11 Kommunal- og distriktsdepartementet

Nedanfor er ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Kommunal- og distriktsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2025–2026 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) ikkje har kvittert ut. I tabellen blir det opplyst om departementet planlegg at rapporteringa blir avslutta eller om departementet vil rapportere på vedtaket under oppmodingsvedtak i budsjettproposisjonen for neste år.

Departementet har foreslått å avslutte rapporteringa på fleire vedtak der vedtaket gir føringar for politikkutforming på eit konkret område, og der departementet har omtala korleis dette skal følgjast opp i politikken framover. Orientering til Stortinget om det videre arbeidet i desse sakene vil skje i den ordinære omtalen i dei årlege budsjettframlegga og i andre dokument til Stortinget.

11.1 Stortingssesjon 2025–2026

Partiloven – regulering av anonym finansiering

Vedtak 3, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.»

Vedtaket vart fatta i samband med trontaledebatten 14. oktober 2025.

Vedtaket er innarbeida i mandatet for partilovutvalet. Utvalet skal levere sin rapport innan 1. juni 2027. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Bustøtte til barnefamiliar

Vedtak 52, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige modeller for en mer stabil bostøtteutbetaling til barnefamilier og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Vedtaket er innarbeida i mandatet for bustøtteutvalet. Utvalet skal levere sin rapport i løpet av 2026. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Bustøtte – eigenandel

Vedtak 53, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede egenandelen i bostøtta for personer som ikke har nok til et forsvarlig livsopphold og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Vedtaket er innarbeida i mandatet for bustøtteutvalet. Utvalet skal levere sin rapport i løpet av 2026. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Innbyggartilskotet – omfordeling til fylkesveg og ferje

Vedtak 69, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen innenfor innbyggertilskuddet omfordele 375 mill. kroner fra samlet kostnadsnøkkel til hhv. 250 mill. kroner til delkostnadsnøkkel for fylkesvei og 125 mill. kroner til delkostnadsnøkkel for ferje.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

I samband med saldert budsjett for 2026 vart 375 mill. kroner innanfor fylkeskommunane sitt innbyggartilskot omfordelt frå ei fordeling etter samla kostnadsnøkkel, til ei fordeling med 250 mill. kroner fordelt etter delkostnadsnøkkelen for fylkesveg og 125 mill. kroner etter delkostnadsnøkkelen for ferje. Den nye fordelinga er lagt til grunn for utbetalinga av rammetilskotet til fylkeskommunane i 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodningsvedtaket er følgt opp.

Offentlege data om leigemarknaden

Vedtak 80, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre offentlig tilgjengelige data om leiemarkedet, herunder om omfang av utleie og leiepris.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Departementet arbeider langs fleire spor for å sørgje for eit solid kunnskapsgrunnlag om leigemarknaden. Husbanken fekk frå 2025 det nasjonale fagansvaret for leigemarknaden, og Husbanken – Bustad- og bygningsdirektoratet skal i åra som kjem gradvis fylle denne rolla med innhald. Husbanken følgjer utviklinga i marknaden, og har god kunnskap om særtrekk ved og utviklinga i lokale leigemarknadar. Husbanken legg årleg fram ein offentleg statusrapport om leigemarknaden, noko det nye direktoratet vil fortsetje med. Til no er det publisert rapportar for 2024 og 2025. På sikt skal dei òg sørgje for at kommunane har nødvendig tilgang til data, analysar og verktøy. I tillegg er departementet i dialog med SSB om moglege prosjekt for å skaffe betre offentleg tilgjengeleg statistikk om leigemarknaden.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Ordninga med premieavvik

Vedtak 83, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen i Kommuneproposisjonen 2027 redegjøre for ordningen med premieavvik og redegjøre for ev. tiltak for å forbedre ordningen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Departementet har gjort greie for ordninga med premieavvik i Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, kap. 8. Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Kommunane sitt handlingsrom i areal- og naturforvalting

Vedtak 503, 3. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene og Innst. 109 S (2025–2026).

Hausten 2025 starta departementet eit arbeid med å sjå nærare på statlege og regionale myndigheiter sin bruk av motsegner i plansaker (motsegnsprosjektet). Målet er raskare og betre planprosessar, og at betre dialog mellom kommunane og statlege myndigheiter skal redusere behovet for motsegner.

Gjennom arbeidet vil alle departement sine motsegnsgrunnlag bli gjennomgått, og det vil bli vurdert om det er grunnlag for å heve terskelen for motsegn og unngå overlappande motsegnskompetanse.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Varig løysing for Roseslottet

Vedtak 589, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statlig arealplan for å hjemle et unntak fra byggeforbudet i markaloven, jf. markaloven § 6 fjerde ledd, for å sikre en varig løsning for Roseslottet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:69 S og Innst. 170 S (2025–2026).

Det vil bli utarbeida ein statleg reguleringsplan for Roseslottet, med Kommunal- og distriktsdepartementet som planmyndigheit. Planarbeidet vil starte opp hausten 2026, og det vil ta minimum eit år før ein plan kan bli vedtatt.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Vektlegge lokale vedtak i innsigelses-behandlinga

Vedtak 604, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen redusere statsforvalterens mulighet til å fremme innsigelse på lokale planer som ikke har nasjonal betydning, og vektlegge lokale vedtak i innsigelsesbehandlingen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:52 S og Innst. 195 S (2025–2026).

Det blir vist til omtale av motsegnsprosjektet under vedtak 503, 3. mars 2026.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Forenkle byggtekniske krav, regler og planprosessar i plan- og bygningslova

Vedtak 606, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:52 S og Innst. 195 S (2025–2026).

Oppmodinga blir ivaretatt i ein lovutviklingsprosess med ambisjon om forenklingar og forbetringar i plan- og bygningslovgivinga, igangsett våren 2026. Arbeidet har fleire fasar og det planleggast for å sende første del på høyring før jul 2026. Vidare planleggast det for å sende ytterlegare forslag til endringar på høyring før sommaren 2027. Arbeidet vil gi grunnlag for forslag til forenkla planprosessar.

Departementet er i gang med å forenkle byggtekniske krav. Direktoratet for byggkvalitet har fått oppdrag om å modernisere byggteknisk forskrift (TEK), og vurdere forenklingar og lempingar som kan bidra til rimelegare bustadbygging, samstundes som god bustadkvalitet blir ivareteke. I 2026 skal direktoratet arbeide med krava i TEK om dokumentasjon, dagslys, utsyn og ventilasjon. I 2027 skal direktoratet òg arbeide med lyd, radon og tilgjengelegheit, og justere og oppdatere brannreglane i TEK.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Evaluering av endringane i dispensasjonsføresegna

Vedtak 685, 5. mai 2026

«Stortinget ber regjeringa evaluere konsekvensane av 2021-endringa i plan- og bygningsloven § 19-2, med særleg vekt på Høgsteretts praksis og korleis denne har påverka lokaldemokratiet, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:112 S og Innst. 227 S (2025–2026).

Departementet planlegg å sette ut eit oppdrag våren 2027 om å evaluere endringane i dispensasjonsføresegna i plan- og bygningslova § 19-2.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Samordning av statlege aktørar

Vedtak 726, 19. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalterne sikrer en effektiv samordning av statlige aktører og avskjære innsigelser som ikke gjelder nasjonale hensyn.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:188 S og Innst. 238 S (2025–2026).

Departementet arbeider med å revidere rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. I arbeidet med revisjonen vil det bli vurdert tiltak for å styrke statsforvaltarane si samordning av motsegner. Det vil òg bli vurdert å om det kan vere aktuelt å gi statsforvaltarane utvida moglegheit til å avskjere statlege motsegn. Eit revidert rundskriv planleggast ferdigstilt i løpet av 2026.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Tidsfristar for handsaming av klagesaker etter plan- og bygningslova

Vedtak 728, 19. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen innføre absolutte tidsfrister for statsforvalterens behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:188 S og Innst. 238 S (2025–2026).

Oppmodinga blir ivaretatt i ein lovutviklingsprosess med ambisjon om forenklingar og forbetringar i plan- og bygningslovgivinga, igangsett våren 2026. Det planleggast for å sende forslag til endringar på høyring før sommaren 2027. I samband med dette arbeidet vil mellom anna innføring av absolutte tidsfristar for statsforvaltaren si behandling av klagesaker etter plan- og bygningslova greiast ut.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Parkeringsnorma for IKEA Forus I

Vedtak 819, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen omgjøre Statsforvalteren i Vestlands avgjørelse av 16. mars 2026 om overprøving av Stavanger kommunes vedtak av 15. mai 2025 om å gi dispensasjon fra parkeringsnormen for Forus, og med dette sikre at dispensasjon gitt av Stavanger kommune blir gyldig innen 1. juni 2026. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen i dialog med Stavanger kommune sørge for at kommunens ønskede løsning for parkeringssituasjonen for IKEA Forus realiseres innen de tidsrammer som kommunen skisserer.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:216 S og Innst. 271 S (2025–2026).

Departementet si vurdering er at det ikkje er rettsleg tilgang til å gjere om vedtaket til Statsforvaltaren slik at dispensasjon frå kommunen blir gyldig.

Etter forvaltningslova § 35 kan eit overordna organ, på visse vilkår, gjere om eit vedtak som er fatta av eit underordna organ, dersom vedtaket er ugyldig. Det er strenge krav til når eit endeleg klagevedtak kan gjerast om, og departementet har ikkje høve til å gjennomføre ei ny klagehandsaming av saka.

Etter ei gjennomgang av dokumenta i saka kan departementet ikkje sjå at det ligg føre feil eller manglar ved klagevedtaket til Statsforvaltaren som gir grunnlag for å oppheve vedtaket som ugyldig etter reglane i forvaltningslova. Departementet er samd i vurderinga til Statsforvaltaren og meiner at vilkåra for å gi dispensasjon ikkje er oppfylte.

Departementet har vore i dialog med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune om å gjennomføre ei endring av parkeringsføresegnene i reguleringsplanen gjennom ein ordinær planprosess, i dialog med dei aktørane som bør involverast. Departementet har dessutan, seinast 2. september, bedt kommunen om å greie ut om status for dette arbeidet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at vedtak 819 blir oppheva, jf. forslag til romartalsvedtak.

Parkeringsnorma for IKEA Forus II

Vedtak 820, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen følge opp dialogen med Stavanger kommune for å finne en fornuftig løsning for å realisere IKEA Forus.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:216 S og Innst. 271 S (2025–2026).

Departementet har vore i dialog med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune om å gjennomføre ei endring av parkeringsføresegnene i reguleringsplanen gjennom ein ordinær planprosess, i dialog med dei aktørane som bør involverast.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Statsforvaltaren i Agder I

Vedtak 886, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen oppheve Statsforvalteren i Agder sine vedtak som er fattet i medhold av kommuneloven § 27-1, fra perioden november 2025 til og med dags dato. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen sørge for at de aktuelle tiltak som er i henhold til kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven, kan realiseres og fullføres uten at kommuner og tiltakshavere blir økonomisk skadelidende.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:230 S og Innst. 421 S (2025–2026).

Vedtaket er under oppfølging. Departementet er i gang med å greie ut moglegheitene for å følgje opp Stortinget sitt vedtak innanfor rammene av gjeldande lovverk.

Statsforvaltaren i Agder II

Vedtak 887, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen stoppe Statsforvalteren i Agder sin pågående prosess med å vurdere lovlighetskontroll av rettskraftige dispensasjonsvedtak.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:230 S og Innst. 421 S (2025–2026).

Oppfølginga av vedtaket har nær samanheng med og vil bli følgt opp under vedtak 886, og det vises til omtale under dette vedtaket. Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Tiltak retta mot bustadlause barnefamiliar

Vedtak 888, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen raskt iverksette konkrete tiltak mot bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier, i tråd med OECDs kunnskapsgrunnlag, og komme snarlig tilbake til Stortinget om arbeidet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:243 S og Innst. 425 S (2025–2026).

Bustadløyse, og bustadløyse blant barnefamiliar, er i hovudsak ei utfordring i dei store byane. Departementet har gjennom Husbanken sett i gang eit samarbeid med aktuelle kommunar for å kartlegge kva dei treng for raskt å sette i verk målretta tiltak. Bustadløyse er eit komplekst og samansett problem som ikkje kan løysast innafor ein sektor åleine. Husbanken skal i tråd med tildelingsbrevet for 2026, samarbeide med dei andre velferdsdirektorata om busituasjonen for særleg utsette grupper.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Målretting av bustadøkonomiske verkemiddel

Vedtak 889, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen, i sammenheng med Bostøtteutvalgets arbeid, gjennomgå bostøtten og øvrige boligsosiale støtteordninger, med særlig vekt på å gjøre ordningene mer målrettede, treffsikre og mindre byråkratiske for familier med lav inntekt og reelt behov for støtte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:243 S og Innst. 425 S (2025–2026).

Bustøtteutvalet skal belyse bustøtta si rolle og formål i bustad- og sosialpolitikken. Heilt konkret skal utvalet vurdere korleis samspelet og arbeidsdelinga mellom bustøtta, andre verkemedel på leigemarknaden og det heilskaplege inntektssikringssystemet fungerer. Sentrale moment er ordningane sine formål og roller, korleis ordningane blir forvalta og finansierte og brukarperspektivet. Utvalet skal òg vurdere korleis omsynet til det beste for barnet blir ivareteke. Utvalet skal levere ein NOU før 31. desember 2026. Departementet vil da gå i gang med å vurdere utvalet sine forslag.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Heilskapleg bistand til bustadusikre familiar

Vedtak 890, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen for boligusikkerhet, herunder bedre samordning mellom Nav, barnevern, helsestasjon, skole og frivillige aktører.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:243 S og Innst. 425 S (2025–2026).

Formålet med bustadsosiallova er å førebygge bustadsosiale utfordringar og bidra til at vanskelegstilte på bustadmarknaden får den hjelpen dei treng for å skaffe seg og behalde ein eigna bustad. Lova tydelegger at kommunane skal sørgje for samarbeid på tvers av sektorar og samordning av tenester. Lova presiserer òg at kommunane skal samarbeide med andre offentlege aktørar i arbeidet for vanskelegstilte på bustadmarknaden. Bustadsosiallova tredde i kraft i 2023, og det tar noko tid før ei ny lov er godt forankra i alle ledd i kommunane. Husbanken jobbar derfor aktivt med kommunane om korleis dei best kan følgje opp lova og utarbeider digital rettleiing om lova for å støtte kommunane i arbeidet. Departementet har gitt Husbanken i oppdrag å vurdere korleis dei kan vidareutvikle Kobo, eit digitalt fagsystem for kommunale bustader og bustadsosialt arbeid, for å gi kommunane betre systemstøtte på tvers av sektorar og bidra til betre samarbeid mellom velferdssektorane. Målet er mellom anna at kommunane skal få betre oversikt over bustadløyse og risiko for bustadløyse, slik at dei så tidleg som mogleg, kan sette i gang førebyggande tiltak. Det er allereie sett i gang eit arbeid for å avklare dei juridiske implikasjonane ved eit slikt system.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Kommunale utgifter til mellombelse butilbod

Vedtak 891, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen lage en oversikt over norske kommuners utgifter til midlertidig botilbud og komme tilbake til Stortinget på egnet måte»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:243 S og Innst. 425 S (2025–2026).

I dag føreligg det ingen nasjonal oversikt over kommunane sine utgifter til mellombelse butilbod. Kommunane si plikt til å finne eit mellombels butilbod for dei som ikkje klarar det sjølve, er forankra i sosialtenestelova som Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for. Kommunal- og distriktsdepartementet vil saman med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, be Husbanken – Bustad- og bygningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet gjere greie for kommunane sine utgifter til mellombelse butilbod.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Styrke regionale energiplanar

Vedtak 928, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:261 S og Innst. 397 S (2025–2026).

Departementet vil starte eit arbeid med å endre statlege planretningslinjer for å legge til rette for raskare utbygging av kraft og nett. I tillegg vil vedtaket følgjast opp gjennom dialog med fylkeskommunane.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Mellombelse bygg til forsvarsformål

Vedtak 1004, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør det enklere å etablere midlertidige bygg og installasjoner i områder regulert for forsvarsformål.»

Dokumenta som ligg til grunn er Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringar i Langtidsplanen for forsvarssektoren og Innst. 440 S (2025–2026).

Forsvaret har allereie eit eige unntak frå krav i plan- og bygningslova i § 20-7. Unntaket er relativt omfattande, og medfører at Forsvaret ikkje må søke kommunen om å etablere mellombelse bygg og installasjonar dersom tiltaket krev bruk av skjermingsverdig informasjon etter sikkerheitslova eller det gjeld eit objekt som Forsvarsdepartementet har utpeikt som skjermingsverdig i medhald av sikkerheitslova.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Forbetre ferjeavløysingsordninga

Vedtak 1027, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som forbedrer ferjeavløsningsordningen, med mål om at flere fylkesveiprosjekter kan realiseres herunder at kapitalkostnadene kan dekkes av midlene, og at den særskilte rentekompensasjonsordningen som omhandler renteutgiftene de 5 første årene etter at et veiprosjekt blir ferdig blir gjort permanent.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 og Innst. 448 S (2025–2026).

Eit ferjeavløysingsprosjekt inneber at det blir bygd eit nytt vegsamband, vanlegvis ei bru eller ein undersjøisk tunnel med tilhøyrande vegnett, som erstattar eller kortar inn på eit ferjesamband. Ferjeavløysingsordninga inneber at fylkeskommunane kan delfinansiere slike prosjekt med midlane dei får for ferjesambandet gjennom inntektssystemet. Regjeringa meiner at ferjeavløysingsordninga er ei god ordning for fylkeskommunane som bidrar til ei stor, langvarig og føreseieleg delfinansiering av nye vegsamband. Det er òg viktig at fylkeskommunane er med på å delfinansiere eigne vegprosjekt.

Den særskilde rentekompensasjonsordninga, som vart lagt fram i kommuneproposisjonen for 2022, kan kompensere fylkeskommunane for inntil 50 pst. av årlege, berekna rentekostnader dei første fem åra etter at vegprosjektet er ferdig, for ferjeavløysingsprosjekt som blir ferdig mellom 2022 og 2027. Det er ein føresetnad at finansieringa av ordninga ikkje skal gå ut over andre fylkeskommunar. Ordninga som vart omtalt i kommuneproposisjonen for 2022 hadde ei årleg ramme på inntil 50 mill. kroner.

Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet kunngjorde i juli i år eit prosjekt for å få ei heilskapleg evaluering av ferjeavløysingsordninga for fylkesvegferjer. Oppdragstakar skal levere ein sluttrapport innan 1. mars 2027.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte etter at sluttrapporten er levert.

Distriktstilskot Nord-Noreg for kommunar i innsatssona i Nord-Troms

Vedtak 1029, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere å likestille innsatssonen i Nord-Troms med innsatssonen i Finnmark i distriktstilskudd Nord-Norge i forslag til statsbudsjett for 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 og Innst. 448 S (2025–2026).

Innsatssona er ei samlenemning for staten sine økonomiske verkemiddel retta mot personar og næringsliv i Finnmark og Nord-Troms. Målet med sona er å skape ein attraktiv region å bu, arbeide og drive næringsverksemd i. Innsatssona omfattar alle kommunar i Finnmark og sju kommunar i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Dei personretta verkemidla omfattar blant anna sletting av utdanningslån frå Lånekassen, lågare skattesats på alminneleg inntekt og gratis barnehage. Det største verkemiddelet retta mot næringslivet er fritak frå arbeidsgjevaravgift, og dette nyt òg kommunane i innsatssona godt av.

Gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet blir kommunane kompenserte for objektive kostnadsulemper knytt til faktorar som kommunestorleik, avstandar og demografi. Regionalpolitiske tilskot kjem i tillegg til dette, og er eitt av elementa i inntektssystemet som bidreg til inntektsskilnader mellom kommunane.

Distriktstilskot Nord-Noreg er eitt av fire regionalpolitiske tilskot i rammetilskotet til kommunane, og utgjer om lag 2,7 mrd. kroner i 2026. Tilskotet består av to delar; eit småkommunetillegg som blir fordelt med ein sats per kommune til kommunar med færre enn 3 200 innbyggarar, og ein del som blir fordelt med ein sats per innbyggar til alle kommunar i Nord-Noreg og Namdalen. For kommunane i innsatssona er full sats på småkommunetillegget 14,7 mill. kroner per kommune, om lag det dobbelte av satsen for kommunar i resten av landet.

I den delen av tilskotet som blir gitt med eit likt beløp per innbyggar varierer satsen mellom ulike fylke og regionar innanfor fylke. Kommunane i Finnmark får tilskot etter den høgaste satsen, medan kommunane i innsatssona i Nord-Troms har den nest høgaste satsen, høgare enn dei andre kommunane i Troms. Ei eventuell likestilling av satsane vil auke tilskotet til kommunane i Nord-Troms med om lag 96 mill. kroner, fordelt på dei sju kommunane. Sidan distriktstilskot Nord-Noreg er ein del av rammetilskotet, vil ein slik auke i distriktstilskotet til desse kommunane gi lågare rammetilskot til alle andre kommunar.

Kommunane i innsatssona i Nord-Troms mottek allereie i dag betydelege beløp gjennom distriktstilskot Nord-Noreg, og er blant dei kommunane som mottek mest i regionalpolitiske tilskot. Dette medverkar til at desse kommunane har eit høgt samla inntektsnivå, samanlikna med dei fleste andre fylka. Tabell 11.2 viser gjennomsnittleg inntektsnivå, målt ved korrigerte frie inntekter, og regionalpolitiske tilskot i kroner per innbyggar for kommunane gruppert fylkesvis.1

Ei likestilling av satsane ville ført til ei stor auke i tilskotet til dei aktuelle kommunane, og kostnaden ville bli dekt av dei øvrige kommunane. Departementet meiner at ei slik omfordeling ikkje er riktig prioritering. Fleire av kommunane som ville ha medverka med finansiering har liknande type utfordringar som kommunane i Nord-Troms og lågare inntektsnivå, jf. departementet sin vurderingar av satsane i distriktstilskot Nord-Noreg i Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026.

Inntektssystemet for kommunane vart endra frå og med 2025, etter ein heilskapleg gjennomgang av systemet. Som ein del av denne gjennomgangen vart òg innretning og satsar på dei regionalpolitiske tilskota vurdert, og det vart ikkje gjort endringar i satsane per innbyggar i distriktstilskot Nord-Noreg. Departementet viser til at inntektssystemet skal bidra til at kommunane har føreseielege og stabile inntekter, og at større endringar i innretning og satsar på dei regionalpolitiske tilskota bør vurderast i samanheng med andre element i inntektssystemet. Systemet bør derfor i utgangspunktet ikkje endrast meir enn det som er strengt nødvendig mellom dei heilskaplege revisjonane. Stortinget har i eit anna oppmodingsvedtak bedt om at det nye inntektssystemet blir evaluert i løpet av 2029, og regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

På bakgrunn av desse momenta foreslår departementet ingen endringar i satsane for distriktstilskot Nord-Noreg for kommunar i innsatssona i Nord-Troms.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Frivillige kommunesamanslåingar

Vedtak 1032, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eventuelle kommunesammenslåinger ikke skal gjennomføres med tvang.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 og Innst. 448 S (2025–2026).

Regjeringa er positiv til kommunar som ønsker å slå seg saman med ein eller fleire nabokommunar. Det er krevjande å gjennomføre ei kommunesamanslåing, og det beste utgangspunktet for å bygge ein ny kommune er lokale ønsker og initiativ. Regjeringa legg derfor til grunn at samanslåing av kommunar bør vere frivillig. Når kommunar har fatta gjensidige vedtak om samanslåing kan Kongen i statsråd fatte vedtak om samanslåing. Det er berre Stortinget som kan vedta kommunesamanslåingar som ikkje er i tråd med lokale vedtak, jf. inndelingsloven § 4.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Det kommunale sjølvstyre i plan-, areal- og byggesaker

Vedtak 1037, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vektlegge sterkere det kommunale selvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn i dagens praksis.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 og Innst. 448 S (2025–2026).

Det visast til omtale av motsegnsprosjektet under vedtak 503, 3. mars 2026.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Betre verktøy til kommunane for å regulere korttidsutleige

Vedtak 1135, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til lovendringer som gir kommunene bedre verktøy for å regulere korttidsutleie lokalt, i løpet av 2026. Høringsnotatet skal inkludere en modell som lar kommunene forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen. Stortinget ber videre om at regjeringen legger til rette for bedre offentlig tilgjengelige data om korttidsutleie.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Innst. 450 S (2025–2026).

Husbanken har i 2025 auka kunnskapen om marknaden for kortidsutleige av bustader, og mellom anna vurdert behov for nye tiltak. Husbanken har meldt tilbake i sin rapport frå mars 2026 at fleire kommunar etterspør større lokalt handlingsrom for å kunne regulere omfanget av korttidsutleige i pressområde, og for oppfølging og handheving. Departementet har mellom anna på bakgrunn av dette sett i gang eit lovarbeid med sikte på å gi kommunane moglegheit til å regulere korttidsutleige lokalt og ved tilsyn i enkeltsaker moglegheit til å krevje informasjon om leigeforhold direkte frå utleigeplattformene. Forslag til lovendringar vil etter planen bli sendt på høyring i løpet av 2026. Departementet vil òg greie ut ei registreringsordning for bustader som blir korttidsutleigde. Departementet vil i tillegg hente inn informasjon frå burettslag og eigarseksjonssameiger for å kartlegge kva for utfordringar bustadselskapa har med korttidsutleige, og om det er behov for lovendringar for å følgje opp eventuelle brot på reglane om korttidsutleige.

Departementet viser òg til rapporteringa på vedtak 80, 5. desember 2025, Offentlege data om leigemarknaden.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Modellar for bustadleige

Vedtak 1139, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for boligleie som kan supplere, og ikke konkurrere med, den norske eierlinjen. I utredningen skal det ses hen til Leieboerforeningens utredninger om leiesamvirke. Utredningen skal særlig se på krav til utleierne, forholdet til statsstøtteregelverket, og til EUs «Housing Affordable Act». Det skal også vurderes et pilotprosjekt for leiesamvirke i Tromsø, i dialog med kommunen. Utredningen skal leveres innen 1. mars 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Innst. 450 S (2025–2026).

Departementet har bedt Husbanken om å greie ut modellar for leige i samsvar med oppmodningsvedtaket. Husbanken skal òg vurdere eit pilotprosjekt for leigesamvirke i Tromsø i samanheng med dette. Husbanken har frist 1. mars 2027.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Skjerming av bustøtte for auka minstepensjon

Vedtak 1152, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at etterbetaling som følge av økt sats for minste pensjonsnivå i alderspensjon i folketrygden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 ikke blir regnet med i grunnlaget for bostøtte for måneden etterbetalingen blir utbetalt.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Innst. 450 S (2025–2026).

Departementet har bedt Husbanken om å sjå bort frå etterbetalt alderspensjon som følgje av det omtalte vedtaket om auka pensjon ved utrekning av bustøtte.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Bustadbygging i område omfatta av bygdevekstavtalar

Vedtak 1155, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak som kan bidra til boligbygging i områder omfattet av bygdevekstavtaler, der panteverdi/markedsverdi er lavere enn byggekostnadene, gjennom ulike tiltak for risikoavlastning/garanti og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Innst. 450 S (2025–2026).

Problembeskriving

Marknadsverdien på bustader blir bestemt av lokal etterspørsel og betalingsvilje, medan byggekostnadane følgjer nasjonale kostnadsnivå og varierer lite mellom regionar. I mange distriktskommunar, mellom anna dei som er omfatta av bygdevekstavtalane, gjer svak befolkningsutvikling, få bustadkjøparar, låg betalingsvilje og låge inntekter at bustadprisane blir låge. Marknadsverdien er då ofte lågare enn det kostar å bygge nytt. Den økonomiske risikoen ved å investere i bustad blir dermed høg, fordi verdien ved eit eventuelt sal kan vere lågare enn investeringskostnaden. Sjølv om dei fleste hushald skaffar seg bustad først og fremst som ein stad å bu, og ikkje som ei finansiell investering, kan risikoen for økonomisk tap gjere at nødvendige bustadinvesteringar blir utsette eller ikkje gjennomførte.

Gapet mellom byggekostnader og marknadsverdi er likevel ikkje den einaste barrieren. Få aktørar i byggemarknaden og avgrensa kapasitet og kompetanse i kommunane til å planlegge og legge til rette for bustadbygging held òg bustadprosjekt tilbake. Kor mykje kvar av desse faktorane har å seie, er i liten grad dokumentert. Innsatsen må derfor rettast mot heile breidda av flaskehalsar, og ikkje mot den økonomiske risikoen ved å investere i bustadåleine.

Tiltak for å legge til rette for bustadbygging i område som er omfatta av bygdevekstavtalar

Regjeringa følgjer opp vedtaket langs to spor. For det første er det vurdert om risikoavlastande ordningar, til dømes tapsfond, bør etablerast som eit nasjonalt verkemiddel. For det andre skal eksisterande verkemiddel vidareutviklast og målrettast mot dei kommunane som har dei svakaste bustadmarknadene. Verkemidla kan rettast både mot tilbodssida, gjennom lågare byggekostnader og meir effektive plan- og byggesaksprosessar, og mot etterspørselssida, gjennom sterkare finansieringsmoglegheiter for hushalda og tiltak som gir attraktive bumiljø og god stadutvikling. Blant aktuelle tiltak som er trekte fram, er etablering av tapsfond, eigne tilskot og justering av eksisterande verkemiddel. Nedanfor gjer departementet nærare greie for vurderingane.

Risikoavlastande tiltak

Regjeringa går ikkje inn for å etablere ei nasjonal tapsfondsordning med lik innretning for alle kommunar. Risikoavlastning bør skje lokalt og tilpassast den enkelte bustadmarknaden. Den enkelte kommunen står fritt til å opprette risikoavlastande ordningar, til dømes tapsfond som blir forvalta etter lokale retningslinjer. Der slike ordningar blir tatt i bruk, bør dei avgrensast til situasjonar der bustadeigaren er nøydd til å selje, mellom anna som følgje av sjukdom, arbeidsløyse eller samlivsbrot. Innretta på denne måten reduserer ordninga den risikoen bustadeigaren faktisk står overfor.

Risikoavlastande tiltak kan redusere den økonomiske risikoen for hushald og utbyggarar ved å overføre delar av eit eventuelt tap til det offentlege, og kan bidra til at enkelte bustadprosjekt som elles ikkje ville blitt realiserte, blir gjennomførte. Lågare tapsrisiko påverkar avgjerdene til aktørane, men skaper ikkje i seg sjølv auka etterspørsel etter bustader. Bustadmarknadene i distrikta skil seg dessutan frå kvarandre, både mellom og innanfor lokale marknader. Ei nasjonal ordning med lik innretning for alle ville derfor treffe ujamt.

Kunnskapsgrunnlaget for ei nasjonal ordning er heller ikkje godt nok. Effekten av slike ordningar er i liten grad dokumentert, mellom anna om dei gir svakare insentiv til å ta i bruk eksisterande bygningar. Ordningane kan òg svekke insentiva til verdibevarande vedlikehald, til å halde byggekostnadane nede og til å oppnå ein god pris ved eit vidaresal. Kor sterke desse verknadene blir, heng saman med korleis rammene for eit eventuelt fond blir innretta. Det er uvisst om eit tapsfond gjer noko med dei underliggande utfordringane: svak eller usikker etterspørsel etter bustader, få omsetningar og avgrensa forventningar om framtidig prisutvikling. Erfaringane frå lokale initiativ, mellom anna i Senja kommune, er førebelse og gir ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å bygge ei nasjonal ordning.

Eit tapsfond inneber vidare at delar av risikoen blir overført frå private aktørar til det offentlege. Det gir budsjettmessige kostnadar, og kommunane kan få redusert handlingsrom til å omprioritere midlane til andre formål. Er ordninga ikkje tilstrekkeleg målretta, tar det offentlege risiko i prosjekt som ikkje er berekraftige over tid, eller som det ikkje er etterspørsel etter i marknaden.

Vidareutvikling og målretting av eksisterande verkemiddel

Regjeringa meiner at utfordringane i bustadmarknadene i distriktskommunane best blir møtte gjennom å vidareutvikle og målrette eksisterande verkemiddel. Husbanken forvaltar allereie ei brei portefølje av økonomiske verkemiddel som bidreg til bustadutvikling i distrikta. Startlån, lån til bustadkvalitet, tilskot til bustadtiltak og bygdevekstmidlane gir kommunane høve til å føre ein aktiv bustadpolitikk tilpassa lokale utfordringar. I 2025 vart det mellom anna gitt tilskot til prosjekt som prøver ut nye bustadkonsept, utviklar strategisk bustadplanlegging og kartlegg eksisterande bygg med potensial for transformasjon.

Erfaringane frå Husbanken sitt arbeid i bygdevekstkommunane viser at utfordringane ikkje berre handlar om finansiering og ubalanse i bustadmarknaden. Mange kommunar har avgrensa kapasitet og kompetanse til å drive langsiktig bustadplanlegging og utvikle konkrete bustadprosjekt. Husbanken har dei siste åra styrkt innsatsen overfor distriktskommunane gjennom tettare dialog, rettleiing og oppfølging, og har i arbeidet med bygdevekstavtalane bidrege med kompetanse om bustadplanlegging, økonomiske verkemiddel og utvikling av lokale bustadtiltak. Kompetansestøtte og koordinert oppfølging utløyser utviklingsprosjekt som elles ikkje ville blitt gjennomførte. Regjeringa vil derfor vidareføre og utvikle denne støttespelarrolla, slik at Husbanken i større grad bygger opp kapasiteten og kompetansen i kommunane og evna deira til å sjå bustadpolitikken i samanheng med næringsutvikling, stadutvikling og tenestebehov.

Frå 1. januar 2027 blir Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet slått saman til eit nytt bustad- og bygningsdirektorat. Samanslåinga gir etaten eit breiare fagleg grunnlag og gjer det mogleg å sjå bustad- og bygningspolitikken meir i samanheng. Regjeringa vil bruke det nye direktoratet til å styrkje støtta til kommunar i område med svake bustadmarknader og til å utvikle betre løysingar for bustad- og stadutvikling.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

11.2 Stortingssesjon 2024–2025

Sannings- og forsoningskommisjonen – forpliktande handlingsplanar

Vedtak 29, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av gjeldende virkemiddelapparat og å utforme forpliktende handlingsplaner for å styrke språkene som ble utsatt for fornorsking, med et tilpasset ambisjonsnivå, for henholdsvis levende og utdødde språk.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og Innst. 30 S (2024–2025).

Regjeringa la i mai 2026 fram Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031. Handlingsplanen vart utarbeidd i samarbeidd med Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, og i dialog med ei referansegruppe med representantar for kvenske organisasjonar og fagmiljø. Handlingsplanen har 21 tiltak som skal bidra til å styrke det kvenske språket på tre innsatsområde: å bruke, å lære og å utvikle kvensk språk.

Departementet starta hausten 2025 arbeidet med ein handlingsplan for skogfinsk kulturarv, der språktiltak vil inngå. Det vart etablert ei referansegruppe med representantar frå dei skogfinske organisasjonane og institusjonane. Etter ønske frå dei skogfinske organisasjonane har regjeringa avgjort at handlingsplanen òg skal omfatte synleggjering og vitalisering av skogfinske tradisjonar og skogfinsk kultur og identitet, i tillegg til språktradisjonar. Dei skogfinske organisasjonane vil vurdere kva dei ønskjer ein handlingsplan skal innehalde før vidare arbeid i referansegruppa blir tatt opp at hausten 2026.

Når det gjelder spørsmålet om handlingsplan for dei samiske språka, har departementet i første omgang starta dialog med Sametinget om moglege måtar å legge opp arbeidet på.

Arbeidet med å følgje opp oppmodingsvedtaket vil òg bli tema i meldinga om forsoningspolitikken som skal leggast fram hausten 2027.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Gjennomgang av partiloven

Vedtak 697, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 L og Innst. 275 L (2024–2025).

Regjeringa har sett ned eit utval som skal foreta ein heilskapleg gjennomgang av partiloven og mellom anna vurdere reglane for finansiering av verksemda til dei politiske partia. Dei politiske partia på Stortinget er representerte i utvalet. Utvalet skal levere si utgreiing innan 1. juni 2027. Departementet vil da gå i gang med å vurdere forslaga frå utvalet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Særskild rentekompensasjon for ferjeavløysingsprosjekt

Vedtak 1105, 17. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa vidareføre den særskilde rentekompensasjonsordninga for fergeavløsningsprosjektet som Stortinget har vedtatt, der fylkeskommunen får kompensert for inntil 50 prosent av dei faktiske årlige rentekostnadene de fem første åra etter at veiprosjektet er ferdig, også for prosjekt som vert ferdigstilte etter 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026 og Innst. 532 S (2024–2025).

Departementet viser til oppfølging av vedtak 1027, 16. juni 2026, forbetre ferjeavløysingsordninga. Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet kunngjorde i juli i år eit prosjekt for å få ei heilskapleg evaluering av ferjeavløysingsordninga for fylkesvegferjer. Oppdragstakar skal levere ein sluttrapport innan 1. mars 2027. Dette vedtaket vil følgjast opp gjennom oppfølginga av vedtak 1027.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa for dette vedtaket blir avslutta.

Korttidsutleige av bustader

Vedtak 1221, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hjemler i løpet av 2026 for at kommuner kan forby kortidsutleie i hele eller deler av kommunen samt at borettslag og sameier bedre kan begrense og håndheve reglene om kortidsutleie.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025 og Innst. 540 S (2024–2025).

I Innst. 125 S (2025–2026) viser komiteen til Meld. St. 4 (2025–2026) der regjeringa foreslår å avslutte rapporteringa. Eit fleirtal i komitéen er einige om at vedtaket ikkje kan avsluttast.

Departementet viser til omtale på vedtak 1135, 19. juni 2026. Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Merkur-ordninga

Vedtak 1234, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gi føringer om å øke maksimal årlig støtteramme per butikk under Merkur-ordningen til 800 000 kroner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025 og Innst. 540 S (2024–2025). I Innst. 125 S (2025–2026) viser komiteen til Meld. St. 4 (2025–2026), der regjeringa foreslår å avslutte rapporteringa. Eit fleirtal i komiteen viser til at fullført gjennomføring krev forskriftsendring, og vil ikkje utkvittere vedtaket på noverande tidspunkt.

Departementet har justert maksimalt tilskotsbeløp på Merkur-programmet si investeringsstøtte frå inntil 600 000 kroner per butikk per år til inntil 800 000 kroner per butikk per år. Endringa trådde i kraft frå 1. januar 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

11.3 Stortingssesjon 2023–2024

Klimagassrekneskap

Vedtak 74, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sikre at data fra klimagassregnskap, som det stilles krav om i TEK 17, samles inn slik at det kan bidra til en faglig utvikling av klimagassregnskapene og kravene som stilles i TEK 17.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 og Innst. 2 S (2023–2024). I Innst. 125 S (2025–2026) viser komiteen til Meld. St. 4 (2025–2026), der regjeringa foreslår å avslutte rapporteringa. Eit fleirtal i komitéen anerkjenner at regjeringa arbeider vidare med oppfølging av vedtaket, men meiner at det ikkje kan utkvitterast no. Ein føresetnad for at vedtaket kan utkvitterast, er at det blir etablert ei digital teneste for innsending av klimagassrekneskap i tråd med oppmodningsvedtaket.

Kravet i byggteknisk forskrift om at det skal utarbeidast klimagassrekneskap for bygging av bustadblokker og yrkesbygg hadde verknad frå 1. juli 2023, og gjeld for prosjekt som søkjer om byggeløyve etter dette. Ein klimagassrekneskap blir ferdigstilt når byggeprosjektet er gjennomført, og det vil derfor ta tid før det finst data som kan bidra til fagleg utvikling som følgje av dette kravet.

Direktoratet for byggkvalitet har greidd ut forslag til vidareutvikling av klimakrava i byggteknisk forskrift. Forslaget var på høyring våren 2026. I samband med tiltak knytt til standardisering, rapportering og deling av informasjon frå byggeprosjekt, etablerer direktoratet òg ei digital teneste for frivillig innsending av klimagassrekneskap. Tenesta blir testa ut i 2026.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Innføre obligatorisk registrering av eigarskap i fast eigedom

Vedtak 756, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 15 (2023–2024) Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av kriminalitet og Innst. 412 S (2023–2024).

Departementet ser i handsaming av dette vedtaket òg på spørsmål knytt til bruken av blankoskøyter, under dette å vurdere eit forbod mot blankoskøyter, men med unntak for utbyggingsprosjekt. For at ei ordning med eigarskapsregistrering skal virke må den òg koordinerast med anna arbeid knytt til kven som eig eigedom og selskap.

Oppmodingsvedtaket si underliggande problemstilling må sjåast i samanheng med den moglege bruken til styresmaktene av opplysningar om eigarskap til aksjar og fast eigedom. Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet ga Skatteetaten, Brønnøysundregistera og Kartverket i oppdrag å kartlegge styresmaktene sin moglege bruk av opplysningar om eigarskapsforhold til aksjar og fast eigedom.

Kartverket har gjennomført ei konseptvalutgreiing i 2025 og ei høyring av utgreiinga. Det har deretter vore gjennomført ein kvalitetssikring av utgreiinga og regjeringa har gått vidare med eit konsept og har etablert eit forprosjekt for å organisere kordan eit mogleg videre arbeid kan gjerast. Det valte konseptet legg opp til innføring av eit sentralisert eigedomsregister som samlar og standardiserer eigarskap og roller til fast eigedom på ein stad. Det innførast då ei plikt til å registrere eigarskap og overdragingar. Kartverket og Skatteetaten reknar med å ferdigstille forprosjektet mot slutten av 2026. Departementet vil følje opp videre i tråd med statens prosjektmodell.

Regjeringa forslår å løyve midlar i 2027 til konseptuavhengige tiltak som mellom anna vil lette gjennomføringa av ei større satsing i samsvar med konseptvalet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Husbanklån til ideelle stiftingar til bygging av studentbustader

Vedtak 909, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring endrede retningslinjer for tildeling av Husbanklån til studentboliger, slik at også ideelle stiftelser er berettiget husbanklån til bygging av studentboliger.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024 og Innst. 447 S (2023–2024).

Saka vart ikkje sendt på høyring i 2024. Departementet vil vurdere saka på nytt etter at lov om registrering av ideelle velferdsaktørar er på plass, jf. oppmodningsvedtak 87, 5. desember 2024, som blir handsama av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

11.4 Stortingssesjon 2022–2023

Husleigelovutval

Vedtak 88, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023 og Innst. 2 S (2022–2023).

Med utgangspunkt i NOU 2024: 19 Ny boligleielov er departementet no godt i gang med arbeidet med ein lovproposisjon, og vil legge den fram med sikte på handsaming i Stortinget i vårsesjonen 2027.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Forbod mot nedbygging av myr til utbyggingsformål

Vedtak nr. 108, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023 og Innst. 2 S (2022–2023).

Vedtaket er overført frå Klima- og miljødepartementet og er under oppfølging. Eit forslag til lovendring vart sendt på offentleg høyring 2. juli med frist 1. november. Regjeringa vurderer no korleis høyringa skal følgjast opp vidare.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Digital marknadsplass for overskotsmassar

Vedtak 455, 12. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etableringen av en digital markedsplass for overskuddsmasser, etter modell fra Bærum ressursbank.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:254 S (2021–2022) og Innst. 124 S (2022–2023).

I Innst. 125 S (2025–2026) viser komiteen til Meld. St. 4 (2025–2026) der regjeringa foreslår å avslutte rapporteringa. Eit fleirtal i komitéen viser til at det fortsett er ei utfordring å realisere meir ombruk av overskotsmassar, og meiner derfor at dette arbeidet ikkje kan anses fullført overfor Stortinget.

Departementet har innhenta ein rapport frå Asplan Viak AS (2025) som inneheld forslag til korleis staten kan legge til rette for etablering av digitale marknadsplassar for overskotsmassar ulike stader i landet. På kort sikt vurderer departementet, i samarbeid med andre relevante departement, å opprette eit nasjonalt samarbeidsforum for handtering av overskotsmassar. Samarbeidsforumet skal mellom anna bidra til erfaringsutveksling mellom regionane om berekraftig massehandtering og utbreiing av digitale marknadsplassar.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Fordeling av førehandsstemmer og stemmer på valkrins

Vedtak 780, 7. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forhåndsstemmer og stemmer avgitt i en annen valgkrets enn der velger er manntallsført ved valgoppgjøret, fordeles på den krets der velgeren er manntallsført.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven), Innst. 431 L (2022–2023) og Lovvedtak 96 (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Forslag til endringar i vallova har vore på høyring med frist 1. juli 2026. I høyringsnotatet har departementet gjort greie for korleis stemmer kan takast imot og teljast opp etter stemmekrinsen til veljaren. I høyringsnotatet foreslo departementet at hovuddelen av førehandsstemmene skal teljast opp etter krins, medan valtingsstemmene framleis skal teljast opp per vallokale. Departementet tilrådde i høyringsnotatet at eventuelle endringar tar til å gjelde frå stortings- og sametingsvalet i 2029. Eit stort fleirtal av høyringsinstansane er imot forslaget.