7 Forsvarsdepartementet

Nedanfor er oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2025–2026 og vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) meinte ikkje var utkvitterte. Om departementet reknar rapporteringa som avslutta, eller om departementet også vil rapportera konkret om vedtaket i budsjettforslaget neste år, er ført inn.

7.1 Stortingssesjon 2025–2026

Forpliktande og langsiktige avtalar om levering av mat frå lokale produsentar og beredskapssamarbeid med Sverige og Finland

Vedtak nr. 881, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret i vesentlig større grad enn i dag inngår forpliktende og langsiktige avtaler om levering av mat fra lokale produsenter samt beredskapssamarbeid med Sverige og Finland i nord.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 345 S (2025–2026) til Dok 8:193 S (2025–2026) Representantforslag om mer norsk mat.

Forsvarsmateriell som er ansvarleg for denne typen innkjøp, er i tildelingsbrev gitt i oppdrag å vareta små og mellomstore bedrifter på marknaden med særleg fokus på lokale og regionale leverandørar.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Heimel i forsvarslova som sikrar erstatning for skadar som har oppstått under pålagd trening, øving og operativ leiing

Vedtak nr. 1017, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede en hjemmel i forsvarsloven som sikrer erstatning for skader oppstått under pålagt trening, øving og operativ ledelse. En slik bestemmelse bør utformes etter mønster av politiloven § 23 a.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 443 L (2025–2026) til Prop. 93 L (2025–2026) Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden).

Forsvarsdepartementet greier ut saka. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om dette.

Samanslåing av Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets sanitet til ei driftseining

Vedtak nr. 981, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets sanitet slås sammen til én driftsenhet for understøttelse.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket er følgt opp av regjeringa gjennom å gje Forsvaret i oppdrag å sette i verk samanslåinga. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på egna vis når samanslåinga er gjennomført.

Stans i anskaffinga av langtrekkande dronar for overvaking og ytterlegare eitt C-130J transportfly utover dagens fire fly

Vedtak nr. 982, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for det ikke anskaffes langtrekkende droner for overvåking og ikke ytterligere ett C-130J Super Hercules transportfly ut over dagens fire fly.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket er følgt opp av regjeringa gjennom oppdrag til Forsvaret i 2026. Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Ny og utvida behovsanalyse om bruk av Olavsvern til forsvarsføremål

Vedtak nr. 984, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2027 komme tilbake til Stortinget med en ny og utvidet behovsanalyse om benyttelse av Olavsvern til forsvarsformål.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Ny sak om investeringsavgjerd om langtrekkjande luftvern

Vedtak nr. 985, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2028 komme tilbake til Stortinget med en sak om investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Prosjekt der norsk og utanlandsk forsvarsindustri kan kartlegge moglegheita for å produsere eit langtrekkande antiballistisk luftvernsystem

Vedtak nr. 986, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for et prosjekt der norsk og utenlandsk forsvarsindustri kan kartlegge muligheten for å produsere et langtrekkende anti-ballistisk luftvernsystem, og teste dette. Prosjektet skal være gjensidig fordelaktig for Ukraina og Norge og kan finansieres gjennom Nansen-midlene. Prosjektet forutsetter eventuell nødvendig myndighetsmedvirkning, herunder eventuelle bilaterale avtaler om datadeling. Dette bør inngå i arbeidet med vurderinger av norske luftvernløsninger.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket blir følgt opp av regjeringa som ein del av Nansen-programmet og vil bli sett i samanheng med langtidsplanen for forsvarssektoren. I myndigheitsavtalane med Ukraina har regjeringa peika på at Noreg ønskjer å tilby støtte til utviklinga av eit slikt system for Ukraina.

Regjeringa vil følgje opp dette med fagkompetanse frå eigne styresmakter og frå norsk forsvarsindustri. I juli 2026 underteikna statsministeren, på vegner av regjeringa, ei myndigheitsavtale med Ukraina og ni andre land om å etablere ein koalisjon for forsvar mot ballistiske rakettar.

Koalisjonen består av Noreg, Ukraina, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Storbritannia. Saka omfattar eit pågåande innovasjonsarbeid som blir leidd av Ukraina og forsvarsindustrien. Regjeringa følgjer utviklinga tett og vil halde fram med dette.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Betra helikopterkapasitet for Hæren og Forsvarets spesialstyrkar ved å starte anskaffinga av nye helikopter i 2030

Vedtak nr. 987, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Hæren og Forsvarets spesialstyrker får bedret helikopterkapasitet, ved å starte anskaffelsen av nye helikoptre i 2030.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Tildeling av midlar slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging seinast i 2027

Vedtak nr. 988, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret tildeles midler slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging senest i 2027 og fremover i den hensikt å bli operativ så snart som mulig.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa i framlegget til statsbudsjett, og inneber ei oppbygging av Brigade Sør i tråd med Stortingets behandling av Prop. 68 S (2025–2026), jf. Innst. 440 S (2025–2026. Det visast til nærmare omtale i kapittel 3. Vedtaket vert følgt opp i etatsstyringa av Forsvaret. Regjeringa vil på eigna måte rapportere til Stortinget om utviklinga.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Oppretthalding av midlar til trening i Heimevernet som i opphavleg langtidsplan, jf. Prop. 87 S (2023–2024), og styrke satsinga på utstyr, utrusting og teknologi i Heimevernet

Vedtak nr. 989, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen opprettholde midlene til trening i Heimevernet som i opprinnelig langtidsplan, jf. Prop. 87 (2023–2024), slik at øvingsnivået opprettholdes, og samtidig styrke satsingen på utstyr, utrustning og teknologi i Heimevernet.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Midlar til trening og øving i Heimevernet er oppretthaldt i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Det visast til nærmare omtale i kapittel 3. Vedtaket vert følgt opp vidare i samband med dei årlege budsjettprosessane og i etatsstyringa av Forsvaret. Regjeringa vil på eigna måte rapportere til Stortinget om utviklinga.

Framskunding av etableringa av HV-07 i samband med statsbudsjettet for 2027, slik at distriktet kan gjerast operativt innan 2028

Vedtak nr. 990, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen framskynde etableringen av HV-07 ved å legge til rette for ansettelse av resterende leder- og støttefunksjoner i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, slik at distriktet kan gjøres operativt innen 2028.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa i framlegget til statsbudsjett, og på eigna måte i etatsstyringa av Forsvaret. Det visast til nærmare omtale i kapittel 3 i denne proposisjonen.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Redusere risiko og auke nasjonal kontroll ved lagring av graderte og ugraderte data i Forsvaret

Vedtak nr. 991, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvarets graderte og ugraderte data lagres på en måte som reduserer risiko og øker den nasjonale kontrollen.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa gjennom tiltak for å styrke Forsvarets digitale grunnmur, medrekna prosjekta Forsvarets Sikre Plattformer og Datasenter. Forsvaret arbeider i 2026 med å ta fram prinsipp og retningslinjer som skal bidra til redusert risiko og auka nasjonal kontroll. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Underlegge den digitale grunnmuren i Forsvaret norsk og europeisk jurisdiksjon

Vedtak nr. 992, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med nordiske og europeiske land arbeide for at den digitale grunnmuren i Forsvaret underlegges norsk og europeisk jurisdiksjon.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa gjennom tiltak for å styrke Forsvarets digitale grunnmur, medrekna prosjekta Forsvarets Sikre Plattformer og Datasenter. Forsvaret arbeider i 2026 med å ta fram prinsipp og retningslinjer som skal bidra til redusert risiko og auka nasjonal kontroll. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Lokalisering av ein del av FFIs stillingar til Andøya

Vedtak nr. 993, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en viss andel av FFIs stillinger skal lokaliseres til Andøya for å støtte oppunder den videre satsingen innen droner og rombaserte kapabiliteter på Andøya.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Tilbakeføring av føreslått nedjustering av løyvinga til forsking og utvikling omtalt i Prop. 68 S (2025–2026), satsing på dronar, autonomi og elektronisk krigføring

Vedtak nr. 994, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gjennomføre hele den foreslåtte nedjusteringen av bevilgningene til forskning og utvikling beskrevet i Prop. 68 S (2025–2026), og sørge for at deler av bevilgningene som tilbakeføres kan benyttes som del av en satsing på droner, autonomi og elektronisk krigføring.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa gjennom tilbakeføring av 50 mill. kroner årleg til FoU-styrkinga i perioden 2031–2036. Totalt er omprioriteringa reversert med om lag 9 pst. eller 300 mill. kroner, som vert tilbakeført til FoU-satsingane skildra i Prop. 87 S.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Etablering av ei eiga eining for å utvikle og implementere eit droneprogram i 2026

Vedtak nr. 995, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en egen enhet for å utvikle og implementere et droneprogram i 2026. Programmet skal bidra til synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring og skal koordinere tiltak for oppfølging av dronestrategien, i nært samarbeid med brukerne.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag til Forsvaret om å etablere eininga for utvikling og implementering av eit droneprogram i løpet av 2026.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med status i den årlege meldinga om gjennomføringa av langtidsplanen.

Forslag i statsbudsjettet for 2027 om nye kontrakts- og avtaleformer som legg til rette for langsiktige strategiske partnarskap om dronar og autonome system, og eit finansiert strategisk arbeid som går gjennom heile planperioden

Vedtak nr. 996, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag til:

• 1. Nye kontrakts- og avtalemodeller som legger til rette for langsiktige strategiske partnerskap mellom Forsvaret og forsvarsindustrien om droner og autonome systemer. Modellene skal:

  • muliggjøre kontinuerlig dialog og samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien, slik at partene fortløpende kan utvikle løsninger som er militærteknologisk relevante og tilpasset norske forhold.

  • forplikte leverandørene til raskt å kunne oppskalere produksjonen av materiell ved øvelser, krise og krig, i rammen av totalforsvaret.

  • legge til rette for lagring i Norge av komponenter med lang leveringstid og redusere verdikjedesårbarheter.

• 2. Et finansiert strategisk arbeid som løper gjennom hele planperioden, og som skal:

  • sikre at droner, autonomi og elektronisk krigføring fullt ut reflekteres i øving, trening, doktriner og forsvarsplanlegging, i realistisk samspill med andre plattformer.

  • konkretisere hvilke dronekapasiteter som skal anskaffes og integreres i strukturen.

  • sikre koordinering og synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring på tvers av forsvarsgrenene.

  • rapportere til Stortinget gjennom den årlige meldingen om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket del 1 vert følgt opp av regjeringa gjennom at det er gitt oppdrag til Forsvaret og Forsvarsmateriell om utgreiing av avtalemodellar. Når utgreiinga er sluttført vil regjeringa kome tilbake til Stortinget.

Vedtaket del 2 vert følgt opp gjennom etableringa av droneprogram, jf. omtale av vedtak 995 og omtale av forslag til løyving på kap. 1720 Forsvaret, post 01 i kapittel 3 i denne budsjettproposisjon. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med status i den årlege meldinga om gjennomføringa av langtidsplanen

Orientering om status for Noregs droneprogram i den årlege statusmeldinga

Vedtak nr. 997, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen orientere om status for Norges droneprogram i den årlige statusmeldingen, herunder en sammenligning av den norske satsingen med tilsvarende arbeid i våre allierte naboland.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka i den årlege meldinga om status i gjennomføringa av langtidsplanen for forsvarssektoren.

Oppstart av innrapportering til Statens pensjonskasse innan sommaren 2026, slik at ein større del av inntektene til militært tilsette blir pensjonsgjevande

Vedtak nr. 998, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at oppstart av innrapportering til Statens pensjonskasse i tråd med enighet mellom partene i Forsvaret påbegynnes innen sommeren 2026, slik av en større del av inntektene til militært ansatte blir pensjonsgivende. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan vedtak XIII i Innst. 426 (2023–2024) er fulgt opp i statsbudsjettet for 2027.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Arbeidet med å følge opp vedtaket er i gang. Det pågår omfattande juridiske og administrative vurderingar og avklaringar som tar tid. Dette heng saman med at krava i Hovudtariffavtalen i staten rundt innrapportering ikkje er tilpassa arbeidstidsføresegnene og aktivitetsmønsteret i Forsvaret. Dette er utfordrande for Statens pensjonskasse (SPK) og Forsvaret innanfor gjeldande lov- og regelverk. SPK og Forsvaret arbeider med å finne gode og langsiktige løysingar, med mål om å starte innrapporteringa 1. januar 2027. Forslag til løyving i 2027 er omtala under kap. 1720 Forsvaret, post 01 i kapittel 3 i denne budsjettproposisjon. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med en utgreiing for korleis vedtaket vert følgt opp.

Arbeid med mål om at ein del av dei administrative oppgåvene blir flytta nærare dei operative avdelingane

Vedtak nr. 999, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om at en andel av de administrative oppgavene flyttes ut over en periode på fem år slik at de kommer nærmere de operative avdelingene slik at også forsvarsmiljøene i distriktene styrkes. Utredning, planlegging og gjennomføring skal utføres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringa er i gong med å vurdere korleis vedtaket best kan følgjast opp. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Innføring av prøveordning i Finnmark med tiltak for å gjere det meir attraktivt for forsvarstilsette å melde flytting til tiltakssona

Vedtak nr. 1000, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning i Finnmark med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for forsvarsansatte å melde flytting til tiltakssonen.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp. Forsvaret får oppdrag om å greie ut korleis ei prøveordning kan gjennomførast. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Reduksjon av konsulentutgifter i forsvarssektoren som del av effektiviseringsarbeidet i sektoren

Vedtak nr. 1002, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at forsvarssektorens konsulentutgifter reduseres som en del av det langsiktige effektiviseringsarbeidet i sektoren.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp gjennom arbeidet med tildelingsbrev for 2027 for etatane i sektoren. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Etablering av ein mekanisme i Forsvarsdepartementet for rask avklaring og godkjenning av nødvendige løyve for å legge til rette for effektiv testing og utprøving i forsvarsindustrien

Vedtak nr. 1003, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen etablere en mekanisme i Forsvarsdepartementet for rask avklaring og godkjenning av nødvendige tillatelser for å legge til rette for effektiv testing og utprøving i forsvarsindustrien.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp. Regjeringa vil greie ut korleis testing og utprøving av dronar i forsvarsindustrien kan gjerast meir effektivt og komme tilbake til Stortinget om saka.

Sak til Stortinget om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren innan 2028

Vedtak nr. 1006, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2028 med en sak om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren. Arbeidet skal påbegynnes så raskt som mulig. Saken skal omfatte:

• en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne. Gjennomgangen må redegjøre for konkrete tiltak som bedre setter både Forsvarsdepartementet og etatene i stand til å realisere langtidsplanens målsettinger innenfor vedtatte tidsrammer og budsjetter.

• konkrete tiltak for hvordan den årlige rapporteringen til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen kan styrkes, slik at Stortinget gis et mer presist og etterprøvbart grunnlag for parlamentarisk kontroll, særlig knyttet til personelloppbygging, større investeringsprosjekter, infrastruktur og kostnadsutvikling.

• tiltak for å sikre ryddig forvaltning, herunder håndtering av habilitetsspørsmål og forebygging av uregelmessigheter i sektoren.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Auke av detaljgraden for budsjettpostane i forsvarssektoren frå 2028 for styrkt parlamentarisk kontroll og oversikt over forsvarssektoren

Vedtak nr. 1007, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen, fra og med statsbudsjettet for 2028, påse at budsjettpostene som omfatter forsvarssektoren, presenteres i større detalj i statsbudsjettet og tilhørende budsjettdokument, brutt ned på et detaljnivå som styrker parlamentarisk kontroll og oversikt over forsvarssektoren.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Detaljgraden i presentasjonen av budsjettpostane er auka i dette framlegget til statsbudsjett, og vil bli vidareført i komande statsbudsjett, derunder 2028. Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Bidrag til at Ukraina-utstillinga ved Forsvarshistorisk museum kan bli realisert

Vedtak nr. 1146, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen bidra til at Ukraina-utstillingen ved Forsvarshistorisk museum kan bli realisert.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 450 S (2025–2026) til Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

Regjeringa foreslår å auke bevillinga til Forsvarshistorisk museum med 7,0 mill. kroner i 2027 for å gjennomføre utstillinga. Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Haslemoen leir som mellombels supplement for å auke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanninga på Terningmoen

Vedtak nr. 703, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere Haslemoen leir som en del av en langsiktig løsning for Forsvaret, inkludert en ny vurdering av potensialet for fremtidig aktivitet knyttet til etablering av Brigade Sør, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 og redegjøre for kostnader, tidsplan og nødvendige tilpasninger ved eventuell bruk.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 210 S (2025–2026) Representantforslag om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å auke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet som en del arbeidet med konseptvalutgreiing for Brigade Sør. Regjeringa gjer også utgreiinger om anna bruk av Haslemoen leir som ei langsiktig løysing for Forsvaret.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka i når desse vurderingane føreligger.

7.2 Stortingssesjon 2024–2025

Anskaffingsrutinar legg vekt på tryggleiksaspekta

Vedtak nr. 840, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 386 S (2024–2025) til Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet.

Regjeringa vil følge opp tryggleiksaspekta ved staten sine rutinar for anskaffingar av droneteknologi og programvare. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Styrkje veteranane sine rettar og innføre veteranlov

Vedtak nr. 977, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til en veteranlov.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 448 S (2024–2025) Representantforslag om å styrke veteranenes rettigheter og innføre en veteranlov i Norge.

Lovutvalet vart oppnemnd ved kongeleg resolusjon 19. juni 2026, og byrja arbeidet sitt hausten 2026. Utvalet vert leia av professor Bjørn Henning Østenstad. Medlemmer frå veteran- og personellorganisasjonane inngår i utvalet. Utvalet er beden om å levere rapporten sin innan utgangen av 2027. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Forsvarets nærvære på Sørreisa

Vedtak nr. 1217, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for Forsvaret også i fremtiden.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

I arbeidet med den reprioriterte langtidsplanen, jf. Prop. 68 S (2025–2026), er det i tråd med Stortingets vedtak lagt til grunn at Forsvarets nærvære og operative verksemd skal oppretthaldast og vidareutviklast. Det blir mellom anna arbeidd med å etablere eit alliert treningssenter underlagt Hæren som vil leggje til rette for samla amfibietrening av og med allierte styrkar. Det vert kontinuerleg produsert eit gjenkjent luftbilde ved Luftforsvarets stasjon Sørreisa, i tillegg til styrkeproduksjon og kompetanseheving ved Luftforsvarets Kommando- og kontrollskole (LKKS), og teknisk støtte til drifta.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Fagmiljø innan Cyberforsvaret ved Jørstadmoen

Vedtak nr. 1218, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og etablerte fagmiljøer innen Cyberforsvaret styrkes ved Jørstadmoen. Det utredes hvordan Jørstadmoen kan styrkes og videreutvikles som hovedkvarter for Cyberforsvaret.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Forsvaret er gitt i oppdrag å gjere ei kartlegging av aktuelle område og tiltak som kan bidra til å styrkje fagmiljøet og hovudkvarteret for Cyberforsvaret på Jørstadmoen. Kartlegginga vil deretter sjåast i samanheng med oppfølginga av vedtak nr. 999 2025–2026 om å flytte ut administrative oppgåver til dei operative avdelingane for å styrkje forsvarsmiljøa i distrikta. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

7.3 Stortingssesjon 2023–2024

Framskaffing av nye ubåtar

Vedtak nr. 741, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Tiltaket er følgt opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 86 S (2025–2026) til Prop. 29 S (2025–2026) Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild, der kostnadsramma for prosjekt 6346 Nye Ubåter vert auka slik at det vert skaffa til veg to ytterlegare ubåtar. Kontrakt for anskaffinga av to ytterlegare ubåtar vart signert i januar 2026, slik at det no er kontrahert totalt seks ubåtar. Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Langtrekkande luftvern – austlandsområdet

Vedtak nr. 742, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å permanent beskytte ytterligere ett geografisk område mot ballistiske missiler for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) la Stortinget til grunn at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget med ei investeringsavgjerd om langtrekkande luftvern våren 2028.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka gjennom oppfølginga av vedtaket om investeringsavgjerd for langtrekkjande luftvern.

Langtrekkjande luftvern – prosess for framskaffing

Vedtak nr. 743, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Utgreiinga for å utleie moglege handlemåtar for den vidare framskaffingsprosessen er i gang. Jamfør Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) legg regjeringa opp til å kome tilbake til Stortinget i løpet av våren 2027 med ei sak om retningsval for anskaffinga av langtrekkjande luftvern.

Overordna dronestrategi for forsvarssektoren

Vedtak nr. 744, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet. Strategien skal også omhandle hvordan både sivilsamfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren, kor regjeringa gjorde greie for overordna innhald i dronestrategi for forsvarssektoren som vart utgjeven 1. desember 2025.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Kapasitet for militær utdanning i Nord-Noreg

Vedtak nr. 746, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge og komme snarlig tilbake til Stortinget med et forslag til gjennomføring.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Regjeringa har gitt Forsvaret i oppdrag å sette i verk ein pilot for lagførerutdanning ved Porsanger Garnison (GP) i regi av Heimevernet (HV). Utdanninga vil vere eittårig, og vil i hovudsak kunne gjennomførast i fyrstegongstenesta. Ei lagførarutdanning i Porsanger vil rekruttere frå nærområdet og vil bidra til at behov i Forsvaret vert dekt. Ambisjonsivået for 2026 er det same som for 2025 grunna prioritering opp mot andre operative oppdrag. Forsvaret får oppdrag om å greie ut andre tiltak som kan bidra til auka militær utdanningskapasitet i Nord-Norge.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget når slik utgreiing ligg føre.

Pensjonsgjevande inntekter

Vedtak nr. 748, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Regjeringa følger opp Stortinget si oppmoding om å sikre at meir av dei variable tilleggene til personellet vert tekne med i grunnlaget for opptening av pensjon. Løysinga inneber at fleire variable tillegg i Arbeidstidsavtalen for Forsvaret (ATF) vert rekna som pensjonsgivande inntekt. Det er lagt vekt på semja mellom partane i Forsvaret i vurderinga. Tillegg for vakt, øving, fartøyteneste, adjutantteneste og flyoperativ verksemd vil nå kunne kvalifisere til å bli pensjonsgivande, etter vilkåra fastsette i vedlegg 5 til Hovudtariffavtalen i staten. Dette er majoriteten av ATF-tilleggene. Endringa gjeld med verknad frå 1. januar 2020.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

7.4 Stortingssesjon 2022–2023

Forsvarslova – kontrakt om tenesteplikt

Vedtak nr. 154, 8. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget og på egnet vis innen utgangen av 2023 og innen utgangen av 2024, eksempelvis i budsjettproposisjonene for 2024 og 2025, og redegjøre om erfaringer med og konsekvensene av endringene i forsvarsloven, som vedtas ved behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023), for personell i Forsvaret, herunder omfanget av bruk av kontrakt om tjenesteplikt og hvilket personell i hvilke funksjoner som får kontrakt om tjenesteplikt.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 74 L (2022–2023) til Prop. 134 L (2022–2023) Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) og lovvedtak 20 (2022–2023).

Endringane i forsvarsloven, som vart vedtatt gjennom behandlinga av Innst. 74 L (2022–2023), vart sett i kraft 1. januar 2024. Det er dirfor framleis tidleg å gjere greie for erfaringar og konsekvensar av endringane i forsvarsloven.

Forsvaret bruker i dag den utvida tilgangen til å inngå kontrakt om tenesteplikt med personar utan verneplikt og om utvida tenesteplikt for vernepliktige innanfor følgande område:

1. Kontrakt om tenesteplikt for personar utan verneplikt

2. Kontrakt om utvida førstegongsteneste og utvida tenesteplikt

3. Kontrakt om utvida tenesteplikt for vernepliktige og personar med kontrakt om tenesteplikt.

I tillegg vil Forsvaret bruka den utvida tilgangen etter forsvarsloven § 25 a til å inngå kontrakt om tenesteplikt for sivilt tilsette i Forsvaret. Kontrakten skal nyttast for å klargjera tenesteplikta til sivilt tilsette i stillingar som inngår i Forsvarets styrkestruktur. Kontrakten vil innebera tenesteplikt i Forsvaret etter forsvarsloven § 2.

Det framtidige omfanget av kontraktar om tenesteplikt vil avhengja av videre utvikling av Forsvaret, av styrkestrukturens framtidige storleik og Forsvarets kompetansebehov. Fram til no har bruken vore begrensa med om lag 50 til 100 kontraktar årleg. Desse vart i all hovudsak teikna med soldatar som har utvida fyrstegongsteneste, personell knyta til Heimevernet.

Forsvarsdepartementet har på noverande tidspunkt ikkje tilstrekkeleg erfaring med kor mykje omfanget av kontrakt om tenesteplikt vil auka. Forsvarsdepartementet vil kunna gjera greie for erfaringar og konsekvensar av endringane i forsvarsloven når endringane har verka noko lengre. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Ivaretaking av dei nasjonale kulturhistoriske verdiane på Kjeller

Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.

Stortinget vedtok ved Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og berekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren å legga ned Forsvarets leir på Kjeller. Leiren inneheld nasjonale kulturhistoriske verdiar som må handterast i samband med avhendinga. For å legga til rette for at dei kulturhistoriske verdiane vert tekne vare på, er Riksantikvaren involvert i planprosessen til Lillestrøm kommune. Forsvarsdepartementet vil koordinera arbeidet med utflytting og avhending av basen opp mot dette. Framdrifta i planprosessen til Lillestrøm kommune tyder på at planen som skal danna grunnlag for etterbruk av Kjeller, ikkje vert ferdig behandla før om lag 2029–2030. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtaket i samband med informasjon om avhendinga av leiren, når denne prosessen er avslutta.

7.5 Stortingssesjon 2019–2020

Evaluering av lov om Etterretningstenesta

Vedtak nr. 676, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Ei uavhengig evaluering av etterretningstenestelova si virke i tråd med oppmodningsvedtaket blei overlevert og offentleggjort september 2026. Evalueringa har særleg utgreia lovas bestemmelser om system for tilrettelagt innhenting og om tenesta si utøving av desse lar seg kontrollere i trå med intensjonen til lovgivar. Rapporten er på høyring innen utgangen av desember 2026. Forsvarsdepartementet vil basert på evalueringa vurdere behov for endringar i etterretningstenestelova. Regjeringa vil kome tilbake til saka.

7.6 Stortingssesjon 2016–2017

Lovheimel for å ivareta rettane for fangar

Vedtak nr. 576, 18. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014.

Vedtaket vart følgt opp av Forsvarsdepartementet i Prop. 16 S (2025–2026). Etter ei grundig utgreiing fann departementet at det ikkje var føremålstenleg å vedta nasjonale reglar for behandling av fangar under norsk kontroll i væpna konflikt. Komiteen tok dette til orientering i Innst. 75 (2025–2026).

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.