Melfjordbotn Vannverk

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

1. Innledning

Vi viser til klage datert 4. mars 2014, som er sendt med brev fra Enhetsregisteret til Nærings- og fiskeridepartementet 24. mars 2013. Vi beklager at behandlingen av klagen har tatt lang tid.

Klagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret 17. februar 2013 om å nekte å registrere Melfjordbotn Vannverk som forening. Meldingen ble nektet registrert fordi Enhetsregisteret fant at vedtektene viser at vannverket er organisert på en slik måte at det er omfattet av samvirkelova.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen for vedtaket følger nedenfor.

2. Grunnlaget for klagen

Klager skriver at Melfjordbotn Vannverk ble dannet rundt 1970 da det fremdeles var aktivitet i bygda. Det vises til at bygda i de senere årene nesten er fraflyttet og at det kun er fem fastboende som blir forsynt av vannverket. Klager fremholder at vannverket de seneste årene har hatt store kostnader til vedlikehold og at den økonomiske interessen for medlemmene for å få vann må sies å være liten. Det vises til at at laget kun drives på dugnad og at medlemskontingenten brukes på å holde ledningsnettet og ventiler i orden. Klager ber om at Enhetsregisterets vedtak omgjøres, og slik at vannverket registrereres som forening.

3. Rettslig grunnlag

I henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Enhetsregisterets kontroll utføres på grunnlag av de innsendte dokumentene, og kontrollen av meldingen er altså rent administrativ og uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret, jf. § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven §§ 17 og 19.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret, er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et aksjeselskap (AS) som ikke følger aksjeloven eller et samvirkeforetak (SA) som ikke følger samvirkelova. Omvendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ansvarlig selskap (ANS) eller SA hvis vedtekter og driftsform viser at selskapet er et AS. Det er heller ikke mulig å registrere en enhet som forening dersom vedtektene viser at enheten er et samvirkeforetak.

Denne saken berører organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og forening (FLI; forening/lag/innretning), og det redegjøres i det følgende om disse to organisasjonsformene:

Samvirkeforetak reguleres av lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova). Samvirkeforetak er en organisasjonsform som passer der minst to skal starte noe sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Sammenslutningen samvirkeforetak skal altså ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkelova § 1 (2). Dette kalles samhandlingskriteriet og samvirkeformålet. Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset.

Videre er det et kjennetegn ved samvirkeforetak at medlemskapet er frivillig og åpent. Det innebærer at den som søker om å bli tatt opp som nytt medlem, har krav på å bli tatt opp. Dette hindrer likevel ikke at vedtektene stiller saklige krav for innmelding, jf. § 14 (1). Etter samvirkelova skal også et samvirkeforetak behandle alle medlemmer likt, altså etter prinsippet "ett medlem gir én stemme".

Samvirkelova § 163 har overgangsregler som sier at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som ble stiftet før loven trådte i kraft, må bringes i samsvar med lovens regler innen fem år fra lovens ikrafttredelse. Loven trådte i kraft 1. januar 2008, hvilket betyr at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som er stiftet før dette, ble omfattet av lovens regler fra 1. januar 2013.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag, og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper. I Foreningsrett med samvirkeloven (3. utgave) av Geir Woxholth står det i punkt 2.81 blant annet: "Ved løsning av foreningsrettslige spørsmål vil man ikke sjelden stå uten veiledning i lov og rettspraksis. Ofte vil heller ikke vedtektene kunne gi noe klart svar." Videre isamme bok står det i punkt 2.83: "Vi har imidlertid ingen alminnelige, preseptoriske [ufravikelige] regler som eksklusivt gjelder for foreningene."

I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens "indre liv". Vedtektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid. I Woxholth Foreningsrett med samvirkeloven i punkt 2.851 står det: "Det sentrale normgrunnlag i foreningsretten er vedtektene («loven»). Disse kan sies å utgjøre foreningens «forfatning», dvs den sentrale «privatiserte» rettkildefaktor i foreningsretten." Til tross for små formalkrav må det bl.a. fremgå av vedtektene at det er en forening, og vedtektene kan ikke ha bestemmelser som strider mot foreningsformen. Foreningen må ha minst to medlemmer som forener seg om et bestemt formål. Medlemmene deltar i beslutninger som treffes, men er ikke eiere av formuen i foreningen. Foreninger er altså personsammenslutninger uten eiere og er selveiende.

Foreninger har vanligvis ikke et økonomisk formål, de er såkalte ideelle foreninger. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede foreningsretten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger. Woxholth skriver om dette i Foreningsrett med samvirkeloven i punkt 2.5: "Foreningene deles tradisjonelt inn i to grupper, de økonomiske (foreninger med økonomisk formål) og de ikke-økonomiske (forening­er med ikke-økonomisk formål). Innen gruppen økonomiske foreninger nevnes ofte samvirke­laget og bolig­samvirket som to praktiske eksempler." I de tilfeller hvor foreningen driver virksomhet med økonomisk formål som gir inntekter, for eksempel utleie av fast eiendom, vil inntektene bli skattepliktige.

Foreningsformuen er knyttet til formålet og er ikke eid av medlemmene, i motsetning til det som for eksempel gjelder for aksjeeierne i et aksjeselskap. Foreninger eier altså seg selv. Ved oppløsning av en forening vil midlene som måtte være igjen, ikke gå til medlemmene, på tilsvarende måte som medlemmene heller ikke er ansvarlige for eventuell gjeld. Med mindre styret har opptrådt på en måte som gir grunnlag for erstatning, er styret ikke ansvarlig for eventuell gjeld. De midlene som er til overs ved oppløsning av foreningen, går normalt til en lignende forening, en hovedforening eller til et formål som er fastsatt i vedtektene.

Om samvirkelova og grensen mellom forening og samvirkeforetak

Justisdepartementet skriver i Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) i punkt 3.3 at den kanskje viktigste grunnen til å vedta en samvirkelov er å legge bedre til rette for samvirkeorganisering. Gjennom en samvirkelov kan det legges bedre til rette både for dem som ønsker å opprette et samvirkeforetak og for de eksisterende samvirkeforetakene. I forarbeidene legges det vekt på at samvirkeformen med sin demokratiske, brukerdeltakende og inkluderende karakter kan spille en viktig rolle på samme måte som de forskjellige selskapsformene legger til rette for kapitalselskapene (selskapsformer som krever innskudd av kapital). Justisdepartementet legger også vekt på at en samvirkelov vil være en fordel for de eksisterende samvirke­foretakene fordi en lov innebærer klargjøring av regeltilstanden på flere punkter, samt gir tryggere rammer for driften.

I forarbeidene står det om formålet med denne selskapsformen i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) punkt 3.3.3: "Formålet med eit samvirkeforetak er ikkje å oppnå størst mogleg avkasting på investert kapital, men å vareta medlemmane sine interesser som etterspørjarar eller tilbydarar av varer eller tenester. Formålet er å dekke eit sams behov. Samvirkeformålet blir realisert ved omsetning mellom foretaket og medlemmane. Samvirkeforma er såleis basert på aktiv brukardeltaking, ikkje på passiv kapitalplassering."

I Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) er det på side 239 første spalte skrevet: "For samanslutningar som fell inn under definisjonen av samvirkeforetak, vil lova gjelde med tvingande karakter, dvs. at det ikkje kan vedtektsfestast eller avtalast at lova ikkje skal gjelde. Andre typar samanslutningar vil på si side falle utanfor lova." Departementet tolker dette slik at hvis sammenslutningen tilfredsstiller samvirkelovas krav, er den pliktig til å registrere seg som samvirkeforetak og bruke foretaksbenevnelsen SA i foretaksnavnet.

Vedtakelse av samvirkelova har dermed ført til at en rekke sammenslutninger må ta stilling til hvilken organisasjonsform sammenslutningen reelt sett har. Blant annet betyr vedtakelsen av samvirkelova at eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar som er bygget på samvirkeprinsippene, må endre organisasjonsform til samvirkeforetak og innrette seg etter reglene i den nye loven. Det samme gjelder for foreninger som drives etter samvirkeprinsippene.

Spørsmålet om hvorvidt foretaket faller inn under definisjonen av samvirkeforetak eller ikke, må vurderes med utgangspunkt i definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1 (2). Definisjonen sier at et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom sin deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på liknende måte. Når definisjonen bruker begrepet "saman­slutning", er det for å inkludere både samvirkeforetak med selskapspreg og samvirkeforetak med foreningskarakter. Hvordan man tradisjonelt har betegnet en sammenslutning, er ikke avgjørende for om den faller inn under loven. Det avgjørende er om sammenslutningen oppfyller vilkårene i definisjonen.

For sammenslutninger som driver en eller annen form for økonomisk aktivitet, må man vurdere hva som er formålet med virksomheten og hvordan samhandlingen foregår. Det er en forutsetning at hovedformålet med virksomheten er å fremme medlemmenes interesser. Ifølge lovforarbeidene betyr dette at medlemmene i det minste må motta en ytelse fra virksomheten som har økonomisk verdi.

Når det gjelder samhandling, angis dette ved at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. Det kan være at medlemmene leverer varer eller tjenester til foretaket, at foretaket leverer varer eller tjenester til medlemmene, eller en kombinasjon av begge deler. Det sentrale er at virksomheten er rettet mot medlemmene og deres felles interesser, og ikke mot utenforstående (slik tilfellet typisk er i et aksjeselskap).

Ved grensedragningen mellom samvirkeforetak og foreninger må det legges vekt på graden av økonomisk samkvem mellom sammenslutningen og deltakerne. Hvis medlemmene får ivaretatt sine næringsmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Sammenslutninger som har til formål å fremme medlemmenes fritidsinteresser står her i en noe annen stilling, se nærmere på side 240 første spalte i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) der det står at en sammenslutning som har til formål å legge til rette for fritidsaktiviteter, i utgangspunktet ikke kan sies å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Videre står det: "I desse tilfella er det normalt utøvinga av sjølve fritidsaktiviteten som er det sentrale, ikkje å fremje økonomiske interesser."

Det er ikke et absolutt krav i loven at medlemmene har økonomiske rettigheter i samvirke­foretaket ut over retten til å samhandle med det. Selv om medlemmene ikke har krav på ut­delinger under løpende drift eller ved opphør av medlemskapet eller foretaksforholdet, så kan det altså foreligge et samvirkeforetak etter loven. Det er heller ikke avgjørende hvordan deltakerne selv klassifiserer sammenslutningen; samvirkelova bygger her ikke på formelle kriterier, men forutsetter en vurdering av hvordan laget blir drevet.

4. Departementets vurdering

4.1 Spørsmålet om hvorvidt Melfjordbotn Vannverk kan registreres som forening

Dersom Melfjordbotn Vannverk skal kunne registreres som forening i Enhetsregisteret, må vedtektene være i samsvar med ulovfestede foreningsrettslige prinsipper på tidspunktet for registreringen.

Vedtektene punkt 19 fastetter at ved oppløsning skal statstilskuddet tilbakebetales først og "deretter andelene i den grad de er i behold." Departementet forstår dette slik at andelene ved oppløsning skal fordeles til medlemmene i Melfjordbotn Vannverk. Dette er ikke i tråd med de foreningsrettslige prinsippene, der eventuelle gjenværende midler ved oppløsning ikke kan deles ut til medlemmene.

Videre tilsier vedtektene etter departementets syn at medlemmene har eierandeler i Melfjordbotn Vannverk. Departementet viser til at medlemmene har andeler i Melfjordbotn Vannverk, og at disse andelene i henhold til vedtektene har betydning for medlemmenes ansvar og rettigheter overfor enheten. Vi viser blant annet til vedtektene punkt 7 og 8. Også vedtektene punkt 19 om at andelene ved oppløsning skal tilbakebetales til medlemmene, tilsier etter departementets vurdering at medlemmene har eierandeler i Melfjordbotn Vannverk. Vedtektene er dermed ikke i tråd med de foreningsrettslige prinsippene om at foreninger er selveiende.

Departementet er etter dette kommet til at vedtektene til Melfjordbotn Vannverk ikke er i samsvar med de foreningsrettslige prinsippene. Melfjordbotn Vannverk kan dermed ikke registreres som forening i Enhetsregisteret med gjeldende vedtekter.

4.2 Spørsmålet om Melfjordbotn Vannverk skal registreres som samvirkeforetak

Departementet finner i likhet med Enhetsregisteret at det kan reises spørsmål om Melfjordbotn Vannverk etter gjeldende vedtekter er et samvirkeforetak etter samvirkelova, og dermed skal registreres som dette. Denne vurderingen beror på om Melfjordbotn Vannverk faller inn under definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1 (2).

Ved vurderingen legger departementet vekt på at Melfjordbotn Vannverk består av flere personer med eierandeler i enheten, og at disse har rettigheter og plikter i enheten. Dette tilsier etter departementets syn at det er etablert et rettsfelleskap. Departementet finner derfor at Melfjordbotn Vannverk er en sammenslutning.

Departementet legger videre vekt på at formålet til Melfjordbotn Vannverk etter vedtektene er å skaffe vann til husbruk og annet bruk, så langt det forsvarlig kan skje for distriktet. Tilgang på vann er en forbruksmessig og økonomisk interesse. Det går også frem av vedtektene at medlemskap er åpent for industrielle bedrifter, og at ledninger kan legges til våningshus og fjøs. Dette tilsier at medlemskapet kan ivareta næringsmessige interesser. Departementet legger også vekt på at medlemskap i vannverket gir adgang til å koble seg til ledningsnettet, og dermed få tilførsel av vann og at medlemmene betaler vannavgift basert på vannforbruk. Medlemmene får altså ivaretatt sine forbruksmessige og eventuelt næringsmessige interesser gjennom samhandling med vannverket. Etter departementets vurdering oppfyller dermed Melfjordbotn Vannverk vilkåret i samvirkelova § 1 om at enheten skal ha til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene.

Den samhandlingen Melfjordbotn Vannverk og medlemmene har for å vedlikeholde vannverket omfatter etter det opplyste flere forhold. Styret skal lede vannverkets virksomhet, tilsette tjenestemenn, fastsette og innkreve årsavgifter, fastsette driftsreglement og forretningsregler mv. Medlemmene på sin side skal betale årsavgifter i forhold til vannforbruk. Dette er etter loven tilstrekkelig til å benevne aktiviteten i sammenslutningen som økonomisk samkvem.

Det er videre et vilkår for å være et samvirkeforetak at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen. Det fremgår av vedtektene punkt 15 at eventuelt overskudd etter at renter og avdrag, tilsyn og vedlikehold er betalt, innsettes på bankkonto til fornyelsesfond. Departementet forstår dette slik at et eventuelt årsoverskudd skal bli stående i virksomheten.

Det er også et vilkår for å være et samvirkeforetak at ingen av medlemmene har personlig ansvar for enhetens gjeld. Departementet viser til at vedtektene punkt 1 fastsetter at vannverket har begrenset ansvar. Det er etter departementets syn ingen holdepunkter i vedtektene for at medlemmene har et personlig og ubegrenset ansvar for enhetens gjeld. Etter departementets syn er vilkåret om begrenset ansvar oppfylt.

Departementet er etter dette kommet til at Melfjordbotn Vannverk faller inn under definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1. Dette betyr at samvirkelova kommer til anvendelse på enheten. Melfjordbotn Vannverk er dermed pliktig til å registrere seg som samvirkeforetak i Foretaksregisteret og bruke foretaksbenevnelsen SA i foretaksnavnet.

Dersom Melfjordbotn Vannverk i stedet ønsker å bli registrert som forening i Enhetsregisteret, må vedtektene til enheten endres slik at de samsvarer med de ulovfestede foreningsrettslige prinsippene, herunder når det gjelder utdeling av midler ved oppløsning.

5. Vedtak

I medhold av lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Nærings- og fiskeridepartementet opprettholder Enhetsregisterets nektingsvedtak av 17. februar 2014. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.