15 Nærings- og fiskeridepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2025–2026, og de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

15.1 Stortingssesjon 2025–2026

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Stad skipstunnel – forhandlinger med utvalgte leverandører

Vedtak nr. 6, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringa sikre at Kystverket held fram og fullfører dei pågåande forhandlingane med dei utvalde entreprenørane i arbeidet med Stad skipstunnel for å få fram ein endeleg pris, samt jobbe fram kostnadsreduserande tiltak.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 14. oktober 2025.

I RNB 2026 ble det fattet vedtak om kostnadsramme for prosjektet, og Kystverket har inngått avtale med entreprenør om gjennomføring av prosjektet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Fiskeforbud i Oslofjorden – ivaretakelse av berørte fiskere

Vedtak nr. 45, 4. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen om en redegjørelse innen utgangen av januar 2026 om regjeringens arbeid med å ivareta fiskerne som rammes av fiskeforbudet som innføres 1. januar 2026.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden, jf. Dokument 8:13 S (2025–2026), Innst. 36 S (2025–2026).

Fiskeri- og havministeren holdt i Stortingets møte 27. januar 2026 redegjørelse om ivaretakelse av fiskere i Oslofjorden.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

CO₂-avgift – kompensasjon sjøfart

Vedtak nr. 58, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO2-avgiften og eventuelle andre tiltak for å styrke norsk innenriks sjøfarts konkurranseevne, og komme tilbake seinest i budsjettet for 2027.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026, jf. Meld. St. 1 (2025–2026), Innst. 2 S (2025–2026). I forbindelse med vedtaket har en embetsgruppe bestående av Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet utredet vedtaket nærmere. Kystverket har gitt større bidrag til utredningen, i tillegg til at Kystrederiene som organiserer mye av innenriks sjøfart har bidratt med informasjon fra sine medlemmer.

Utredningen finner at konkurranseevnen til innenriks sjøfart er sammensatt av en rekke faktorer. Det fremgår videre av analysen at en liten andel av norsk innenriks sjøfart opplever risiko for substitusjon fra fartøy som bunkrer utenriks og operer på de samme strekningene. Utredningen peker imidlertid i retning av at deler av godssegmentet som bunkrer i Norge er utsatt for konkurranse fra aktører som normalt bunkrer i utlandet. Andre segmenter som passasjertransport og havbruk er i liten grad utsatt. Drivstoff er for rederier med normalt antall seilingsdøgn den høyeste årlige driftskostnaden. Drivstoffkostnadene er høyere i Norge enn sammenlignbare europeiske land. Likevel finner rapporten at seilingsmønster er den viktigste årsaken til bunkring utenriks, og at målrettede seilaser med hensikt å bunkre utenriks i liten grad forekommer. CO₂-avgiften som en enkeltstående faktor fører således ikke til en direkte konkurranseulempe for norsk innenriks sjøfart.

På grunnlag av analysene anbefales det ikke en CO₂-kompensasjonsordning for norsk innenriks sjøfart, men at det kan vurderes andre tiltak. Utredningen peker i forlengelsen av dette på at energieffektivisering som tar ned drivstofforbruket bør undersøkes nærmere. Energieffektiviseringstiltak skal bidra til kortsiktige utslippskutt uten å undergrave de langsiktige strukturelle endringene som skal til for å nå netto null. Virkemidlene må derfor utformes slik at de styrker, eller i det minste ikke svekker, etterspørselsgrunnlaget for nullutslippsdrivstoff og insentivene for å investere i tilhørende infrastruktur. Tiltak og virkemidler rettet mot energieffektivisering i flåten skal utredes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget, i forbindelse med utredning av tiltak og virkemidler for energieffektivisering i flåten, på egnet måte.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

U-864 – planlagt tokt og konsekvenser for senere heving eller fjerning

Vedtak nr. 533, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at det planlagte toktet på ubåt U-864 gjennomføres på en måte som ikke umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864, jf. Dokument 8:72 S (2025–2026), Innst. 107 S (2025–2026).

Det omtalte toktet ble gjennomført i juni 2026 på en måte som ikke umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

U-864 – tilleggsutredning om heving eller fjerning etter at Kystverket har levert rapport

Vedtak nr. 534, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen bestille en tilleggsutredning fra Kystverket om heving av ubåten U-864 med last, og/eller fjerning av torpedoer, etter at Kystverket har ferdigstilt de pågående undersøkelsene og levert rapport med sine funn og anbefalinger. Utredningene skal kvalitetssikres.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864, jf. Dokument 8:72 S (2025–2026), Innst. 107 S (2025–2026).

Kystverket har ferdigstilt sine undersøkelser og leverte rapport 28. august 2026. Bestilling om tilleggsutredning er sendt Kystverket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Satellittnavigasjon – risiko og sårbarhet

Vedtak nr. 608, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en risikovurdering sammen med brukere av GNSS, og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan redusere risiko og sårbarhet i samfunnet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon, jf. Dokument 8:76 S (2025–2026), Innst. 197 S (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppdrettsfisk – krav til tett emballasje ved pakking og transporttett emballasje

Vedtak nr. 710, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede krav til bruk av tett emballasje ved pakking og transport av oppdrettsfisk.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy, jf. Dokument 8:159 S (2025–2026), Innst. 245 S (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket gjennom en bestilling til Mattilsynet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stans i liberalisering av farledsbevisordningen og helhetlig risikoanalyse

Vedtak nr. 811, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med forskriftsendringer som innebærer en vesentlig liberalisering av farledsbevisordningen, herunder den modellen som er omtalt som alternativ 2 i Nærings- og fiskeridepartementets bestilling til Kystverket av 2. februar 2026, samt gjennomføre en helhetlig risiko- og sikkerhetsanalyse av lospliktordningen og farledsbevisordningen i samarbeid med relevante myndigheter, herunder nasjonale sikkerhetsmyndigheter og forsvarssektoren, før eventuelle nye endringer vurderes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen, jf. Dokument 8:234 S (2025–2026), Innst. 303 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stans i redusert servicegrad i lostjenesten

Vedtak nr. 812, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen stanse forsøksprosjekter som innebærer redusert servicegrad i lostjenesten, som nattestengte losstasjoner og losformidlinger, dersom dette kan svekke statlig beredskap og situasjonsforståelse i norske farvann.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen, jf. Dokument 8:234 S (2025–2026), Innst. 303 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap, forsyningssikkerhet og maritim kompetanse

Vedtak nr. 1010, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i den videre dialogen og prosessen med ESA arbeide for at hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap, forsyningssikkerhet og maritim kompetanse tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av ordningen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – den partssammensatte arbeidsgruppen

Vedtak nr. 1011, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen videreføre den partssammensatte arbeidsgruppen fram til notifikasjonen av ordningen for nye ti år er endelig gjennomført, og på egnet måte orientere Stortinget om gruppens vurderinger av konsekvenser for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – midlertidig forlengelse av den eksisterende ordningen

Vedtak nr. 1012, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen så fort som mulig sikre en midlertidig forlengelse av den eksisterende tilskuddsordningen for sjøfolk hos ESA, i tråd med nødvendig tid for behandling av den formelle notifikasjonen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – formell ESA-notifikasjon

Vedtak nr. 1013, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å videreføre dagens tilskuddsordning for sjøfolk gjennom formell notifikasjonsprosess med ESA og vektlegge ordningens betydning for nasjonal beredskap, sikkerhet og tilgang på norsk maritim kompetanse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – orientering om notifikasjonsprosessen til Stortinget

Vedtak nr. 1014, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en orientering om utfallet av dialogen og den formelle notifikasjonsprosessen med ESA, herunder en vurdering av konsekvenser for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – sikkerhet og beredskap i utforming av ordningen

Vedtak nr. 1015, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utforme den framtidige tilskuddsordningen slik at skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) samlet sett ivaretar Norges sikkerhet og beredskap.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – krav til norsk tilknytning

Vedtak nr. 1016, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen videreføre krav om vesentlig norsk tilknytning for mottakere av tilskudd, herunder krav om norsk foretak, norsk skatteplikt, rett til norsk sjømannsfradrag og medlemskap i Maritim pensjonskasse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Siva – avvente utsalg

Vedtak nr. 62, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen avvente utsalget av innovasjonsselskapene i Siva, gå i dialog med de andre eierne, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026, jf. Meld. St. 1 (2025–2026), Innst. 2 S (2025–2026).

Regjeringen har med bistand fra Siva gjennomført en ny utredning av hva som bør gjøres med Sivas eierandeler i innovasjonsselskapene. Arbeidet inkluderte dialog med både de andre eierne av innovasjonsselskapene og selskapene selv. Siva vurderer at det er rom for et mer strategisk og konsolidert eierskap. Regjeringen anbefaler at Siva fortsatt skal ha mandat til å ha eierandeler i innovasjonsselskaper og videreutvikle eierskapet i sammenheng med Sivas mandat. Dette er ikke til hinder for at Siva kan gjøre endringer i sin portefølje der selskapet vurderer dette som hensiktsmessig, slik de har mulighet til i dag. Siva har i dag en policy for eierskapet, og regjeringen vil be Siva om å videreutvikle denne for å avklare roller og kriterier.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anskaffelser – samarbeid mellom kommuner

Vedtak nr. 434, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan offentlige anskaffelser av tjenester og teknologiske løsninger i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres av flere kommuner sammen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), jf. Prop. 147 L (2024–2025), Innst. 38 L (2025–2026), Lovvedtak 26 (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anskaffelser – innslagspunktmodell

Vedtak nr. 435, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til modell for justering av anskaffelseslovens innslagspunkt for blant annet prisvekst hvert tredje år.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), jf. Prop. 147 L (2024–2025), Innst. 38 L (2025–2026), Lovvedtak 26 (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anskaffelser – bestillerkompetanse

Vedtak nr. 436, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å øke bestillerkompetansen i offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), jf. Prop. 147 L (2024–2025), Innst. 38 L (2025–2026), Lovvedtak 26 (2025–2026).

Tiltak for å øke bestillerkompetanse følges i hovedsak opp i DFØ gjennom vanlig drift.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anskaffelser – SMB-tilgang

Vedtak nr. 437, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at små og mellomstore bedrifter får bedre mulighet til å delta i offentlige konkurranser, og sikre utnyttelse av handlingsrommet i regelverket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), jf. Prop. 147 L (2024–2025), Innst. 38 L (2025–2026), Lovvedtak 26 (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Makspris drosje – rullestol

Vedtak nr. 495, 26. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring slik at øvre grense for påslag ved rullestol gjelder i alle kommuner. Endringen skal evalueres etter to år for å sikre at drosjetilbudet ikke svekkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner, jf. Dokument 8:46 S (2025–2026), Innst. 131 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forenkling – rapportering én gang

Vedtak nr. 497, 4. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at samme opplysning bare rapporteres inn til offentlige myndigheter én gang, slik at opplysningsplikten ikke kan pålegges når opplysninger allerede er rapportert inn til andre offentlige registre.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kroner de neste fire årene, jf. Dokument 8:29 S (2025–2026), Innst. 123 S (2025–2026).

Regjeringen deler målsettingen om at næringslivet i størst mulig grad ikke skal måtte rapportere de samme opplysningene flere ganger. Dette er et sentralt mål i regjeringens strategi for forenklinger for næringslivet fra juni 2026, hvor økt datadeling, gjenbruk av opplysninger og enklere rapportering står sentralt.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drivstoffberedskap – dialog med naboland om produksjon og lagring

Vedtak nr. 785, 26. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med våre nærmeste naboland, for eksempel i Norden og Storbritannia, om mulighetene for tettere samarbeid rundt beredskap for produksjon og lagring av drivstoff.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om beredskapslagring av diesel og flybensin, jf. Dokument 8:178 S (2025–2026), Innst. 295 S (2025–2026).

Regjeringen har signert en nordisk felleserklæring om forsyningssikkerhet og beredskapssamarbeid. Initiativet skal sikre bedre tilgang på varer og tjenester i kriser og krig, og vil bli fulgt opp av konkrete tiltak innenfor rammene av Nordic Supplies Network. Tiltakene omfatter både felles utredninger, privat-offentlig dialog og diskusjoner rundt mer forpliktende samarbeidsavtaler.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drivstoffberedskap – tiltak for produksjon av diesel og flybensin i Norge

Vedtak nr. 786, 26. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å sikre produksjon av diesel og flybensin i Norge og komme tilbake til Stortinget senest høsten 2026 med forslag om dette for å sikre den nasjonale beredskapen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om beredskapslagring av diesel og flybensin, jf. Dokument 8:178 S (2025–2026), Innst. 295 S (2025–2026).

Equinors raffineri på Mongstad produserer i dag både bensin, diesel, flydrivstoff og marine gassoljer. Produkter og produksjonsvolumer fastsettes ut fra kommersielle vurderinger og markedsforhold, innenfor rammene av anleggets tekniske utforming og kapasitet. Norge er i dag selvforsynt med bensin, men er i varierende grad avhengig av import av øvrige produkter. Under blokkaden av Hormuz økte selvforsyningen betraktelig ved å produsere på maksimal kapasitet.

Regjeringen har regelmessig dialog med Rådet for drivstoffberedskap om markedsutviklingen for drivstoff i Norge. Der deltar flere aktører i næringen, herunder Equinor som eier og drifter raffinertiet på Mongstad. Dialogen handler om produksjonsevne, forsyningssikkerhet og relevante beredskapsspørsmål og bidrar til å fange opp utviklingstrekk som kan påvirke den nasjonale produksjonskapasiteten generelt og produksjonen av diesel og flydrivstoff spesielt. Dersom det identifiseres forhold av vesentlig betydning, vil departementet kunne vurdere behovet for nærmere oppfølging og eventuelle tiltak.

Behovet for å sikre innenlands drivstoffproduksjon av beredskapshensyn må vurderes opp mot fleksibiliteten på tilbudssiden i nærliggende områder og hensyn til andre næringspolitiske mål slik om effektiv konkurranse og samfunnsøkonomisk ressursbruk. Innenlands produksjon og beredskapslagre utgjør videre to sentrale elementer i den nasjonale drivstoffberedskapen. Kapasiteten i det ene påvirker behovet for det andre, og må derfor vurderes samlet ved utforming av ev. tiltak for å sikre en tilstrekkelig drivstoffberedskap. Departementet vurderer derfor at oppfølgingen av dette vedtaket må ses i sammenheng med oppfølging av vedtak nr. 787 av 26. mai 2026 om økning av beredskapslager for drivstoff.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drivstoffberedskap – økte ambisjoner for lagerkapasitet av diesel og flydrivstoff i Norge

Vedtak nr. 787, 26. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen foreslå økte ambisjoner for styrket lagerkapasitet av diesel og flydrivstoff i Norge, herunder utrede alternativer for 61 og 90 dager lagerkapasitet, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om beredskapslagring av diesel og flybensin, jf. Dokument 8:178 S (2025–2026), Innst. 295 S (2025–2026).

Regjeringen har som ambisjon å styrke den nasjonale drivstoffberedskapen ved å øke beredskapslagrene for drivstoff. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor fått gjennomført en ekstern utredning av ulike nivåer og innretninger for Norges fremtidige drivstoffberedskapslagring. Utredningen er gjennomført av Oslo Economics og er avgrenset til sivil beredskap. Utredningen har vurdert tre ulike nivåer for beredskapslagring:

1. 40–45 dager innenlands forbruk

2. 61 dagers innenlands forbruk

3. 90 dagers innenlands import

EU stiller krav om at medlemslandene holder beredskapslager av petroleum tilsvarende enten 61 dagers forbruk eller 90 dagers nettoimport, avhengig av hvilket volum som er størst. For Norge, som nettoeksportør av petroleum, er 61 dagers innenlands forbruk det relevante og største volumet. Et forbruksbasert krav vil også bedre reflektere samfunnets samlede drivstoffbehov i en beredskapssituasjon, uavhengig av hvordan markedet til enhver tid organiserer forsyningen. Alle nivåene er vurdert både med og uten utenlandslagring. Utredningen vurderer også ulike finansieringsløsninger, herunder byrdefordelingen mellom staten og private aktører. Oslo Economics anbefaler å øke beredskapslagerkravet til 40–45 dagers innenlands forbruk innenfor dagens regelverk for beredskapslagring, med sikte på en senere økning til 61 dager forutsatt adgang til utenlandslagring. Oslo Economics anslår at dagens nasjonale infrastruktur kan håndtere et krav på 40–45 dager gitt at fleksibiliteten i lagringssystemet opprettholdes. Lagring utover dette må lagres i utlandet, med mindre det gjøres større investeringer i ny infrastruktur.

Nærings- og fiskeridepartementet planlegger å sende et forslag om revisjon av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt på offentlig høring innen utgangen av november 2026. I første omgang vil høringsforslaget omfatte forslag om å øke lagerkravet fra 20 til 40–45 dagers innenlands forbruk. Regjeringen vil i høringen særlig be om innspill til de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget, herunder til en eventuell senere økning til 61 dager dersom utenlandslagring muliggjøres for krav over 40–45 dager og en innfasingsperiode på tre år etter at revidert forskrift trer i kraft.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikkerhet og eierskapskontroll i mineralforvaltningen

Vedtak nr. 847, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskriftene til mineralloven og annet relevant regelverk gir nødvendige verktøy for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser, herunder god kontroll med eierskap ved forvaltningen av tillatelser for kritiske mineraler.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

Vi har et regelverk som samlet gir en god regulatorisk ramme som ivaretar nasjonal kontroll og sikkerhet og som reduserer risikoen knyttet til uønskede utenlandske investeringer. Ny minerallov fra 2025 inneholder lovhjemmel til å ivareta nasjonal sikkerhet, som vil bli nærmere regulert i forskrift (se også anmodningsvedtak 848). En ny lov om investeringskontroll skal etter planen sendes på høring høsten 2026. Denne loven skal gi bredere og mer forutsigbar kontroll med utenlandske investeringer. Sikkerhetsloven gir allerede i dag Kongen i statsråd myndighet til å stanse aktivitet som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Høring av forskrifter om nasjonal sikkerhet i mineralloven

Vedtak nr. 848, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 sende på høring de varslede forskriftene om nasjonal sikkerhet i mineralloven.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Statlig rolle i utvikling av mineralprosjekter

Vedtak nr. 849, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om hvordan staten kan bidra ytterligere i etablering og utvikling av mineralprosjekter og best mulig ressursutnyttelse, herunder vurdere tiltak for effektive planprosesser samt opprettelsen av et statlig mineraleselskap eller et mineralfond. Regjeringen bes rapportere tilbake om status i arbeidet i kommende budsjettproposisjoner.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp tiltaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kartlegging av verdikjeden for kritiske mineraler

Vedtak nr. 850, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig kartlegging og gjennomgang av verdikjeden for kritiske mineraler i Norge, fra forskning og utvikling, planlegging, utvinning og prosessering, massehåndtering og gjenvinning for å identifisere flaskehalser og mulige tiltak for å få flere bærekraftige og samfunnsnyttige mineralprosjekter i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

Det ble i juni 2026 lagt frem en kartlegging av norske verdikjeder for kritiske råmaterialer utført av Prosess 21 og Norges Forskningsråd. Kartleggingen gir en oversikt over verdikjeden for kritiske råmaterialer i Norge i mineralnæringen og industrien. Kartleggingen inkluderer ikke FoU, planlegging, massehåndtering og gjenvinning og inneholder ikke forslag til tiltak for å få flere bærekraftige og samfunnsnyttige mineralprosjekter.

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp tiltaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging av EUs råmaterialforordning

Vedtak nr. 851, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan Norge skal bidra til å oppfylle målene i EUs forordning om kritiske råmaterialer om økt gjenvinning av kritiske råmaterialer, utvikling av sirkulære verdikjeder og styrket kartlegging av mineralressurser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen, jf. Dokument 8:183 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

EU har i forordningen Critical Raw Materials Act (CRMA) fastsatt overordnede mål på EU-nivå for utvinning, produksjon og gjenvinning av kritiske råmaterialer (utvalgte metaller og mineraler). Målene er ikke bindende for medlemslandene. For å nå disse målene inneholder forordningen en rekke tiltak, herunder pålegg om raskere prosesser for offentlige tillatelser på området, utpeking av strategiske råvareprosjekter, og nasjonal kartlegging av mineralressurser.

Både Norge og EU anser CRMA som EØS-relevant og en del av arbeidet med økonomisk sikkerhet. Regjeringen prioriterer arbeidet med å ta inn CRMA i EØS-avtalen høyt. Dette innebærer at tiltakene i CRMA skal gjennomføres også i norsk rett, noe som vil legge til rette for økt næringsaktivitet innenfor produksjon og gjenvinning av kritiske råvarer i Norge. Også norske råvareprosjekter kan utpekes til strategiske prosjekter under CRMA, noe som blant annet vil gi dem prioritert status for finansiering fra EU.

Utover dette vurderer regjeringen løpende behovet for ytterligere tiltak på området, både nasjonalt og som del av internasjonale avtaler. Bl.a. er det i ny minerallov, som trådte i kraft 1. juli 2026, innført et krav om samordning av saksbehandling som går ut på at myndighetene skal sørge for at prosesser for behandling av planer og søknader om tillatelser som kreves for mineralvirksomhet, samordnes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Regjeringen vil også følge opp revideringen av CRMA, som er ventet vedtatt i EU høsten 2026, og vurdere deltakelse i gjennomføringen av andre deler av EUs handlingsplan for kritiske råmaterialer, ReSourceEU.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Beredskapslagre for innsatsfaktorer til matproduksjon

Vedtak nr. 877, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan det kan etableres beredskapslagre med kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon etter den finske modellen i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om styrking av Norges matberedskap, jf. Dokument 8:266 S (2025–2026), Innst. 392 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Etablering av nasjonale beredskapslagre for mat

Vedtak nr. 878, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utarbeide avtaler med dagligvarekjedene, kommunene og Forsvaret om hvordan man kan etablere beredskapslagre for mat i hele Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om styrking av Norges matberedskap, jf. Dokument 8:266 S (2025–2026), Innst. 392 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt bruk av norsk og lokal mat i offentlige anskaffelser

Vedtak nr. 880, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven utnyttes maksimalt til å øke andelen norsk- og lokalprodusert mat som kjøpes inn til det offentlige, blant annet gjennom å sørge for at det nye handlingsrommet blir godt kjent.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt), jf. Prop. 91 L (2025–2026), Innst. 441 L (2025–2026), Lovvedtak 88 (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Støtteprosessloven – rapportering i sentralforvaltningen

Vedtak nr. 1008, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen implementere endringene i støtteprosessloven slik at økt rapporteringsbyrde kun legges på sentralforvaltningen, og at dette løses gjennom smartere digitale løsninger for å unngå økning i byråkrati.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt), jf. Prop. 91 L (2025–2026), Innst. 441 L (2025–2026), Lovvedtak 88 (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Støtteprosessloven – rapportering for bedrifter

Vedtak nr. 1009, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen implementere endringene i støtteprosessloven i tråd med Stortingets vedtak nr. 497 av 3. mars 2026, slik at bedrifter ikke skal behøve å rapportere en opplysning mer enn én gang.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt), jf. Prop. 91 L (2025–2026), Innst. 441 L (2025–2026), Lovvedtak 88 (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

15.2 Stortingssesjon 2024–2025

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Oppdrett – utvidelse av forbud mot utslipp av behandlingsvann

Vedtak nr. 100, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om en utvidelse av dagens forbud mot utslipp av behandlingsvann til nye områder som er viktig for fiskeriaktivitet, ut over der det er et spesifikt forbud i dag, med sikte på utvidelse av forbudet i løpet av 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Statsbudsjettet 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), Innst. 2 S (2024–2025).

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til mindretallets uttalelse i fagkomiteen fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flertallet mener vedtaket ikke kan utkvitteres på nåværende tidspunkt.»

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med nå å utarbeide et høringsforslag.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Modell for matsikkerhet som inkluderer sjømat, fiskeri og havbruk

Vedtak nr. 643, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen foreslå en modell for matsikkerhet der sjømat, fiskeri og havbruk er inkludert.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for bemanning av norske skip i krig

Vedtak nr. 644, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen skaffe oversikt over og lage en plan for bemanning av norske skip i krig, og involvere partene i arbeidslivet i arbeidet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt en utredning for å kartlegge eventuelle risikoer tilknyttet bemanning av norske skip i krig. Departementet har gjennomført oppstartsamtaler med partene i arbeidslivet og tar sikte på å ferdigstille et førsteutkast til utredningen innen utgangen av 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av reguleringssystem for havbruksnæringen

Vedtak nr. 1039, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet jobber med å utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen, i tråd med Stortingets ønske.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av datagrunnlag for miljøpåvirkning i havbruk

Vedtak nr. 1040, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning, inkludert overvåkning av lakselus, villfisk og fiskevelferd, med bruk av ny teknologi og automatisert datainnsamling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning

Vedtak nr. 1041, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og det skal fortsatt være åpenhet om metoder og modeller.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bruk av trafikklysevaluering i videre havbruksregulering

Vedtak nr. 1042, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget, og støtte utviklingen av en eventuell ny regulering. Dette gjelder blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mv. forsterkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Evalueringen av trafikklyssystemet har medført endringer i hvordan ekspertgruppen som trafikklysreguleringen bygger på gjør sine vurderinger. Regjeringen jobber kontinuerlig med å forbedre beslutningsgrunnlaget, og vil vurdere hvordan erfaringene fra trafikklyssystemet bør inngå i oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1039.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere utvalg for dialog og samspill mellom aktørene innen havbruket

Vedtak nr. 1043, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Raskere behandling av lokalitetssøknader i havbruk

Vedtak nr. 1044, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer raskere og mer samordnet behandling av lokalitetssøknader, blant annet gjennom statlige planretningslinjer og tydeligere myndighetsansvar.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av et fiskeri- og havbruksdirektorat

Vedtak nr. 1045, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreutvikling av havbruksfondet

Vedtak nr. 1046, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle havbruksfondet for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rammevilkår for akvakulturnæringen

Vedtak nr. 1048, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at et nytt reguleringssystem for akvakulturnæringen legger til rette for rammevilkår som også ivaretar små og mellomstore aktører, og at det er strukturnøytralt.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Opprettholdelse av artsbegrensning i akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 1049, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om ikke å oppheve artsbegrensing i akvakulturtillatelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen tar Stortingets ønske til etterretning, og legger dette til grunn i arbeidet med oppfølgingen av havbruksmeldingen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Lokal foredling av oppdrettsfisk

Vedtak nr. 1050, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for større andel lokal foredling av oppdrettsfisken.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sirkulærøkonomi i havbruket basert på slam og avfallsstrømmer

Vedtak nr. 1051, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2026, legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tiltak for dødelighet under 5 prosent i akvakultur

Vedtak nr. 1052, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet for alle fiskearter i akvakultur ned mot 5 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen utreder en avgift på tapt fisk for å styrke velferden i oppdrettsnæringen. Videre har regjeringen foreslått krav om kontinuerlig forbedring av sentrale driftsparametre, i forbindelse med høring av ny forskrift om styring av akvakultur.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Teknologinøytral miljøteknologiordning for nullutslippsanlegg i røde områder

Vedtak nr. 1053, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025, der nedtrukket kapasitet i røde områder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Den 10. oktober 2025 ble det innført en ordning som lar selskap som har fått nedtrukket kapasitet som følge av uakseptabel miljøpåvirkning etter trafikklyssystemet likevel kan utnytte slik kapasitet dersom den utnyttes i produksjonsanlegg uten utslipp av lus og med mulighet for oppsamling av slam og fôrrester.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Ny ordning for lavutslippsteknologi i trafikklyssystemet

Vedtak nr. 1054, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføring av hensyn bak særtillatelser i ny regulering

Vedtak nr. 1055, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet bak særtillatelser videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan hensynene kan inkluderes i ny innretning.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

HMS i havbruk

Vedtak nr. 1056, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i det videre arbeidet med havbruksmeldingen og de utredninger som skal gjøres, vurdere forholdet til den vedtatt nullvisjonen for hardt skadde og omkomne yrkesaktive på sjøen og HMS i havbruksnæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av lavtrofisk akvakultur og makroalgedyrking

Vedtak nr. 1057, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ekstern kvalitetssikring (KS2) for Borg havn

Vedtak nr. 1246, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre KS2 for prosjektet Borg havn og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Meld. St. 2 (2024–2025), Innst. 540 S (2024–2025).

I tråd med ordlyden i vedtaket ble det i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 gjort rede for gjennomføringen av den eksterne kvalitetssikringen (KS2) av prosjektet innseiling Borg havn. I samme omtale opplyses det at regjeringen vil komme tilbake til prosjektet i statsbudsjettet for 2027, jf. kap. 916 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold i Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet. Redegjørelsen på side 90–91 må leses i sammenheng med rettebrev av 14. september 2026.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Immaterielle verdier – kreative næringer

Vedtak nr. 465, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer, jf. Dokument 8:20 S (2024–2025), Innst. 121 S (2024–2025).

Regjeringen la 22. november 2024 fram «Veikart for kreativ næring». Der har regjeringen beskrevet tilgjengelige virkemidler og rammevilkår for næringen. Målet med veikartet var å legge til rette for at kreativ næring kan lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport, øke sin lønnsomhet og bidra til nyskaping og innovative løsninger, bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk og skape bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Inntekter til kommunene fra mineraler

Vedtak nr. 529, 25. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan sitte igjen med en større del av verdiskapingen knyttet til mineralvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:50 S (2024–2025), Innst. 171 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nordisk samarbeid om mineraler

Vedtak nr. 530, 25. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for økt nordisk samarbeid om utvinning og foredling av mineraler og forskning og utvikling for å begrense miljøutfordringene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:50 S (2024–2025), Innst. 171 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beredskapsbutikker etter finsk modell i dagligvarehandelen

Vedtak nr. 646, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Integrering av romsektoren i totalforsvaret

Vedtak nr. 649, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen integrere romsektoren bedre i totalforsvaret, med vekt på samarbeid mellom sivile og militære aktører, for å sikre operative evner under kriser og i væpnede konflikter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking

Vedtak nr. 650, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan totalberedskapen kan styrkes ved å sikre robuste satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking, særlig knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og nordområdene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av kontrollen av verdikjeder i romsektoren

Vedtak nr. 651, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen forsterke kontrollen over verdikjeder innen romsektoren og legge frem en plan for å redusere sårbarhet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samordning for forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) i norske virksomheter

Vedtak nr. 735, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan man kan sikre bedre samordning for å styrke norske virksomheter innen forskning, utvikling og innovasjon (FOUi).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Meld. St. 14 (2024–2025), Innst. 290 S (2024–2025).

Regjeringen vil invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats knyttet til tilgang på privat vekstkapital i Norge. Fra regjeringens side vil det i denne sammenheng bli aktuelt å foreslå endringer på mange ulike områder, inkludert strukturendringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Tiltak knyttet til private investeringer i forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet vil være en sentral del av arbeidet. Arbeidet er beskrevet nærmere i kap. 2 og programkategori 17.20.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Statlig eierskap og statlige investeringsfond for økt FoU-intensitet i næringslivet

Vedtak nr. 736, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringa vurdera korleis statleg eigarskap i verksemder og investeringar gjennom statlege investeringsfond kan fremja FoU-intensitet i norsk næringsliv, og koma tilbake til Stortinget med forslag til korleis dette kan gjerast.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Meld. St. 14 (2024–2025), Innst. 290 S (2024–2025).

Evne til omstilling, nyskaping og innovasjon kan være avgjørende for fremtidig utvikling og måloppnåelse for selskaper med statlig eierandel. Staten som eier forventer at selskapene utarbeider og implementerer ambisjoner og tydelige mål og strategier. Staten som eier er opptatt av at selskapene har en FoU-intensitet som er tilpasset selskapets egenart, størrelse, risiko og hva som er vesentlig for det enkelte selskap, og som bygger opp under statens mål som eier – enten høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (selskaper i kategori 1) eller bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (selskaper i kategori 2). Dette følges opp i den ordinære eierutøvelsen slik den er beskrevet i eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023). Videre er det et viktig prinsipp i statens eierutøvelse er at statens eierrolle skilles fra statens øvrige roller. Det innebærer blant annet at eierskapet som sådan ikke skal brukes som et virkemiddel for å fremme økt FoU-intensitet i norsk næringsliv.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026, ble Stortinget orientert om endringer for Investinor. Stortinget hadde ikke merknader til endringene, jf. Innst. 450 S (2025–2026). Endringene innebærer blant annet at Investinors direkteinvesteringsmandatet nå er utvidet slik at selskapet også kan investere i private fond under mandatet, herunder gjennom fond-i-fond konstruksjoner, sammen med private investorer og nordiske og europeiske virkemiddelaktører. I tillegg er flere øremerkinger fjernet. Endringene er en del av regjeringens innsats for å forbedre det næringsrettede virkemiddelapparatet, og for å legge til rette for forskning, innovasjon, omstilling og vekst i næringslivet og økt tilgang på kapital for unge vekstbedrifter.

Endringene i Investinor vurderes å være et effektivt grep for å tilgjengeliggjøre mer investeringskapital i blant annet FoU-intensive selskaper fra tidlig fase til ekspansjonsfasen. Investinors fondsportefølje inkluderer flere FoU-intensive fokusområder, blant annet helse, «life sience» og «deep tech». Fondsinvesteringer fra Investinor skal utløse privat kapital og legge til rette for at det bygges opp et mangfold av investeringsmiljøer og -kompetanse i ulike deler av landet. Regjeringen redegjør også for flere tiltak for å videreutvikle Investinor og virkemiddelbruken i statsbudsjettet for 2027.

Regjeringen vil fortsette oppfølgingen av vedtaket fremover og komme tilbake til Stortinget om saken.

Norsk næringsliv og ESAs programmer

Vedtak nr. 761, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien

Vedtak nr. 762, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge

Vedtak nr. 763, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Virkemidler for små og mellomstore selskaper i romsektoren

Vedtak nr. 764, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene flere muligheter som underleverandører.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Langsiktig strategi for norsk romsektor

Vedtak nr. 765, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Langsiktig plan for Direktoratet for romvirksomhet og nasjonale følgemidler

Vedtak nr. 767, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innsynsportal – seriøsitet

Vedtak nr. 803, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere en innsynsportal for seriøsitet som samler informasjon fra etablerte registre, slik at bedrifter og privatpersoner enkelt kan sjekke om bedrifter innfrir kriterier for seriøsitet, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (Arbeidstilsynets virkemidler), jf. Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Stortinget ba i vedtak nr. 803 (2024–2025) regjeringen om å etablere en innsynsportal for seriøsitet som samler informasjon fra etablerte registre, slik at bedrifter og privatpersoner enkelt kan sjekke om bedrifter innfrir kriterier for seriøsitet, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.

En egen innsynsportal for seriøsitet vurderes ikke som formålstjenlig. En slik løsning vil være tung å etablere, drifte og vedlikeholde, og erfaringer fra lignende løsninger i markedet (som Startbank) viser at dette blir både kostbart og ressurskrevende. I tillegg vil en portal kreve avansert tilgangsstyring og samtykkeløsninger knyttet til deling av data fra ulike etater, som for eksempel Skatteetaten. Dette gjør modellen lite egnet sammenlignet med mer fleksible og sikre løsninger som baserer seg på standardiserte datautvekslinger og digitale lommebøker.

Det pågår allerede et arbeid med å utvikle løsninger for deling av data gjennom bruk av digitale lommebøker og digitale bevis. Arbeidet er forankret i EUs regelverk under eIDAS2-forordningen, som er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Oslo kommune og flere private aktører, har etablert en sandkasse for utprøving av slike løsninger med skarpe data. Dette tiltaket er forankret i regjeringens nye handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som ble lagt fram 1. august 2025.

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en mer formålstjenlig og fremtidsrettet innretning enn etablering av en egen innsynsportal. Arbeidet har som mål å legge til rette for sikre og effektive løsninger for deling og tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon om virksomheter, i samsvar med Stortingets intensjon.

Stortinget har i vedtaket, i tillegg til å angi et formål, også pekt på et bestemt virkemiddel som ikke lenger vurderes som hensiktsmessig.

Regjeringen anser på bakgrunn av redegjørelsen for oppfølgingen at intensjonen i anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Industrivekstavtaler om kraftprosjekter

Vedtak nr. 988, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere modeller for «industrivekstavtaler» der industri, kraftprodusenter, kommune, fylkeskommunen og stat går sammen om å legge til rette for videre industriutvikling i kommuner som bidrar til å utvikle nye kraftprosjekter i årene som kommer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Meld. St. 25 (2024–2025), Innst. 520 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Modell for fordeling av urfolksvederlag

Vedtak nr. 1060, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en modell om fordeling av urfolksvederlaget. Blant modellene som skal utredes, er en modell som sikrer at urfolksvederlaget forvaltes lokalt til fordel for samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv og gjennom en organisering der representanter for ulike samiske interesser i området er representert.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven), jf. Prop. 71 L (2024–2025), Innst. 521 L (2024–2025), Lovvedtak 130 (2024–2025), Lovanmerkning 3 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norgespris for bedrifter og frivillighet

Vedtak nr. 1092, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en «Norgespris for bedrifter og frivilligheten» og komme tilbake til Stortinget om dette så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, jf. Prop. 148 L (2024–2025), Innst. 535 L (2024–2025), Lovvedtak 135 (2024–2025).

Vedtaket omfatter både Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), der delen av vedtaket som omhandler frivilligheten følges opp av KUD, og den delen som gjelder bedrifter følges opp av NFD.

Nærings- og fiskeridepartementet har utredet en Norgespris for bedrifter, dvs. en statlig finansiert ordning som skulle gi norske bedrifter en fast, lav strømpris hele året, uavhengig av prisområde og med et forbrukstak, tilsvarende innretningen av Norgespris for husholdninger.

Utredningen finner at det å tilby Norgespris til bedrifter kan være i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler, som forbyr tildeling av selektive økonomiske fordeler til foretak som kan vri konkurransen og påvirke samhandelen innenfor EØS. Det finnes unntak fra støtteforbudet, men det gjeldende Clean Industrial Deal rammeverket (CISAF) kan ikke hjemle en bred og generell strømstøtteordning som en Norgespris for bedrifter, og norsk økonomi befinner seg heller ikke i en «alvorlig forstyrrelse» i EØS-rettslig forstand, som ellers kunne åpnet for å gjøre unntak fra støtteforbudet.

Utredningen finner også at det er svake samfunnsøkonomiske argumenter til støtte for å subsidiere bedrifters strømpris. En slik ordning vil blant annet kunne vri ressursallokeringen i økonomien slik at samlet verdiskaping i norsk økonomi reduseres. Prissignalene som kraftmarkedet er avhengig av for å balansere tilbud og etterspørsel vil også svekkes. Ettersom næringslivet står for en stor del av strømforbruket i Norge vil en støtte til bedrifter kunne påvirke markedet i større grad enn støtte til husholdningene.

På denne bakgrunn anbefaler utredningen at det ikke innføres en Norgespris for bedrifter. Regjeringen slutter seg til denne vurderingen. Regjeringen er opptatt av å sørge for tilgang på ren og rimelig energi over hele landet, og har de siste årene tatt en rekke grep for å sørge for raskere utbygging av mer kraft og nett. Regjeringen har blant annet styrket energimyndighetene, og foreslår nå færre utredningskrav, enklere prosesser og fjerning av statsforvalterens innsigelsesrett. Tiltakene regjeringen lanserte i august vil bidra til at vi raskere får på plass mer kraft. Det er viktig for å bevare et kraftoverskudd som gir oss lavere kraftpriser enn i landene rundt oss, noe som er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

I april 2022 etablerte Kultur- og likestillingsdepartementet en søknadsbasert strømstøtteordning for frivillig sektor. Ordningen har siden etableringen hatt kvartalsvise søknadsrunder, der søkerne må registrere og dokumentere strømforbruk per måned. I strømstønadsordningen for husholdninger har strømstøtten vært utregnet automatisk på fakturaen til kundene. Automatisk beregning av strømstøtte til frivillige organisasjoner lar seg ikke gjøre, ettersom «frivillig organisasjon» ikke er en egen sluttbrukergruppe i nettselskapenes systemer. Det vil være svært ressurskrevende for nettselskapene å innføre tekniske løsninger for dette.

Norgespris-løsningen benytter også en automatisk utregning av strømstøtten. På grunn av manglende funksjonalitet er det derfor vanskelig å tilby Norgespris til frivillig sektor. Det legges ikke opp til endringer i strømstøtteordningen for frivillig sektor nå. ]

Vedtaket er gjennomført innenfor både den delen av vedtaket som omhandler frivilligheten og den delen som gjelder bedrifter.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Felles nordisk matberedskapsplan

Vedtak nr. 1119, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere en felles nordisk matberedskapsplan som inkluderer strategisk samarbeid om lagring og tilgang på viktige innsatsfaktorer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), jf. Prop. 149 S (2024–2025), Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig evaluering av lov om besøksbidrag

Vedtak nr. 1260, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av lov om besøksbidrag senest tre år etter at loven har trådt i kraft. Evalueringen skal omfatte kommunenes bruk av ordningen, effektene for reiselivsnæringen, forvaltningen av reiselivsrelaterte fellesgoder og måloppnåelsen i tråd med lovens formål.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om besøksbidrag, Prop. 96 L (2024–2025), Innst. 452 L (2024–2025), Lovvedtak 110 (2024–2025).

Loven trådte i kraft 1. juli 2026 og loven bør virke noen år før det gjennomføres en evaluering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

15.3 Stortingssesjon 2023–2024

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak 586, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord slik at eier og minoritetseier gjennom person, selskap eller sammenslutning maksimalt kan eie 1,5 pst. av den relevante gruppekvoten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket etter at spørsmålet om fordeling av strukturgevinst er avklart, jf. vedtak 592, 30. april 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak nr. 587, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i tråd med Meld. St. 7 (2023–2024).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket etter at spørsmålet om fordeling av strukturgevinst er avklart, jf. vedtak 592, 30. april 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Særskilte regler om eierskapsbegrensninger for kystgruppen

Vedtak nr. 588, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide særskilte regler i forbindelse med innføring av eierskapsbegrensninger for kystgruppen som blant annet sikrer at de som lå over på dato for fremleggelse av Meld. St. 7 (2023–2024), kan beholde eierandel med nødvendig fleksibilitet. Reglene skal også inneholde tidsbegrensninger for hvor lenge man kan ha redusert andel før denne gjøres gjeldende som ny maksimalgrense.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket etter at spørsmålet om fordeling av strukturgevinst er avklart, jf. vedtak 592, 30. april 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny vurdering av leiefartøyordningen

Vedtak nr. 589, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny vurdering av leiefartøyordningen med sikte på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye og mer miljøvennlige fartøy, herunder ta hensyn til ulike fartøyklasser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Det tas sikte på at Fiskeridirektoratet gjennomfører en høring av saken i løpet av andre halvår 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av strukturkvoteordningen

Vedtak nr. 591, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fordeling av strukturgevinst når strukturkvoter utløper

Vedtak nr. 592, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen fordele strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X), etter opprinnelig hjemmelslengde.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Fiskeridirektoratet har sommeren 2026 gjennomført høring av forslag til relevant regelverk. Det tas sikte på at departementet fastsetter relevant regelverk i rimelig tid før de første tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper ved årsskiftet 2026–2027.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sammenslåingsordning for pelagiske fartøy under 11 meter

Vedtak nr. 594, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere innføring av sammenslåingsordning som også omfatter fartøy som fisker i pelagiske fiskerier under 11 meters hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Sammenslåingsordningen for pelagiske fartøy ble innført i desember 2025 med virkning fra 1. januar 2026, etter at det var gjennomført en skriftlig høring.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Gjennomgang av åpen gruppe

Vedtak nr. 599, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Det er blitt satt ned en arbeidsgruppe som foretar en gjennomgang av åpen gruppe og vurderer innretning og tiltak. Arbeidsgruppen leverte sin rapport sommeren 2026 og rapporten ble deretter sendt på alminnelig høring.

Regjeringen vil etter høringen vurdere forslagene til tiltak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Etterkontroll av fiskesalslagslova

Vedtak nr. 602, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i en etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser også kontrollere om samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av sin myndighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Rapporten fra etterkontrollen av fiskesalslagslova ble publisert 18. november 2025, og sendt på høring med frist for innspill 27. februar 2026.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk

Vedtak nr. 606, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 fremme forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalingene fra Havbruksutvalget (NOU 2023: 23).

Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for arbeidet med en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk:

• Ordningen må være teknologinøytral for å sikre utvikling og innovasjon

• Ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk

• Ordningen må bidra til å redusere lusepresset på både oppdretts- og villfisk

• Ordningen bør gjennom insentiver sikre at det tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi i områder hvor det er nødvendig å redusere utslippene

• Ordningen bør omfatte alle eksisterende og framtidige tillatelser

• Ordningen bør kunne benyttes på det produksjonsvolum som er trukket inn som følge av rødt trafikklys i et produksjonsområde. Det vil i de tilfellene ikke være mulig å eventuelt konvertere tilbake til tradisjonell teknologi før dette volumet er retildelt som følge av grønt trafikklys. Dette må gjøres i tråd med intensjonen bak trafikklyssystemet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise, jf. Dokument 8:85 S (2023–2024), Innst. 261 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet har innført en ordning som lar selskap som har fått nedjustert tillatelseskapasitet som følge av uakseptabel miljøpåvirkning etter trafikklyssystemet likevel få bruke denne kapasiteten i et anlegg med null utslipp av lakselus.

Denne ordningen ivaretar ikke alle prinsippene Stortinget skisserer, men må ses i sammenheng med Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden og oppfølgingen av denne.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til mindretallet i fagkomiteens uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flertallet mener vedtaket ikke kan utkvitteres på nåværende tidspunkt.»

Regjeringen tar prinsippene Stortinget skisserer for en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning med videre i oppfølgingen av Meld. St. 24 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Restaurering av norsk tareskog

Vedtak nr. 789, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak, jf. Meld. St. 21 (2023–2024), Innst. 375 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp vedtaket i samarbeid med klima- og miljødepartementet. Det er gitt et oppdrag til Havforskningsinstituttet i tildelingsbrevet for 2026, som skal løses i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Miljødirektoratet er gitt tilsvarende oppdrag. En arbeidsgruppe nedsatt av Havforskningsinstituttet leverte en statusrapport om tareskog, restaurering og forvaltning i Norge i juni 2025. Denne danner grunnlag for en egen rapport 2 som vil inneholde forslag til plan for restaurering som grunnlag for tilrådning. En egen utvidet ekspertgruppe er nedsatt for dette arbeidet. Rapporten skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Restriksjoner på bunntrål og snurrevad i det kystnære fisket

Vedtak nr. 912, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 utrede å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket, særlig i områder med stor naturverdi.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024), Innst. 447 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet har i brev av 16. april 2025 analysert overlapp mellom fiskeriaktivitet og kystområder med stor naturverdi. Analysen viser at det er lite overlapp for fiske med større fartøy som bruker snurrevad, og disse områdene.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til vedtak nr. 912, 21. juni 2024. Flertallet viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er ikke enig i at regjeringen kan avslutte rapportering av vedtaket på nåværende tidspunkt.»

Nærings- og fiskeridepartementet mener det er behov for en nærmere utredning av problemstillingen. Departementet har bedt Fiskeridirektoratet om å bygge videre på disse vurderingene som ble gjort i 2025, og levere en bredere utredning av problemstillingen og om det er behov for å innføre strengere restriksjoner på bruk av bunntrål og snurrevad i det kystnære fisket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Innretning av det næringsrettede virkemiddelapparatet i samsvar med Parisavtalen

Vedtak nr. 78, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innrette det næringsrettede virkemiddelapparatet slik at prosjekter som får støtte skal være i tråd med Parisavtalen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Meld. St. 1 (2023–2024), Innst. 2 S (2023–2024).

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til vedtak nr. 78 av 4. desember 2023. Flertallet viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige om regjeringen fortsatt skal arbeide med å følge opp vedtaket»

Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Design og arkitektur Norge, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor og Nysnø, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet, ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene har fra 1. januar 2024 implementert klassifisering av prosjekter med potensiell positiv effekt på klima og miljø, og leverte i mai 2024 et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet». Fra og med 1. januar 2025 har alle virkemiddelaktørene implementert klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot.

Det legges opp til en dynamisk utvikling av rapporteringssystemet og det kan oppstå behov for justeringer, for eksempel basert på erfaringer med bruk av systemet eller utvikling på området. Første komplette rapportering på piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering, inkludert nøytrale prosjekter og prosjekter som kan gjøre vesentlig skade, skulle etter planen være klar i 2026. Dette er et system under utvikling, og datakvaliteten er på det nåværende tidspunktet ikke vurdert som god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

For å sikre at den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen gir best mulig balanse mellom datakvalitet og administrasjonsbyrde (herunder rapporteringsbyrde) for virkemiddelaktørene og næringslivet, ble det høsten 2025 igangsatt en ekstern følgeevaluering av implementeringen av piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering. Sluttrapport fra evaluator ble levert i mars 2026, og er nå til vurdering og oppfølging i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med rapportering så snart datakvaliteten på den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen er vurdert som god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

Se også omtale under programkategori 17.20.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forskrift om innsyn i aksjeeierboken og regler om rapportering av eierskapsendringer i aksjeselskaper

Vedtak nr. 85, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett for 2024 gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og å innen revidert budsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Meld. St. 1 (2023–2024), Innst. 2 S (2023–2024).

Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak nr. 521 av 14. mars 2024. Andre del av anmodningsvedtak nr. 85 dekker det samme som anmodningsvedtak nr. 521.

Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) følgende merknader til omtalen av vedtak nr. 85 (2023–2024), jf. Innst. 216 S (2024–2025) side 8 til 9:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt , viser til tidligere vedtak om et offentlig oppdatert aksjeeierregister i sanntid (vedtak 496 (2013–2014) og 521 (2023–2024)) og vil påpeke at dette arbeidet har tatt lang tid. Flertallet ber regjeringen få et offentlig og løpende oppdatert aksjeeierregister på plass innen utgangen av stortingsperioden.

Flertallet ber derfor regjeringen i løpet av denne stortingsperioden gjennomføre nødvendige avklaringer og etablere et slikt åpent tilgjengelig aksjeeierregister. Disse avklaringene bør bygge på rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet våren 2024: «Større åpenhet om aksjeeierskap». Flertallet ber regjeringen utvikle en teknisk løsning for dette, som kan være på plass og tilgjengelig innen utløpet av denne stortingsperioden.»

Forskrift 17. november 2024 nr. 2804 om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer trådte i kraft 1. februar 2025. Forskriften innebærer at Stortingets vedtak om at det skal gis innsyn i eierskap gjennom forvalterregistrerte aksjer er fulgt opp.

Forskriften betyr at aksjeselskaper skal utlevere informasjon om hvem som eier aksjene i selskapet til den som ber om innsyn innen tre dager. Det kan ikke kreves betaling for å gi ut informasjon. Tilsvarende skal verdipapirregister gi ut informasjonen på vegne av allmennaksjeselskaper de er registerfører for. Gjennom forskriften gis dermed allmennheten rett til kostnadsfritt, digitalt innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret. Forskriften åpner samtidig for at det kan kreves innsyn i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer.

Allmennhetens tilgang til aksjeeierinformasjon fra myndighetene gjennom året avhenger av at myndighetene har oppdaterte opplysninger. Det er ikke situasjonen i dag. I desember 2024 leverte Skatteetaten og Brønnøysundregistrene en konseptvalgutredning med ulike forslag til ulike alternativer for å sammenstille aksjeeierinformasjon. Sammenstillingen er ment å erstatte innrapporteringssystemet som Skatteetaten har i dag, og skal også danne grunnlag for andre myndigheters behov for sammenstilte opplysninger om aksjeeierskap. Rapporten ble sendt på høring i mars 2025, og har etter det vært til ekstern kvalitetssikring (KS1). I juli 2025 mottok etatene et oppdragsbrev om å gjennomføre et forprosjekt for etablering av en løpende oppdatert oversikt over aksjeeierskap. Skatteetaten og Brønnøysundregistrene leverte i januar 2026 et sentralt styringsdokument for utviklingen av løsningen. Styringsdokumentet har vært til ekstern kvalitetssikring (KS2). Utviklingen av løsningen og lovarbeidet vil etter planen ha prosjektoppstart i 2027, med planlagt ferdigstillelse i 2031.

Denne løsningen skal åpne for at andre enn myndighetene skal kunne få innsyn. Regjeringens intensjon er å åpne for at allmennheten får innsyn så snart slik informasjon er tilgjengelig.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider parallelt med å vurdere mulige løsninger for å oppnå større åpenhet om aksjeeiere i forbindelse med prosjektet. Næringsministeren mottok i juni 2024 en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av departementet som har gitt anbefalinger knyttet til en mulig løsning, og departementet arbeider videre med sikte på å gi Stortinget en anbefaling om endringer i dagens struktur.

Rapportering kan avsluttes for første del av anmodningsvedtaket. Rapportering avsluttes ikke for andre del av vedtaket knyttet til rapportering av eierskapsendringer.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samarbeidsavtale med USA om mineraler

Vedtak nr. 698, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Dokument 8:125 S (2023–2024), Innst. 388 S (2023–2024).

Det ble gitt en foreløpig rapportering om oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025) og Prop. 1 S (2025–2026). Den amerikanske støtteordningen for elbiler for privat eie under Inflation Reduction Act (IRA) er opphevet og de tidligere ordningene knyttet til skattelette er ikke lenger gjeldende for kjøp av elbiler. Videre er det ikke aktuelt for dagens amerikanske administrasjon å inngå mineralavtaler som kan gi unntak fra kravene om lokalt innhold for mineraler fra Norge til batteriproduksjon, slik Stortinget har anmodet om. Regjeringen har derimot styrket mineralsamarbeid med USA blant annet gjennom tiltredelse til Pax Silica. På denne bakgrunn anser regjeringen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Offentlig-privat samhandling om overskuddsmasser

Vedtak nr. 699, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Dokument 8:125 S (2023–2024), Innst. 388 S (2023–2024).

Stortinget vedtok før sommeren 2025 ny minerallov og loven trådte i kraft. 1.juli 2026. I denne loven er det tatt inn et nytt krav om rapportering ved større uttak av steinmasser også der formålet ikke er mineralvirksomhet som ellers reguleres av mineralloven. Rapporteringsplikten vil gi bedre oversikt over, og kunnskap om overskuddsmassene, som igjen er en forutsetning for å utrede videre tiltak og virkemidler for å håndtere slike masser på en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Utformingen av rapporteringskravet skal vurderes nærmere i arbeidet med utarbeidelse av en forskrift for mineralloven.

Regjeringen vedtok endringer i anskaffelsesregelverket fra 1. januar 2024 som innebærer at klima og miljø som hovedregel skal vektes med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere kan i dag stille krav om utnytting av overskuddsmasser eller krav for å redusere deponibehov i offentlige anskaffelser.

Det er ikke vurdert å innføre nye krav i regelverket for offentlige anskaffelser eller i plan- og bygningsloven med formål om å øke bruk av ikke forurensede overskuddsmasser i bygge- og anleggsprosjekter.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prosjektgruppe for overskuddsmasser fra gruver

Vedtak nr. 700, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Dokument 8:125 S (2023–2024), Innst. 388 S (2023–2024).

Ett av tiltakene i regjeringens mineralstrategi er at det skal oppnevnes en ekspertgruppe for å vurdere håndtering av overskuddsmasser og muligheter for alternativ bruk, regelverksendringer mv. Nærings- og fiskeridepartementet har arbeidet med forberedelse av en ekspertgruppe og dette arbeidet pågår.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

15.4 Stortingssesjon 2022–2023

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024

Vedtak nr. 933, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Det må tas hensyn til at lokale forhold knyttet til energiforsyning kan vanskeliggjøre nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Meld. St. 2 (2022–2023), Innst. 490 S (2022–2023).

Klima- og miljødepartementet mottok i april 2025 en utredning fra DNV som kartlegger muligheten for elektrifisering av fartøy i havbruk. Denne samt tidligere underlagsrapport fra Sjøfartsdirektoratet om lav- og nullutslippskrav for servicefartøy i havbruksnæringen legges til grunn for den videre prosessen med å stille krav til servicefartøy i havbruksnæringen.

På bakgrunn de gjennomførte utredningene har Klima- og miljødepartementet, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet, bedt Sjøfartsdirektoratet utarbeide et forslag til hvordan klimakrav til servicefartøy i havbruksnæringen kan gjennomføres og innrettes. Sjøfartsdirektoratet sendte et forslag på høring, med høringsfrist 8. januar 2026. Klima- og miljødepartementet arbeider med å følge opp høringen.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til vedtak nr. 933, 16. juni 2023. Flertallet viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2025–2026). Flertallet er enige om at forslaget ikke kan anses for fulgt opp nå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne var enige om at ny frist for innføring er mai 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommune og boligbyggelag

Vedtak nr. 68, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner), jf. Prop. 135 L (2021–2022), Innst. 73 L (2022–2023).

Regjeringen vil utrede hvordan regler om opphevelse av boligstiftelser hvor et privat rettssubjekt er blant oppretterne kan utformes i samsvar med norsk rett. Det er gjennomført en kartlegging av hvor mange stiftelser en eventuell lovhjemmel vil gjelde for og hvilken rolle boligbyggelagene hadde ved opprettelsen. Det er også innhentet en juridisk utredning om hvordan en hjemmel om opphevelse kan utformes, og av forholdet til Grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den juridiske utredningen ble publisert på regjeringen.no den 7. desember 2023. Trondheim Boligstiftelse har saksøkt staten i forbindelse med at Trondheim kommune besluttet oppløsning etter de midlertidige reglene om oppløsning av boligstiftelser etablert av kommunene. Saksøker vant ikke frem i tingretten og lagmannsretten. Ankeforhandling for Høyesterett er berammet i januar 2027. Utfallet kan påvirke handlingsrommet Stortinget har til en slik utvidelse, og departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at resultatet av Høyesteretts behandling er klar.

15.5 Stortingssesjon 2021–2022

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Dagligvare – felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, jf. Dokument 8:161 S (2021–2022), Innst. 322 S (2021–2022).

Det ble gitt en foreløpig rapportering om oppfølging av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025). Det framgikk at de tre største dagligvarekjedene har opplyst til Nærings- og fiskeridepartementet om at de i all hovedsak merker EMV med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland slik anmodningsvedtaket ber om. Det er noen få unntak, blant annet av hensyn til kostnader og miljøet, for å unngå hyppige emballasjeendringer og at emballasje må kasseres. Videre ble det gitt en foreløpig vurdering av hvilke muligheter regelverket for næringsmidler gir for merking av egne merkevarer, og vist til at Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ville avklare saken videre og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utredet saken nærmere, og ga en oppdatert rapportering i Prop. 1 S (2025–2026). Ettersom utredningen viste at det ikke vil være i tråd med det EØS-baserte regelverket å innføre en egen obligatorisk merkeordning slik det bes om i anmodningsvedtaket, har ikke regjeringen anledning til å utarbeide et regelverk i tråd med anmodningsvedtaket. Siden kjedene i all hovedsak merker EMV-produkter med det som etterspørres i anmodningsvedtaket, vurderte regjeringen likevel at denne merkingen oppfyller intensjonen i anmodningsvedtaket, og at rapporteringen kunne avsluttes. Anmodningsvedtaket ble derfor foreslått opphevet.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), sluttet et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen seg til merknaden fra flertallet i fagkomiteen og mente at vedtaket ikke kunne utkvitteres på nåværende tidspunkt.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til mindretallet i fagkomiteens uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flertallet mener vedtaket ikke kan utkvitteres på nåværende tidspunkt.»

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, jf. Dokument 8:161 S (2021–2022), Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen har nylig sendt på høring forslag til forskrift om fullsortimentsgrossister i dagligvarebransjen, hjemlet i konkurranseloven § 14. I forskriften foreslås det at detaljister med markedsandel på mindre enn fem prosent i dagligvaremarkedet skal ha rett til tilgang til tjenester fra fullsortimentsgrossister på ikke-diskriminerende og rimelige vilkår. Hvis det ikke gis tilgang, foreslås det at detaljisten skal kunne klage til Konkurransetilsynet. En fullsortimentsgrossist defineres i forskriften som en grossist som tilbyr et bredt varesortiment og eies av en dagligvarekjede med over 20 prosent markedsandel. Et bredt varesortiment vil ifølge forslaget til forskrift inkludere egne merkevarer. Bakgrunnen er at det i dag kun er kjedenes grossister som er i stand til å tilby et bredt varesortiment, og at dersom EMV ekskluderes vil sortimentet som tilbys bli betydelig smalere. Videre foreslås det et forbud mot at dagligvarekjedenes grossister kan favorisere EMV på en konkurranseskadelig måte. Dette er allerede forbudt etter gjeldende rett, dersom aktøren har en dominerende stilling, men det nye forbudet vil omfatte alle de tre kjedenes grossister, uavhengig av om de har en dominerende stilling.

Etter departementets vurdering kan den foreslåtte reguleringen senke etableringshindringene i dagligvaremarkedet ved at detaljister under fem prosent markedsandel får tilgang på å kjøpe et bredt varesortiment fra dagligvarekjedenes fullsortimentsgrossister, inkludert kjedenes EMV. At mindre detaljister gis tilgang til grossisttjenester på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår, kan redusere risikoen ved å etablere dagligvarevirksomhet, og gjøre det lettere for mindre aktører å konkurrere mot de store dagligvarekjedene. Samlet kan dette føre til bedre konkurranse blant detaljister i dagligvarebransjen. Videre kan forslaget legge bedre til rette for konkurranse på like vilkår mellom leverandører, da kjedene vil forbys fra å kunne bruke grossistleddet til å favorisere EMV på en konkurranseskadelig måte og på den måten gi EMV fordeler i konkurransen med leverandørenes merkevarer.

Forslaget til forskrift åpner for at Konkurransetilsynet kan føre tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester ved mistanke om priser til detaljister som ikke er ikke-diskriminerende og rimelige eller ved mistanke om priser som fører til en konkurranseskadelig favorisering av EMV.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

15.6 Stortingssesjon 2020–2021

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Meld. St. 10 (2020–2021), Innst. 338 S (2020–2021).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble lovfestet i 2017. Den nærmere innretning av ordningen er fastsatt i forskrift.

Tilskuddsordningens støttenivå følger av Stortinget årlige budsjettvedtak. Eventuelle endringer i ordningens støttenivå vil være gjenstand for behandling i budsjettprosessene.

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Meld. St. 27 (2019–2020), Innst. 185 S (2020–2021).

Bakgrunnen for vedtaket var at et flertall i Stortingets næringskomité mente at det var behov for mer åpenhet rundt prisdannelsen i verdikjeden for mat og dagligvarer for å sikre bedre konkurranse. Foreløpige rapporteringer om oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner.

Menon Economics AS har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet om regnskapsmessige og funksjonsmessige skiller kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn i dagligvarebransjen. Rapporten forelå 15. januar 2026. Utredningen viser blant annet at funksjonelt eller regnskapsmessig skille benyttes i andre sektorer (f.eks. meieri, energi og ekom) som tilleggsvirkemidler for å understøtte et annet virkemiddel, og alene ikke er tilstrekkelig til å avhjelpe konkurranseproblemer. Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt 15 høringsuttalelser om rapporten fra Menon.

Utredningen viser at skiller mellom regnskaper og funksjoner alene ikke tilstrekkelig for å bedre konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer. Regnskaps- og funksjonsmessig skiller brukes som regel til støtte for annen regulering, f.eks. tilgangsregulering på ikke-diskriminerende vilkår. Å innføre slike skiller for å øke åpenheten om priser, kan imidlertid virke mot sin hensikt. Mer åpenhet om priser i dagligvarebransjen, der det er få aktører og svekket konkurranse, kan føre til økte matvarepriser som følge av mer priskoordinering mellom aktørene.

Dagligvarekjedene har regnskapsmessige skiller gjennom sin konsernstruktur, og for at nye skiller skal bidra til bedre tilsyn, må informasjonen være på et mer detaljert nivå. Nye krav om regnskapsessige eller funksjonelle skiller vil være inngripende og reiser spørsmål om forholdsmessighet. Slik anmodningsvedtaket er utformet, vil et krav ikke kun gjelde de store dagligvarekjedene, men hele verdikjeden. Særlig for små og mellomstore aktører kan krav til slike skiller være svært krevende å etterleve. Konkurransetilsynet innhenter allerede i dag detaljert informasjon, f.eks. gjennom undersøkelsene av marginer og lønnsomhet i dagligvarebransjen. Videre kan tilsynet pålegge regnskaps- og/eller funksjonelle skiller ifm. markedsetterforskning, dersom tilsynet vurderer at dette er nødvendig. Dette kan tale for at innføring av ytterligere, generelle krav om regnskaps- og funksjonsmessig skille ikke er forholdsmessig eller nødvendig.

På denne bakgrunn er det naturlig å vurdere eventuelle nye krav om regnskapsmessige eller funksjonelle skiller i verdikjeden for mat og dagligvarer i kombinasjon med andre virkemidler for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen, der det er relevant.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Meld. St. 27 (2019–2020), Innst. 185 S (2020–2021).

Foreløpige vurderinger av oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet har nylig lagt fram Prop. 112 L (2025–2026) Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden mv. (presiseringer i god handelsskikk-standarden mv.) for Stortinget. Flere av forslagene i proposisjonen kan ha betydning for dagligvarekjedenes bruk av rabatter. Blant annet foreslås det krav om et rimelig forhold mellom betalinger for tjenesteleveranser og verdien av leveransen. Det foreslås også strengere krav til skriftlighet når aktørene avtaler andre forhold enn varepris, for eksempel om felles markedsføring. Disse forslagene strammer inn mulighetene til å bruke rabatter som ikke er knyttet til en vare, for eksempel betalinger for tjenester og faste betalinger. Dette kan føre til mer bruk av rabatter som følger varen.

En viktig måte å bidra til at rabatter kommer forbrukere til gode, er å legge til rette for effektiv konkurranse. I velfungerende markeder vil detaljistkjeder som ikke viderefører rabattene til forbrukere, stå i fare for å tape kundenes gunst. Mangel på konkurranse kan på sin side medføre at bedriftene blir mindre effektive og innovative, og at forbrukerne opplever høyere priser og dårligere utvalg. Regjeringens andre tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, vil dermed kunne bidra til at rabatter i større grad følger varen, i tråd med anmodningsvedtakets formål.

Regjeringen vurderer at forslagene til endringer i lov om god handelsskikk, og regjeringens tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, vil bidra til å tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.