

28. mai vedtok EU å innføre sanksjoner mot ytterligere tre israelske borgere og fire organisasjoner på grunn av alvorlige menneskerettighetsovergrep, som kommer i tillegg til de sanksjonene som allerede er i kraft. Regjeringen besluttet at Norge skulle slutte seg til disse sanksjonene. Disse personene og organisasjonene er ansvarlige for grove overgrep mot palestinere. Personene vil få sine økonomiske midler frosset og blir ilagt reiserestriksjoner, mens organisasjonene vil få sine økonomiske midler frosset. Dette er tredje runde med tiltak i EU, som Norge har sluttet seg til.

I tillegg til EUs sanksjoner mot tre bosettere og fire organisasjoner, har Norge besluttet å innføre innreisenekt for over 20 voldelige bosettere. Norge innfører tiltakene samtidig med Australia, Canada, Frankrike, New Zealand og Storbritannia. I fellesuttalelsen i forbindelse med annonseringen av tiltakene vektla utenriksministrene Israels ansvar for å hindre og straffeforfølge bosettervold.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Lovforslag om forbud mot innførsel og utførsel av varer til de folkerettsstridige bosetningene i Palestina

Vedtak nr. 78, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot innførsel av varer med opprinnelse i, og utførsel av varer til, de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina, og ta initiativ til at andre land innfører lignende forbud.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Forslag til lov om handelsforbud med israelske bosetninger i Palestina ble sendt på offentlig høring 19. juni 2026, med høringsfrist 19. september 2026. Den foreslåtte loven er en oppfølging av Stortingets vedtak 1250 20. juni 2025 og 78 5. desember 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter høringsfristen.

Fremme resolusjon i FNs generalforsamling om Israels ansvar etter rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen i Haag

Vedtak nr. 79, 5. desember 2025:

«Stortinget ber regjeringen fremme en resolusjon i FNs generalforsamling som understreker Israels ansvar for å etterleve Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse av 22. oktober 2025».

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Norge fremmet i desember 2025 en resolusjon i FNs generalforsamling om oppfølgingen av den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen i Haag av 22. oktober. Resolusjonen ble vedtatt 12. desember 2025 med 139 stemmer for. Resolusjonen ble fremmet av Norge på vegne av en tverregional kjernegruppe av stater. Resolusjonen uttrykte sterk støtte til Den internasjonale domstolen i Haag. Resolusjonen understreket videre, i tråd med Domstolens uttalelse, Israels ansvar for å sikre leveranse av nødhjelp og andre grunnleggende tjenester til den palestinske sivilbefolkningen.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Nansen-programmet og støtte direkte til ukrainske organisasjoner

Vedtak nr. 96, 11. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere om en større del av den sivile delen av Nansen-programmet kan gå direkte til ukrainske organisasjoner.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om styrket norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet, jf. Dokument 8:9 S (2025–2026) og Innst. 46 S (2025–2026).

Utenriksdepartementet ga i februar 2026 Norad i oppdrag å utrede den eksisterende innretningen av Nansen-midler som går direkte til ukrainske organisasjoner og vurdere hvorvidt den direkte støtten kunne økes. Utredningen gjengir den generelle debatten i bistand om hvordan lokale organisasjoner kan få økt innflytelse og viser hvordan denne tilnærmingen har formet arbeidet i Ukraina hittil, før den drøfter de sentrale fordelene og utfordringene knyttet til å gi mer direkte støtte til nasjonale sivilsamfunnsaktører.

Basert på Norads utredning og faglige vurderinger vil regjeringen styrke støtten til ukrainsk sivilsamfunn gjennom eksisterende ordninger og øke finansieringen til allerede inngåtte avtaler med ukrainske sivilsamfunnsaktører eller konsortier der de inngår. Dette vil kombineres med gradvis kapasitetsbygging og en mulig opptrapping av direkte støtte på lengre sikt. Å øke støtten gjennom eksisterende partnere og etablerte samarbeid gir rask effekt hos ukrainske organisasjoner med dokumentert leveringsevne. På denne måten økes støtten til ukrainsk sivilsamfunn samtidig som behovet for kontroll, resultater og ansvarlig forvaltning ivaretas.

Fem partnere det allerede er etablert samarbeid med, vil motta 81,9 mill. kroner i tilleggsbevilgninger i 2026. Midlene vil bidra til å støtte ytterligere 275 ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette innebærer at det totale antallet støttede organisasjoner øker fra om lag 400 til rundt 675.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Dedikert kontaktpunkt for forsvarsindustrien

Vedtak nr. 1005, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forsvarsindustrien har et dedikert kontaktpunkt, inkludert tilgang til rask veiledning i konkrete hastesaker, for å hindre unødige forsinkelser i saker underlagt eksportkontroll.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren i Innst. 440 S (2025–2026).

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble opprettet 1. januar 2025 som nasjonal fagmyndighet for forvaltningen av eksportkontroll og sanksjoner. Forsvarsindustrien henvender seg direkte til DEKSA for veiledning om regelverket og for søknader om eksportlisens. DEKSA har en elektronisk portal for kommunikasjon med industrien og er tilgjengelige på telefon. Tildelingsbrevet angir direktoratets prioriteringer, forankret i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Gjennom tildelingsbrev er DEKSA pålagt å prioritere søknader om eksport til Ukraina og nærstående land foran andre saker. Ukraina-saker behandles i et eget hurtigspor.

DEKSA behandler generelt saker om eksport av forsvarsmateriell forholdsvis raskt. Så langt i 2026 har median saksbehandlingstid for eksportlisens for forsvarsmateriell vært 17 dager, og enda kortere for eksport til Ukraina. Det arbeides målrettet for å redusere saksbehandlingstider ytterligere, men det er vedvarende utfordringer ved behandling av søknader for flerbruksvarer. Dersom en søker mener at en enkeltsak haster, tar DEKSA kontakt for å avklare behovet.

Regjeringen styrker DEKSAs saksbehandlingskapasitet i 2027 gjennom økt bevilgning. Dette vil på sikt redusere saksbehandlingstider, øke tilgjengeligheten for hastesaker, og vil også ha en positiv effekt på industriens adgang til dedikert veiledning, jf. omtale under kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner. I tillegg til den foreslåtte økte bevilgningen vil Utenriksdepartementet i 2027 også gjennom etatsstyring bidra til at DEKSA blir enda bedre i stand til å inneha rollen som et dedikert kontaktpunkt for forsvarsindustrien.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

17.2 Stortingssesjon 2024–2025

Anmodningsvedtak under utenriksministeren

Forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder

Vedtak nr. 1250, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 i Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025).

Se omtale under vedtak nr. 78 over.

Anmodningsvedtak under utviklingsministeren

Nytt mål om klimafinansiering

Vedtak nr. 981, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sette et nytt mål om klimafinansiering og følge det opp gjennom blant annet Norfund og klimainvesteringsfondet.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 et nytt norsk mål for klimafinansiering på 30 mrd. kroner årlig som skal nås senest i 2035, jf. omtale under programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet.

Norfund, gjennom utviklingsmandatet og Klimainvesteringsfondet, er per nå det viktigste virkemiddelet for å nå det nye norske målet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til Norfunds utviklingsmandat og Klimainvesteringsfondet med til sammen 2,13 mrd. kroner i 2027.

Målet betinger bl.a. at Klimainvesteringsfondet fortsetter å levere gode resultater, samt at vi kan telle et ev. norsk bidrag til den nye internasjonale finansieringsmekanismen Tropical Forest Forever Facility (TFFF) som klimafinansiering. Dette målet er mer enn dobbelt så høyt som forrige mål på 14 mrd. kroner. Målet forventes å kunne nås med tilskudd fra bistandsbudsjettet under Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet, klimaspesifikke investeringer i hovedsak fra Norfund og mobilisert privat kapital.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Klimainvesteringsfondet

Vedtak nr. 984, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som en del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).

Klimainvesteringsfondet ble opprettet i 2022 og er Norges mest kostnadseffektive virkemiddel for klimafinansiering. Regjeringen har derfor besluttet å forlenge Norfunds klimamandat, Klimainvesteringsfondet, fram til 2035. Dette samsvarer med perioden for det nye norske klimafinansieringsmålet og det nye globale klimafinansieringsmålet fra FNs klimakonferanse i Baku i 2024. Kapitaltilførsel fra staten til Klimainvesteringsfondet vil følge av Stortingets årlige bevilgning over statsbudsjettet. I 2027 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Klimainvesteringsfondet fra 1 mrd. kroner til 1,67 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 165 Norfund. Dette er en opptrapping på 67 pst. sammenliknet med 2026. I tillegg foreslår regjeringen å nesten doble bevilgningen til Norfunds utviklingsmandat fra 1,65 mrd. kroner til 3,1 mrd. kroner i 2027. Utviklingsmandatet investerer bl.a. i fornybar energi og grønn infrastruktur.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.