16 Samferdselsdepartementet

Tabell 16.1 gir ein oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. Oversikten omfattar alle vedtaka frå stortingssesjonen 2025–2026 og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen går det fram om Samferdselsdepartementet no legg opp til å avslutte rapporteringa av oppmodingsvedtaket eller om det òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2028.

16.1 Stortingssesjonen 2025–2026

Nasjonalt månadskort for kollektivtransport

Vedtak nr. 56, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede, i dialog med fylkeskommunene, muligheten til å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Målet er å kunne innføre et slikt kort i løpet av 2027. Innføring forutsetter enighet og bevilgning i statsbudsjettet for 2027.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet for 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026).

Jernbanedirektoratet leverte i mai 2026 en utredning om et nasjonalt reisekort. Utredningen ble gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen, og i dialog med Entur AS, fylkeskommuner, KS og Kollektivtrafikkforeningen.

Vedtaket følges videre opp gjennom vedtak nr. 1148 av 19. juni 2026, jf. omtalen av dette vedtaket.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Avbøtande tiltak for natur og miljø i vegprosjekta gjennom Lågendeltaet og Hellstranda

Vedtak nr. 71, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre avbøtende tiltak for negative konsekvenser for natur og miljø i Nye Veiers prosjekter gjennom Lågendeltaet og Hellsstranda.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet for 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026).

Gjennom planarbeidet med ny E6 Helltunnelen–Hellstranda har Nye Veier AS satt i verk avbøtende tiltak for negative konsekvenser for natur og miljø. Inngrepet i sjø ved Hellstranda er redusert fra om lag 52 dekar til om lag 16 dekar, dvs. med om lag 70 pst. Kompensasjon for gjenstående arealbeslag i sjø er redegjort for i tiltaksplanen som angir tiltak knyttet til beiteareal for sjøørret ved utløpet av Stjørdalselva. Fartsgrensen er redusert fra 110 km/t til 90 km/t, noe som gir mulighet for å svinge E6 raskere inn på land. I tillegg er tidligere planlagt utfylt friluftsområde på utsiden av E6 tatt ut og erstattet med tursti. Stjørdal kommune vedtok reguleringsplanen 30. april 2026. Nye Veier har inngått avtale med Trøndelag fylkeskommune om bidrag til Trondheimsfjordens miljøfond. Miljøfondet skal styrke den økologiske tilstanden i Trondheimsfjorden. Søknad om tillatelser til utfylling ved Hellstranda ble levert til Statsforvalteren i Trøndelag i juni 2026.

Da regjeringen besluttet at det skulle gjennomføres ytterligere miljøforbedrende tiltak i prosjektet E6 Moelv–Øyer gjennom Lågendeltaet naturreservat, var ett av tiltakene å vurdere mulig vern og restaurering av Gausadeltaet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet nedsatte Nye Veier i 2024 en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Innlandet, NVE, Innlandet fylkeskommune, Lillehammer kommune og ekstern fagkompetanse for å vurdere dette. Det ble utarbeidet en mulighetsstudie av Norconsult som ble oversendt Samferdselsdepartementet sommeren 2025. I samråd med Klima- og miljødepartementet ga Samferdselsdepartementet i mai 2026 Nye Veier i oppdrag å utrede en plan og tiltakspakke for restaurering av Gausadeltaet. Planen vil ligge til grunn for endelig beslutning om omfang av tiltak og finansiering av kostnader. Oppstart av verneprosess besluttes tidligst når et ev. arbeid med restaurering har kommet godt i gang. Fristen for oppdraget er mars 2027.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Gi kommunane heimel til å forby køyring av elsparkesyklar på fortau

Vedtak nr. 416, 13. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tydelig hjemmel til å kunne innføre skiltede forbud mot kjøring med elsparkesykkel på fortau for å ivareta fotgjengernes sikkerhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau, jf. Dokument 8:20 S (2025–2026) og Innst. 73 S (2025–2026).

Statens vegvesen har innført et normert underskilt som kan brukes for å forby kjøring med elsparkesykler som bare skal gjelde fortauet på en gitt veistrekning. Underskiltet vil – sammen med skiltene Forbud for liten elektrisk motorvogn og Sone for bruksforbud for liten elektrisk motorvogn – kunne brukes av kommunene for å forby kjøring med elsparkesykkel på enkeltstrekninger og i soner der dette anses hensiktsmessig. Statens vegvesen vurderer i tillegg behovet for et eget hovedskilt for å regulere bruken av elsparkesykler på fortauet.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vurdere å gi kommunane høve til å krevje betaling frå operatørar for bruk av offentleg areal

Vedtak nr. 417, 13. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen følge opp evalueringen av lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn og vurdere å gi kommunene adgang til å kreve betaling fra operatører for bruk av offentlig areal (gategrunnsleie).»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau, jf. Dokument 8:20 S (2025–2026) og Innst. 73 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet har startet arbeidet med å følge opp vedtaket og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Høgare aldersgrense for å bruke elsparkesyklar

Vedtak nr. 418, 13. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere en høyere aldersgrense for bruk av elsparkesykler, for eksempel en økning til 15 år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau, jf. Dokument 8:20 S (2025–2026) og Innst. 73 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet ga i tildelingsbrevet for 2026 Statens vegvesen i oppdrag å utrede innføring av en høyere aldersgrense for bruk av elsparkesykkel og andre små elektriske motorvogner, med frist 31. august 2026.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Heve kompetansen til brukarar av elsparkesyklar

Vedtak nr. 419, 13. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere ytterligere tiltak for å heve kompetansen til brukere av elsparkesykler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau, jf. Dokument 8:20 S (2025–2026) og Innst. 73 S (2025–2026).

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029 er det tiltak fra flere aktører som tar sikte på å øke kompetansen til brukerne. Dette gjelder aktører som Ung i trafikken, Nordic Mobility Association og Trygg Trafikk.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Styrke handhevinga av regelverket for elsparkesyklar

Vedtak nr. 420, 13. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan håndhevingen av gjeldende regelverk for elsparkesykler kan styrkes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau, jf. Dokument 8:20 S (2025–2026) og Innst. 73 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet ga i tildelingsbrevet for 2026 Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide og følge opp en plan med konkrete mål for økt kontrollinnsats. Planen skulle inneholde både konkrete mål for økte kontroller som Statens vegvesen kan gjøre på egenhånd, og initiativ overfor politiet med sikte på å gjennomføre konkrete felleskontroller i løpet av 2026.

Samferdselsdepartementet har mottatt planen, og Statens vegvesen rapporterer månedlig på oppfølgingen av denne, herunder statistikk for gjennomførte kontrollaktiviteter.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forlenge nedbetalingstida på låna i prosjektet E39 Mandal–Kristiansand

Vedtak nr. 421, 13. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2026, med forslag til forlenget nedbetalingstid av lånene på prosjektet E39 Mandal-Kristiansand, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås og Kristoffer Sivertsen om å redusere bompngebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand, jf. Dokument 8:22 S (2025–2026) og Innst. 76 S (2025–2026).

Det ble i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 redegjort for status i arbeidet. Der ble det lagt til grunn at spørsmålet om forlenget nedbetalingstid må vurderes i sammenheng med den samlede økonomien i prosjektet E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest og risikoen for restgjeld ved utløpet av innkrevingsperioden. Dialogen med Agder fylkeskommune ble videreført etter at Stortinget vedtok anmodningsvedtak nr. 1154 19. juni 2026. Vedtaket følges videre opp gjennom vedtak nr. 1154, jf. omtalen av dette vedtaket.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Erstatte dronedeteksjonssystem med system frå land Noreg har sikkerheitspolitisk samarbeid med

Vedtak nr. 464, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Avinor erstatter dronedeteksjonssystemet DJI Aeroscope med tilsvarende systemer fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med, så snart det er praktisk mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich, Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen og Mahmoud Farahmand om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning, jf. Dokument 8:27 S (2025–2026) og Innst. 94 S (2025–2026).

Avinor AS har som selskap ansvar for de konkrete vurderingene og beslutningene om anskaffelse av dronedeteksjonssystemer. Selskapet er i gang med anskaffelsesprosessen for å erstatte DJI Aeroscope med alternative løsninger fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Arbeidet omfatter leverandørdialog samt vurderinger av funksjonalitet, operativ nytte og økonomiske konsekvenser. Avinor utveksler i denne sammenheng erfaringer med relevante deler av justis- og forsvarssektoren. Innenfor Avinors ansvarsområde vurderes det også hvordan nye løsninger kan understøtte et oppdatert situasjonsbilde for droneaktivitet ved lufthavnene og bidra til effektiv informasjonsdeling med offentlige myndigheter med ansvar for luftfart, sikkerhet og beredskap.

Samferdselsdepartementet vil holde seg orientert om Avinors oppfølging og komme tilbake til saken på egnet måte.

Oppretthalde stoppmønsteret på Steinberg stasjon

Vedtak nr. 467, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at stoppmønsteret ved Steinberg stasjon opprettholdes på samme nivå som før ruteendringen i desember 2025.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om å bevare og videreutvikle Steinberg stasjon, jf. Dokument 8:40 S (2025–2026) og Innst. 91 S (2025–2026).

Det ble i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 redegjort for saken, og vedtaket ble foreslått opphevet. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Rapportering på anmodningsvedtaket avsluttes derfor.

Drøfte endringar i stoppmønsteret ved stasjonane Steinberg og Brakerøya med aktuelle aktørar

Vedtak nr. 468, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer i stoppmønsteret ved Steinberg og Brakerøya stasjon må drøftes med lokalbefolkning, kommuner og fylkeskommuner, og at pendlere og lokalt næringsliv høres.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om å bevare og videreutvikle Steinberg stasjon, jf. Dokument 8:40 S (2025–2026) og Innst. 91 S (2025–2026).

Det ble i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 redegjort for oppfølgingen av vedtaket. Samferdselsdepartementet vurderte at med tiltakene som var gjennomført, var anmodningsvedtaket fulgt opp. Flertallet hadde i Innst. 450 S (2025–2026) ikke merknader til dette.

Revurdere indikatorane i rapporteringskrava til Bane NOR

Vedtak nr. 535, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen revurdere indikatorene i Bane Nors rapporteringskrav med sikte på at det ikke bør gi bedre resultatoppnåelse å kutte i rutetilbudet eller kansellere avganger selv om dette isolert sett gjør at det blir færre forsinkede avganger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja og Guri Melby om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området, jf. Dokument 8:62 S (2025–2026) og Innst. 105 S (2025–2026).

Det ble i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 redegjort for oppfølgingen av vedtaket. Samferdselsdepartementet anså med det anmodningsvedtaket som fulgt opp. Flertallet hadde i Innst. 450 S (2025–2026) ikke merknader til dette.

Instruere Bane NOR til å oppretthalde rutetilbodet ved Svingen stasjon

Vedtak nr. 536, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen instruere Bane NOR vedrørende rutetilbudet ved Svingen stasjon slik at rutetilbudet til de togreisende kommer opp på samme nivå som før ruteendringen som ble gjennomført i desember 2025.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja og Guri Melby om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området, jf. Dokument 8:62 S (2025–2026) og Innst. 105 S (2025–2026).

Det ble i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 redegjort for saken, og vedtaket ble foreslått opphevet. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Gjere greie for Avinors planar om å legge ned bakkebaserte navigasjonssystem og konsekvensane dette vil ha

Vedtak nr. 537, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett for 2026, der Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer blir gjennomgått og konsekvensene for flysikkerhet, regularitet og kostnader både for flyselskapene og Avinor, blir gjort greie for. Flyselskapene og sikkerhetsmyndighetene skal inkluderes i dette arbeidet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Erlend Larsen om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser, jf. Dokument 8:68 S (2025–2026) og Innst. 106 S (2025–2026).

Det ble i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 redegjort for Avinors arbeid og kostnader med å utfase deler av konvensjonell, bakkebasert navigasjonsinfrastruktur på norske lufthavner og arbeidet for å se på hvordan satellittnavigasjon kan gjøres mer pålitelig. Samferdselsdepartementet anså med det anmodningsvedtaket som fulgt opp. Dette ble ikke kommentert i Innst. 450 S (2025–2026).

Nedbetalingstid for låna på prosjektet E6 Ulsberg–Melhus

Vedtak nr. 670, 28. april 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, senest i forbindelse med statsbudsjettet høsten 2026, med forslag til forlenget nedbetalingstid av lånene på prosjektet E6 Ulsberg–Melhus, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus, jf. Dokument 8:115 S (2025–2026) og Innst. 218 (2025–2026).

Trøndelag fylkeskommune er garantist for bompengelånene, og det er fylkeskommunen som ev. tar initiativ til endringer som påvirker prosjektets økonomi og risiko. Departementet har bedt om Trøndelag fylkeskommunes vurdering av saken.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Dialog med lokale styresmakter om passeringstak på strekninga E6 Ulsberg–Melhus

Vedtak nr. 671, 28. april 2026

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med lokale myndigheter for å innføre et passeringstak på strekningen E6 Ulsberg–Melhus.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus, jf. Dokument 8:115 S (2025–2026) og Innst. 218 (2025–2026).

Samferdselsdepartementet har innhentet en oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene av å innføre et passeringstak. Departementet har bedt om Trøndelag fylkeskommunes vurdering av saken.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken egnet måte.

Endringar i førarkortforskrifta

Vedtak nr. 673, 28. april 2026

«Stortinget ber regjeringen innen seks måneder gjennomføre nødvendige endringer i førerkortforskriften, slik at synsfeltet ikke alene avgjør om en person får eller beholder førerrett.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om stans i bruk av dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort samt endring i regelverket for vurdering av kjøreevne, jf. Dokument 8:120 S (2025–2026) og Innst. 220 S (2025–2026).

Statens vegvesen har hatt forslag om endringer i førerkortforskriften på høring med frist 28. september 2026. I forslaget foreslås det å utvide handlingsrommet i den aktuelle unntaksbestemmelsen, ved å endre ordlyden fra «helt spesielle tilfeller» til «særlige tilfeller». Det vil gjøre det mulig for flere personer med synsfeltutfall å få en individuell vurdering og ev. beholde eller erverve førerett. Parallelt har Helsedirektoratet hatt på høring en revisjon av førerkortveilederen for synsfeltkrav. Forslagene vil samlet sett føre til at flere med synsfeltutfall oppfyller helsekravene, og at flere kan vurderes etter unntaksbestemmelsen med kjørevurdering. Det tas sikte på at forskriftsendringene vedtas i løpet av høsten 2026.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Samkøyring og bildeling som supplement til kollektivtransporten

Vedtak nr. 712, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på et arbeid for å fremme samkjøring og bildeling, og vurdere hvilken rolle slike løsninger kan spille som supplement til kollektivtransporten, også i områder med begrenset kollektivdekning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet, jf. Dokument 8:169 S (2025–2026) og Innst. 243 S (2025–2026).

I de største byene er det et mål om nullvekst i personbiltrafikken. Det er derfor viktig at de tiltakene som brukes i transportpolitikken faktisk bidrar til å nå dette målet. Nye transportløsninger må støtte opp under, og ikke erstatte, bærekraftige transportløsninger. Samkjøring og bildeling er en løsning som kan bidra til å redusere unødig trafikk og har derfor en rolle, særlig der kollektivtilbudet er svakt.

Samferdselsdepartementet har i supplerende tildelingsbrev nr. 16 for 2026 bedt Statens vegvesen utarbeide en oppdatert versjon av rapporten Kjør sammen – reduser bilkøene. Hvordan fremme økt samkjøring i personbil. Rapporten som ble utgitt i 2017, drøfter hvordan stimuleringstiltak for økt samkjøring kan etableres som et regulært virkemiddel for mer effektiv persontrafikk, særlig i byområdene. Departementet har bedt om at den oppdaterte rapporten utvides til også å omfatte bildeling. Rapporten, som det tas sikte på skal være ferdig innen utgangen av 2027, skal utarbeides slik at den så langt det er mulig følger opp og besvarer dette anmodningsvedtaket samt vedtak nr. 713, 714 og 716. Rapporten vil danne grunnlag for departementets vurdering av et videre arbeid med samkjøring og bildeling.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtakene nr. 712, 713, 714 og 716 som fulgt opp.

Innrette regelverket på vegtrafikk- og yrkestransportområdet for samkøyring og bildeling som verkemiddel for grøn mobilitet

Vedtak nr. 713, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og eventuelt hvordan, regelverket på vegtrafikk- og yrkestransportområdet kan innrettes for at samkjøring og bildeling kan være effektive virkemidler for grønn mobilitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet, jf. Dokument 8:169 S (2025–2026) og Innst. 243 S (2025–2026).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 712 av 12. mai 2026. Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Korleis samkøyring kan organiserast og takast i bruk av kommunar, fylkeskommunar og kollektivaktørar

Vedtak nr. 714, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og gi veiledning om hvordan samkjøring kan organiseres og tas i bruk av kommuner, fylkeskommuner og kollektivaktører.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet, jf. Dokument 8:169 S (2025–2026) og Innst. 243 S (2025–2026).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 712 av 12. mai 2026. Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Samkøyring som verkemiddel i arbeidet med byvekstavtalar og andre relevante avtalar

Vedtak nr. 715, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vise til samkjøring som et interessant virkemiddel i arbeidet med byvekstavtaler og andre relevante avtaler, i tråd med målet om nullvekst i personbiltrafikken.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet, jf. Dokument 8:169 S (2025–2026) og Innst. 243 S (2025–2026).

I statens mandat av juni 2026 for de pågående reforhandlinger av byvekstavtalene i Oslo-området, Nord-Jæren og Trondheims-området er samkjøring omtalt som ett av flere virkemidler og tiltak som kan bidra til å nå nullvekstmålet.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vurdere rammevilkåra for samkøyring

Vedtak nr. 716, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens rammebetingelser for samkjøring gir et godt grunnlag for utvikling av slike tjenester i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet, jf. Dokument 8:169 S (2025–2026) og Innst. 243 S (2025–2026).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 712 av 12. mai 2026. Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Fritak for bompengar for bebuarane på Sollihøgda

Vedtak nr. 768, 21. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning med bostedsfritak for bompenger for beboerne på Sollihøgda knyttet til bompengeprosjektet E16 Bjørum–Skaret.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda, jf. Dokument 8:179 S (2025–2026) og Innst. 281 S (2025–2026).

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Statens vegvesen utredet ulike tiltak for å redusere bompengebelastningen for lokalbefolkningen på Sollihøgda, inkl. en prøveordning med beboerfritak. For å kunne etablere en prøveordning i tråd med gjeldende regelverk og sikre at økonomien i bompengeprosjektet blir forsvarlig ivaretatt, er det nødvendig med nye lokalpolitiske vedtak hos Akershus og Buskerud fylkeskommuner, som er bompengeprosjektets økonomiske garantister. Statens vegvesen sendte 16. juli 2026 et saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling til de to fylkeskommunene.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Verkstadkapasiteten for tog

Vedtak nr. 770, 21. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at verkstedkapasiteten for tog i Norge utvikles i takt med planlagte tilbudsutvidelser og forventinger om økt etterspørsel (som følge av befolkningsvekst, ny infrastruktur og andre virkemidler for å styrke kollektivtransporten), og komme tilbake til Stortinget med detaljer i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelse av Nye Baner som del av det etablerte infrastrukturselskapet, jf. Dokument 8:228 S (2025–2026) og Innst. 269 S (2025–2026).

Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å sikre at planene for utviklingen av togtilbudet samsvarer med planer for serviceanlegg. Tiltakene er omtalt i Plan for togmateriell. i Programkategori 21.50 Jernbaneformål.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Nytt anbodsgrunnlag for kjøp av regionale flyruter i Sør-Noreg

Vedtak nr. 776, 21. mai 2026

«Stortinget ber regjeringa utarbeide eit nytt anbodsgrunnlag for kjøp av regionale flyruter i Sør-Noreg (FOT-ruter) som sikrar at dagens flytilbod og setekapasitet på dei ulike strekningane vert oppretthalde minst på dagens nivå, med vekt på auka kapasitet på tider med størst behov, utan ein urimeleg prisauke, og seinast innan 15. juni 2026 innby til ny konkurranse basert på dette.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg, jf. Dokument 8:291 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet lyste 6. august 2026 ut ein ny konkurranse om drift av regionale flyruter i Sør-Noreg med avtaleoppstart 1. november 2027. Flytilbodet og krava til setekapasitet blir vidareførte på minst dagens nivå i den neste avtaleperioden.

Samferdselsdepartementet reknar med dette oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Vedlikehaldsansvar for bruer staten har bygd

Vedtak nr. 809, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvar for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal og fylkeskommunal vei på begge sider av broen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer, jf. Dokument 8:246 S (2025–2026) og Innst. 313 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet mener at anmodningsvedtaket ikke er forenlig med ansvarsdelingen etter veglova og bryter samtidig med etablerte ansvarsforhold for jernbaneinfrastruktur etter jernbanelovgivningen.

Anmodningsvedtaket innebærer å flytte oppgaver og midler bort fra kommune og fylkeskommune. Det vil svekke det lokale selvstyret som bygger på at fylkeskommunene og kommunene prioriterer innenfor egne økonomiske rammer. Utgangspunktet er at den som har ansvar for oppgaven, også har ansvar for drift og vedlikehold. Gitt at det ikke overføres midler fra kommunene og fylkeskommunene til de statlige infrastrukturvirksomhetene, vil dette få betydning for muligheten til å utføre annet nødvendig, planlagt vedlikehold og fornying. Det kan på sikt svekke tilstanden på vei- og jernbanenettet samt påvirke jernbanens punktlighets- og sikkerhetsnivå.

Samferdselsdepartementet foreslår derfor å oppheve anmodningsvedtak nr. 809, jf. forslag til romertallsvedtak.

Sal av Haugesund lufthamn, Karmøy

Vedtak nr. 1022, 15. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for salg av Haugesund Lufthavn Karmøy, herunder flyplassens infrastruktur og tilhørende arealer. Følgende hensyn skal ivaretas ved et eventuelt salg:

• Nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas

• Lufthavnens funksjon som beredskapsressurs opprettholdes

• Statlig forkjøpsrett dersom lufthavnen eller tilhørende arealer skulle bli forsøkt videresolgt

• Klausul om at eiendommen(e) kun kan benyttes til luftfartsformål

• Offentlig eierandel i ny eierkonstellasjon skal være minst 35 %

• Kjøper må legge frem en realistisk gjennomføringsplan for drift og vedlikehold av flyplassen for minst fem år før overtakelse. Det kan ikke budsjetters med, eller legges inn forutsetninger om statlig støtte

• Salgsprosessen skal ikke føre til driftsavbrudd ved lufthavnen.

Dersom de ovenfor nevnte hensyn ikke blir tilstrekkelig hensyntatt i en eventuell avtale om salg, overtar Avinor driften av Haugesund Lufthavn Karmøy.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy, jf. Dokument 8:284 S (2025–2026) og Innst. 357 S (2025–2026).

I 2017 varslet regjeringen Solberg at den ville innføre en tjenestekonsesjon på Haugesund Lufthavn, Karmøy. Avinor skulle fortsatt eie lufthavnen, mens driften og vedlikeholdet skulle settes bort til andre aktører etter en anbudskonkurranse. Dersom konsesjonshaveren ikke kunne opprettholde driften, skulle ansvaret tilbakeføres til Avinor, jf. Prop. 31 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2026 under Samferdselsdepartementet og Innst. 129 S (2016–2017).

Kontrakten ble tildelt Lufthavndrift AS med en kontraktsperiode på 20 år og oppstart i 2019. Lufthavndrift varslet i januar 2026 formelt Avinor om at selskapet ikke lenger var i stand til å håndtere sine løpende forpliktelser etter konsesjonsavtalen. Avinor informerte i juli 2026 Samferdselsdepartementet om at selskapet hadde inngått avtale med eierne av Lufthavndrift om at Avinor skal kjøpe driftsselskapet Lufthavndrift, med sikte på at Avinor igjen overtar driften av Haugesund lufthavn fra 1. oktober 2026.

Samferdselsdepartementet vil legge til rette for salg av Haugesund lufthavn i tråd med anmodningsvedtaket. Departementet vil i den sammenheng utrede statsstøtte- og anskaffelsesrettslige problemstillinger samt utrede hvordan et salg best kan gjennomføres.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Flytte ansvaret for den utvida TT-ordninga til Nav

Vedtak nr. 1030, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ansvaret for den utvidede TT-ordningen bør flyttes til NAV, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, jf. Innst. 448 S (2025–2026).

Fylkeskommunene har ansvar både for den ordinære TT-ordningen og det øvrige lokale kollektivtilbudet. Dette gir gode forutsetninger for å se transporttilbudene i sammenheng, vurdere lokale behov og sikre en helhetlig forvaltning av ordningen. En overføring av den utvidede TT-ordningen til Nav vil innebære et delt forvaltningsansvar for TT-ordningene mellom staten og fylkeskommunene. En overføring vil kunne medføre behov for nytt regelverk og etablering av nye søknads-, saksbehandlings- og betalingsløsninger, med tilhørende økte administrative kostnader. Brukerne vil også oppleve et oppsplittet tilbud der fylkeskommunen og Nav har ansvaret for hver sin ordning. Koordineringen mellom den ordinære og den utvidede TT-ordningen vil også bli mer krevende. Fylkeskommunene har bedre kunnskap om lokale transporttilbud og reisemønstre, og har ansvar for tilretteleggingen av det ordinære kollektivtilbudet. En overføring til Nav kan også svekke sammenhengen mellom ansvaret for TT-ordningen og arbeidet med å utvikle et mer universelt utformet kollektivtilbud. Felles vurdering fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet er derfor at den utvidede TT-ordningen fortsatt bør forvaltes av fylkeskommunene og Oslo kommune.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vidareføre den utvida TT-ordninga som øyremerkt tilskot

Vedtak nr. 1031, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 videreføre den utvidere TT-ordningen som et øremerket tilskudd.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, jf. Innst. 448 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet foreslår å videreføre den utvidede TT-ordningen som et øremerket tilskudd i 2027, jf. kap. 1330, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Kompensasjon til fylka for sikring mot ras og skred

Vedtak nr. 1034, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 vurdere å øke midlene til kompensasjon for sikring mot ras og skred, i tabell C for fylkene.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, jf. Innst. 448 S (2025–2026).

Fylkeskommunene finansierer hovedsakelig ras- og skredsikring av fylkesveinettet gjennom de frie inntektene (rammetilskuddet og skatteinntekter), som i hovedsak fordeles gjennom de ordinære kriteriene i inntektssystemet. Tabell C-fk er saker som er gitt med en særskilt fordeling, og er også en del av rammetilskuddet. Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene til fylkeskommunene med 0,6 mrd. kr i statsbudsjettet for 2027. De frie midlene gir fylkeskommunene grunnlag for å ras- og skredsikre fylkesveinettet. Veksten i de frie inntektene fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet for fylkeskommuner og ikke på den særskilte fordelingsnøkkelen for ras- og skredsikring på tabell C-fk i 2027.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Hindringar for personar med funksjonsnedsetting for å reise med fly

Vedtak nr. 1039, 17. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører og organisasjoner, gjennomgå, identifisere og foreslå forbedringer knyttet til forhold som hindrer personer med funksjonsnedsettelse fra å reise med fly, og melde tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart, jf. Dokument 8:288 S (2025–2026) og Innst. 460 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet ba i brev av 3. juli 2026 Luftfartstilsynet vurdere og foreslå ev. forbedringer innen 1. november 2026.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Omstilling av hurtigbåtsambanda i fylka til null- og lågutsleppsløysingar

Vedtak nr. 1136, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene og KS for innspill på hvordan en omstilling av hurtigbåtsambandene til lav- og nullutslippsløsninger kan skje, med virkning for nye anbud fra 2029. Forsterket støtte til teknologiutvikling, infrastruktur og anskaffelser må vurderes for å sikre en forsvarlig omlegging. På bakgrunn av dette ber Stortinget regjeringen legge fram konkrete og tidfestede klimakrav til offentlige anskaffelser av hurtigbåter og hurtigbåttjenester som er håndterbare for fylkeskommunene. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til oppfølging senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i oppdrag å utrede en utvidelse av dagens krav til nullutslipp etter forskrift om krav til nullutslipp ved offentlig anskaffelse av sjøtransport til også å omfatte hurtigbåter og hurtigbåttjenester. Det skal innhentes innspill fra fylkeskommunene, og de to departementene vil ha dialog med KS. Utredningen skal leveres i form av et utkast til høringsnotat med forslag til endring i forskriften.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Organisering og finansiering av Rjukanbanen

Vedtak nr. 1138, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere en mer hensiktsmessig organisering og finansiering av ansvaret for Rjukanbanen, slik at verdensarvforpliktelsene og bevaringskompetanse kan ivaretas på en forsvarlig måte.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet vurderer i samråd med Klima- og miljødepartementet og Kulturdepartementet hvordan vedtaket skal følges opp.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Etablering av takstsamarbeid

Vedtak nr. 1147, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige aktører er positive til etablering av takstsamarbeid.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet har i supplerende tildelingsbrev nr. 4 for 2026 til Jernbanedirektoratet bedt direktoratet ha god dialog med relevante fylkeskommuner ved henvendelser om ev. nye takstsamarbeidsavtaler.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Modellar for eit nasjonalt månadskort

Vedtak nr. 1148, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan de reisende kan få et nasjonalt månedskort. Utredningen skal blant annet omfatte én modell som er gjennomførbar for et enhetlig nasjonalt reisekort med en månedspris på 499 kroner, inkludert konsekvenser for finansiering, inntektsbortfall for kollektivselskapene, takstsamarbeid mellom fylker og togselskap og eventuelle rabattordninger for barn, unge, studenter og honnør. Arbeidet skal også beskrive en implementering som trinn for trinn gir billigere og mer sømløse månedskort, og som leder opp mot et enhetlig nasjonalt reisekort, med mulig trinnvis implementering fra høsten 2027. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en status i utredningen og tidsplan for videre arbeid i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet har i supplerende tildelingsbrev nr. 4 for 2026 gitt Jernbanedirektoratet, i samarbeid med Statens vegvesen, i oppdrag å utrede konkrete modeller for å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport.

Jernbanedirektoratet leverte i august 2026 en første vurdering av tiltak samt en tidsplan for videre arbeid. I september 2026 har direktoratet bl.a. arbeidet med å beskrive referansebane og aktuelle tiltak. Jernbanedirektoratet peker på videreføring og utvikling av tilskuddsordningen for 30-dagersbilletter, utvidelse av takstsamarbeid, og reduserte priser på tog utenfor takstsamarbeidsområder som aktuelle for mulig implementering i løpet av høsten 2027. Gjennom høsten 2026 vil direktoratet bl.a. vurdere konsekvenser og måloppnåelse av tiltakene. Det legges opp til to innspillsrunder med fylkeskommuner og øvrige interessenter gjennom høsten. Fristen for å levere utredningen er 15. februar 2027. Samferdselsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med mulige tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027.

Redusert pris på månadskort på tog utanfor takstsamarbeidsområda

Vedtak nr. 1149, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede med sikte på å gjennomføre et forsøk med redusert pris på månedskort på tog utenfor takstsamarbeisområdene.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet ga i supplerende tildelingsbrev nr. 4 for 2026 Jernbanedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan et forsøk med redusert pris på tog utenfor takstsamarbeidsområdene kan innrettes og gjennomføres.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal

Vedtak nr. 1154, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Agder fylkeskommune så raskt som mulig gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest. Oppdraget bygger på utredningene som allerede er gjort i prosjektet, og skal gjennomføres i samarbeid med Agder fylkeskommune.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

16.2 Stortingssesjonen 2024–2025

Risiko-, sårbarheits- og beredskapsanalyse på transportområdet

Vedtak nr. 635, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse på transportområdet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Innst. 242 S (2024–2025).

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at det i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet ville vurdere innretningen på en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse på transportområdet. Det ble òg vist til omtale av anmodningsvedtak nr. 709 av 20. mai 2025.

Samferdselsdepartementet har i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet gjennomført en tilstandsvurdering av det kritiske samfunnsområdet transport. I vurderingen har departementene vurdert evne til å opprettholde kontinuitet i de ulike transportformene hvis uønskede hendelser inntreffer. Det er lagt vekt på risiko og sårbarhet knyttet til situasjoner høyt i krisespekteret. En rekke tiltak for å styrke beredskapen og redusere identifiserte sårbarheter er vurdert. En robust transportinfrastruktur er selve grunnmuren i å opprettholde kontinuitet i sektoren, men også juridiske, organisatoriske og personellmessige tiltak er relevante.

Funnene fra tilstandsvurderingen vil bli fulgt opp i departementene. De vil også være del av grunnlaget for regjeringens første langtidsplan for sivil beredskap. Det vises også til omtale av anmodningsvedtak nr. 709 av 20. mai 2025.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Gjere transportressursar tilgjengelege i krise

Vedtak nr. 636, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede forutsetninger for å tilgjengeliggjøre transportressurser i krise, blant annet i lys av utviklingen med eierskap på tvers av landegrenser.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. 1 S (2025–2026) for ordninger som Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet har for å gjøre transportressurser tilgjengelig i krise og krig. Departementet viste også til anmodningsvedtak nr. 642 av 6. mai 2025 som er fulgt opp ved at Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet å inkludere Kystrederiene som permanent medlem i NORTRASHIP-ledelsen.

Gjennom NORTRASHIP-ordningen kan Nærings- og fiskeridepartementet stille til rådighet betydelige skipsfartsressurser for å støtte norske myndigheter og våre allierte. Det vises også til omtale av anmodningsvedtak nr. 644 av 6. mai 2025 om å lage en plan for bemanning av norske skip i krig.

Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet etablerte våren 2026 et Strategisk råd for beredskap i transportsektoren. Rådet erstatter det tidligere Rådgivende forum for sivil transportberedskap. Videre har Samferdselsdepartementet gitt utpekte etater i oppdrag å etablere sektorvise og mer operative beredskapsråd innen luftfart, vei og jernbane. Næringslivet involveres i rådsstrukturen både på strategisk og operativt nivå. Målet er å styrke transportberedskapen, herunder mekanismene for å tilgjengeliggjøre transportressurser i krise.

I tilstandsvurderingen som er omtalt under anmodningsvedtak nr. 635 av 6. mai 2025, har Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet utredet tilgang på transportmidler ved hendelser høyt i krisespekteret og fått en bedre problembeskrivelse av forutsetningene som må være til stede. Problemstillinger knyttet til både utenlandsk eierskap, tilgjengelig personell og rammevilkår for næringen er drøftet, og departementene vil følge opp funnene.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Kolonnekøyring for tunge køyretøy på E134 over Haukelifjell

Vedtak nr. 692, 15. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre ei prøveordning med kolonnekøyring for tunge køyretøy på E134 over Haukelifjell.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Terje Halleland, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Roy Steffensen og Morten Wold om prøveordning for kolonnekjøring for tunge kjøretøy på E134 over Haukelifjell, jf. Dokument 8:100 S (2024–2025) og Innst. 271 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at Statens vegvesen hadde fått i oppdrag å sette i verk nødvendige tiltak som vil bidra til å starte eit prøveprosjekt for tungbilkolonne over Haukelifjell vinteren 2025/2026, og at dette deretter skal evaluerast.

For å teste om ordninga kunne betre framkoma for næringstransport i vanskeleg vêr gjennomførte Statens vegvesen prøveordninga med tungbilkolonne over Haukelifjell i perioden 1. desember 2025–30. april 2026. Det blei ikkje køyrt tungbilkolonnar i perioden fordi det ved den einaste stenginga, 5. april 2026, var vêrforholda så vanskelege at det ikkje var aktuelt for nokre køyretøy å vere med.

Statens vegvesen held allereie vegen open så lenge som mogleg, og når ordinær kolonnekøyring må avsluttast, kan forholda for ein særskild tungbilkolonne vere nær grensa for det som er forsvarleg av omsyn til liv og helse. Tunge køyretøy kan normalt vere med i ordinære vinterkolonnar over fjellovergangen. Erfaringane viser at det er tungbilar som køyrer seg fast i oppstigningane frå vest. Tungbilberging utgjer om lag 25 pst. av stengingane av fjellovergangen, og vêrforholda utgjer resten.

Erfaringane tilseier at handlingsrommet for ei ordning med ein særskild tungbilkolonne er avgrensa. For å halde køyrefeltet ope må tungbilkolonnen ha saktegåande fres i front. Dette kan medføre stans og oppstart i kolonnen og er særleg krevjande i bakkane på vestsida av fjellovergangen. Ein tungbilkolonne vil ta nærmare fire timar, medan ein vanleg kolonne tar om lag ein time. Tilbakemeldingar frå sjåførar tyder på låg interesse for ein eigen tungbilkolonne, særleg på grunn av høg risiko og strenge krav til køyretøya. Omrigging av bilane som krevst for å oppfylle krava, gjer tiltaket mindre attraktivt for sjåførane.

Frå januar 2025 har Statens vegvesen òg hatt avtale om beredskap med bergingsbil på begge sider av Haukelifjell. Ved å gjennomføre raskare bergingar ser ein at fleire tungbilar kjem seg over fjellet før ev. stenging. Dette har vist seg å vere eit godt tiltak. Det kjem òg gode tilbakemeldingar om at appen VegvesenTrafikk er god å ha i planlegginga av turar over fjellet og på den måten kunne velje alternativ rute ved behov.

Totalkostnaden for prøveordninga i vintersesongen 2025/2026 var om lag 5 mill. kr. Erfaringa frå prøveordninga tydar på at det vil vere meir effektivt med auka beredskap med bergingsbil, og at tungbilar deltar i normal kolonne når vêrforholda tillèt det.

Samferdselsdepartementet reknar med dette oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Kartlegge det dårlegaste offentlege vegnettet og foreslå tiltak

Vedtak nr. 693, 15. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av det aller dårligste offentlige veinettet og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan bidra til standardhevinger på disse veiene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Helge André Njåstad og Dagfinn Henrik Olsen om et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier, jf. Dokument 8:98 S (2024–2025) og Innst. 270 S (2024–2025).

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at Statens vegvesen hadde fått i oppdrag å kartlegge veinettets tilstand sammen med fylkeskommunene og Nye Veier AS. Videre opplyste departementet at det hadde satt i gang et arbeid med å få fastsatt indikatorer som skal trekke sektoren og aktørene i ønsket retning og bidra til å oppnå målene i Nasjonal transportplan 2025–2036, og at Nye Veier, Statens vegvesen og fylkeskommunene fikk mandat til å følge opp anbefalingene i rapporten Bruk av målestokkonkurranse innen drift og vedlikehold.

Kunnskap om tilstanden til veinettet, og hvordan dette påvirker fremkommelighet og sikkerhet, er nødvendig for å kunne prioritere riktig både på strategisk og operativt nivå, for å sikre effektiv ressursbruk og høyest mulig måloppnåelse.

Nye metoder for tilstandsovervåkning av infrastrukturen er tatt i bruk, og sammen med standardisering av datafangst gir dette grunnlag for fremtidige analyser basert på kunstig intelligens og mer prediktivt vedlikehold. Bedre beslutningsgrunnlag sikrer at vedlikehold utføres der det gir størst nytte for trafikantene. Nye Veier har på sine strekninger etablert et system som legger til rette for å prioritere drifts- og vedlikeholdstiltak basert på faktisk tilstand og kritikalitet, fremfor faste intervaller. Statens vegvesen har også kommet langt i dette arbeidet.

Fylkeskommunene har ansvar for sitt veinett, men for å få god måloppnåelse i sektoren er det nødvendig også å ha kunnskap om et samlet veinett. Det siste året har Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene/KS (aktørene) gjort et omfattende arbeid med å styrke kunnskapsgrunnlaget om tilstanden på riks- og fylkesvei, utviklet et felles målbilde for drift og vedlikehold i sektoren samt etablert målestokkonkurranse, et viktig verktøy for å nå dette målbildet. Fra 2026 følges aktørene opp med et nytt indikatorsett. Det vises til omtale i Programkategori 21.30 Veiformål, Mål og prioriteringer i 2027 .

Det er fortsatt behov for utvikling, testing og analyser for å få et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag. Departementet har derfor bedt om at samarbeidet videreføres i form av et prosjekt under ledelse av Statens vegvesen. Formålet med dettet er å

• sikre felles forståelse og best mulig datagrunnlag til rapportering om tilstand, utfordringer og måloppnåelse. Dette legger grunnlag for tilstands- og risikobasert vedlikehold

• legge til rette for kompetansedeling og læring

• sikre at Statens vegvesen kan ivareta den nasjonale oppgaven med å rapportere samlet på riks- og fylkesvei, på vegne av Nye Veier og fylkeskommunene

Det pågår et omfattende utredningsarbeid som grunnlag for arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040. Både transportvirksomhetene, med bidrag fra fylkeskommune, og forskningssentrene under Transport 2050, har levert flere rapporterer. Eksempelvis er det foretatt analyser som ser på utfordringer og sårbarheter i transporten innenfor hver landsdel. Transportvirksomhetene har også utredet hvordan sektoren bør innrette seg for å nå målet om Mer for pengene. En sentral utfordring som trekkes frem, er at en rekke konstruksjoner har nådd eller nærmer seg tidspunktet der det er nødvendig med omfattende rehabilitering. De anbefaler at det bør vurderes hvordan en vedlikeholdsinnsats som er stabil over år, kommer tidligere og er mer målrettet kan redusere samlede livsløpskostnader og utsette behovet for større rehabiliteringer, og om mindre og mer målrettede utbedringstiltak kan forbedre funksjonen og forlenge levetiden for dagens infrastruktur. Slike tiltak kan utsette eller redusere behovet for større tiltak.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med sine planer for sektoren når ny Nasjonal transportplan legges frem våren 2028.

Samferdselsdepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Automatisere refusjon for periode- og enkeltbillett på jernbanen

Vedtak nr. 707, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbetaling av refusjon til reisende på jernbanen kan automatiseres for både periodebillett og enkeltbilletter, slik at de reisende får utbetalt det de har krav på, raskt og enkelt ved forsinkelser og innstillinger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Ingjerd Schie Schou, Anne Kristine Linnestad, Mahmoud Farahmand og Trond Helleland om å gjenreise tilliten til jernbanen, jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Innst. 306 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at det hadde gitt Jernbanedirektoratet, i samarbeid med Entur, i oppdrag å se på muligheten for å automatisere utbetaling av refusjon til reisende på jernbanen, inkl. ulike løsningsalternativ.

Jernbanedirektoratet leverte sin vurdering i mars 2026.

Departementet ga i supplerende tildelingsbrev nr. 6 for 2026 Jernbanedirektoratet i oppdrag å fremskaffe mer kunnskap om automatisk refusjon, f.eks. gjennom en kombinasjon av kundeundersøkelser og manuell pilotering. Dette skal skje i samarbeid med Entur, og ev. togoperatører og berørte fylkeskommuner. Budsjettforslaget for 2027 legger til rette for å videreføre arbeidet i 2027.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Gå gjennom Bane NORs oppgåver

Vedtak nr. 708, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Bane NORs oppgaver med mål om at selskapet skal fokusere på sin kjernevirksomhet og forbedre leveransen av infrastruktur til sine kunder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Ingjerd Schie Schou, Anne Kristine Linnestad, Mahmoud Farahmand og Trond Helleland om å gjenreise tilliten til jernbanen, jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Innst. 306 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at det er tatt en rekke grep for å sikre en bedre styrt og organisert jernbanesektor, bl.a. rettet mot Bane NOR, og at Bane NOR har foretatt en intern omorganisering og videreutvikler sitt system for virksomhetsstyring. Videre ble det opplyst at effekten av tiltakene ville bli evaluert.

Regjeringen har gjennomført en gjennomgang av jernbanesektoren og tatt en rekke grep for å sikre en bedre styrt og organisert jernbanesektor. Disse grepene er nærmere omtalt i Programkategori 21.50 Jernbaneformål.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Beredskapsanalyse av jernbanesektoren

Vedtak nr. 709, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjøre en beredskapsanalyse av jernbanesektoren og sørge for bedre samarbeid og samhandling mellom aktørene i sektoren.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Ingjerd Schie Schou, Anne Kristine Linnestad, Mahmoud Farahmand og Trond Helleland om å gjenreise tilliten til jernbanen, jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Innst. 306 S (2024–2025).

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde gitt Jernbanedirektoratet og Bane NOR i oppdrag å utarbeide en beredskapsanalyse av jernbanesektoren og involvere relevante aktører i arbeidet.

Jernbanedirektoratet leverte en overordnet og strategisk beredskapsanalyse i mai 2026. Denne var utarbeidet i samarbeid med Bane NOR og med bred deltakelse og involvering fra aktørene i jernbanesektoren. Det var gjennomført dokumentstudier, workshops med gjennomgang av scenarier, seminarer og intervjuer i arbeidet.

Hensikten med beredskapsanalysen har vært å identifisere sårbarheter, peke på forbedringsområder og foreslå tiltak. Analysen løfter frem tiltak som kan styrke beredskapen og gjøre sektoren mer motstandsdyktig. Flere av tiltakene ligger innenfor aktørenes eksisterende ansvarsområder og handler om økt oppmerksomhet på samfunnssikkerhet, justering av dagens praksis og styrket samhandling på tvers av sektoren. Andre foreslåtte tiltak innebærer initiativ fra aktører utenfor sektoren. Samferdselsdepartementet mener det er behov for å gå nærmere gjennom de foreslåtte tiltakene og har bedt Jernbanedirektoratet utarbeide en oppfølgingsplan for tiltak det er naturlig at direktoratet eller andre aktører i sektoren har hovedansvar for å følge opp. Direktoratet skal gjennomføre dette i samråd med Beredskapsrådet for jernbanesektoren, som det er satt til å lede.

Styrking av beredskapsevne er tett sammenvevd med samfunnsutviklingen for øvrig og tiltak på en rekke områder og er slik et kontinuerlig arbeid.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Testarenaer og luftrom til å teste ubemanna luftfart utanfor synsrekkevidde

Vedtak nr. 841, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen snarlig sikre testarenaer og etablere luftrom avsatt til testing av ubemannet luftfart utenfor synsrekkevidde (BVLOS).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet, jf. Innst. 386 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at regjeringen hadde satt ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe for droner og ny luftmobilitet for å koordinere oppfølgingen av stortingsmeldingen, inkl. anmodningsvedtaket.

Departementet følger opp vedtaket som del av arbeidet med å legge til rette for en samfunnsnyttig og bærekraftig utvikling av ubemannet luftfart. I dette arbeidet er det relevant å bygge videre på eksisterende testmiljøer og erfaringer med utprøving i norsk luftrom. Green Flyway mellom Røros og Östersund er et eksempel på en eksisterende norsk-svensk testarena for bl.a. droner og autonome luftfartøy.

Med tillatelse fra Luftfartstilsynet, på grunnlag av risikovurderinger og med nødvendige sikkerhetstiltak gjennomføres allerede operasjoner utenfor synsrekkevidde flere steder i norsk luftrom. Slike operasjoner krever ikke alltid særskilt avsatt luftrom. Tilrettelagte testområder kan likevel gjøre det enklere å gjennomføre gjentatt og mer kompleks testing.

Etter søknad fra AirDodge har Luftfartstilsynet i 2026 opprettet et midlertidig restriksjonsområde i Lommedalen. Området skal gjøre det mulig å prøve ut digitale luftromstjenester som bl.a. kan legge til rette for operasjoner utenfor synsrekkevidde.

Luftfartstilsynet arbeider også med en egen forskrift som skal etablere rammene for en regulatorisk sandkasse for å utvikle og teste ny luftfartsteknologi. Sandkassen skal gi innovasjonsaktører et strukturert rammeverk for dialog, veiledning og utprøving av nye konsepter innenfor forsvarlige sikkerhetsmessige rammer. Dette kan også være relevant for utvikling av løsninger for flyging utenfor synsrekkevidde.

Hvordan flyging utenfor synsrekkevidde best kan integreres i luftfarten, må følges opp videre. Oppfølgingen vil bli koordinert gjennom den tverrdepartementale arbeidsgruppen for droner og ny luftmobilitet.

På bakgrunn av eksisterende testarenaer, mulighetene for å gjennomføre BVLOS-operasjoner i norsk luftrom og erfaringene med særskilt tilrettelegging av luftrom vurderer Samferdselsdepartementet at det er tilstrekkelige muligheter for å teste ubemannet luftfart utenfor synsrekkevidde.

Samferdselsdepartementet anser derfor anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Tilpasse førarkortregelverket for å kunne køyre bubil med inntil 4 250 kg totalvekt

Vedtak nr. 888, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge frem forslag om en nasjonal tilpasning av førerkortregelverket slik at man med førerkort klasse B kan kjøre bobiler med inntil 4 250 kg totalvekt samtidig som tillatt totalvekt for bil og tilhenger fortsatt skal være 4 250 kg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Trygve Slagsvold Vedum og Trine Fagervik om å endre vektgrense for bobiler i førerkortregelverket, jf. Dokument 8:187 S (2024–2025), Dokument 8:220 S (2024–2025) og Innst. 438 S (2024–2025).

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at det følger prosessen med nytt førerkortdirektiv i EU som var ventet vedtatt høsten 2025, og at anmodningsvedtaket ville bli fulgt opp så raskt som mulig.

Det fjerde førerkortdirektivet, Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2025/2205, ble vedtatt 22. oktober 2025. Direktivet fastsetter at innehavere av førerkort klasse B kan gis adgang til å føre bobil med tillatt totalvekt opp til 4 250 kg, under nærmere fastsatte vilkår. Det kan kreves spesialopplæring på minst sju timer, førerprøve eller begge deler, avhengig av nasjonale valg. Bestemmelsen skal anvendes i EU fra 26. november 2029.

Direktivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Norge er derfor fortsatt bundet av reglene i det tredje førerkortdirektivet, som ikke åpner for denne endringen. Det er ikke adgang til å gjennomføre regelendringen i norsk rett før direktivet er innlemmet i EØS-avtalen. Stortingets samtykke er i tillegg nødvendig fordi innlemmelse av direktivet medfører behov for lovendring. Det tas sikte på at direktivet skal kunne tre i kraft i Norge samtidig som i EU.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Vurdere om parkeringsregelverket kan justerast for betre å møte stor pågang av turistar

Vedtak nr. 916, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere om parkeringsregelverket bør justeres for i større grad å imøtekomme utfordringen med stor pågang av turister til enkelte områder og mulighet for å sikre inntekter til fellesgoder.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag, jf. Innst. 452 L (2024–2025).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at det hadde bedt Statens vegvesen om innspill til om, og ev. hvordan, parkeringsregelverket kan justeres for i større grad imøtekomme utfordringen med stor pågang av turister i enkelte områder.

Statens vegvesen har vurdert handlingsrommet innenfor dagens regelverk. I Statens vegvesens utredning Parkeringsregler som verktøy i besøksforvaltning legges det til grunn at det i dag finnes tilstrekkelig handlingsrom innenfor parkeringsregelverket for å imøtekomme utfordringer med stadig økende turisttrafikk. Det gis også føringer for hvordan regelverket kan brukes for å styre bruken av offentlig rom eller sikre ønsket trafikkadferd. Utredningen er oversendt til alle landets kommuner. Statens vegvesen har også utarbeidet en kort digital veileder som er publisert på etatens nettsider.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Bebuarbevis for å sikre lokalbefolkninga tilgang til ferjer og FOT-ruter

Vedtak nr. 1211, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring en ordning med beboerbevis for å sikre lokalbefolkningen bedre tilgang til ferger og FOT-ruter. Utredningen skal foreligge innen utlysningen av neste konkurranse om FOT-ruter i Sør-Norge våren 2026.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at Oslo Economics bl.a. har vurdert om beboerrabatt/beboerbevis kan være et egnet tiltak på FOT-rutene, og at utredningen var sendt på høring. Videre opplyste departementet at det er kjent med at flere fylkeskommuner, som er takstmyndighet for fylkesveiferjer, har innført ordninger som sikrer lokalbefolkningen plass på ferjene, men at også departementet ville gjennomføre en utredning for å kartlegge hvilke løsninger som fins i dag for å sikre lokalbefolkningen tilgang på plass på ferjene.

Utredningen fra Oslo Economics om beboerrabatt/beboerbevis på FOT-rutene ble sendt på høring høsten 2025. Både utredningen og høringsinnspillene inngikk som en del av grunnlaget for å vurdere om tiltaket er egnet som et krav i fremtidige konkurranseutlysinger. Beboerrabatt innføres ikke på FOT-rutene i forbindelse med oppstart av ny kontraktsperiode for disse rutene i Sør-Norge fra 1. november 2027. Samferdselsdepartementet har kunngjort at en pilotordning for beboerrabatt på FOT-rutene til/fra Leknes, Svolvær, Røst og Stokmarknes skal utredes høsten 2026. Pilotordningen skal sikre lokalbefolkningen billetter til om lag dagens prisnivå samtidig som maksimalprisen for øvrige reisende i de valgte ruteområdene økes. Ulike alternativer for priser vil være en del av utredningen. Hvis ordningen innføres, vil den være på plass for neste kontraktsperiode for FOT-rutene i Nord-Norge som har oppstart 1. november 2028.

Samferdselsdepartementet ga i supplerende tildelingsbrev nr. 23 for 2025 Statens vegvesen i oppdrag å utrede en ordning med beboerbevis på ferje for å bedre lokalbefolkningens tilgang til ferjetilbudet. Utredningen som omfattet vurderinger av ordninger med beboerbevis, fortrinnsrett og takstdifferensiering, ble sendt på offentlig høring våren 2026. Utredningen anbefalte ikke en generell nasjonal ordning med beboerbevis, men pekte i stedet på at ev. tiltak bør vurderes og tilpasses lokale forhold på det enkelte samband.

Utredningen og høringsinnspillene viste bred støtte til målet om bedre og mer forutsigbar tilgang til ferjetilbudet for lokalbefolkningen, men også at utfordringene og behovene varierer betydelig mellom samband og regioner.

Høringen viste også at kapasitetsutfordringer i mange tilfeller er den underliggende årsaken til redusert tilgjengelighet. Flere høringsinstanser fremhevet at tiltak for å håndtere kø- og kapasitetsutfordringer bør utformes med utgangspunkt i lokale forhold og behov. Flere fylkeskommuner bruker allerede ulike virkemidler, som takstdifferensiering og driftsmessige tilpasninger for å sikre et mest mulig effektivt og forutsigbart ferjetilbud.

På denne bakgrunn vurderer Samferdselsdepartementet at det ikke er grunnlag for å innføre en nasjonal ordning med beboerbevis på ferje. Fylkeskommunene, som har ansvar for ferjetilbudet på fylkesveinettet, bør fortsatt ha mulighet til å vurdere og innrette ev. tiltak ut fra forholdene i det enkelte samband. Dagens praksis, der fylkeskommunene kan tilpasse virkemidler for å håndtere kapasitetsutfordringer og sikre et godt tilbud til lokalbefolkningen, videreføres.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Lokomotiv på Nordlandsbanen

Vedtak nr. 1223, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i å skaffe til veie et nytt lokomotiv til Nordlandsbanen, med sikte på at det skal komme i drift så raskt som overhodet mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at Jernbanedirektoratet og Norske tog AS hadde fått mandat til å gjennomføre forhandlinger med mål om å inngå en forpliktende avtale om innleie av lokomotiv på Nordlandsbanen, men at det kunne ta noe tid før lokomotiv kunne settes i trafikk.

Norske tog AS signerte i oktober 2025 leieavtale for fire lokomotiver til Nordlandsbanen. Avtalen la til rette for at SJ Norge får nye lokomotiver til bruk fra 2026. Ved å leie inn fire nye lokomotiver kan etter planen samtlige av de gamle lokomotivene på Nordlandsbanen skiftes ut fortløpende fra slutten av 2027. Leieavtalen innebærer fornying av materiellet på Nordlandsbanen frem til de nye fjerntogene etter planen kan settes i trafikk fra 2029, noe som vil bidra til bedre driftsstabilitet og enklere reisehverdag for passasjerene.

Det å bygge om det første lokomotivet fra gods- til persontogtrafikk har vist seg å være mer teknisk krevende enn først antatt. Det første av de innleide lokomotivene stilles til SJs disposisjon så snart det er godkjent for trafikk.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Gjere rv. 9 i Setesdal til nasjonal turistveg

Vedtak nr. 1229, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen være positiv til at rv. 9 i Setesdal kan gjøres til nasjonal turistvei, forutsatt at dette hovedsakelig er finansiert med lokal finansiering.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at Statens vegvesen hadde vært i dialog med lokale myndigheter, og at disse har signalisert at de kan være interessert i å få til et spleiselag uten at det er konkretisert nærmere. Videre opplyste departementet at det hadde bedt Statens vegvesen ha videre dialog med lokale myndigheter og gi faglige vurderinger om kravene til strekninger som inngår i Nasjonale turistveger.

Samferdselsdepartementet vil fortsette dialogen med lokale myndigheter og Statens vegvesen.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Vurdere passeringstak for bom på E6 Hofstad i Melhus

Vedtak nr. 1230, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere et passeringstak for bom på E6 Hofstad i Melhus dersom det kommer et initiativ om dette fra lokale myndigheter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at Statens vegvesen var bedt om å følge opp hvis det kommer initiativ fra lokaler myndigheter om passeringstak for bom på E6 Hofstad i Melhus samt informere departementet hvis et slikt initiativ kom. Departementet anså derfor anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt, og Miljøpartiet De Grønne viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2025–2026). Flertallet vil ikke utkvittere vedtaket på nåværende tidspunkt.»

Stortinget vedtok 28. april 2026 anmodningsvedtak nr. 671 om passeringstak på strekningen E6 Ulsberg–Melhus. Bom på Hofstad er på strekningen E6 Ulsberg–Melhus, og passeringstak på denne strekningen vurderes samlet. For mer utfyllende vurdering vises det derfor til omtale under anmodningsvedtak nr. 671.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Redusere takstane i Ryfast-prosjektet

Vedtak nr. 1247, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen tilføre Ryfast-prosjektet midler som sikrer en reduksjon i takstene på 33 pst. fra 1. juli 2025 til 31. desember 2026, og i statsbudsjettet for 2027 komme med en vurdering av effekten på trafikken og inntjeningen og om takstreduksjonen bør videreføres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at reduserte bompengetakster ble satt i verk fra 2. juli 2025, og at det ble foreslått bevilgning til å videreføre dette i statsbudsjettet for 2026.

Departementet har innhentet grunnlag fra Statens vegvesen for å vurdere effekten av takstreduksjonen på trafikken og økonomien i prosjektet. Vurderingen viser at takstreduksjonen har bidratt til økt trafikk og noe høyere passeringsinntekter i rv. 13 Ryfast. Merinntektene er imidlertid begrenset sammenliknet med tilskuddet som er gitt for å finansiere takstreduksjonen, og de kompenserer ikke i vesentlig grad for inntektsbortfallet som følger av reduserte takster.

Samferdselsdepartementet vurderer at en videreføring av den ekstraordinære takstreduksjonen ikke vil være i tråd med prinsippene for finansiering og styring av bompengeprosjekter. Videre vurderer departementet at det ikke er grunnlag for å videreføre den ekstraordinære takstreduksjonen på 33 pst. etter 2026. Takstnivået foreslås tilbakeført til nivået som gjaldt før ordningen ble innført, i tråd med ordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

16.3 Stortingssesjonen 2023–2024

Bestille fjerntog til Rørosbanen og sikre universell utforming av toga som blir bestilt

Vedtak nr. 37, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fremme forslag om å gi Norske tog handlingsrom til å kunne bestille nye fjerntog til Rørosbanen. Bestillingen knyttes til anskaffelsen Norske tog gjennomfører for flere av de andre fjerntogstrekningene. Videre bes regjeringen sikre universell utforming av alle tog som bestilles til norske jernbanestrekninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Hans Andreas Limi om å anskaffe nye togsett til Rørosbanen, jf. Dokument 8:242 S (2022–2023) og Innst. 52 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at etter dets vurdering er den beste løsningen for togtilbudet i Midt-Norge å overføre bimodale tog fra Trønderbanen. Samtidig opplyste departementet at det ville kartlegge konsekvensene av andre handlingsalternativer, herunder anskaffelse av nye fjerntog. Videre opplyste departementet at det er gjennomført en rekke tilpasninger i nytt fjerntogmateriell for å ta hensyn til universell utforming, og det legges til grunn at designet fra grunnanskaffelsen videreføres i en ev. opsjon.

Samferdselsdepartementet vurderer fremdeles at den raskeste og beste måten å erstatte de eldste togene på Rørosbanen, er ved overføring av moderne bimodale type 76-tog fra Trønderbanen etter elektrifisering av Trønderbanen til Steinkjer. Togene ble levert til Norge i 2022, og vil i årene fremover inngå i et større levetidsprogram for FLIRT-togene for å sikre at togene opprettholder høy standard. Dieseltogene på Rørosbanen når forventet levealder på begynnelsen av 2030-tallet. En ev. elektrifisering av Rørosbanen ligger langt frem i tid. Overføringen av moderne bimodale togsett fra Trønderbanen vil gi et mer pålitelig og komfortabelt tilbud på Rørosbanen. Planleggingen av elektrifiseringen av strekningen Stjørdal–Steinkjer videreføres i 2027, og elektrifiseringen skal etter planen være ferdigstilt i 2033.

Departementet har vurdert om kjøp av samme type fjerntog som allerede er bestilt til Nordlandsbanen kan være en aktuell løsning for Rørosbanen og om det er mulig å bestille en kort bimodal fjerntogvariant. Lange bimodale fjerntog tilsvarende togene som er bestilt til Nordlandsbanen, er imidlertid ikke egnet for Rørosbanen. Togenes lengde passer ikke med infrastrukturen på Rørosbanen og vil medføre behov for omfattende infrastrukturtilpasninger. Korte bimodale fjerntog vil utgjøre en ny togvariant som ikke allerede ligger inne i Norske togs kontrakt med Stadler om kjøp av fjerntog. For at bestillingen kan gjennomføres i henhold til forsyningsforskriftens § 24-2 bokstav b, må anskaffelseskostnaden ligge under terskelverdien for hva som utgjør en lovlig kontraktsendring. Norske togs forhandlinger med togprodusenten har ikke ført frem til et tilbud som ligger under denne terskelverdien. Det foreligger dermed ikke et lovlig grunnlag for å bestille korte bimodale fjerntog til Rørosbanen.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ev. tilskotsordning til langdistansebussar på strekningar utan tog og tilsvarande kommersielle tilbod

Vedtak nr. 918, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 gi en vurdering av en eventuell tilskuddsordning til langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet viste i Prop. S (2025–2026) til Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025 der det ble opplyst at Jernbanedirektoratet, i samråd med Statens vegvesen, hadde fått i oppdrag å utrede en mulig tilskuddsordning for langdistansebusser på strekninger uten togtilbud eller tilsvarende kommersielle alternativ.

På bakgrunn av rapporten som ble levert høsten 2025, ga Samferdselsdepartementet Jernbanedirektoratet i oppdrag å foreta supplerende vurderinger av markedet og transportbehovet for en ev. tilskuddsordning for langdistansebusser. Rapporten skal leveres innen 1. desember 2026.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen

Vedtak nr. 919, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens vegvesen deltar i det pågående arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen, i dialog med Ruter, innenfor rammene av den lokalt reviderte avtalen om Oslopakke 3, og ha framdrift i oppfølgingen av anbefalingene fra samarbeidsprosjektet mellom Oslo kommune og Statens vegvesen om rv. 4. Det tas forbehold om tilslutning gjennom lokalpolitisk behandling og vedtak om Oslopakke 3 i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at Statens vegvesen følger opp anmodningsvedtaket som en del av arbeidet med prinsippavklaring for rv. 4, og at en utredning skulle være ferdig i juni 2026.

Prosjektet for prinsippavklaring for rv. 4 er noe forsinket, og rapporten ventes ferdigstilt i oktober 2026.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

16.4 Stortingssesjonen 2022–2023

Nullutsleppskrav til all løyvebasert verksemd

Vedtak nr. 94, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Samferdselsdepartement opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at Statens vegvesen hadde utarbeidet et forslag til en ny hjemmel i yrkestransportloven for å kunne innføre miljøkrav i forskrift, og forslag til endring i yrkestransportforskriften med nullutslippskrav for drosjenæringen, men at før forslaget kunne sendes på høring måtte behovet for å ivareta andre tungtveiende hensyn, som beredskap og å sikre et forsvarlig drosjetilbud i hele landet, vurderes nærmere.

Det arbeides nå med sikte på at Statens vegvesen kan sende forslaget på høring.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Ettermontering av kontaktlaus kortbetaling på ladeinfrastruktur

Vedtak nr. 464, 19. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen stille krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur innen utgangen av 2025.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kathy Lie om å sikre forbrukervennlig lading via kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere, jf. Dokument 8:19 (2022–2023) og Innst. 151 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende hurtigladeinfrastruktur ville bli gjennomført i forbindelse med gjennomføringen av EU-forordning om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff, og at en lov- og samtykkeproposisjon var planlagt lagt frem for Stortinget våren 2026. Videre opplyste departementet at det ville sende på alminnelig høring et forslag til nasjonal gjennomføring av forordningen og krav om ettermontering.

Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff gjennomfører EUs forordning om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff i norsk rett, jf. Prop. 71 LS (2025–2026) og Innst. 350 L (2025–2026). Loven er vedtatt og sanksjonert, men har likevel ikke trådt i kraft fordi forordningen foreløpig ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Loven gir departementet hjemmel til å gi forskrift med utfyllende bestemmelser om betalingsløsninger ved lading av elektrisk drevet kjøretøy bl.a. om ettermontering av kontaktløs betaling ved lading. Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide et faglig grunnlag for en slik forskrift, bl.a. å anslå kostnader ved et ev. krav. Når dette foreligger, vil forslag til forskrift bli sendt på alminnelig høring.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

16.5 Stortingssesjonen 2021–2022

Framdriftsplan for å få dieseldrivne jernbanestrekningar over på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 553, 10. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidfestet fremdriftsplan for å få de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekninger over på nullutslippsteknologi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Nikolai Astrup, Helge Orten og Svein Harberg om satsing på hydrogen som energibærer for tog, jf. Dokument 8:129 S (2021–2022) og Innst. 280 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at basert på anbefalingene i KVU Green og KS1 har departementet besluttet teknologivalget elektrifisering for Røros- og Solørbanen og batteri med delelektrifisering for Nordlandsbanen, og at departementet arbeidet med å avklare de viktigste grenseflatene mot øvrig utvikling av infrastruktur og togtilbud, bl.a. opp mot kjøp av nye fjerntog og regiontog.

Planlegging av elektrifiseringen av strekningen Stjørdal–Steinkjer på Nordlandsbanen videreføres i 2027. Innføringen av nullutslippsløsninger for tog på de gjenværende dieselstrekningene har mange grenseflater mot øvrig utvikling av infrastruktur og togtilbud. Beslutning om elektrifisering av de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekninger må tas i ny nasjonal transportplan. Samferdselsdepartementet vil i denne planen legge frem hovedprioriteringer for jernbanesektoren, inkl. ev. planer for de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekningene. En fremdriftsplan for de gjenværende dieseldrevne strekningene må ses i sammenheng med øvrige prioriteringer.

Samferdselsdepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

16.6 Stortingssesjonen 2020–2021

Forskriftsendring knytt til endring av tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir

Vedtak nr. 800, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en forskriftsendring knyttet til endring av tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Hans Andreas Limi, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om noen kjøretøytekniske forenklinger, jf. Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) at det tok sikte å sende et forskriftsforslag på høring i løpet av 2025.

Oppfølgingen av saken har fortsatt tatt lenger tid enn ventet, bl.a. på grunn av behovet for nødvendige avklaringer.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Permanent løysing for småflyaktiviteten i Oslo-området

Vedtak nr. 1098, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Inntil en slik plan foreligger og er realisert, må regjeringen medvirke til at dagens småflyaktivitet kan fortsette ved Kjeller flyplass.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller, jf. Dokument 8:241 S (2020–2021) og Innst. 543 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at Lillestrøm kommune høsten 2024 besluttet å gå videre med alternativet byutvikling uten funksjonell flystripe slik at dagens småflyvirksomhet på Kjeller flyplass må flytte når flystripen stenges, men at aktiviteten sannsynligvis kan pågå frem mot 2030. Videre opplyste departementet at det vurderes ulike muligheter for småflyaktiviteten i Oslo-området, og at småflymiljøet selv bør ha en rolle i den videre vurderingen av de aktuelle alternativene, og i tett dialog med konsesjonshaverne av de aktuelle lufthavnene.

Departementet vil løpende vurdere bruk av konsesjonsvilkår ved aktuelle private og kommunale flyplasser som et virkemiddel for å legge til rette for en permanent løsning. Målet bør være å bruke ledig kapasitet ved eksisterende ikke-statlige lufthavner så snart det er på det rene at Kjeller ikke lenger kan brukes. Konsesjonen kan da brukes til å regulere adgangen til slike flyplasser og ev. vilkår for dette.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.