Norway Pelagic

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi viser til klage datert 12. april og 10. mai 2013 som er oversendt med brev fra Justervesenet 17. februar 2014. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

Klagen gjelder Justervesenets vedtak av 9. april 2013 om å ilegge Norway Pelagic AS, avdeling Liavåg overtredelsesgebyr. Justervesenet begrunner vedtaket med at selskapet har handlet uaktsomt ved å fortsette bruken av ni gravimetriske fyllemaskiner etter at plomberingen var brutt og uten at oppfølgingskontroll var rekvirert. Justervesenet omgjorde vedtaket delvis 17. februar 2014 ved at størrelsen på det ilagte overtredelsesgebyret ble satt ned fra 100 000 til 50 000 kroner. Det som er gjenstand for departementets klagebehandling, er både om overtredelsesgebyr kan ilegges og gebyrets størrelse.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Norway Pelagic AS driver produksjon og handel med fisk, fiskeprodukter og annen sjømat.

  • 9. januar 2013: På tilsyn hos bruker avdekket Justervesenet plombebrudd på ni automatiske gravimetriske fyllemaskiner, dvs. en automatisk vekt som fyller pakninger fra bulk med en forhåndsbestemt og tilnærmet konstant masse. Det ble gitt beskjed til bruker om at det måtte rekvireres oppfølgingskontroll.
  • 23. januar 2013: Ved tilsyn to uker senere var plombebruddene ikke meldt til Justervesenet. Vektene var i bruk da kontrollene fant sted.
  • 5. februar 2013: Justervesenet varslet klager om at overtredelsesgebyr ville bli ilagt.
  • 12. februar 2013: Klager sendte tilsvar til varselet.
  • 9. april 2013: Justervesenet fattet vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr.
  • 12. april 2013: Vedtaket ble påklaget
  • 10. mai 2013: Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA sendte på vegne av Norway Pelagic AS et tillegg til klagen.
  • 17. februar 2014: Justervesenet omgjør vedtaket delvis og oversender innstilling i klagesaken til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse.

Klagers beskrivelse av saksforholdet
Klager bestrider at det er grunnlag for ileggelse av overtredelsesgebyr. Klager skriver at overtredelsen må ha skjedd forsettlig eller uaktsomt for at det skal kunne ilegges gebyr og viser til målenhetsforskriften § 7-2 første ledd jf. målenhetsloven § 30.

Klager skriver at Norway Pelagic har meldt plombebrudd i ressursvekter og vekter for størrelsessortering til Justervesenet da disse er de mest sentrale punktene for det økonomiske oppgjøret. Når det gjelder foretaket i Liavågs automatiske gravimetriske fyllemaskiner, har foretaket ikke fått informasjon fra leverandøren om den elektroniske plomben i vektene. De har dermed ikke vært klar over at reparasjon eller utskifting av veieceller ville kunne anses som plombebrudd.

Norway Pelagic gjennomfører kalibrering og skifter ut veieceller både før og underveis i sesongen for å få mest mulig nøyaktige pakkevekter. Denne rutinen har vært praktisert lenge uten at det er blitt oppfattet som et plombebrudd som skal meldes til Justervesenet. Klager skriver også at Justervesenet ikke tidligere har bemerket at selskapet har kalibrert vektene og skiftet ut veieceller når etaten har vært på kontroll.

Klager anfører at det ilagte overtredelsesgebyret er utslag av nye rutiner og strengere håndhevelse som ikke er kommunisert til anleggene. Straks virksomheten ble klar over ny praksis, ble rutinene lagt om. Klager fremhever at dette må tillegges vekt både i vurderingen av om selskapet har handlet uaktsomt og ved utmålingen av gebyret, og at det verken er hensiktsmessig eller nødvendig å ilegge overtredelsesgebyr. Subsidiært anfører klager at gebyret ikke bør overstige ti ganger timegebyret som er satsen for forsettlig eller uaktsom overtredelse av rapporteringsplikter.

Rettslig grunnlag
Målenhetsforskriften og forskrift om krav til gravimetriske fyllemaskiner ble endret 1. januar 2014. Måleloven ble endret 12.4.2013 (Kun en teknisk endring i § 31.) Klagen er behandlet etter regelverket som var gjeldende på tidspunktet da kontrollen fant sted og lov og forskrifter beskrives i det nedenstående slik de lød på tidspunktet for overtredelsen. Departementet vil understreke at lov- og forskriftsendringene ikke ville ha hatt betydning for vurderingen av saken dersom klagen hadde blitt vurdert etter dagens regelverk.

Lovens utgangspunkt
Lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid (målenhetsloven) stiller krav til måleredskaper, målinger og måleresultater. Lovens formål er i henhold til § 1 å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt samt å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Loven skal bidra til at målinger og måleresultater er tilfreds­stillende nøyaktige ut fra formålet samt ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser. Et viktig formål med regelverket er at man skal kunne ha tillit til at apparater som brukes til økonomisk oppgjør, er tilstrekkelig nøyaktige.

Justervesenet er den nasjonale, måletekniske myndigheten, og skal føre nødvendig tilsyn med at loven etterleves. Utgangspunktet for Justervesenets tilsyn er måleloven kapittel 7, der § 20 sier at Justervesenet fører nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av denne lov etterleves.

Krav til kontroll og godkjenning av måleredskaper som brukes til økonomisk oppgjør
Etter målenhetsloven § 10 og § 17 skal det fastsettes i forskrift hvilke krav som skal settes til måleredskaper og målemetoder for å oppnå tilstrekkelig nøyaktige måleresultater. Forskrifts­kravene er knyttet til bruksformål, altså hva det måleresultatet som er fremskaffet skal brukes til, og det er fastsatt regler om kontroll og godkjenningsordninger for måleredskaper under slik bruk. Disse reglene finnes i målenhetsforskriften kapittel 3 og kapittel 5 samt i forskrift 21. desember 2007 nr. 1747 om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner.

I § 3-4 første ledd bokstav a (2013-versjonen) er det fastsatt at det stilles krav til automatiske vekter (herunder automatiske gravimetriske fyllemaskiner) hvis måleresultatet skal brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør. Bruk til økonomisk oppgjør foreligger når resultatet av en måling danner grunnlaget for beregning av den pengeverdien (prisen) som skal betales eller gjøres opp på annen måte (jf. § 3-4 andre ledd).

For automatiske gravimetriske fyllemaskiner hvis måleresultat brukes på denne måten, er det videre fastsatt i målenhetsforskriften § 5-1 første ledd bokstav b hvilke krav det er snakk om. Slike måleredskaper skal etter denne bestemmelsen kontrolleres og godkjennes etter reglene i målenhetsforskriften §§ 5-2 til 5-6. Automatiske gravimetriske
fyllemaskiner er her underlagt krav til kontroll, og måleredskapet tildeles så en tidsbegrenset godkjenning. Jf. målenhets­forskriften § 5-6 første ledd bokstav c vil en godkjenning falle bort selv om gyldighetsperio­den for et godkjent måleredskap ikke er utløpt, dersom måleredskapets plombering brytes. Ved brudd på plomberingen følger det av regelen at måleredskapet må ha oppfølgings­kontroll og ny godkjenning. Måleredskapet kan ikke tas i bruk før oppfølgingskontrollen er bestilt hos Justervesenet. Forskrift om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner § 21 andre og tredje ledd fastslår at komponenter og programvare som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være konstruert slik at de kan sikres, og at de brukte sikkerhetstiltakene skal gjøre det mulig å påvise om inngrep har funnet sted.

Ileggelse av overtredelsesgebyr
Etter målenhetsloven § 30 kan Justervesenet ilegge den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i måleloven § 17 (og flere bestemmelser), overtredelsesgebyr. Målenhets­forskriften § 5-17 fastslår at Justervesenet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer noen av bestemmelsene i forskriftens kapittel 5. Overtredelsesgebyr for overtredelse av målenhetsforskriften kapittel 5 fastsettes etter reglene i målenhetsforskriften § 7-2, jf. første ledd bokstav b. Justervesenet kan etter denne bestemmelsen pålegge overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse på inntil 10 prosent av virksomhetens omsetning, men uansett ikke mindre enn 10 ganger timegebyret fastsatt i måleforskriftens § 6-4 første ledd.

Justervesenets behandling av saken
I vedtaket datert 9. april 2013 gjør Justervesenet rede for hjemmelsgrunnlaget, og skriver at bruker har overtrådt målenhetsforskriften § 5-6 første ledd bokstav c og andre ledd ved å fortsette å bruke måleredskapene selv om det ikke var bestilt oppfølgingskontroll etter plombebruddene. Justervesenet skriver at bruker har handlet uaktsomt. Ved vurderingen av gebyrets størrelse la Justervesenet vekt på omfanget av plombebruddene samt de potensielle økonomiske konsekvensene bruddene kunne ha hatt for partene i det økonomiske oppgjøret. I 2011 hadde Norway Pelagic AS en omsetning på 3,5 milliarder kroner. Justervesenet skriver at selv om de ikke har kjennskap til hvor stor del av omsetningen som stammer fra avdelingen i Liavåg, legger tilsynet til grunn at omsetningen også der er høy, slik at en feil i vektene potensielt kan medføre store økonomiske konsekvenser for partene. Justervesenet legger også vekt på at bruker bare to uker før kontrollen fikk klare tilbakemeldinger om hvordan plombebrudd skulle håndteres, og at det likevel ikke var bestilt oppfølgingskontroll 23. januar 2013. Gebyret ble satt til 100 000 kroner.

Justervesenet skriver i innstillingen til departementet 17. februar 2014 at bruker ved at han ikke forsikret seg om at oppfølgingskontroll var rekvirert etter plombebruddet, har overtrådt målenhetsforskriften § 5-6 første ledd bokstav c. Justervesenet mener at klager har opptrådt uaktsomt og at overtredelsesgebyr skal ilegges.

Justervesenet viser til at overtredelsesgebyr skal utmåles etter målenhetsforskriften § 7-2 og ikke § 7-1 slik klager hevder. Størrelsen på gebyret kan etter bestemmelsen i målenhets­forskriften § 7-2 fastsettes til inntil 10 prosent av virksomhetens omsetning og ikke mindre enn 10 ganger timegebyret.

Justervesenet har foretatt en ny vurdering av gebyrets størrelse og setter det ned til 50 000 kroner. I utregningen har Justervesenet sett på hvor store besparelser det har vært for virksomheten at Justervesenet ikke har foretatt oppfølgingskontroll. Kontrollgebyret er på 3 560 kroner med tillegg av 1 660 kroner per påbegynt time Justervesenet er på stedet. Justervesenet antar at kontrollørene ville ha brukt inntil tre timer på å kontrollere de ni vektene, og har således kommet til at Norway Pelagic har spart 37 020 kroner ved ikke å rekvirere oppfølgingskontroll som følge av plombebruddene. Justervesenet skriver at de også har lagt vekt på at det ikke er første gang klager overtrer regelverket og at dette bør utgjøre et ikke ubetydelig tillegg i overtredelsesgebyret. Det er også sett hen til at klager har skjerpet inn sine rutiner.

Departementets vurdering
Spørsmålene departementet må ta stilling til i denne saken er for det første om det er adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for det inntrufne tilfellet, og dernest om gebyrets størrelse er rimelig sett hen til loven og forskriftens bestemmelser.

Grunnlaget for at det stilles krav til kontroll og godkjenning til de ni gravimetriske fylle­maskinene (og dermed overtredelsesgebyr hvis reglene overtres forsettlig eller uaktsomt) er at måleresultatet som er fremskaffet ved målingen brukes til økonomisk oppgjør. Klager skriver at vektene brukes til å veie rett mengde produkt inn i forselgingsemballasjen, og for de fleste tilfeller faste vekter på 20 kg per kartong. Selv om klager skriver at det mest sentrale punktet for økonomisk oppgjør er ressursvektene (båndvekter) for innveiing fra fartøy og vekt for størrelsessortering, synes det ikke omtvistet at også de automatiske gravimetriske fylle­maskinene det er snakk om her, brukes som et ledd i prosessen for å sikre korrekt økonomisk oppgjør med kunden som mottar kassen. Selv om veiesituasjonen ikke innebærer at et øko­nomisk oppgjør finner sted akkurat når veiingen foretas, er det likevel resultatet av veiingen (måleresultatet) som sikrer at kunden får det han betaler for.

Kravene til kontroll og godkjenning av måleredskapet etter målenhetsforskriften kapittel 5 kan derfor stilles. Når det gjelder kravene som stilles til fyllemaskinene etter målenhets­forskriften kapittel 5, er det flere spørsmål som må avklares.

Både komponenter og programvare som har betydning for de måletekniske egenskapene, skal være sikret, og sikring innebærer i praksis at det settes en plombe som kan være fysisk eller elektronisk. Plomber beskytter innstillingene ved måleredskapet som er nødvendige for at måleredskapet skal gi et korrekt veieresultat, og har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene til en vekt. Departementet regner det ikke som tvilsomt at også en elektronisk plombering omfattes av ordlyden i målenhets­forskriften § 5-6 første ledd bokstav c, jf. for­skrift om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner § 21 andre og tredje ledd. Denne praksisen følges også i EØS-området.

Under kontrollen hos Norway Pelagic 23. januar 2013 ble det påvist plombebrudd i ni maski­ner uten at oppfølgingskontroll var rekvirert. Det kommer frem av sakens dokumenter at bru­ker hadde fått opplyst skriftlig at det måtte bestilles oppfølgingskontroll på to av disse vektene allerede i september 2011, og at en mulig konsekvens av overtredelsen ville være overtredel­sesgebyr. Også to uker før overtredelsesgebyret ble ilagt, hadde bruker fått beskjed om at det måtte rekvireres oppfølgingskontroll ved plombebrudd. Bruker må derfor ha vært klar over at Justervesenet ikke hadde godkjent plombebruddene. Selv om Justervesenet har innskjerpet håndhevelsen av regelverket, kan ikke klagers påstand om at han har vært i god tro, føre frem så lenge det både er gitt skriftlig beskjed (2011) og muntlig beskjed (9. januar 2013). Departe­mentet er derfor kommet til at Norway Pelagic har handlet uaktsomt ved ikke å rekvirere opp­følgingskontroll. Overtredelsesgebyr i tråd med reglene i målenhetsforskriften § 7-2 kan der­med ilegges.

Når det gjelder vurderingen av størrelsen på overtredelsesgebyret er utgangspunktet i mål­enhetsforskriften § 7-2 at beløpet kan være inntil 10 prosent av virksomhetens omsetning, men uansett ikke mindre enn 10 ganger timegebyret fastsatt i § 6-4 første ledd. Ved utmåling­en skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, årsaken til eller motivet for over­tredelsen, virkningene av overtredelsen, økonomisk fortjeneste eller andre fordeler som følge av overtredelsen og om det foreligger gjentatte overtredelser (målenhetsforskriften § 7-2 tredje ledd).

Ved kontroll av fiskemottak er det avdekket stort omfang av feilbruk av vekter, og Juster­vesenet har derfor innført en noe strengere håndhevelse av det eksisterende regelverket. I denne saken dreier det seg om gjentatte overtredelser, flere maskiner og en potensiell  øko­nomisk gevinst for bedriften. Det gebyret Justervesenet har ilagt virksomheten, ligger i nedre område for lovens anvisning på gebyrets størrelse (mellom 10×timegebyret og 10 prosent av omsetningen, se side 3). At gebyret legges noe høyere enn minimumsbeløpet for å statuere at det er en alvorlig overtredelse, er etter departementets mening ikke urimelig.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan føre frem.

Vedtak
Med hjemmel i forvaltningsloven § 34 fatter Nærings- og fiskeridepartementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Justervesenets vedtak av 9. april 2013 og 17. februar 2014 opprett­holdes. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på vår nettside www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.