Mostadmark og omegn beitelag

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Vi viser til klage datert 6. februar 2013 som er oversendt med brev fra Enhetsregisteret 8. april 2013. Vi beklager den lange saksbehandlings­tiden.

Klagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret 31. januar 2013 om å nekte registrering av Mostadmark og Omegn beitelag som forening. Meldingen ble nektet fordi Enhetsregisteret mener at beitelaget er et samvirkeforetak, og dermed ikke kan registreres som forening.

Nærings- og handelsdepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Klagers beskrivelse av saksforholdet

Klager skriver at bakgrunnen for ønsket om å registrere beitelaget som forening er at enheten ikke ønsker å bruke av lagets ressurser til å betale registreringsgebyr i Foretaksregisteret. Dette fordi gebyret vil utgjøre en forholdsvis stor del av lagets økonomi.

Beitelaget ønsker heller ikke merarbeidet som følger av å være et samvirkeforetak og ønsker ikke å innkalle til enda et nytt ekstraordinært årsmøte for å stifte et samvirkeforetak.

Klager skriver at beitelaget ikke har som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser. Beitelaget har ingen fast eiendom og ingen i styret får lønn eller honorar. Formålet med laget er i hovedsak å påse at gjerder er oppsatt og vedlikeholdt, legge til rette for beiting, sikre dyrenes velferd gjennom organisert tilsyn, organisere sanking, opptre som talsmann for beitebrukerne og sørge for at det søkes om støtte til beitefremmende tiltak fra Fylkesmannen. Samlet sett kan ikke klager se at dette er hovedformål som fremmer medlemmenes økonomiske interesser.

Når det gjelder den jordskiftedommen Enhetsregisteret viser til i vedtaket, påpeker klager at det i dommen ble gitt adgang til vedtektsendringer. Vedtektene som er lagt ved register­meldingen, er også tilpasset foreningsformen forening. Klager påpeker også at dommen som bestemmer at beitelaget skal ha selskapsformen BA, er avsagt før vedtakelsen av samvirkeloven.

Klager viser til at beitekonsulentene i Norsk Sau og Geit har anbefalt forening som en mulig organisasjonsform for beitelag. Klager sier avslutningsvis at det er vanskelig å forstå at organisasjonsformen forening ikke tillates, så lenge selskapsformen er tilpasset lagets formål.

Enhetsregisterets behandling av meldingen

I registreringsmeldingen Enhetsregisteret mottok 24. januar 2013, var det vist til en jordskifte­dom. I dommen slås det fast at Mostadmark beitelag BA var å anse som et samvirkeforetak. (Ut fra meldingen fremgikk det at Mostadmark og omegn beitelag er Mostadmark beitelag BA med tillegg av Malvik beitelag BA.) På bakgrunn av dommen fattet Enhetsregisteret 31. januar 2013 vedtak om å nekte å registrere Mostadmark og Omegn beitelag som forening.

Vedtaket ble påklaget, og i brev til Nærings- og handelsdepartementet 8. april 2013 skriver Enhetsregisteret at de i forbindelse med kontroll av meldinger må ta hensyn til en rettskraftig dom. Videre viser Enhetsregisteret til at beitelagets virksomhet omfattes av samvirkeloven, og dermed plikter beitelaget uansett å registrere seg som et samvirkeforetak.

Enhetsregisteret skriver at man må ta hensyn til samvirkeloven som fra 1. januar 2013 gjelder alle sammenslutninger som er omfattet av lovens virkeområde, uavhengig av stiftelsestids­punkt, jf. lovens § 163. Enhetsregisteret skriver at beitlaget er en sammenslutning som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser som beitebrukere og at dette medfører at foren­ingen faller inn under lovens definisjon. Dermed plikter beitelaget å registrere seg som samvirkeforetak, og er avskåret fra å velge foreningsformen.

Enhetsregisteret påpeker at selv om jordskiftedommen åpner for at det kan gjøres endringer i vedtektene, sier den ikke at beitelaget kan endre organisasjonsform.

Enhetsregisteret er klar over at Norsk Sau og Geit har anbefalt enten forening eller samvirke­foretak for beitelag, men skriver at dette ikke kan være bestemmende for registerførers tolkning av samvirkelovens virkeområde. Enhetsregisteret har imidlertid gjort interesse­organisasjonen oppmerksom på problemstillingen.

Når det gjelder gebyret for registrering i Foretaksregisteret, skriver Enhetsregisteret at både plikten til registrering i Foretaksregisteret og det eventuelle behovet for ulike regler for små og store samvirkeforetak er grundig drøftet i lovens forarbeider. Lovgiver kom likevel frem til at loven skal gjelde likt for alle foretak, uavhengig av størrelse.

Rettslig grunnlag

I henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Enhetsregisterets kontroll utføres på grunnlag av de innsendte dokumentene, og kontrollen av meldingen er altså rent administrativ og uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret, jf. § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven §§ 17 og 19.

Selskap med begrenset ansvar (BA) har reelt sett blitt ansett for å være samvirkeforetak. Før vedtakelsen av samvirkeloven måtte selskaper som søkte om å bli registrert som BA, organiseres i tråd med ulovfestede samvirkeprinsipper. De enhetene som er registrert som BA i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er registrert med denne organisasjons­formen basert på en vurdering av tidligere aksjeloven § 1-1 tredje ledd nr. 3. Felles for disse foretakene er at de har eiere (begrepet andeler er gjennomgående benyttet i vedtektene), ansvaret er begrenset, foretaket har ikke betegnet seg selv som aksjeselskap og de har gjennomgående hatt typiske samvirkeformål. I samvirkelovens forarbeider, NOU 2002:6, side 118 er dette omtalt slik: Det skal likevel nevnes at Foretaksregisteret, ved registrering av BA-selskaper (med begrenset deltakeransvar) i dag, legger vekt på at foretakene i hovedsak er organisert i samsvar med de kooperative prinsippene, jf. asl. § 1-1 tredje ledd nr. 3, slik at i hvert fall foretak registrert under denne ansvarsformen i senere år, i hovedsak må anses å være samvirkeforetak. Etter ikrafttredelsen av samvirkeloven må selskap med begrenset ansvar følge reglene i samvirkeloven.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et AS som ikke følger aksjeloven eller et SA som ikke følger samvirkeloven. Om­vendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ANS eller et BA hvis vedtekter og drifts­form viser at selskapet er et AS.

Denne saken berører organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og forening (FLI, for­ening/lag/innretning). Inntil vedtakelsen av den nye samvirkeloven måtte et selskap som søkte registrering som BA-selskap, være organisert i samsvar med de den gang ulovfestede sam­virkeprinsippene. Reelt sett har BA-selskapene altså blitt ansett for å være samvirkeforetak. Nå er de tidligere ulovfestede prinsippene nedfelt i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven).

Samvirkeforetak er en organisasjonsform som passer der minst to skal starte noe sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Sammenslutningen samvirkeforetak skal altså ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkeloven § 1 (2). Dette kalles samhandlingskriteriet og samvirkeformålet. Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset.

Videre er det et kjennetegn for samvirkeforetak at medlemskapet er frivillig og åpent. Det innebærer at den som søker om å bli tatt opp som nytt medlem, har krav på å bli tatt opp. Dette hindrer likevel ikke at vedtektene stiller saklige krav for innmelding, jf. § 14 (1). Etter samvirkelova skal også et samvirkeforetak behandle alle medlemmer likt, altså etter prinsippet ”ett medlem gir én stemme”.

Samvirkeloven § 163 har overgangsregler som sier at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som ble stiftet før loven trådte i kraft, må bringes i samsvar med lovens regler innen fem år fra lovens ikrafttredelse. Loven trådte i kraft 1. januar 2008, hvilket betyr at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som er stiftet før dette, ble omfattet av lovens regler fra 1. januar 2013.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag, og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper. I Foreningsrett punkt 2.8.1. (2. utgave) av Geir Woxholt, står det blant annet: Ved løsning av foreningsrettslige spørsmål vil man ikke sjelden stå uten noen veiledning i lov og rettspraksis. Ofte vil heller ikke vedtektene gi noe klart svar. Videre i samme bok står det i punkt 2.83: Vi har imidlertid ingen alminnelige, preseptoriske [ufravikelige] regler som eksklusivt gjelder foreningene.

I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens ”indre liv”. Ved­tektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid. I Woxholt Foreningsrett i punkt 2.851 står det: Det sentrale normgrunnlag i foreningsretten er vedtektene («loven»). Disse kan sies å utgjøre foreningens «forfatning», dvs den sentrale «privatiserte» rettkildefaktor i foreningsretten. Til tross for små formalkrav, må det bl.a. fremgå av vedtektene at det er en forening, og vedtektene kan ikke ha bestemmelser som strider mot foreningsformen. Foreningen må ha minst to medlemmer som forener seg om et bestemt formål. Medlemmene deltar i beslutninger som treffes, men er ikke eiere av formuen i foreningen. Foreninger er altså personsammenslutninger uten eiere og er selveiende.

Foreninger har vanligvis ikke noe økonomisk formål, de er såkalte ideelle foreninger. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede forenings­retten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger. Woxholt skriver om dette i Foreningsrett i punkt 2.5: Foreningene deles tradisjonelt i to grupper, de økonomiske (foreninger med økonomisk formål) og de ikke-økonomiske (forening­er med ikke-økonomisk formål). Innen gruppen økonomiske foreninger nevnes ofte samvirke­laget og boligsamvirket som to praktiske eksempler. I de tilfeller hvor foreningen driver virksomhet med økonomisk formål som gir inntekter, for eksempel utleie av fast eiendom, vil inntektene bli skattepliktige.

Om samvirkeloven og grensen mellom forening og samvirkeforetak

Justisdepartementet skriver i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) i punkt 3.3 at den kanskje viktigste grunnen til å vedta en samvirkelov er å legge bedre til rette for samvirkeorganisering. Gjennom en samvirkelov kan det legges bedre til rette både for dem som ønsker å opprette et samvirkeforetak og for de eksisterende samvirkeforetakene. I forarbeidene legges det vekt på at samvirkeformen med sin demokratiske, brukerdeltakende og inkluderende karakter kan spille en viktig rolle på samme måte som de forskjellige selskapsformene legger til rette for kapitalselskapene (selskapsformer som krever innskudd av kapital). Justisdepartementet legger også vekt på at en samvirkelov vil være en fordel for de eksisterende samvirke­foretakene fordi en lov innbærer klargjøring av regeltilstanden på flere punkter, samt gir tryggere rammer for driften.

I forarbeidene står det om formålet med denne selskapsformen i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) punkt 3.3.3: Formålet med eit samvirkeforetak er ikkje å oppnå størst mogleg avkasting på investert kapital, men å vareta medlemmane sine interesser som etterspørjarar eller tilbydarar av varer eller tenester. Formålet er å dekke eit sams behov. Samvirkeformålet blir realisert ved omsetning mellom foretaket og medlemmane. Samvirkeforma er såleis basert på aktiv brukardeltaking, ikkje på passiv kapitalplassering. I Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) er det på side 239 første spalte skrevet: For samanslutningar som fell inn under definisjonen av samvirke­foretak, vil lova gjelde med tvingande karakter, dvs. at det ikkje kan vedtektsfestast eller av­talast at lova ikkje skal gjelde. Andre typar samanslutningar vil på si side falle utanfor lova.

Vedtakelse av samvirkeloven har ført til at en rekke sammenslutninger må ta stilling til hvilken organisasjonsform sammenslutningen reelt sett har. Blant annet betyr vedtakelsen av den nye loven at eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar som er bygget på samvirkeprinsippene må endre organisasjonsform til samvirkeforetak og innrette seg etter reglene i den nye loven. Det samme gjelder for foreninger som drives etter samvirkeprinsippene.

Spørsmålet om hvorvidt foretaket faller inn under definisjonen av samvirkeforetak eller ikke, må vurderes med utgangspunkt i definisjonen av samvirkeforetak i samvirkeloven § 1 andre ledd. Definisjonen sier at et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom sin deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på liknende måte. Når definisjonen bruker begrepet ”saman­slutning”, er det for å inkludere både samvirkeforetak med selskapspreg og samvirkeforetak med foreningskarakter. Hvordan man tradisjonelt har betegnet en sammenslutning, er ikke avgjørende for om den faller inn under loven. Det avgjørende er om sammenslutningen oppfyller vilkårene i definisjonen.

For sammenslutninger som driver en eller annen form for økonomisk aktivitet, må man vurdere hva som er formålet med virksomheten og hvordan samhandlingen foregår. Det er en forutsetning at hovedformålet med virksomheten er å fremme medlemmenes interesser. Ifølge lovforarbeidene betyr dette at medlemmene i det minste må motta en ytelse fra virksomheten som har økonomisk verdi.

Når det gjelder samhandling, angis dette ved at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte.  Det kan være at medlemmene leverer varer eller tjenester til foretaket, at foretaket leverer varer eller tjenester til medlemmene, eller en kombinasjon av begge deler. Det sentrale er at virksomheten er rettet mot medlemmene og deres felles interesser, og ikke mot utenforstående (slik tilfellet typisk er i et aksjeselskap).

Ved grensedragningen mellom samvirkeforetak og foreninger, må det legges vekt på graden av økonomisk samkvem mellom sammenslutningen og deltakerne. Hvis medlemmene får ivaretatt sine næringsmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Med utgangspunkt i at de aller fleste medlemmene av beitelag og sankelag er medlemmer i beitelaget i kraft av å være selv­eiende småfeholdere, er samhandlingen medlemmene har omkring beitevirksomheten, til­strekkelig til å benevne samkvemmet som økonomisk etter loven. Vi antar altså at de aller fleste beitelag reelt sett er samvirkeforetak etter den nye loven.

Sammenslutninger som har til formål å fremme medlemmenes fritidsinteresser står i en noe annen stilling, se nærmere på side 240 første spalte i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) der det står at en sammenslutning som har til formål å legge til rette for fritidsaktiviteter i utgangspunktet ikke kan sies å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Videre: I desse tilfella er det normalt utøvinga av sjølve fritidsaktiviteten som er det sentrale, ikkje å fremje økonomiske interesser.

Det er ikke et absolutt krav i loven at medlemmene har økonomiske rettigheter i samvirke­foretaket ut over retten til å samhandle med det. Selv om medlemmene ikke har krav på ut­delinger under løpende drift eller ved opphør av medlemskapet eller foretaksforholdet, så kan det altså foreligge et samvirkeforetak etter loven. Det er heller ikke avgjørende hvordan deltakerne selv klassifiserer sammenslutningen; samvirkeloven bygger her ikke på formelle kriterier, men forutsetter en vurdering av hvordan laget blir drevet.

Departementets vurdering

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt samvirkeloven har tvingende karakter, viser vi til det som er sitert fra forarbeidene om dette på side 4 i dette vedtaket (Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) side 239). Departementet tolker dette slik at hvis sammenslutningen tilfredsstiller lovens krav, er den pliktig til å registrere seg som samvirke og bruke foretaksbenevnelsen SA i foretaks­navnet.

Mostadmark og Omegn Beitelag har sendt inn melding om nyregistrering av enheten som forening. Det kommer frem av jordskiftedommen at det er en sammenslåing av to eksister­ende beitelag; Malvik og Omegn beitelag BA med organisasjonsnummer 986191828 samt det ikke registrerte beitelaget Mostadmark beitelag. Det kommer videre frem av sakspapirene at medlemmene er selveiende småfeholdere og at det er i egenskap av å være selvstendig næringsdrivende de er medlemmer av beitelaget. De får altså ivaretatt næringsmessige interesser gjennom samhandling med foretaket. Beitelaget er dermed en sammenslutning som har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser etter samvirkeloven § 1. 

Den samhandlingen klagers beitelag har omkring beitevirksomheten, omfatter etter det opp­lyste flere forhold, som blant annet å legge til rette for beiting og organisert tilsyn. Dette er etter loven tilstrekkelig til å benevne aktiviteten i beitelaget som økonomisk samkvem.

På bakgrunn av at medlemmene i Mostadmark og Omegn beitelag er medlemmer i beitelaget i kraft av å være næringsdrivende (selveiende småfeholdere) samt den aktiviteten som er i beitelaget, er departementet kommet til at beitelaget reelt sett er et samvirkeforetak. Beitelaget er dermed etter loven avskåret fra å registrere seg som forening.

Det kommer frem av klagesaken at beitelaget er opptatt av ikke å betale gebyr på om lag 6 000 kroner til Foretaksregisteret som påløper ved omdanning til SA og nyregistrering i Foretaksregisteret. Registrering i Enhetsregisteret som forening er gratis.

For de om lag 2 200 BAene som i dag er registrert i Foretaksregisteret, inneholder loven en overgangsbestemmelse som gjør at den nødvendige navneendringen i disse tilfellene er gratis. Samvirkeforetak som i dag bare er registrert i Enhetsregisteret, må melde nyregistrering til Foretaksregisteret og dermed betale gebyret på om lag 6 000 kroner. Denne forskjellen i gebyrer som påløper den enkelte sammenslutning avhengig av om foretaket før lovendringen er registrert i Foretaksregisteret eller i Enhetsregisteret, er ikke ytterligere kommentert i lovforarbeidene. Imidlertid kommer det frem av proposisjonen at man antar at verdien av et bedre, klarere og mer tilgjengelig regelverk er stor, blant annet fordi behovet for rettslig bistand reduseres. Nærings- og handelsdepartementet har ikke grunnlag for å gå inn på en nærmere vurdering av hvorfor denne utgiften for små samvirkeforetak ikke er ytterligere kommentert i lovforarbeidene.

Vi forstår at engangsutgiften kan oppleves som stor for små beitelag. Imidlertid mener vi at siden lovgiver har bestemt at samvirkeloven skal gjelde med tvingende karakter, kan ikke gebyrets størrelse ha innvirkning på registerførers vurdering av hvilken organisasjons­form beitelaget korrekt skal registreres med.

Når det gjelder jordskiftedommen, dens betydning for vurderingene i denne saken samt det som er sagt i dommen om adgang til vedtektsendringer, slutter vi oss til Enhetsregisterets ut­talelser om dette i brevet datert 8. april 2013. Registerfører må alltid ta stilling til en enhets korrekte organisasjonsform med utgangspunkt i hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har.

Vedtak

Med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 og lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, gjør departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Enhetsregisterets vedtak datert 31. januar 2013 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages etter forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

 

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på departementets nettside www.nhd.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.