14 Landbruks- og matdepartementet

Tabell 14.1 viser ei oversikt over oppfølginga av oppmodings- og utgreiingsvedtak under Landbruks- og matdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2025–2026, i tillegg til dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som Kontroll- og konstitusjonskomiteen meinte ikkje var kvitterte ut, jf. Innst. 125 S (2025–2026).

I siste kolonne i tabellen nedanfor går det fram om departementet legg opp til at rapporteringa på oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år.

14.1 Stortingssesjonen 2025–2026

Norsk økologisk mjølk

Vedtak nr. 1058, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen, sammen med faglagene, vurdere tiltak som kan bidra til økt tilførsel av norsk økologisk melk, på kort og lang sikt, slik at etterspørselen blir dekket.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 98 S (2025–2026) Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (jordbruksoppgjøret 2026), jf. Innst. 452 S (2025–2026).

Regjeringa vedtok i 2025 ein ny nasjonal strategi for økologisk jordbruk. Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk skal i løpet av 2026 leggje fram tiltaksplanar for mellom anna økologisk mjølk, som ei oppfølging av denne strategien. I dei siste jordbruksoppgjera er fleire tilskott til økologisk mjølk og areal auka for å stimulere til auka produksjon.

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Utvikle ei robust veterinærvaktordning

Vedtak nr. 1033, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å utvikle en robust veterinærvaktordning for fremtiden. Arbeidet skal gjennomføres i tett samarbeid med berørte parter. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, jf. Innst. 448 S (2025–2026).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Informasjon om opphav for kjøtt og fisk på serveringsstader

Vedtak nr. 882, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen raskt starte arbeidet med sikte på å innføre regler om opprinnelsesinformasjon for kjøtt og fisk som serveres på serveringssteder i Norge.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:193 S (2025–2026) Representantforslag om meir norsk mat, jf. Innst. 345 S (2025–2026).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Strengare straff for dyrekriminalitet

Vedtak nr. 879, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen igangsette den varslede utredningen om endret strafferamme for grove brudd på dyrevelferdsloven innen utgangen av 2026, og i den forbindelse gjøre en helhetlig vurdering av straffebestemmelsene i dyrevelferdsloven.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:184 S (2025–2026) Representantforslag om strengere straff for dyrekriminalitet, jf. Innst. 378 S (2025–2026).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Einskapleg nasjonal praksis ny gjødselforskrift

Vedtak nr. 875, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre enhetlig nasjonal praksis for håndheving av ny gjødselforskrift, gjennom tydelige styringssignaler til statsforvalterne, slik at dispensasjon, tilsyn og balansegjødsling praktiseres likt i hele landet.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:195 S (2025–2026) Representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift, jf. Innst. 427 S (2025–2026).

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet vil følgje opp vedtaket i styringsdialogen med statsforvaltarane og gjennom pågåande arbeid hos Landbruksdirektoratet med å utarbeide rettleiing, retningsliner og forvaltningsverktøy for praktisering av gjødselregelverket. Regjeringa vil med det setje næring og forvaltning i stand til ei meir einskapleg praktisering av dispensasjon, tilsyn og balansegjødsling.

Regjeringa vil følgje opp vedtaket vidare og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Balansegjødsling i ny gjødselforskrift

Vedtak nr. 874, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:195 S (2025–2026) Representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift, jf. Innst. 427 S (2025–2026).

Regjeringa ser på fosforbalansegjødsling som ein viktig del av heilskapen i nytt regelverk, og ser det som viktig at ei slik ordning er eit reelt alternativ til dei generelle fosforgrensene. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet la i mai 2026 fram ei utgreiing som tilrådde at ordninga bør utformast som krav om balanse mellom fosformengder i gjødsling og avling på areala hos dei enkelte føretaka. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet førebur no reglar om ei slik løysing. Reglane vil ikkje vere klare i tide til gjennomføring i 2027, jf. vedtak nr. 872. Departementa vil likevel halde tempoet med dei nye reglane oppe slik at føretaka kan gjere seg kjend med dei og førebu seg før dei tek til å gjelde. Regjeringa vektlegg at ordninga med balansegjødsling er ei nyvinning med det nye regelverket. I oppstartsfasen må det vere ein viss aksept og fleksibilitet for å prøve ut ordninga og hauste erfaringar.

Regjeringa vil med det følgje vedtaket opp vidare og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Ny gjødselforskrift og økologisk produksjon

Vedtak nr. 873, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nytt gjødselregelverk ikke går på bekostning av avlingsnivå og areal i økologisk produksjon, herunder vurdere om økoprodusenter bør ha videre adgang til å nytte flere valgmuligheter i gjødselbrukforskriftens bestemmelser.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:195 S (2025–2026) Representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift, jf. Innst. 427 S (2025–2026).

Regjeringa vil sørgje for eit godt fungerande gjødselregelverk òg innan økologisk produksjon, noko som handlar om best mogeleg utnytting av tilgjengelege næringskjelder frå mellom anna husdyrgjødsel og belgvekstar. I det vidare arbeidet vil ein følgje med på om dette fungerer godt og vurdere om økoprodusentar bør ha høve til å nytte fleire valmoglegheiter i regelverket.

Regjeringa vil med det følgje vedtaket opp vidare og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Ny gjødselforskrift og tidsløp

Vedtak nr. 872, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å utsette innføringen av nye grenseverdier til 1. januar 2028 og forskyve gjennomføringsplanen med ett år, dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:195 S (2025–2026) Representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift, jf. Innst. 427 S (2025–2026).

Landbruks- og matdepartementet, saman med Klima- og miljødepartementet, førebur reglar om balansegjødsling, jf. vedtak nr. 874. Reglane vil vere ute på høyring hausten 2026, men vil ikkje vere klare i tide til gjennomføring i 2027. Dagens fosforgrenser blir difor forlenga ut 2027, i tråd med oppmodingsvedtaket.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 872, 5. juni 2026, med dette er følgt opp.

Bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt

Vedtak nr. 871, 4. juni 2026

«Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024–2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 64 L (2025–2026) Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid), jf. Innst. 343 L (2025–2026).

Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom ei endring i forskrift av 22. mars 2002 nr. 313 om utøving av jakt, felling og fangst § 29a. Forskriftsendringa gjeld frå 1. juli 2026. Endringa gir kommunane høve til å opne for bruk av restlysforsterkande og termiske siktemiddel ved jakt på hjort for å avverje alvorleg skade på natur- eller samfunnsinteresser. Kvar kommune kan opne for dette gjennom ei lokal forskrift.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 871, 4. juni 2026, med dette er følgt opp, jf. òg vedtak nr. 746, 26. mai 2025.

Gjennomgang av naturskadeordninga

Vedtak nr. 731, 19. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå naturskadeordningen med mål om forenkling, effektivisering og økt grad av lokal forvaltning.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dok. 8:134 S (2025–2026) om naturskadeordninga, jf. Innst. 258 S (2025–2026).

Regjeringa vil gjennomgå regelverket rundt naturskadeordninga med sikte på tilpassing som kan byggje opp under formålet med vedtaket. Arbeidet startar hausten 2026. Landbruksdirektoratet vil bli involvert i arbeidet på eigna måte. Det kan bli aktuelt med eit eige oppdrag til direktoratet for å få ei heilskapleg tilnærming til gjennomgangen av regelverket, og ei grundig vurdering rundt moglegheitene for økt grad av lokal forvaltning. Landbruksdirektoratet si evaluering av oppfølging etter ekstremvêret Hans i 2023, vil vere viktig bakgrunnsmateriale til det vidare arbeidet.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Erstatningsordning for kadmium i lauk

Vedtak nr. 564, 19. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen innføre en erstatningsordning for løkprodusenter med minst 95 pst. kompensasjonsgrad for avviste partier med løk som overstiger grenseverdiene for kadmium. Ordningen skal gjelde for vekstsesongen 2026, settes til Landbruksdirektoratets produsentpris for den aktuelle løktypen den uken det kasserte partiet ble pakket, ikke ha maksimaltak per produsent og være uavhengig av produksjonssviktordningen. Målet med ordningen skal være å gjøre produsentene mest mulig skadesløse dersom partier av løk overstiger de nye grenseverdiene.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:99 S (2025–2026) Representantforslag om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium, jf. Innst. 163 S (2025–2026).

Regjeringa har følgt opp vedtaket, og forskrifta om ei mellombels kompensasjonsordning som følgje av innføring av lågare grenseverdiar for kadmium i lauk, tredde i kraft for vekstsesongen 2026.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 564, 19. mars 2026, med dette er følgt opp.

Metanreduserande fôrråvare og husdyrtilskott

Vedtak nr. 493, 26. februar 2026

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at bruk av metanreduserande fôrråvare ikkje skal vere eit krav for å motta husdyrtilskot, slik det er varsla i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:57 S (2025–2026) Representantforslag om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk, jf. Innst. 132 S (2025–2026).

Oppmodinga blei lagt til grunn i jordbruksoppgjeret i 2026. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 493, 26. februar 2026, med dette er følgt opp.

Grenseverdiar av kadmium i lauk

Vedtak nr. 432, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen om å innføre EU-kommisjonsforordning 2023/915 punkt 3.2.3.1 i vedlegg 1, om nye lavere grenseverdier av kadmium i løk i neste møte i EØS-komiteen, og samtidig, for å ivareta hensynet til næringen, komme tilbake senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag om støtte til ytterligere kartlegging av kadmium i berørte områder samt en vurdering av andre midlertidige tiltak for å avhjelpe løkprodusenter ved inntektsbortfall.»

Vedtaket blei fatta i samband med næringsministeren si handelspolitiske utgreiing. Regjeringa har følgt opp vedtaket, og forskrifta om ei mellombels kompensasjonsordning som følgje av innføring av lågare grenseverdiar for kadmium i lauk, tredde i kraft før sommaren 2026.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 432 av 29. januar 2026 med dette er følgt opp.

14.2 Stortingssesjonen 2024–2025

Rammevilkår for lokalmatproduksjon og agroturisme

Vedtak nr. 1122, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke rammevilkårene for lokalmatproduksjon og agroturisme for å bidra til økt regional verdiskaping og bosetting.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024-2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025).

Regjeringa arbeider kontinuerleg med å styrkje rammevilkåra for både lokalmatprodusentar og for turisme basert på garden sine ressursar, mellom anna gjennom oppfølging av Oppskrift for meir lokalmat og -drikke. Det er sett i gang prosjekt gjennom Innovasjon Norge som skal bidra til auka omsetnad av lokalmat og -drikke, mellom anna ein pilot på offentlege innkjøp. Innovasjon Norge har òg fått i oppdrag å setje i gang ein eller fleire pilotar som skal sjå på moglegheiter og løysingar for enklare logistikk og distribusjon av lokalmat og -drikke gjennom produsentnettverk. Pilotane skal ha nasjonal nytteverdi.

Regjeringa sende i juni 2026 på høyring eit forslag til endringar i alkohollova og alkoholforskrifta som gjeld ei utvida ordning for avgrensa sal av alkoholholdig drikke direkte frå produsent. Forslaget skal bidra til meir heilskaplege reiselivsopplevingar, mellom anna knytt til produsentar av alkoholhaldig drikke i landbruket.

I tillegg er løyvingane til relevante aktørar auka gjennom jordbruksavtalen både i 2025 og 2026, til dømes dei regionale kompetansenettverka for lokalmat, Stiftinga Norsk Mat, Bondens Marked Norge og Norsk Gardsost. Aktørane byggjer opp under produksjonen av lokalmat og bruken av landbruket sine ressursar i reiselivssamanheng.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1122 av 18. juni 2025, med dette er følgt opp.

Opphavsmerking av produkt

Vedtak nr. 1121, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om opprinnelsesmerking av produkter slik at forbrukerne kan ta opplyste valg.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024-2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025).

Regjeringa viser til at Stortinget i vedtak nr. 882 av 5. juni 2026 bad regjeringa raskt starte arbeid med sikte på å innføre reglar om opphavsinformasjon for kjøtt og fisk som blir servert på serveringsstader i Noreg. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Reduksjon av nitrogentilførsel i Oslofjorden

Vedtak nr. 1120, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med «Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket» foreslås løsninger som raskt reduserer nitrogentilførselen i Oslofjorden.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024-2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025).

Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket blei lagt fram 15. mars 2026. Planen omfattar forslag til tiltak og verkemiddel som kan redusere tilføring av nitrogen til Oslofjorden. Fleire av forslaga til tiltak og verkemiddel er følgde opp i jordbruksavtalen, jf. Prop. 98 S (2025–2026) Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (jordbruksoppgjøret 2026) og i høyringsframlegget til ny helhetlig Oslofjordplan 2026–2030.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1120 av 18. juni 2025, med dette er følgt opp.

Rammevilkår for miljøvenleg gjødsel, jordforbetring og bioenergi

Vedtak nr. 1116, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen bedre rammevilkårene for utvikling av miljøvennlig gjødsel, jordforbedring og bioenergi.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024-2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025).

Regjeringa arbeider med gode rammevilkår for miljøvenleg gjødsel, jordforbetring og bioenergi. Det siste året har arbeidet omfatta iverksetjing av nytt gjødselregelverk, og auka løyvingar over jordbruksavtalen for tilskott til mellom anna miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel, levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg, og bruk av fangvekstar som bidreg til jordforbetring. Regjeringa arbeider òg for meir sirkulær bruk av næringshaldig materiale, mellom anna som gjødsel og jordforbetring, noko som er ein del av samfunnsoppdraget om sirkulærøkonomi.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1116 av 18. juni 2025, med dette er følgt opp.

Vidareføre straumstøtte for jordbruks- og veksthusnæringa

Vedtak nr. 1095, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen til 31. desember 2029»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strøm-stønad til husholdninger.

Regjeringa har følgt opp dette gjennom midlertidig forskrift om støtte som følge av ekstraordinære utgifter til elektrisk kraft for jordbruksforetak, veksthus og vanningslag, der § 2 slår fast at «Forskriften gjelder strømforbruk i perioden fra og med april 2022 til og med desember 2029.»

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1095 av 16. juni 2025, med dette er følgt opp.

Bruk av termiske siktemiddel ved hjortejakt

Vedtak nr. 746, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 78 L (2024–2025) Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven).

Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom ei endring i forskrift av 22. mars 2002 nr. 313 om utøving av jakt, felling og fangst § 29a. Forskriftsendringa gjeld frå 1. juli 2026. Endringa gir kommunane høve til å opne for bruk av restlysforsterkande og termiske siktemiddel ved jakt på hjort for å avverje alvorleg skade på natur- eller samfunnsinteresser. Kvar kommune kan opne for dette gjennom ei lokal forskrift.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 746, 26. mai 2025, med dette er følgt opp, jf. òg vedtak nr. 871, 4. juni 2026.

Krav om merking av feller ved bruk av jegernummer

Vedtak nr. 744, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i viltressursloven § 25 slik at det innføres krav om merking av feller ved bruk av jegernummer. Merkingen skal sikre oppsynets mulighet for identifisering og at eiers navn blir unntatt offentlighet.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 78 L (2024–2025) Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven).

Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom endring i viltressurslova § 25 andre ledd, vedteken av Stortinget 8. juni 2026.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 744, 26. mai 2025, med dette er følgt opp.

Strategi for å styrkje innovasjon og agritek i norsk landbruk

Vedtak nr. 715, 22. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech, herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:234 S (2024–2025) Representantforslag om å styrkje innovasjon og agritech i norsk landbruk, jf. Innst. 293 S (2024–2025). Regjeringa følgjer opp vedtaket og har starta arbeidet med å utarbeide ein strategi.

Strategien skal vise retning for korleis Noreg kan lukkast med agritek tilpassa norske forhold, mellom anna styrkt FoU og innovasjon, auka bruk av teknologi i landbruket, vidareutvikling og forenkling av regelverket, og kommersialisering og eksport. Strategien vil omfatte både eksisterande og nye typar teknologi som kan nyttast i primærproduksjon, mellom anna i jordbruket (inkl. drivhusteknologi), i skogbruket og innanfor reindrifta. I tillegg vil strategien omfatte bioteknologi i form av nye avlsmetodar og sortsutvikling.

Strategien skal etter planen ferdigstilles i 2026. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Reindriftslova og tvangsmulkt

Vedtak nr. 700, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at det er Landbruksdirektoratet eller statsforvalteren, og ikke reindriftsstyret, som har kompetanse til å fatte vedtak om pålegg etter reindriftsloven § 75 og ilegge tvangsmulkt etter reindriftsloven § 76 i konfliktsaker mellom reindrift og landbruk som gjelder ulovlig beiting, herunder på innmark. Dette inkluderer nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for Landbruksdirektoratets vedtak i slike saker.».

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 63 L (2024–2025) Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften), jf. Innst. 256 L (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Naturleg lys i fjørfefjøs

Vedtak nr. 566, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om naturlig lys i eksisterende fjørfefjøs og alle nye fjørfefjøs. I eksisterende fjørfefjøs kan LED-lys med dagslysspekter erstatte naturlig lys.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, jf. Innst. 200 S (2024–2025).

Regjeringa følgjer opp vedtaket og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Fiksering av svin

Vedtak nr. 565, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen avvikle unntakene om fiksering av svin og avslutte bruken av fiksering senest innen utgangen av 2027.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, jf. Innst. 200 S (2024–2025).

Vedtaket er følgt opp gjennom at ei forskriftsendring har vore på høyring og er forventa fastsett i løpet av 2026.

Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Fødebingar for svin

Vedtak nr. 564, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen endre totalareal i fødebinger for svin slik at det fastsettes til minst 7,5 m ² for nybygg.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, jf. Innst. 200 S (2024–2025).

Vedtaket er følgt opp gjennom at ei forskriftsendring har vore på høyring og er forventa fastsett i løpet av 2026.

Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Gjennomgå og endre forskrift om hald av svin

Vedtak nr. 563, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden i svinenæringen, med formål om å innføre økt krav til areal og krav til mykt underlag og bedre miljøberikelse og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller ved nybygg.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, jf. Innst. 200 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

14.3 Stortingssesjonen 2022–2023

Strengare straff for alvorleg dyrekriminalitet

Vedtak nr. 700, 25 mai 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å inkludere dyrevelferdsloven § 37 i opplistingen i straffeprosessloven § 216 b første ledd bokstav b.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:219 S (2022–2023) Representantforslag om strengare straff for alvorleg dyrekriminalitet, jf. Innst. 369 S (2022–2023).

Dyrevelferdskriminalitet og strafferamma etter dyrevelferdslova, er omtalt i Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd. Det er varsla i meldinga at regjeringa vil greie ut ein auke i strafferamma ved grove brott på dyrevelferdslova. Vidare går det fram at ei eventuell utviding av strafferamma vil kunne få innverknad på høvet til å treffe tiltak etter straffeprosesslova § 216 b.

Stortinget vedtok 5. juni 2026 å be regjeringa setje i gang den varsla utgreiinga om endra strafferamme for grove brott på dyrevelferdslova innan utgangen av 2026, og i den samanheng å gjere ei heilskapleg vurdering av straffeføresegna i dyrevelferdslova.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdiar i norsk skog

Vedtak nr. 519, 14. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og at miljøregistreringen har tilstrekkelig kvalitet.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:40 S (2022–2023) Representantforslag om ein ny skogpolitikk, jf. Innst. 191 S (2022–2023).

Landbruks- og matdepartementet gav i mai 2023 Landbruksdirektoratet i oppdrag å setje i gang ein feltkontroll av miljøregistreringar i skog. Landbruksdirektoratet har, saman med Landsskogtakseringa ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), utvikla eit kontrollopplegg. Opplegget blei starta opp i feltsesongen 2024 og sluttført i 2025. Landbruksdirektoratet og NIBIO har òg gått gjennom instruksen for miljøregistreringar i skog med sikte på å kunne evaluere både instruksen og oppfølginga av den etter over 20 år med miljøregistreringar. Landbruksdirektoratet har starta med analysane av dei innsamla feltregistreringane og får fagleg bistand frå NIBIO til dette. Landbruksdirektoratet skal etter planen rapportere om resultata i ein rapport og komme med eventuelle forslag til tiltak innan utgangen av 2026.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når arbeidet er sluttført.

14.4 Stortingssesjonen 2021–2022

Dyrevelferda i svinenæringa

Vedtak nr. 382, 15. februar 2022

«Stortinget ber regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022) Representantforslag om å styrkje dyrevelferda for produksjonsdyr, jf. Innst. 130 S (2021–2022).

I Meld. St. 8 (2024–2024) Dyrevelferd, blir det varsla fleire tiltak for å betra dyrevelferda i svinenæringa, mellom anna å greie ut korleis areal og kvaliteten på areal til svin kan aukast og utviklast for framtidas driftssystem i svineproduksjonen. Det blir gjort framlegg om å innføre forbod mot fiksering av purker i fødebingar etter ei overgangstid for eksisterande driftsbygningar.

Landbruks- og matdepartementet arbeider med å følgje opp dette. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.