Neumannsgaten 25 AS

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

1. INNLEDNING
Vi viser til søknad av 5. mars 2010 fra Neumannsgaten 25 AS vedrørende dispensasjon fra aksjeloven § 8-10.

Departementet har kommet til at det ikke kan innvilges dispensasjon for de forhold søknaden gjelder.
2. HVA SAKEN GJELDER
Det fremgår av søknaden at Sinco AS eier alle aksjene i Neumannsgaten 25 AS (Org. nr. 915 545 971) som eier eiendommen gnr. 164, bnr. 891 i Bergen kommune.

Den 10. mars 2009 ble det inngått avtale mellom Sinco AS (selger) og Fjellsiden AS (kjøper) om å kjøpe alle aksjene i Neumannsgaten 25 AS (selskapet). Det fremgår av søknaden at selskapet er et «single purpose»-eiendomsselskap uten ansatte og at selger er eneste aksjonær. Det opplyses videre at selger og kjøper har samme eier. Sinco AS eies av Espen Galtung Døsvig og Fjellsiden AS eies av Simon Simonnæs og Espen Galtung Døsvig. Formålet med salget er å samle «single purpose»-selskaper under Fjellsiden Eiendom AS for å få en stabil avkastning på lang sikt.

Det søkes derfor om at selskapet skal ta opp lån for å finansiere kjøpers erverv av aksjene i selskapet. Dette skal skje ved at lånesummen utbetales til selger som da kan slette sin gjeld, samtidig som det gis selgerkreditt til kjøper. Lånet skal betjenes ved leieinntekter i selskapet.
3. RETTSLIG GRUNNLAG
Lov 13. juni 1997 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 8-10 første ledd oppstiller forbud mot at et selskap stiller midler til rådighet eller yter lån eller stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Etter aksjeloven § 8-10 andre ledd kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra forbudet. Nærings- og handelsdepartementet er ved kgl. res. 17. juli 1998 nr. 619 delegert myndighet etter denne bestemmelsen.

Det er gjort generelt unntak fra forbudet i forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10 (heretter unntaksforskriften). Unntaksforskriften åpner for at selskap på nærmere vilkår kan stille sin faste eiendom som sikkerhet for lån som tas opp for å erverve aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Vilkårene i unntaksforskriften er basert på langvarig praksis i departementet, og er satt for å ivareta hensynene bak forbudet i aksjeloven § 8-10.

Av forarbeidene til aksjeloven fremgår det at dispensasjon kan gis dersom omsøkte transaksjoner har en fornuftig og forretningsmessig begrunnelse og ikke strider mot hensynene bak forbudet i § 8-10. Hensynene bak forbudet er først og fremst å ivareta minoritetsaksjonærers og kreditorers interesse, ved at selskapet ikke svekkes økonomisk ved transaksjonen. Videre ivaretas hensynet til arbeidstakere og andre interessenter som underleverandører m.m.

I tilfeller som omfattes av forbudet i aksjeloven § 8-10 og hvor det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon, må partene skaffe finansiering på annen måte enn ved å bruke målselskapets eiendom som sikkerhet. Dette kan for eksempel skje ved at kjøper stiller sikkerhet i sine aksjer i målselskapet.
4. DEPARTEMENTETS VURDERING
Etter departementets vurdering kommer unntaksforskriften ikke til anvendelse, da den omfatter pant i fast eiendom mens det her er søkt om å legge lånet direkte i selskapet. Søknaden må derfor vurderes etter departementets hjemmel til å gi dispensasjon ved enkeltvedtak.

Departementet har praksis for å gi dispensasjon for pant i selskapets faste eiendom, pant i leieinntekter, pant i driftstilbehør m.m. Departementet har likevel ikke tillatt fullstendig båndlegging av selskapets aktiva samtidig som ervervet skal være 100 % lånefinansiert. Videre har departementet ikke praksis for å gi dispensasjon til å legge lånet i selskapet eller stille selvskyldnergaranti, påkravsgaranti eller kausjon. Dette er fordi kreditor da kan gå direkte på målselskapet. Etter departementets vurdering er en slik sikkerhetsstillelse mer omfattende enn pant. Videre gir reglene om realisering av panterett (tvangsfullbyrdelse) større sikkerhet for både selskapene, kjøper og øvrige kreditorer fordi namsmyndighetene foretar en objektiv vurdering av hvem som har rett.

Etter departementets vurdering er risikoeksponeringen for selskapet når det tas opp lån i selskapet så vidt stor at det innebærer en svekkelse av vernet av selskapskapitalen og dermed også selskapets og øvrige kreditorers interesser. Etter departementets vurdering er en slik sikkerhetsstillelse ikke i tråd med de hensyn som begrunner forbudet i aksjeloven § 8-10. Rene låneytelser innebærer i realiteten at målselskapene direkte finansierer aksjeerverv i eget eller andre selskaper.

Søknaden ligger utenfor departementets dispensasjonspraksis. Nærings- og handelsdepartementet finner derfor ikke å kunne gi dispensasjon i denne saken.
5. VEDTAK
I forbindelse med Fjellsiden AS’s erverv av aksjene i Neumannsgaten 25 AS (Org. nr. 915 545 971) som beskrevet i søknaden, fatter Nærings- og handelsdepartementet med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven) § 8-10 andre ledd, jf. kgl. res. 17. juli 1998 nr. 619, avslag på søknad om dispensasjon.
6. KLAGEADGANG
Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VI. Klagefristen er tre uker etter mottakelsen av dette brev. En eventuell klage må fremsettes overfor Nærings- og handelsdepartementet.

Nærings- og handelsdepartementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer alle vedtak på departementets nettside www.regjeringen.no/nhd. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen fjorten dager fra brevets dato.